Kongsberg Maritime har vunnet kontrakt for å levere utstyr til en LNG-passasjerferge for Siem Gruppen. Det melder Kongsberg Gruppen i en børsmelding torsdag.
Kontrakten er inngått med datterselskapet Flensburger Schiffbau-Gesellschaft (FSG) i Siemgruppen, som skal bygge fergen.
Fartøyet skal gå i trafikk for franske Brittany Ferries. Ifølge børsmeldingen er verdien på kontrakten omkring 20 millioner euro, eller 186 millioner kroner.
– I dagens marked er vi svært fornøyde med å kunne tilby verft og reder en skreddersydd og omfattende integrert leveranse som består av både egen og innkjøpt teknologi, sier Kongsberg Maritime-sjef Egil Haugsdal.
Statoil har lagt seg i selen for å få ned drivstofforbruket på forsyningsskipene de leier inn.
Da de delte ut syv kontrakter i sommer, krevde de for første gang at fartøyene installerer batteripakke og tilrettelegger for landstrøm.
Siden desember har den delstatlige oljegiganten testet ut enda et tiltak som kan redusere bunkersforbruket ytterligere:
Mens batteri bidrar til at færre motorer kan være i drift, og at de som brukes kan gå på optimalt turtall mens skipet for eksempel ligger på såkalt dynamisk posisjonering, er oppfatningen at batteri bidrar til begrensede besparelser mens et skip er i transitt.
Fire skip har altså det siste drøye halvåret prøvd å få ned forbruket også her.
Eidesviks Viking Energy, Uglands Juanita, Troms Offshores Troms Arcturus og DOFs Skandi Mongstad er med på testingen av det nye regimet.
Sparte over 50.000 på en måned
Incentivet er penger i lommen:
Det er Statoil som betaler drivstoffutgiftene på båtene de leier inn, og disse kan komme opp i over ti millioner kroner i året for ett forsyningsfartøy.
Men hvis båtene nå klarer å få ned forbruket, betaler Statoil halvparten av besparelsen rett i hånden på rederen.
Incentiv-ordningen gjelder for alle operasjonsmodus som DP, transitt, havneopphold, maksfart og standby.
Ett av fartøyene som er med på testingen klarte for eksempel å spare 54.000 kroner på en måned, sammenlignet med “normalt forbruk”. Det ble 27.000 kroner på kontoen til rederiet.
Penger i velferdskassen
– Vi oppfordrer rederiet til å gi en del av dette til mannskapet og velferdskassen. Det er mannskapet som gjennomfører disse endringene, sier Helge Såtendal i Statoil, som var teknisk ansvarlig for den siste forsyningsbåtanskaffelsen, og i tillegg ansvarlig for det “Grønne initiativ” i Statoil Marin.
Operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik, som eier Viking Energy, synes det er et godt initiativ.
– Vi synes det er veldig bra. Vi reduserer forbruket av drivstoff og utslipp, som er viktig både for oss og Statoil.
Ingen gulrot uten pisk: er forbruket høyere enn normalt, må rederiet betale 35 prosent av de overskytende drivstoffutgiftene til Statoil.
Vintermånedene, når været er uforutsigbart og drivstofforbruket deretter, teller ikke med.
– Dette er en frivillig ordning, som rederiene kan trekke seg fra når de vil, sier Såtendal i Statoil.
Hva er normalt?
Denne modellen brukes for å avgjøre om det blir gulrot eller pisk. Illustrasjon: Statoil
Utfordringen er å finne ut hva som er “normalt forbruk” for hver båt, altså hva som skal være utgangspunktet for vurderingen om hvorvidt man har spart inn eller brukt for mye.
Sporing av drivstofforbruket er en utfordring, og krever i noen tilfeller nye prosedyrer for å bli mest mulig nøyaktig.
– Foreløpig baserer vi oss mye på de store talls lov. Men i de nye kontraktene ber vi om at de oppgir fuel-forbruk mer nøyaktig, sier Såtendal, som
Virkemiddelet er først og fremst bevisstgjøring av mannskapet om bord.
– Det handler om å være flinke til å slakke av når en kan, og gå med syv knop i stedet for ti når en ikke har press på seg for å være fremme på et gitt tidspunkt.
– Vil være den mest karbongjerrige
Statoil vurderer nå å høre om flere skip vil inn på ordningen, som også er tatt inn som del av Grønt Kystfartsprogram.
– Vi er stolte av at de har valgt modellen til Helge, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils marine avdeling i Statoils logistikkvirksomhet.
– Vi ønsker å være den mest karbongjerrige produsenten av olje og gass, og nå målene i Paris-avtalen. Det er derfor vi jobber med dette, sier Monstad.
Dette er en av de første kontraktene på nye fiskefartøy til det russiske markedet, ifølge en pressemelding.
Båtene er under bygging ved verftet JSC Leningrad Shipyard Pella som ligger utenfor St. Petersburg. Det er rederiet Murmanseld 2, som skal ha de nye trålerne.
MMC har sammen med rederiet og skipsdesign-selskapet Cramaco AS i Tromsø fått designet lastfrysesystemene. MMC i Tromsø skal levere service og oppfølging av nybyggene, MMC på Vigra står for design og levering av leveransene.
– Det er ikke lett å komme inn på det russiske markedet. Lange, gode relasjoner mellom reder, skipskonsulent og MMC har vært utslagsgivende for å vinne denne kontrakten. I tillegg bekrefter det kvaliteten på produktene våre. Vi er veldig glade og ydmyke for å ha klart å lande denne kontrakten med fire leveranser til en og samme kunde, sier salgsansvarlig på Kulde, Petter Kåre Grytten fra MMC i meldingen.
De to første leveransene av fryseanlegg til trålerne skal leveres første kvartal 2018, og to siste første kvartal 2019.
MMC er en del av Havyard Group.
– I mange år har det vært en oppfatning i næringen om at norske myndigheter diskriminerer norske verft gjennom eksportkredittordningen, sier Eirik Hammer.
Han har ledet seksjonen for eksportfinansiering i DNB, en av verdens største shipping-banker, i flere tiår. Nå har han trappet ned til stillingen som senior rådgiver.
Hammer mener gårdagens forslag fra regjeringen, om at Eksportkreditt og GIEK også skal finansiere og garantere for skip som skal brukes i Norge, er godt.
Fiskebåter og hurtigruter har falt utenom
I dag er ordningen slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester.
I tillegg kan norske redere få finansiering for kjøp av skip og flyttbare innretninger fra norske verft dersom disse skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet.
Også eksport av norsk skipsutstyr og tjenester til utenlandske verft kan finansieres, gjennom de eksisterende ordningene (les mer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Eksportkreditt og GIEK
Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering.
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner.
GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader.
Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente).
Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt.
Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK
Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter.
Neppe frislipp
Dette vil regjeringen nå gjøre noe med, og ønsker å gi inntil 10 milliarder i statsgarantier til dem som vil låne ut penger til å bygge skip ved norske verft i 2018.
– Det er bra at man nå vil utligne den diskrimineringen. Dette er noe verftsindustrien har jobbet knallhardt for lenge, sier Hammer til Sysla.
For Eksportkreditt, som kan låne ut penger på lik linje med bankene, er det ikke fastsatt noen ramme.
Hammer forklarer at den nye ordningen kan hjelpe verftene gjennom at flere rederier finner finansiering til prosjektene sine.
– Men det blir neppe noe frislipp og strøm av ordrer med tilhørende finansiering av den grunn, sier Hammer.
– Smalt vindu
Grunnen til det, er at de gode prosjektene i de fleste tilfeller finner finansiering også i dag, mener han.
– De svake prosjektene bør ikke finansieres, og vil nok heller ikke bli det med denne ordningen. Det ville vært feil prioritering av kapital, og et enormt tap for staten, sier Hammer.
Det positive med den nye ordningen, er mer kapital tilgjengelig for flere prosjekter, ettersom ordningen gjør det mulig å overføre noe av risikoen fra kommersielle aktører til staten.
– Det er et smalt vindu hvor dette vil hjelpe, sier Hammer.
Godt nytt for verftene
Shipping har vært et tungt segment for bankene den siste tiden, spesielt offshore. Her har bankene sett seg nødt til å ta tap de siste årene, og de er forberedt på å ta betydelig større tap i tiden som kommer, dersom markedet ikke tar seg opp innenfor dette segmentet.
I en slik situasjon kan det sitte langt inne å gi nye lån, og forslaget fra regjeringen kan rett og slett få bankene til å skru opp gjeldskranen ett par knepp.
– Fordelen ved å finansiere prosjekter hvor GIEK er inne, er at det tar belastningen av balansen til bankene, sier Hammer.
I tillegg til potensielt å kunne øke ordrebøkene til verftene, vvil verftene også kunne få enklere tilgang til byggefinansiering som følge av den nye ordningen.
– Her har GIEK allerede utvidet verkstedgarantiordningen, noe som gjør det enklere å finansiere byggeperioden, sier Hammer.
Denne uken signerer Kystverket fire nye kontrakter på båter som skal inngå i den statlige slepebåtberedskapen fra neste år.
Kontraktene, som er på ett år pluss ett års opsjon, skal godkjennes av Stortinget før de er effektive.
Dette er de nye tildelingene:
Nord-Norge fra 2018: Strilborg og Far Sabre (2016-2017: NSO Crusader og Strilborg)
Vestlandet fra 2018: Boa Odin (2016-2017: BB Supporter)
Sørlandet fra 2018: BB Supporter (2016-2017: BB Connector)
Foretrakk yngre dame
Kun ett skip, Strilbord som tilhører Simon Møgster Shipping i Stavanger, fikk fornyet tilitt.
Bukser og Berging, som hadde to kontrakter, får beholde en av dem, mens Boa overtar den de hadde på Vestlandet. i Trondheim.
Fakta
Forlenge
Lukke
Den statlige slepeberedskapen
Første gang etablert i 2003 i Nord-Norge. Beredskapen ble etablert som et samarbeid mellom Kystverket og Forsvaret/Kystvakten, hvor to av slepefartøyene var driftet av Kystvakten og ett av Kystverket.
I 2005 fikk Kystverket oppdrag av Fiskeri- og kystdepartementet å gjennomføre en utredning om en samlet framtidig nasjonal slepeberedskap.
I 2009 ble det bevilget midler til å etablere en statlig slepeberedskap på Sørlandet. Fra 2010 ble den statlige slepeberedskapen i helhet ivaretatt og finansiert over Kystverkets budsjetter. I 2011 ble denne beredskapen utvidet med ett fartøy på Vestlandet.
Vardø trafikksentral ivaretar den daglige kontakten med, og innehar operativ kontroll over fartøyene i den statlige slepeberedskapen.
Kilde: Kystverket
I nord mister NSO Crusader – det eneste skipet Bodø-reder Tord Kolstad har igjen i rederiet Nor Supply Offshore – sin kontrakt til den over 20 år nyere ankerhandleren Far Sabre, som tilhører Solstad Farstad.
– Det er kriteriene pris og kvalitet som ligger til grunn for tildelingen, sier senioringeniør Ola Jordheim i Kystverket som har hatt ansvaret for tildelingen.
Les også: – Kystvakten valgte selv vekk slepebåtberedskapen
– Annet marked
Siden Kystverket krever norsk flagg på skipene de skal ha på kontrakt, må Far Sabre flagges om fra UK-flagg.
Jordheim vil ikke oppgi kontraktsbetingelsene, men sier de har fått gode båter for den prisen de har betalt.
– Vi merker at det er et annet marked nå, og har fått inn tilbud på både nyere og bedre fartøy, sier Jordheim.
Til sammen har om lag ti rederier bydd på kontraktene, noen av dem med flere skip. Med over 130 offshore-skip i opplagsbøyene er en statlig kontrakt kjærkommen.
Nytt av året er at Kystverket krever to opplæringssttillinger på hver båt – en dekkslærling og en kadett.
– Det er både for å styrke beredskapen med flere folk om bord, og å gi en håndsrekning til opplæringen av norske sjøfolk, sier Jordheim.
Dagens nyhetsbrev
Norske rederier kan få garantier hvis de bygger i utlandet, men ikke om de bygger i Norge. Det synes statsminister Erna Solberg er urettferdig. Derfor har hun og regjeringen i dag forslått en ny låne- og garantiordning på 10 milliarder kroner for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge.
Marginene på bygging av slike skip er ikke i nærheten av hva de var under offshore-boomen, og ett av verftene som virkelig sliter nå, er Kleven på Sunnmøre.
Verftsgruppen søker etter nye medeiere for å redde konsernet. Kleven har to hurtigruter i bestilling som mangler byggefinansiering, men det er foreløpig uavklart om den nye ordningen vil gjelde disse.
– Det er ikke noe målrettet mot Kleven. Det er noe næringen har etterspurt en stund, sier Solberg.
Les også:
Det bygges mange fiskebåter for tiden, og i dag kunne Westcon melde at de skal bygge enda en fiskebåt i Ølen. Den skal få design og skipsutstyr fra Rolls-Royce. Moen Marin skal også bygge fiskebåt, og det blir den største så langt som bruker batteri.
Kystverket har tildelt SolstadFarstad ASA slepebåtkontrakt for ankerhåndteringsfartøyet Far Sabre.
Det har kommet flere maritime resultater i dag. Scanship melder om rekordresultat, TTS har lavere inntekter enn i fjor og Fjord1 har økt både inntekter og resultat. Solvang går fra overskudd på over 50 millioner til minus.
Norshore måtte overlate sitt eneste boreskip til kreditorene for to år siden. Nå begjæres selskapet konkurs, melder Finansavisen.
I helgen gikk tanker nummer 1000 med last fra lagerskipet Åsgård C.
Reddes av Forsvaret
I 2014 ble det erkebergenske selskapet Lönne Scandinavia solgt til britiske Brammer. Siden det har oljenedturen gitt underskudd for selskapet.
Tidligere solgte de 140.000 motorer i året, men nå er antallet nesten halvert. En stor avtale de dro i land med Forsvaret i fjor redder årets omsetning.
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
I fjor var resultat før skatt 58,1 millioner kroner i andre kvartal. I år er det minus 5,8 millioner.
Selskapet skriver i kvartalsrapporten at det store fallet først og fremst kommer av fallet i markedet for flytende petroleumsgass (LPG) der utgåtte kontrakter har blitt fornyet til lavere rater.
Solvang kvartalsresultat (i mill. kr.)
2017 2. kv.2016 2. kv.
Driftsinntekter19,718,8
Driftsresultat - 2,552
Resultat før skatt- 5,858,1
Kystverket har tildelt SolstadFarstad ASA kontrakt for ankerhåndteringsfartøyet Far Sabre.
Oppstart er 1. januar 2018 og kontrakten har en varighet på ett år. I tillegg har Kystverket anledning til å forlenge kontrakten med ytterlige ett år, heter det i en melding.
Far Sabre vil inngå i Statens Slepeberedskap og vil være stasjonert i Nord-Norge.
Partene vil ikke oppgi de kommersielle betingelsene.
Kystverket har tildelt SolstadFarstad ASA kontrakt for ankerhåndteringsfartøyet Far Sabre.
Oppstart er 1. januar 2018 og kontrakten har en varighet på ett år. I tillegg har Kystverket anledning til å forlenge kontrakten med ytterlige ett år, heter det i en melding.
Far Sabre vil inngå i Statens Slepeberedskap og vil være stasjonert i Nord-Norge.
Partene vil ikke oppgi de kommersielle betingelsene.
