I fjor fusjonerte First Process og Havyard MMC. I dag viser det nye selskapet MMC First Process til sitt første konkrete resultat etter fusjonen.
Mandag morgen skriver selskapet at de har fått sin første ordre på en prosessfabrikk for ombordproduksjon.
Fabrikken skal om bord i den nye tråleren til Havfisk AS, som skal leveres fra Vard vinteren 2020.
– Et gjennombrudd
Administrerende direktør i MMC First Process, Petter Leon Fauske, kaller ordren et gjennombrudd siden det er dette segmentet de har satset på.
Les mer: Nå kjemper MMC om å komme inn på et nytt marked
First Process har tradisjonelt levert fabrikksystemer til landanlegg, mens MMC har levert tjenester knyttet til håndtering av fisk om bord i båtene.
Ut fra dette er det satt sammen et team som nå skal bygge og levere den første prosessfabrikken til en fiskebåt, heter det i meldingen.
Tester ny rekepumpe
– Vi leverer transport, heiser, binger, pumper, sløyemaskin, alt som skal til for å kappe og sprette fisken. Båten skal også ha industrirekelinje med tilhørende utstyr, sier Arve Breivik i MMC First Process.
Den nye tråleren til Havfisk skal fiske hvitfisk og reker. I rekefisket tester de en ny RID-pumpe fra MMC First Process som, ifølge selskapet bruker prinsippet fra Arkimedes’ skrue og
lukkede rør. Det skal sørge for en mer skånsom og hygienisk rekepumping enn med transportbånd.
Marine Harvest slaktet mindre fisk enn ventet under prisfesten i andre kvartal, skriver iLaks.
Laksegiganten slaktet totalt 78.500 tonn (sløyd vekt) i andre kvartal, ifølge en oppdatering mandag morgen. Slaktevolumene i andre kvartal ble fordelt som følger:
Norge 49.500 tonn
Skottland 9.000 tonn
Canada 8.000 tonn
Chile 10.000 tonn
Irland 1.000 tonn
Færøyene 1.000 tonn
I forbindelse med presentasjonen av første kvartalstallene guidet Marine Harvest et totalt slaktevolum på 82.000 tonn sløyd vekt for andre kvartal.
Mindre fisk å selge ga også lavere inntjening. Selskapet presenterer en operasjonell EBIT på om lag 175 millioner euro, sammenlignet med 198 millioner euro i samme kvartal i 2017.
EBIT per kilo per region var som følger:
Norge 2,55 euro
Skottland 2,35 euro
Canada 1,00 euro
Chile 1,85 euro
Irland 2,20 euro
Færøyene 2,90 euro
Selskapets netto rentebærende gjeld var anslagsvis 955 millioner euro ved utgangen av kvartalet. Marine Harvest understreker at nylig oppkjøpte Northern Harvest konsolideres inn i regnskapet fra og med 3. juli.
Marine Harvest legger frem kvartalsrapporten for andre kvartal 22. august.
Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved Marine Harvests sjølokaliteter 28336 Breivika og 32897 Breivika S i Dønna kommune i Nordland fylke.
Det skriver Mattilsynet i en melding.
Fredag 29. juni skrev tilsynet at det var varslet om mistanke om ILA ved lokalitetene.
Ligger like ved siden av hverandre
– Alle som ferdes i området og driver aktivitet knyttet til fiskeoppdrett må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av eventuell sykdom unngås, skriver Mattilsynet.
Mistanken 28. juni bygget på laboratorieanalyser og obduksjonsfunn. De to lokalitetene ligger i kort avstand fra hverandre og deler fortøyning.
Her kan du se de to lokalitetene. Det pågår utslakting av fisken begge steder.
Regner med å stenge av 20 kilometer
Infeksiøs lakseanemi (ILA) forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus. Virus fører til sykdom på laks, men er helt ufarlig for mennesker. Regnbueørret kan bli smittet, men utvikler vanligvis ikke symptomer på sykdommen
Ved utbrudd av ILA blir det ofte opprettet et kontrollområde for å bekjempe sykdommen og for å begrense videre smittespredning. I dette tilfellet regner Mattilsynet med at kontrollområde vil ha en utstrekning på mellom 10 og 20 kilometer.
Mer om ILA kan du lese her.
Totalt kastes omkring 30 millioner tonn fisk, en tredel av all fiskefangst, hvert år.
Rundt en firedel av det som kastes, skyldes at fiskerne kaster fisken tilbake på havet fordi den er for liten eller av feil art, skriver NRK , som først omtalte rapporten fra Verdens matvarefond (FAO).
Resten av svinnet skyldes at fisken blir dårlig før den rekker å havne på en tallerken.
– Jeg er ikke overrasket over tallene. Stort svinn mellom produsent og forbruker ser man på mange andre matvarer også, sier fagrådgiver Jorunn Vallestad i Naturvernforbundet til NRK.
Det var i 2014 at Global Salmon fekk klager frå japanske importørar om at laksen dei hadde kjøpt hadde kvalitetsmanglar. Det førte til reklamasjon og eit økonomisk tap på 10,9 millionar kroner for selskapet.
Fisken var prosessert hos Romsdal Processing, og ifølgje Global Salmon var årsaka for sein innfrysning, då kuldeanlegget ikkje var kopla til då laksen vart frakta frå Midsund til Ålesund før transport til Japan.
Retten, derimot, avviser påstandane og meiner hard prosesseringsgrad (etter tilvising frå Global Salmon) og lang lagringstid er meir sannsynlege årsakar til kvalitetsmanglar.
– Me er sjølvsagt ikkje einig i retten si vurdering. Me har ikkje teke stilling til om me skal anke saka, seier advokat og styreleiar i selskapet, Jon Ketil Gjørtz, til iLaks.
Dyrt for Global Salmon
Advokat og styreleiar i Global Samon, Jon Ketil Gjørtz. FOTO: Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz.
Å anke saka kan nemleg bety ytterlegare kostnadar for kriseramma Global Salmon, som har store økonomiske utfordringar etter reklamasjonen frå mottakarane Global Salmon Japan Inc (ikkje tilknyt det norske selskapet) og Sakanya Inc.
Global Salmon er dømd til å betale 392.884 i produksjonskostnadar til Romsdal Processing, 332.576 kroner i forseinkingsrente i tillegg til 1.946.226 kroner i sakskostnader. Det utgjer totalt 2,67 millionar kroner.
Kvalitetsmanglane
iLaks har utan hell forsøkt å få kontakt med dagleg leiar i Romsdal Processing, Hugo Vegar Heggdal.
«Ifølge de japanske kjøperne mistet laksefiletene ved tining etter kort tid celleveske og olje. I tillegg var filetene pa?ført betydelig spalting/gaping (revner i fiskekjøttet). (…) Dette medførte at de japanske kjøperne holdt tilbake betaling av leveransene, med den følge at Global Salmon stod i fare for a? lide et betydelig økonomisk tap», står det i rettsdokumenta.
Les mer: Gjeldsmarerittet fortsetter for Global Salmon
«Romsdal Processing hadde en egen kvalitetsmanual, og Global Salmon ma?tte kunne forvente at Romsdal Processing fulgte denne. (…) Innfrysing til – 18 grader skulle ifølge kvalitetsmanualen skje innen 36 timer», heiter det i Global Salmon sitt påstandsgrunnlag.
– Fullstendig klar over behandlinga
Slik svarar Romsdal Processing i retten:
«Global Salmon har ikke klart a? sannsynliggjøre feil eller mangler ved bearbeidingen og innfrysingen av partiene med laks som omhandles i denne saken. Bevisføringen etterlater seg mange «sorte hull». (…) Fryselagringstemperaturen under sjøfrakten til Japan og under lagring i Japan foreligger ikke. Det samme gjelder hvordan fisken ble tinet opp etter den kom til Japan.»
«Dag Ryste var til stede under produksjonen, og han var fullstendig klar over at den behandlingen fisken ble utsatt for, kunne medføre kvalitetsmessige problemer», står det vidare.
Slik vurderte retten det
Det fekk dei medhald i. Når retten avviser Global Salmon sitt hovudkrav, peiker dei på at det ikkje er tilstrekkeleg bevisført at kvalitetsmanglane skuldast feil innfrysing hos Romsdal Processing.
«Det er mer sannsynlig at skadene har sammenheng med den relativt harde prosesseringsgraden som fisken, etter anvisning fra Global Salmon, ble utsatt for under produksjonen, samt belastninger som fisken ble utsatt for som følge av opptining og lang lagringstid (17–18 ma?neder)», står det i rettens vurdering.
Les mer: Fem år på rad med underskudd, negativ egenkapital og høy gjeld.
Romsdal Processing er eigd av Lerøy Aurora, SalMar Nord og Midsund Kommune. Dei to oppdrettselsskapa eig 44,4 prosent kvar, medan Midsund kommune har ein andel på 11,1 prosent.
Dagleg leiar Ryste er største askjonær i Global Seafood.
Mot konkurs?
Advokat Gjørtz fortel om ein svært alvorleg økonomisk situasjon i selskapet.
– Selskapet, gjennom heile denne affæra, har tapt eit betydeleg beløp, seier han og peiker på at selskapet oppførte verksemda i 2016.
– Er ein konkurs nært føreståande?
– Umogleg å seie. Situasjonen er som den er, svarar han.
– Kva vil skje vidare no?
– Det er ikkje godt å seie. Me får sjå kva me bestemmer oss for. Med dei problema me fekk i Japan og med utfallet rettssaka fekk er det ikkje enkelt.
Fredag melder Fiskeridirektoratet at de har mottatt tips om rømt oppdrettslaks i Bergsfjorden i Loppa kommune de siste ukene.
Det dreier seg om laks i størrelsen 2-5 kg.
Det er foreløpig ingen oppdrettere som har meldt om rømming av laks i området.
Fiskeridirektoratet har kontaktet aktuelle oppdrettsselskap og bedt dem om å kontrollere nøtene i anleggene.
– Dette er en ny milepæl på veien inn i det kinesiske markedet, og en kjempegod nyhet for sjømatbedriftene våre. Nå kan lakseprodusenter fra hele Norge selge laks til Kina. Det er et enormt potensial i Kina for videre utvikling av handelen med sjømat, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding torsdag.
Det kommer fram i en 60 sider lang fiskeriplan som ble sendt på høring onsdag.
I planen tegner fiskeriminister Michael Gove et detaljert bilde av fiskeripolitikken han ser for seg at Storbritannia skal føre etter skilsmissen fra EU.
Les også: Slet i årevis – Slik fant de løsningen for slambehandling
– Utmeldingen vil skape et hav av nye muligheter for fiskeindustrien vår. Når vi forlater EUs felles fiskeripolitikk, kan vi ta tilbake kontrollen over britiske farvann og revitalisere kystsamfunnene våre, sier han.
Norge nevnes 15 ganger i planen, og Gove er tydelig på at fiskere fra andre europeiske land fortsatt vil få tilgang til britiske farvann etter brexit.
Men britene ønsker å sikre større kvoter til seg selv enn før.
Les også: Denne familien gir 75.000 kroner i bonus til hver av de ansatte
I dag bygger kvotefordelingen innad i EU på historiske fiskemønstre fra perioden mellom 1973 og 1978. Den modellen vil Storbritannia vekk fra.
I stedet går britene inn for modeller som legger mer vekt på fiskerienes geografiske tilhørighet, noe de mener vil tilsi større kvoter til britiske fiskere.
Storbritannia ser for seg årlige fiskeriforhandlinger, tilsvarende det systemet Norge har med EU i dag.
I 2010 fikk Flatanger Settefisk utvidet konsesjon fra 2,5 millioner smolt til 7,5 millioner smolt i årlig produksjon, skriver iLaks.
Med den nye konsesjonen kom også nye krav om rensing av avløpsvannet.
Det ble stilt betingelse om fjerning av minimum 60 prosent oppløste partikler og 20 prosent reduksjon av den organiske belastningen til miljøet, samt krav om fjordundersøkelse hvert tredje år.
– Tung og ubekvem periode
Fra tidligere hadde man som de fleste andre ikke et krav om rensing av partikler, men krav om sikkerhet mot rømming av fisk. Det nye kravet var å redusere den organiske belastningen på lik linje med offentlige kloakkrenseanlegg langs kysten.
Flatanger Settefiske måtte derfor finne en løsning på egenhånd, og gikk i gang med et møysommelig arbeid med å lete etter utstyr og prosesser. Man hadde kontakt med aktører i avløpsbransjen og reiste både til inn- og utland for å finne løsninger.
– Heller ikke Sintef hadde erfaring med dette eller en løsning på vårt behov. Med strenge krav fra myndighetene over oss må jeg si at perioden fra utvidelsen av anlegget i 2010-2012 og fram til høsten 2014 var en tung og ubekvem periode i virksomhetens historie, forteller Arne Skorstad, teknisk leder ved Flatanger Settefisk.
Gjennombruddet
Like før man var i ferd med å bukke under for en nødløsning dukket imidlertid utstyrsprodusenten Sterner opp.
Foto: Flatanger Settefisk
– Sterner hadde levert utstyr til oss tidligere. Nå hadde de overtatt virksomheten BioTek, som hadde kompetanse innen vannrensing og slambehandling. Vi forsto raskt at de hadde en løsning i ermet, og ikke lenge etter fikk vi skissert et opplegg. Håpet sted, siden vi kjente Sterner som en leverandør som tar ansvar og ikke gir seg før man er i mål, sier Skorstad.
Tre år senere har Flatanger settefisk en komplett løsning med rensing av avløpsvann og slambehandling. Løsningen gjør at bedriften holder god margin til utslippskravene.
– Vi er glade for at vi holdt ut i det lengste og ikke valgte noe som bare ville kjøpt oss tid. Etter gjennomføring av flere tester ser vi at vårt tørkede fiskeslam er et godt organisk gjødsel som i stor grad erstatter bruk av kunstgjødsel, forteller Skorstad.
Også andre aktører har sett mulighetene for å gjøre slam om til gjødsel.
Til nytte for bonden
I dag produserer man 7,5 millioner smolt ved anlegget. Fra et fôrforbruk på cirka 1000 tonn sitter man igjen med ca. 120 tonn tørket slam årlig. Det tørkede sluttproduktet er lagringsstabilt og kan fraktes i fulle lass når det passer mottaker. Man har levert tørket slam til flere, men i dag er det en kreativ kornbode på Sogn som tar alt han kan få.
– Tidligere måtte vi betale for å bli kvitt slammet. I dag leveres det til nytte for bonden. Det koster å ta miljøansvar, og vi har investert store summer for å komme hit. At det på sikt kan gi en liten gevinst tilbake som takk for innsatsen hadde vært hyggelig, men i det store bildet har prisen på slammet ingen økonomisk betydning, det som teller er at vi har en god løsning og at vi er godt innenfor kravene til utslipp, forteller Skorstad.
Les hele saken hos iLaks
Økningen i volum er på 10 prosent, mens verdiøkningen er på 1,8 milliarder kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
– Selv om verdiene i størst grad drives av lakseeksporten, ser vi også tidenes beste halvår for både torsk, sei og hyse, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.
Hovedårsaken til verdiveksten for laks er økt etterspørsel i EU.
– Vi ser tydelig økning i konsum av fersk laks i markeder som Frankrike, Storbritannia og Italia. Redusert egentilførsel av laks i EU og sterk euro og britiske pund har også bidratt positivt, sier Aandahl.
I juni eksporterte Norge 180.000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner. Volumet falt med 9 prosent, mens verdiveksten var på 274 millioner kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med juni i fjor.
