Planen er at ferja skal segle på sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik på riksveg 13 i Rogaland frå hausten 2021.
Sysla skreiv i fjor haust om dei tre reiarlaga Norled, Fjord1 og Boreal som har hatt dialog med Vegvesenet om utviklinga av ferja. No er alle tre vald ut til ein anbodsrunde. Det skriv Vegvesenet i ei pressemelding.
Tilboda skal leverast til hausten.
Les òg: Nå starter jakten på noen som vil bygge hydrogenferge
Få sertifiserte delar
Ferjebygginga kan verte eit langt lerret å bleika.
I pressemeldinga skriv Vegvesenet at arbeidet er omfattande, og mange aktørar, som til dømes Sjøfartsdirekotratet og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er involvert.
Det er nemleg få komponentar i eit hydrogensystem som allereie er sertifisert for bruk på sjøen. I tillegg krevjast det nye kaier på Hjelmeland og Nesvik, då dei noverande kaiene vert for små.
Håpet til Vegvesenet er at ei slik hydrogenelektrisk ferje skal redusera dei årlege CO2-utsleppa frå sambandet med 4 000 tonn CO2 i året mot dagens utslepp. Utsleppet frå ferja vil berre verte vatn, og ein unngår både utslepp av CO2 og svevestøv.
Vil ikkje vera lønsam
Tidlegare i år skreiv Sysla om at Wärtsilä og Boreal Sjø samarbeider om formgjevinga av ein konseptbåt, og at dei allereie har reservert skipsnamnet «Hydrogen».
– 2021 er realistisk, men spenstig. Eg er imponert og ydmyk overfor målsettingene norske styresmakter sett her. Det er høge krav og spenstige visjonar, sa Ove Wilhelmsen, administrerende direktør i Wärtsilä Ship Design til Sysla i januar.
– Kva er verdien av ei slik hydrogenferje?
– Eg kan ikkje gå ut med nokon priser, men slik dei er i dag, er nok ikkje hydrogenferjer ein naturleg løsning prismessig. Difor er det bra at styresmaktene seier at dei vil prøva det. Når volumet stig vil også prisane kome ned, sier Wilhelmsen.
Regjeringen vil tilby sementfabrikken til Norcem i Brevik støtte til et forprosjekt og foreslår en tilleggsbevilgning på 80 millioner kroner i revidert budsjett for 2018. Dermed setter regjeringen av 280 millioner kroner til videre arbeid med et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2 (CCS). Summen inkluderer midler som er overført fra i fjor.
– Det positive er at vi går videre med prosjektet, og at vi fullfører det slik at vi får et beslutningsgrunnlag som kan legges fram i 2020-21, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Han legger tirsdag fram en statusrapport for prosjektet, der målet er å utvikle et demonstrasjonsanlegg og teknologi for fangst, transport og lagring av klimagassen. Teknologien og kunnskapen skal kunne brukes andre steder i verden.
Utsettelser
Regjeringen dropper videre arbeid med et fangstanlegg ved Yaras fabrikk på Herøya utenfor Porsgrunn. Forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ikke ute av dansen, men regjeringen vil kvalitetssikre tall og beregninger for anlegget før det tas en beslutning om et forprosjekt også her.
Både prosessen og målstreken – et ferdig, fullskala anlegg – har vært utsatt flere ganger.
For to år siden sa Søviknes at en investeringsbeslutning skulle tas våren 2019. Nå blir det altså utsatt ett til to år. Et fullskala anlegg skulle etter Stortingets opprinnelige vedtak ha stått klart innen 2020, men ble siden utsatt til 2022. Nå anslår statsråden at det kan komme på plass i 2023 – vel å merke dersom Stortinget ender med å gå inn for prosjektet.
– Det viktigste er at vi får et prosjekt som er godt, og at man har brukt nødvendig tid på planleggingen, sier Søviknes.
De tre oljeselskapene Statoil, Shell og Total samarbeider om å utrede transport og lagring, opplyser han.
9–11 milliarder
Ifølge foreløpige beregninger vil det koste mellom 9 og 11 milliarder kroner å bygge hele kjeden fra fangstanlegg til lagring. Årlige driftskostnader anslås til 300–500 millioner kroner.
– Det er tall som er beheftet med stor usikkerhet, understreker Søviknes.
– Vi understreker i proposisjonen at vi ønsker at industriaktørene skal ta en del av kostnadene og søke medfinansiering fra EU eller andre land rundt Nordsjøbassenget, sier statsråden.
Beslutningen om å droppe prøveprosjekt ved Yaras ammoniakkfabrikk utenfor Porsgrunn henger sammen med at Yara selv har kommet til at det ikke er «industrielt fornuftig» å videreføre.
Parisavtalen
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er fornøyd med beslutningen, selv om det betyr ytterligere utsettelser.
– Det som er viktig, er at arbeidet drives framover. Å få teknologi for fangst og lagring av CO2 er et langsiktig prosjekt som det er viktig at vi driver framover med styrke, sier han.
Både han og Søviknes understreker at CCS-teknologi er viktig for å nå klimamålene i Parisavtalen.
– Det er ikke tvil om at Norge har tatt en lederrolle, sier Elvestuen.
SV reagerer
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) reagerer sterkt på regjeringens beslutning. Han er bekymret for at deres «gjentatte sommel og kutt» truer hele den norske satsingen.
– Det begynner å bli åpenbart at denne regjeringen egentlig ikke har lyst å bruke penger på klimakampen, sier han.
Haltbrekken understreker også at kun nullutslipp er godt nok.
– Denne regjeringen tar nesten ingen av de nødvendige skrittene for å kutte klimautslipp.
Store deler av det gode resultatet kan tilskrives en ny verdivurdering av vindkraftprodusenten. Det er konsulentselskapet Deloit som har oppjustert verdien, basert på beregninger der kraftprisene er forventet å øke de neste årene.
– Kraftprisene avgjør hvor mye Midtfjellet Vindkraft er verdt. Nå ser det bra ut, sier daglig leder Erik Mortensen.
Men selv uten oppjusteringer av verdiene i selskapet, hadde Midtfjellet Vindkraft AS et positivt driftsresultat på 14 millioner kroner i fjor.
Det er en klar forbedring fra året før da resultatet før skatt var åtte millioner kroner.
Tyske penger
For to år siden kom det tyske investeringsselskapet Aquila Capital på banen og kjøpte seg inn som hovedeier for 360 millioner kroner.
– Vi var i en situasjon der det var avgjørende å få inn kapital. Ny eier har styrket oss, sier Mortensen.
Selv om Midtfjellet Vindkraft regner med å få mer betalt for produksjonen, er det knyttet usikkerhet til hvordan inntektene vil utvikle seg i årene som kommer.
– Det avhenger av flere ting. Prisene på kull og CO2-kvoter vil avgjøre om kraftproduksjon basert på fossilt brensel vil være rimelig. Andre forhold er hvordan kraftbalansen utvikler seg i Norden, og hva som blir resultatet av kraftkablene fra Norge til utlandet. Vi har forventninger om høyere pris på elektrisitet når mulighetene for eksport til Europa åpner seg, sier Mortensen.
Elleve nye vindmøller
I fjor startet Midtfjellet Vindkraft bygging av tredje byggetrinn, som består av elleve nye vindmøller.
– I oktober er vindparken ferdig utbygd med 55 møller og produksjon av 150 megawatt. Da er konsesjonen fullt utnyttet, sier Mortensen.
150 megawatt er nok strøm til rundt 22.000 husstander.
Midtfjellet Vindpark handler i euro, og er følsom for valutasvingninger. Den sterke euroen belastet resultatet negativt med 18,7 millioner kroner.
– Regjeringen skal opp til muntlig og skriftlig klimaeksamen når forslaget til revidert nasjonalbudsjett legges fram 15. mai, sier Arbeiderpartiets Else-May Botten til NTB.
Hun mener gode løsninger og et marked for fangst og lagring av CO2 er det viktigste Norge kan bidra med når det gjelder å nå klimamålene i Paris-avtalen.
– For å rigge oss for framtida må vi gå inn for et fullskalaprogram for fangst og lagring av karbon, sier Botten.
Tre prosjekter
Arbeiderpartiet krever at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har prioritert å gå videre med de tre industriprosjektene Norcem i Brevik, Yaras på Herøya og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.
– Norge har kompetanse, forskningsmiljøer og industri som gjør det mulig å innta en pådriverrolle i å utvikle ny teknologi. Globalt vil klimagassutslipp fra industrien forbli høye uten et omfattende teknologiskift. Her kan vi gå i front, sier Botten.
I forslaget til statsbudsjett i fjor høst satte regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette ble avsatt til å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing i industrien. I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.
Får støtte
SVs Kari Elisabeth Kaski sier hun er spent på hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett om karbonfangst og lagring (CCS).
– Forventningen er klar: Regjeringen må levere på lovnadene sine. Det innebærer tilstrekkelig bevilgninger til å videreføre arbeidet med CO2-fangst og lagring i Norge og forprosjektering av flere aktuelle prosjekter, sier hun til NTB.
Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes er inne på det samme.
– Vårt viktigste krav til revidert er at alle de tre CCS-prosjektene videreføres. Ifølge Det internasjonale energibyrået vil det bli dyrere å nå målet om maks 2 graders oppvarming med mindre vi lykkes med CCS. Vi har lagringskapasitet på sokkelen og kan bruke kompetanse fra oljeindustrien til å utvikle en ny mer framtidsrettet næring, sier han.
Ba om pengehjelp
Statsminister Erna Solberg (H) anslo i fjor høst at det vil koste årlige milliardbeløp å gå videre i det hun beskrev som «neste fase» i arbeidet med CO2-fangst og lagring. Hun viser til at arbeidet går over fra utvikling og utredning til vedtak om utbygging og drift.
– Det er nå byggingen skal skje. Vi har ikke de nøyaktige tallene på bordet nå, men det er ikke tvil om at det vil koste mange penger, sa hun da temaet var oppe i spørretimen i oktober.
Allerede da varslet hun at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et endelig svar i løpet av vårsemesteret og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Så sent som i april ble kostnadene ved prosjektene på nytt problematisert – denne gang av olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Under en større energikonferanse i Berlin møtte han EUs energikommissær Maros Sefcovic og ga uttrykk for et ønske om økonomisk støtte fra EU.
– Dette er et tungt løft for ett land. Det var mitt hovedbudskap til Sefcovic i dag, sa Søviknes til NTB etter møtet.
I konsesjonsrunden TFO 2018 har Olje- og energidepartementet utvidet det forhåndsdefinerte området med 47 blokker i Norskehavet og 56 i Barentshavet.
– Sniktildeling
Mens bransjen gleder seg over at det fortsatt legges opp til en storstilt satsing på oljeleting på norsk sokkel i mange år framover, er miljøbevegelsen rødglødende i sin kritikk.
– Hele TFO-ordningen er problematisk fordi det i praksis ikke finnes noen grenser for den. I dag har Terje Søviknes definert områder som aldri har vært undersøkt, verken av miljømyndigheter eller oljeselskap, som modne. Dette er en skamfull måte å sniktildele verdifulle og kontroversielle blokker til oljeindustrien på, sier leder Silje Ask Lundberg i Norges Naturvernforbund.
Nye blokker i modne områder lyst ut
Lundberg viser til at departementet med TFO-utlysningen trosser viktige råd fra regjeringens miljøfaglige etater. Hun påpeker at Jeløy-erklæringen fastslår at miljøråd i forbindelse med 24. konsesjonsrunde skal følges, men at det ikke er lagt føringer for de øvrige tildelingsrundene.
– Det står også i Jeløy-erklæringen at 25. konsesjonsrunde skal vente til forvaltningsplanen for Barentshavet er klar i 2020. Det samme bør gjelde andre utlysninger i dette området – som denne TFO-runden, påpeker hun.
Utfordrer Elvestuen
Natur og Ungdom mener planene truer sårbar natur og saboterer Norges klimaforpliktelser, mens SVs Lars Haltbrekken – som tidligere var leder for Naturvernforbundet, påpeker at fire blokker i Barentshavet som Havforskningsinstituttet frarådet oljevirksomhet i, alle er med i denne utlysningen.
I tillegg ligger tre av blokkene rett vest for Lofotodden i nærheten av skreiens gyteområde, noe Nordland Fylkesfiskarlag frarådet, understreker han.
– Flere av de foreslåtte områdene hvor det nå skal bores etter olje ligger i sårbare områder hvor oljesøl kan gjøre stor skade på naturen. SV vil utfordre klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Stortinget på hvor han mener grensene går for norsk oljevirksomhet, sier Haltbrekken.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
For sent, for sakte: FNs klimasjef Patricia Espinosa mener det investeres altfor lite i å begrense klimaendringene. Det er som å bruke en paraply for å beskytte seg mot en orkan, sa hun under FNs klimaforhandlinger i Bonn onsdag, ifølge Reuters.
Målet med Bonn-møtet er å utvikle en detaljert plan for hvordan Paris-avtalen skal følges opp og gjennomføres, og opplegget som nå forhandles skal etter planen spikres når verdens klimaministre møtes i Katowice i Polen før jul.
Euractiv har en gjennomgang av sakene på Bonn-møtet, og viser blant annet til den såkalte Talanoa-dialogen, som ledes av Fijis regjering. Hensikten med denne er å få flest mulig land til å skjerpe sine ambisjoner mot hva de lovet før Paris-møtet innen 2020.
Blant sakene på agendaen er spørsmålet om klimafinansiering. Utviklingslandene mener verdens rike land er langt fra å levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig fra 2020.
De som er interessert i løpende dekning fra møtet i Bonn kan følge Climate Home News, som har hyppige oppdateringer om hva som skjer.
Gode tider i kull: Klimakampen kan ta utilsiktede vendinger, og nå observeres en effekt av at kullet møter motstand både av politiske grunner og i finanskretser. Denne saken fra Bloomberg beskriver hva som er grunnen til at store gruveselskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton tjente mye mer penger på kull i 2017 enn på mange år: Mange investorer, som Oljefondet, trekker seg ut av kull.
Divestment-kampanjen har hatt suksess, 850 selskaper har solgt sine kullaksjer. Finansieringen av nye kullgruver blir derfor dyrere. Samtidig avstår store gruveselskaper fra å investere i ny produksjon, fordi de ser at kullet ikke har noen fremtid på litt lengre sikt. Når så forbruket ikke faller (raskt nok), så øker prisene og selskapene som sitter på eksisterende kullproduksjon tjener meget godt med penger. Fra en bunn i 2016, har kullprisene økt kraftig. Høyere kullpriser betyr i sin tur at denne svært forurensende energikilden blir mindre konkurransedyktig mot fornybar energi.
At spiralen for kull peker nedover på lang sikt, er det ikke tvil om. Men imens kan altså gruveselskaper og aksjonærer som har mage til å tjene penger på denne formen for klimaødeleggelse helt enkelt cashe inn.
Energiewende: Om ettermiddagen 1. mai ble det for andre gang i historien produsert mer fornybar elektrisitet i Tyskland enn det totale strømforbruket i landet. Første gang var 1. januar, da vindkraften leverte alt som trengtes. Gode visualiseringer er tilgjengelig for alle som er interessert.
Men de tyske kull- og kjernekraftverkene responderer ikke på den høye fornybarproduksjonen ved å skru av sin produksjon. Kraften fra lite fleksible kull- og kjernekraftverk eksporteres, noe som betyr at mange av nabolandene opplevde negative strømpriser den 1. mai. I både Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia var strømprisene negative. Se tweeten fra Jonas Rooze, som leder analysearbeidet om de europeiske kraftmarkedene i Bloomberg New Energy Finance.
Kilde: Twitter/@jonasrooze
Det er et stadig mer utbredt fenomen at stor produksjon av fornybar energi – sol og vind – driver prisene ned i kraftmarkedene. Sol- og vindkraftverk har ingen kostnader til drivstoff, og betyr derfor at det trengs mindre kull- og gasskraft enn ellers. I sin tur betyr dette svekkede profittmarginer i de fossile kraftverkene. Denne saken fra Bloomberg forteller om bildet i Tyskland nå i vårmånedene. I en kommentar forklarer Torbjørn Laundal i LOS Energy hva som var effekten på de nordiske markedene av fornybaroverskuddet i Tyskland 1. mai.
Verst i India: 14 av de 15 mest forurensede byene i verden ligger i India, ifølge WHOs årlige undersøkelse om luftkvaliteten i verdens byer, som ble sluppet denne uken. Vi lenker til dekningen i India Today. WHO knytter 7 millioner dødsfall i året til luftforurensning og peker på overhyppighet av en lang rekke sykdommer og plager der forurensningen er stor. Denne saken i Washington Post vinkler på byene WHO kaller «megacities» – byer med mer enn 14 millioner mennesker. Her kommer Delhi verst ut, foran Kairo, Dhaka, Mumbai og Beijing.
WHOs database legger grunnlag for mange rankinger. Her har Unearthed lagd grafikk som blant annet viser at polske byer er de verste i Europa. Al Jazeera viser til at forskjellen mellom rik og fattig er økende; i rikere land blir luftkvaliteten gradvis bedre, mens det motsatte er tilfelle hos de fattigste. Fortsatt er tre milliarder mennesker avhengig av å lage mat uten tilgang til gass eller elektrisitet, og dermed utsatt for et dårlig inneklima.
EU-budsjettet opp: EU-kommisjonen ønsker å øke klimaandelen i EUs budsjett til 25 prosent i den nye budsjettperioden 2021–27, ifølge et forslag som ble lagt frem denne uken. Dette betyr at minst 25 prosent av midlene i EU-budsjettet skal bidra til at EU når sine klimamål. Miguel Arias Cañete,? EU-kommissæren med ansvar for klima, vil at alle EUs programmer skal få en solid klimaandel. Flere av forslagene fra kommisjonen er kontroversielle, men klimaplanene kan få støtte fra store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ifølge Euractiv.
En andel av inntekter fra kvotehandelen og en egen plastikkskatt er tenkt tilført det felles EU-budsjettet. EU trenger nye inntektskilder for å opprettholde budsjettnivået når Storbritannia trer ut.
I tiden som kommer må vi ta hensyn både til klimaet, og at til at vi skal skape arbeidsplasser.
Ifølge rapporten «Grønn agenda for Vestlandet: Slik kan vi skape verdier og kutte utslipp» fra BKK, Norsk klimastiftelse og SKL, vil vi bli avhengige av mange forskjellige bransjer og sektorer når olje og gass skal fases ut.
– Vestlandet skal ikke jakte en ny superprofitt-industri etter olje og gass. Den finnes ikke. Morgendagens arbeidsplasser og skatteinntekter vil komme fra en rekke bransjer og sektorer, skriver forfatterne.
500 direkte arbeidsplasser
Seks konkrete prosjekter trekkes fram i rapporten som særlig spennende. For de fire første er det gjort ringvirkingsanalyser av Vista Analyse som viser at 500 arbeidsplasser kan skapes gjennomdirekte sysselsetting. I tillegg kommer 300 arbeidsplasser jobber som indirekte virkninger hos leverandører.
– Legger man på virkningene av disse fire prosjektene i form av effekter i offentlig og privat forbruk, vil prosjektene kunne gi ytterligere 450 årsverk, heter det i rapporten.
Dette er de seks prosjektene:
Eramet i Sauda, som gjennom energigjenvinning jobber med å forbedre prosessen i produksjon av manganlegeringer til stålfabrikasjon
Norsun i Årdal sine silisiumskiver til solceller har verdens laveste CO2-avtrykk
Brødrene Aa i Gloppen, som utvikler hurtiggående båter som drives på hydrogen
I Ryfylke trekkes planene om å bygge en fiberkabel til Storbritannia frem
Wärtsilä på Stord sin satsing på trådløs batterilading for ferger
Bergen Carbon Solutions med produksjon av karbonnanofiber med CO2 som
råvare.
– Lave eller ingen klimaavtrykk
– Fellestrekket ved disse bedriftene er at leverer varer eller tjenester som trengs i nullutslippssamfunnet, og de gjør det med svært lave eller ingen klimaavtrykk, skriver forfatterne.
Les BKK-sjefens kommentar: Fremtidens grønne næringsliv må skapes nå
Det prosjektene også har til felles er at de avhenger av et tett samspill mellom politikk og næringsliv og industri for å kunne bli realisert, ifølge rapporten.
– Uten politikk for lavere utslipp fra skipsfarten blir det ikke noe marked for nullutslippsfartøyer. Uten støtte fra Enova blir det tyngre for industriselskaper å satse på ny og effektiv energiteknologi. Uten evne til å ta i bruk forskningsresultater stopper gode ideer på laboratoriet, står det.
Jannicke Hilland
Konsernsjef i BKK. Sivilingeniør fra University of Manchester, dr. scient fra Universitetet i Bergen, delfag i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole.
BKK, SKL, Norsk klimastiftelse, politikere, næringsliv og akademia samles til et åpent seminar på Stord 3. mai for å finne svar på hvordan vi skal løse klimautfordringene og samtidig skape arbeidsplasser og skatteinntekter som er grunnlaget for velferdssamfunnet vårt.
Norge har rikelig tilgang på rimelig, fornybar og regulerbar vannkraft, som det er stort behov for. Norge har halvparten av magasinkapasiteten i Europa. Vi har verdens mest stabile energiforsyning. Vi sitter på en fantastisk ressurs som vi må utnytte.
Les også: Mener fire prosjekter kan skape 1250 arbeidsplasser
Ser vi på verdiskaping per sysselsatt i dag, ligger petroleumsnæringen langt foran alle andre næringer med 7,6 millioner kroner per arbeider. Kraftbransjen som jeg representerer, er den som ligger nærmest med 4,7 millioner kroner. Det er ingen tvil om at for å nå klimamålene trenger vi å sette fart i den grønne omstillingen av næringslivet.
Prinsippet om at forurenser betaler, gjør det mer lønnsomt å satse på klimavennlig teknologi. Vi ønsker at myndighetene legger dette prinsippet til grunn i enda større grad enn i dag. I offentlige anbudsprosesser kan det settes krav som bidrar til grønne løsninger, slik det er gjort på en del ferjesamband som har fått batteridrevne fartøy. Klimameldingen, som ble behandlet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget 26. april, har med et krav om nullutslipp fra turistskip i norske fjorder fra 2026. Det er positivt!
Vi vil ikke finne én ny næring som alene kan erstatte olje- og gassnæringen. Det finnes nemlig ingen næring med tilsvarende superprofitt. Inntektene og arbeidsplassene vil i fremtiden komme fra flere bransjer og sektorer. Over hele Vestlandet arbeides det nå med konkrete prosjekter som på kort sikt kan gi store utslippsreduksjoner og mange nye arbeidsplasser.
Solceller: Et av prosjektene er bokstavelig talt en solskinnshistorie fra Årdal. Ingen i verden lager silisiumskiver til solceller med så lavt CO2-avtrykk som NorSun i Årdal. Nå vil selskapet doble produksjonen for å møte etterspørselen. Tilgang på lokal vannkraft og naturlig kjøling fra Årdalsvatnet gjør at produktene til NorSun får et lavere klimaavtrykk enn det konkurrentene kan produsere. Produktene er dermed svært attraktive i markedet, særlig i Frankrike som har gode støtteordninger for solcelleprodusenter som bruker komponenter med lavt CO2-avtrykk.
Datasentre: Et annet prosjekt er en fiberkabel fra Ryfylke til Storbritannia, som kan gi grunnlag for å etablere datasentre på Vestlandet. Datasentre er den raskest voksende industrien i verden, og aktørene er på jakt etter lokasjoner som kan tilby store mengder ren energi og et godt fibernett. Norge oppfyller det første kravet, men fiberforbindelsen må oppgraderes for at Norge skal nå helt opp i konkurransen med våre naboland.
Jeg kunne trukket frem mange flere eksempler på gode initiativ for grønn verdiskaping, ikke minst når det gjelder klimavennlige energiløsninger i maritim sektor, der både batteridrift og hydrogen er med. Dette er prosjekter som kan skape mange nye arbeidsplasser på Vestlandet.
Et fellestrekk ved alle prosjektene er at de krever et tett samspill mellom politikk, akademia og næringsliv/industri for å kunne bli realisert. Uten politikk for lavere utslipp fra skipsfarten, så blir det ikke noe marked for nullutslippsfartøyer. Uten støtte fra Enova, så blir det tyngre for industriselskaper å satse på ny og effektiv energiteknologi. Uten evne til å ta i bruk forskningsresultater, så stopper gode ideer på laboratoriet.
Klimautfordringen krever en omstilling i økonomien for at vi skal ha et bærekraftig velferdssamfunn. Skal vi lykkes, må vi jobbe sammen for en grønnere fremtid.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Systemprisen på Nordpool, som er den fellesnordiske engrospris på strøm, havnet på 39,00 €/MWh for april måned. Dermed noterte vi oss for den høyeste april-prisen siden 2013 – noe som ikke er tilfeldig: Det året så vi også værfenomenet «brå stratosfære-oppvarming», som vi også observerte i februar i år.
Prisen for april var 11 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen for april de siste ti årene, og hele 32 prosent høyere enn snittet for de siste fem årene. Som vanlig handler det om mer enn bare værforholdene i Norden – men, det er ingen tvil om at været har spilt en stor rolle i vinterens prisbilde.
Les forrige måneds priskommentar: Rådyr strøm i mars: – Nå trenger vi at snøen smelter raskt
Brå oppvarming i stratosfæren
Normalt ligger det nemlig et lavtrykk mange kilometer opp i luften over Nordpolen om vinteren. Dette lavtrykket sørger for å bane vei for de atlantiske lavtrykkene, slik at de treffer vestkysten av Norge. Resultatet er periodevis milde, men også våte, perioder gjennom vinteren.
Denne vinteren ble annerledes: Akkurat som i 2012 og 2013 ble det polare lavtrykket forstyrret, med færre lavtrykk og lavere temperaturer som resultat. Effekten slo raskt inn i det nordiske strømmarkedet, som skiller seg fra internasjonale markeder på to måter: Vi er i stor grad forsynt med nedbørsavhengig vannkraft, og vi bruker mye strøm til å varme opp boliger.
Der ligger årsaken til at slike vintre, som i snitt inntreffer hvert femte år, har dobbelt virkning på våre strømpriser: Tilbudet blir mindre og etterspørselen større.
Les priskommentaren fra februar: Sjeldent værfenomen presser strømprisene opp
Høyere energipriser i resten av verden
Også internasjonalt er energiprisene på vei opp. Etter finans- og gjeldskriser, og andre økonomiske motkonjunkturer som vi har sett de siste ti årene, ser nå verdensøkonomien ut til å være på bedringens vei. Men høyere vekst, flere mennesker i arbeid og mer handel betyr også høyere bruk av energi. Gjennom hele april har kullprisen steget jevnt og trutt, tilsammen opp cirka 10 prosent bare i løpet av april. Kullkraftprodusentene justerer strømprisene i takt med sine egne kostpriser, der kullprisen utgjør en stor del av kostnaden ved å produsere strøm.
Prisen for utslippsrettigheter på CO 2 er også en vesentlig del av kostprisen, og har så langt i år hatt en kraftig oppgang på mer enn 50 prosent.
Og kullprisen angår oss: Høyere pris på strøm produsert av kullkraft påvirker den nordiske kraftprisen på flere måter, både ved at det er noe kullkraft igjen i Norden – men også at vi handler med våre naboer i både Øst-Europa og Sentral-Europa, der kullkraft er en vesentlig del av kraftforsyningen.
I tillegg spiller selvsagt politikken en rolle. Uroen i Midtøsten, trusler om handelskrig og sanksjoner fra USA rettet mot Russland har også påvirket både olje- og gassprisen.
Men går vi tilbake til været, ser vi at snøsmeltingen nå er i gang, magasinene fylles – og markedsaktørene priser dermed inn en fallende trend i spotprisene frem mot sommeren.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Torsdag vedtok Stortinget at cruiseskip og -ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026.
Cruisetrafikken gir i perioder helse- og miljøskadelige utslipp i Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Synnulvsfjorden og innerste del av Tafjorden. Disse fjordene står på UNESCOs liste over verdensarvområder.
Leder i miljøstilftelsen Zero, Marius Holm, sier dette er en historisk begivenhet.
– For første gang i verden kommer det krav om utslippsfri innseiling i fjordene og havnene der, sier han i en melding.
– Nasjonalt vil dette gi verdifull utvikling av utslippsfrie løsninger på mange turistskip, vi kutter store klimagassutslipp, og vi stanser skadelig lokal luftforurensing
Hurtigruten-operatør er positiv
Havila Holding AS, er en av selskapene som skal drive Kystryuten (tidligere Huritgruten) mellom Bergen og Kirkenes fra 2021.
Direktør Per Sævik mener det er mulig å seile utslippsfritt innen få år.
– Havila hilser vedtaket velkommen, for ikke å si velkommen etter. Vi skal være klare til å seile utslippsfritt i fjordene allerede fra 2021, uttaler han i en pressemelding fra Zero og næringsklyngen NCE Maritime Cleantech.
I fjor hadde Geiranger over 300.000 cruisepassasjerer i året. Dette er en av bygdene som har hatt potensielt helsesladelige mengder utslipp fra cruisefartøyene i perioder.
– Turistene kommer for å se ren natur, ikke fjorder fylt av eksos. Norge har også et internasjonalt ansvar for å forvalte våre verdensarvområder. Vi har lenge etterlyst konkrete tiltak, og er derfor veldig glade for dette vedtaket om utslippsfrie fjorder, sier direktør i stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv, Katrin Blomvik.
Landstrøm blir viktig om en skal nå nullutslipps-målet, mener NCE Maritime CleanTech. Eksisterende skip må også tilrettelegges for elektrisk fremdrift med enten batteripakker, hydrogen eller begge deler.
Future of the Fjords. Foto: The Fjords
Nullutslipp i Nerøyfjorden
Daglig leder i næringsklyngen, Hege Økland, sier vedtaket får stor betydning for bransjen.
– Dette vedtaket kan sikre industrien vår sin posisjon innenfor lav- og nullutslippsløsninger, slik at norsk næringsliv blir styrket, arbeidsplasser skapes og at vi kan bidra til gode løsninger globalt, sier hun.
Vedtaket Stortinget fattet i dag lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er gjennomførbart, og senest innen 2026.
Utslippsfrie turistskip finnes allerede (se bildet over). Turister som skal mellom Gudvangen og Flåm i Nærøyfjorden kan nå seiles rundt på et batteri, 40 ganger så sterkt som hos en el-bil. Dette var Brødrene AA sin første båt uten forbrenningsmotor.
