Vi økte slaktingen betydelig i 2017, og dette sammen med høye laksepriser har gitt oss et omsetningsløft. Vi er fornøyde med resultatet, men jobber kontinuerlig for å bedre biologien, blant annet lusehåndtering og forebyggende arbeid mot lus og sykdom.
Les også: Skal doble selskapet etter kriseår
Det skriver assisterende daglig leder Sondre Eide i en e-post til iLaks.
Eide bekrefter at det er satt av et utbytte på 100 millioner kroner fra Eide Fjordbruk til morselskapet Eide Fjordbruk Holding. Også de ansatte får sin belønning.
Les også: Vant rettssak, nå blir de dobbelt så store
– 2017 var et godt år for oss, og de ansatte har som følge av dette fått utbetalt en ekstra bonus for i fjor på 75.000 kroner ansatt, sier Eide, og legger til at de har gjort en veldig god jobb.
Fakta
Eide Fjordbruk
Oppdrettskonsernet Eide Fjordbruk er eid av Knut Frode Eide – faren til Sondre Eide. Han driver selskapet i dag sammen med sønnen.
Konsernet organiserer oppdrettsvirksomheten gjennom Eide Fjordbruk AS og Fyllingsnes Fisk AS.
De har fire lokaliteter i Hardangerfjorden, og fire i Nordhordland.
I tillegg driver de smoltanlegg på Eidestøa i Fusa, hvor også hovedkontoret til selskapet ligger
– Men hvordan ser det ut så langt i 2018?
– Det er for tidlig å si noe om året. Det finnes utfordringer blant annet knyttet til lus og sykdom. Men jeg er sikker på at vi greier å håndtere dette på en god måte, sier Eide.
– Resultatene fra fellesaksjonen viser at det er nødvendig med denne type kontroller. Det er alvorlige forhold som er avdekket og det er ødeleggende for en bransje som ønsker å fremstå som seriøs og samfunnsnyttig, uttaler regiondirektør Hilde Hamnes i Fiskeridirektoratet region Nord i en melding.
Hun snakker om aksjonen som ble ledet av Skattetaten. Sammen med Fiskeridirektoratet, Politiet, Tolletaten, Arbeidstilsynet og lokalt brannvernmot aksjonerte de mot sju turistfiskebedrifter på Sørøya og Magerøya i Finnmark.
Under aksjonen ble det avdekket det Fiskeridirektoratet beskriver som store mengder ulovlig kongekrabbe ved en av de sju bedriftene.
Det ble funnet kongekrabbeklør i to frysere, i tillegg til levende kongekrabbe under en flytebrygge. Direktoratet har sluppet ut kongekrabbene og beslaglagt teinene.
Fellesaksjon mot arbeidslivskriminalitet
– På ett av anleggene fant vi til sammen 228 kg krabbeklør. Disse var relativt store og i samme størrelse, noe som tyder på utsortering og at bare de største krabbene er tatt vare på for eventuelt salg, forteller førsteinspektør Ronald Tøllefsen Arntzen i meldingen.
Arntzen var en av tre medarbeidere fra Fiskeridirektoratet som deltok på fellesaksjonen. Ifølge han vil dette forholdet bli anmeldt
Fiskeridirektoratet sier at funnet av krabbeklør og samleteiner med den levende kongekrabben var det mest alvorlige forholdet som ble avdekket. I tillegg fant direktoratet to turistfiskebedrifter som ikke hadde registrert seg i Fiskeridirektoratets register.
Den tidligere innkjøperen ved Marine Harvest, Eirik Talhaug, har etablert selskapet JET Seafood. Sammen med sin gamle sjef Dag Seter i Bergen Energi skal de rulle ut markedsplassen Seafood Portal, en digital portal for kjøp og salg av sjømat for det norske og internasjonale markedet.
Likviditet
Markedsløsningen skal sørge for økt likviditet, redusert transaksjonskost og bedre informasjonsflyt og transperans for dem som handler fisk.
Les også: 100 selskaper registrert på Laksebørsen
– Vi ser utover – til Europa, USA og Asia, forteller Talhaug til iLaks.
Planen er utelukkende å handle i spotmarkedet, som et torg for laks. Nå har det ferske firmaet skaffet seg kontorlokaler i fiskeri- og havbruksklyngen på Marineholmen i Bergen.
Handelsplattformen fungerer slik at man kjøper og selger fysisk sjømat fra ulike markedsaktører; oppdrettere, eksportører, foredlere, grossister og så videre. Her er ikke forward-kurver og derivater – kun kjøp og salg i det fysiske spotmarkedet.
Skalérbart
– Vi begynner med laks, som vi kjenner best, men kan også se på torsk, reker, tilapia, pangasius. Det er skalérbart som bare det, sier Talhaug.
Portalen vil gi informasjon om pris, vekt og kvalitet, og skal være en effektiv løsning for kjøpere og selgere av laks. Den vil bidra til at både kjøper og selger får en bedre oversikt over markedet, samt de tilleggstjenester som trengs for å gjøre handelen.
Med seg på laget har duoen fått IT-selskapet Miles som utvikler og medeier.
– Hvorfor skal dere lykkes?
– Det er et godt spørsmål. Vår løsning er fremtidsrettet. Disruptiv. Den gir en bedre og mer effektiv måte å handle på. Den gjør jobben mer kostnadseffektiv, og du vet at du når flere, sier styreformann Dag Seter.
– Til og med mens du sover kan en kineser sjekke prisene og by på fisken din, supplerer han.
24 år gammel startet han Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren. Nå eier han 22 oppdrettsanlegg og fem settefiskanlegg fra Stavanger til Bergen, i tillegg til et slakteri i Hardanger. I fjor produserte han laks for over 1,6 milliarder kroner, drøye 100 millioner mindre enn i fjor.
– Produksjonsmessig har 2017 vært et heller svakt år for konsernet. Både produksjonsvolumet og slaktevolumet gikk litt ned sammenliknet med 2016. Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker i en pressemelding.
Driftsresultatet var i fjor 550 millioner kroner, mot 710 millioner kroner året før.
Driftsmarginen i fjor var 35 prosent.
Ved utgangen av 2017 hadde Alsaker-konsernet 246 fast ansatte. Hovedkontoret er i Onarheim i Tysnes.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Det melder Marine Harvest i en børsmelding fredag morgen.
– Dette betyr at vi kan fortsette med å fullføre transaksjoner, skriver Marine Harvest i meldingen.
Det var lille julaften i fjor at det ble bekreftet at Marine Harvest bladde opp 2,1 milliarder kroner for Northern Harvest.
Kort tid etter, i romjulen, opplyste det lokale konkurransetilsynet at oppkjøpet skulle granskes. Prosessen var ventet å ta opptil ett år, men nå seks måneder senere er det klart at Marine Harvest får lov til å kjøpe den kanadiske oppdretteren.
Northern Harvest har 45 oppdrettskonsesjoner i Newfoundland og New Brunswick. Selskapet har inne søknader om ytterligere 13 konsesjoner. Med 60.000 tonn av lakseproduksjonen fordelt mellom selskapene, utgjør dette under en tredjedel av Canadas lakseproduksjon.
Det bekrefter Nærings- og fiskeridepartmentet, skriver iLaks.no. [Les hele listen nederst i saken]
– Jeg er glad for at mange oppdrettere har deltatt i auksjonen. Oppslutningen viser at vi har ambisiøse oppdrettere. Det er bra, for vekst i laksenæringen kan bidra til mer aktivitet og arbeidsplasser langs kysten, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Les også: Lakseauksjon har gitt rekordstore inntekter
Tre auksjoner
Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet gjennomførte fra 18. til 20. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kom etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen.
Det ble gjennomført totalt tre auksjoner; en hovedauksjon, og to auksjoner der resten av tillatelsene ble lagt ut for salg.
Resultatene etter at auksjonene nå er fullført, viser at det er 14 selskaper som har vunnet tillatelser. De har kjøpt vekst for i alt 2,9 milliarder kroner.
– For kommune-Norge betyr resultatet av denne auksjonen mye. De vil nå få betalt for at de legger til rette for oppdrettsnæringen, sier Sandberg.
Kommuner og fylkeskommuner får 3,15 milliarder kroner
I vinter fikk oppdrettsselskapene mulighet til å kjøpe vekst til fastpris. Da kom det inn til sammen 1 milliard kroner. I tillegg kommer altså pengene fra auksjonen.
For oppdrettskommunene og fylkeskommunene betyr dette at de vil få utbetalt 3,15 milliarder kroner, gjennom Havbruksfondet.
Havbruksfondet ble opprettet i juni 2016. 80 prosent av inntektene fra vekst i lakseoppdrettsnæringen fordeles til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.
I auksjonsformen som ble valgt er det alltid en risiko for at ikke alt blir solgt. Det gjenstår fortsatt noen tillatelser. Departementet vil vurdere om, og eventuelt hvordan, disse skal tildeles. En beslutning om dette vil offentliggjøres til høsten.
– En relativt lang utviklings- og testperiode blir endelig toppet med kontrahering av et fartøy til dette konseptet. Det er svært inspirerende å se at ideene våre blir godt mottatt, uttaler styreleiar i Servicebåt, Mons-Ove Hauge.
Båten, som inkluderer et system for utsortering av død fisk, skal stå ferdig allerede neste sommer. Rederiet har stor tro på sorteringskonseptet selskapet har utviklet.
– Vi tror at dette bare er starten på mange slike fartøy og ser fram til utviklingen, skriver Hauge.
Har vært etterspurt
I tillegg til forskningsmidler fra Regionale Forskningsfond Vest melder selskapet at de har flere avtaler om bruk av nødslaktefartøyet. Et av selskapene som har etterspurt en slik båt er Troland Lakseoppdrett.
– Et slik fartøy og løsning skulle vi hatt på plass for lenge siden, uttaler Ole Morten Troland i Troland.
Servicebåt har utviklet et konsept for å raskt sortere den innsamlede skadede fisken. Selskapet har samarbeidet med Havforskningsinstituttet og Nofima for å utvikle teknologien.
De tre organisasjonene har tatt i bruk kompetanse innen elektrisk bedøving, fiskevelferd og kvalitet for å utvikle systemet for sortering av fisken, døpt ELAX. Systemet skal ifølge selskapet sikre at fisken som allerede er død, aldri kommer til et middagsbord.
For å hente inn fisken kan mannskapet på båten blant annet ta i bruk en fiskepumpe som suger inn fisk fisk på over syv kilo.
– Stor nytteverdi
Både Langøylaks og Troland Lakseoppdrett er med på eiersiden. De mener begge at båten og systemet er helt nødvendig for å sikre at fisk, som ellers kunne endt opp som ensilasje, blir berget.
– Vi har god tro på at det er mange oppdretterer som vil se stor nytte av å bruke denne båten til å berge fisken sin når fartøyet ikke er i tjeneste hos oss, skriver Troland.
Fartøyet er utviklet sammen med FMV og Heimli Ship Design, som har gitt båten en lengde på 26 meter og bredde på nesten ti meter. Båten har flere kraner, vinsjer og slepekrok, i tillegg til en egen ROV.
Auksjonen på laksetillatelser landet rundt er i gang. 18. juni kjørte Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet i gang, og allerede har den skapt rekordstore inntekter for oppdrettskommuner.
I alt 160 oppdrettskommuner kan så langt dele 2,6 milliarder kroner etter den nye veksten i laksenæringen. Det viser en oversikt fra iLaks.
– En velfortjent belønning til dem sin har lagt til rette for laksenæringen, sier fiskeriminister Per Sandvik.
Her kan du se en oversikt over alle selskapene som har lagt inn bud og fått tilslag i auksjonen så langt.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Oppsiktsvekkende nok var lille Lovundlaks som bød mest. Småoppdretteren fra Lovund på Helgeland sikret seg produksjonsvekst tilsvarende 2,37 konsesjoner for den nette sum av 466,2 millioner kroner.
– For oss er det godt å vite at en stor del av midlene som vi nå har investert går tilbake til lokalsamfunnene langs med kysten gjennom Havbruksfondet, sier daglig leder Jacob Palmer Meland til iLaks.
Omregnet til en ordinær konsesjon, på 780 tonn, koster hver konsesjon da 196,7 millioner kroner.
Dette er uten tvil et tegn på sterk fremtidstro.
Samtidig stiller Aslak Berge i iLaks spørsmål ved om ikke auksjonsvinnerne har kjøpt gullet for dyrt.
Til sammenligning har Marine Harvest kjøpt laksetillatelser for 427,6 millioner kroner, mens Norway Royal Salmon har punget ut 115,3 millioner.
Totalt er det 13 oppdrettere som nå kan øke sin produksjon med til sammen 11.879 tonn i maksimal tillatt biomasse (MTB). Tirsdag formiddag er auksjonen ennå ikke avsluttet.
Få også med deg:
Equinor og Microsoft inngår milliardsamarbeid – skal bygge datasentre for oljeselskapet i Stavanger og Oslo.
Petroleumstilsynet skal granske hvorfor flytende naturgass strømmet ut av sikkerhetsventilene på en tankbil på Melkeøya utenfor Hammerfest.
I fjor sommer sto Can AS i fare for å gå over ende. Nå sier administrerende direktør Lars Erik Berntzen nei til oppdrag for å unngå at det skal gå til himmels.
Henry (58) mener han har funnet opp maskinen som tar knekken på lakselus.
Miljøpartiet De Grønne vil få alle oppdrettsanlegg over på lukket teknologi. – Tøys, basert på myter, mener Høyre.
Handelsfeiden mellom Donald Trump og Kina skaper vinnere og tapere. Mens norsk laks har lite å tjene på kinesisk straffetoll på sjømat fra USA, kan etterspørselen etter norsk torsk øke. (DN)
Bloomberg New Energy Outlook mener halvparten av verdens elektrisitet vil komme fra sol og vind i 2050. Investeringer i fornybar energi og batterilagring danker ut kullkraft. (Finansavisen)
Fjord Line vil investere store summer i bygging av en ny fergeterminal i Sandefjord. Konkurrenten Color Line applauderer ikke planen. (Finansavisen)
Fred. Olsen Energy erkjenner for første gang at selskapet kan ha behov for ny egenkapital. Analytikerne anslår minst 100 millioner dollar. (Finansavisen)
Den gjennomsnittlige dagsproduksjonen på norsk sokkel i mai var på 1.629.000 fat olje, NGL og kondensat, melder Oljedirektoratet. Det tilsvarer en nedgang på 236.000 fat pr. dag målt mot måneden før.
Christen Sveaas-selskapet Norseman Offshore solgte et skip for 53 millioner dollar, kjøpte det tilbake for 20 millioner dollar og får nå etterbetalt ytterligere 2 millioner dollar. (Finansavisen)
Awilco Drilling har gjennomført en etterfølgende emisjon på 1,4 millioner aksjer med en tegningskurs på 27,35 kroner, opplyser selskapet. Det gir et proveny på cirka 38,3 millioner kroner. (Finansavisen)
Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet startet 18. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kommer etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen.
– Auksjonen pågår fortsatt, men har allerede skapt rekordstore inntekter for landets oppdrettskommuner og -fylkeskommuner. Av det som hittil er solgt gjennom auksjonen, vil over 1,8 milliarder kroner fordeles til kommunal sektor gjennom havbruksfondet. I tillegg kommer 750 millioner kroner fra lakseveksten som ble solgt til fastpris i vinter. Dette er en stor, velfortjent belønning for de mange kommunene som i lang tid har gjort en utrolig viktig jobb med å legge til rette for denne framtidsnæringa, sier fiskeriministeren.
13 selskaper
Pengene fra lakseveksten går inn i Havbruksfondet. Fondet ble opprettet for at lokalsamfunnene skal få mer igjen for jobben de gjør for å legge til rette for oppdrettsnæringen. Kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet får 80 prosent av inntektene fra salg av lakseveksten, som fordeles gjennom Havbruksfondet.
Det er 13 selskaper som har kjøpt vekst. De har samlet sett kjøpt vekst for i alt 2,3 milliarder kroner.
– Det er et stort mangfold blant selskapene som så langt har vunnet fram. Det er alt fra store internasjonale konserner, til små, lokaleide oppdrettere. Det foreløpige resultatet reflekterer dagens næringsstruktur på en god måte, og faktisk har de små aktørene relativt sett økt sin andel av produksjonskapasitet. Auksjonen er på mange måter som et godt miniatyrbilde av oppdrettsnæringa: God nærings- og distriktspolitikk i ett, sier fiskeriministeren.
Solgt 77 prosent
Det er så langt solgt 11.879 tonn ny kapasitet gjennom auksjonen, som tilsvarer om lag 77 prosent av alt som er til salgs.
Etter at auksjonen har pågått i to dager, gjenstår det 3.480 tonn kapasitet, som vil bli lagt ut for salg onsdag 20. juni.
Tabellen under angir selskapene som så langt har vunnet tillatelseskapasitet, og til hvilken pris.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Fredag kom stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, med eit representatforslag for å endre norsk oppdrettsnæring.
Mellom anna vil han ha alle anlegg over på lukka teknologi.
– Dette er eit tøyseforslag. Det er ingenting som tydar på at fisken har det betre i lukka, enn opne, anlegg. I tillegg kastar ein vekk den største konkurransefordelen me har, nemleg fjordane, som er godt eigna for dette. Ser ein på miljøstatusen i dei fjordane, så er den i hovudsak bra, seier Nilsen (H), og legg til:
– Dette er politikk basert på mytar.
– Føreslår utan kunnskap
Stoknes vil òg endre «trafikklyssystemet», som han meiner ikkje er strengt nok i høve miljøkrava. Nilsen er einig i at systemet kan betrast, og peiker på at Stortinget allereie har vedteke å sjå på miljøpåverkninga i heilskap.
– For det første er det gjort eit vedtak i Stortinget at ein skal sjå på trafikklyssystemet, og sjå på andre sider av næringa. Her slår han inn opne dører, seier han, og legg til:
– Me på Stortinget må passe oss for å føreslå reguleringar utan kunnskap. Det er det som skjer her.
– Rettar ikkje bakar for smed
Nilsen er òg svært kritisk til forslaget om at trafikklyssystemet krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent.
Les også: 23 flytende lukkede anlegg er på gang
– Så han meiner at oppdrettsnæringa skal ta ansvar for alt anna som skjer òg? Dersom ein får eit oksygenutslepp frå eit kraftverk, som fører til at fisk døyr, så skal oppdrettsnæringa sin mengde fisk reduserast?
– I norsk forvaltning har me ein regel om at ein ikkje rettar bakar for smed (ordtak for å straffe ein uskuldig for det ein annan har gjort, journ.anm.).
– Næringa er løysinga, ikkje problemet
Høyre-politikaren tykkjer MDG har feil fokus når dei ynskjer ein miljøreform i norsk oppdrettsnæring. Han peiker mellom anna på at partiet er positiv til landbruk, men kritisk til oppdrett.
– Det dei legg vekt på gir eit karikert bilete av norsk oppdrettsnæring. Samstundes hyllar dei landbruksnæringa, som har eit mykje større klimaavtrykk. Dei hyllar den same metodebruken i landbruken som dei tek sterk avstand frå i merdane, seier Nilsen, og legg til:
– Frå desse partia hadde eg venta at den husdyrproduksjonen som gir minst avtrykk av alle, vert sett på som ei løysing heller enn eit problem.
