– Tilsynet er bekymret for at forslaget til økt omsetningskrav for biodrivstoff vil føre til enda mindre konkurranse og høyere priser i drivstoffmarkedet, sier nestleder Øyvind Nilssen i avdeling for bygg, industri og energi i en melding på tilsynets nettsider.
Regjeringen og støttepartiene gikk i fjor inn for å øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020, mot dagens 7 prosent. Høringsfristen for forslaget gikk ut tirsdag.
I sin høringsuttalelse viser tilsynet til at det er vanskeligere for mindre aktører i drivstoffmarkedet å få avtaler med store transportbedrifter som vil ha rent biodrivstoff eller bensin og diesel med høy andel biodrivstoff. De mindre aktørene må dermed oppfylle kravet til biodrivstoff gjennom innblanding i vanlig bensin og diesel. Når prisen på biodrivstoff er høyere enn på fossilt drivstoff, og kravet til biodrivstoff økes, vil dette gi de mindre aktørene en kostnadsulempe som innebærer at de må konkurrere på ulike vilkår i markedet, mener tilsynet.
Det etterlyser en grundigere vurdering av konsekvensene av forslaget.
– Det bør også vurderes nærmere om omsetningskravet kan innrettes på en annen måte for å unngå at mindre aktører får en kostnadsulempe, og dermed må konkurrere på ulike vilkår med de store kjedene, heter det i høringssvaret.
I 2015 ble det solgt 4000 biler fra Tesla i Norge, noe som gjorde oss til det nest største markedet etter USA.
USA er også landet som har flest superladere til sammen med sine 380 stykker. Men når det kommer til antall ladere per millioner innbygger, havner de på fjerdeplass på listen.
Norge er på topp, med våre naboland Sverige og Danmark like bak, ifølge Statista.
Bare se her:
Fra Statista.
En superlader gjør det mulig å lade Teslaen i løpet av få minutter. Dette kartet fra supercharge.info viser hvor superladerne befinner seg i Norge, deler av Sverige og Finland.
Peikko Groups datterselskap Peikko Norge AS har vunnet en betydelig ordre til Storheia vindpark i Sør-Trøndelag.
Selskapet skal komplett fundamentdesign og tilhørende stålkomponenter til 80 turbiner i perioden mars – oktober 2018.
Dette er Peikkos andre prosjektleveranse relatert til Fosen Vind-utbyggingen. Den består av seks vindparker med en samlet installert effekt på 1000 MW, noe som gjør det til Europas største landbaserte vindkraftanlegg.
Vindpark-utbyggingen gjennomføres av Statkraft på vegne av fellesselskapet Fosen Vind DA, mens hovedentreprenør for infrastrukturen på Storheia er Veidekke ASA.
– Peikko er stolt av å ha blitt valgt som leverandør også til det andre prosjektet tilhørende Fosen Vind. Dette betyr at kunden har tillit til oss. Vi er i stand til å gi en fullstendig løsning med design og levering av materialer, og dette gir viktige tidsbesparelser for prosjektet. Vårt erfarne og kompetente team har vært i stand til å oppfylle kundenes behov, sier administrerende direktør i Peikko Group Corporation,Topi Paananen.
EAM Solar, med Sundt-familien, Stein Erik Hagen og Eivind Astrup som storaksjonærer, leverte tirsdag sin kvartalsrapport for andre kvartal. Der kommer det frem at det er oppløftende tider for investeringsselskapet som kjøper og drifter solparker.
Første halvdel av 2017 har så langt resultert i rekordhøy produksjon justert for sesongvariasjoner. I tillegg er beskjedent resultatet før skatt på 15255 euro i andre kvartal, opp fra -6,2 millioner euro i samme periode i fjor.
Justert resultat før avskrivninger (EBITDA) havner på 849.000 euro, ned fra drøye 1 million euro i andre kvartal i fjor. Inntektene falt også, fra 1,9 til 1,4 millioner euro.
– Produksjonen i andre kvartal nådde 4315 MWh, ti prosent mer enn estimatet. Rekorden kommer som et resultat av forbedret teknisk drift, heter det i kvartalsrapporten.
Selskapets andre kvartal har ellers vært preget av rettslige oppgjør. I en dom fra 31.mai kom det frem at retten i Milano beordret beslagleggelse av alle eiendeler knyttet til de to mennene Marco Giorgi og Igor Akhmerov, i favør av EAM Solar og EAM Solar Italy Holding, inntil et totalt beløp på i overkant av 33 millioner euro.
Siden budsjettvedtaket i Stortinget i 2015 der Venstre og Kristelig Folkeparti fikk Regjeringen med på forslaget om et investeringsselskap, har det kommet lite nytt. Vi har fått vite at selskapet skal ligge i Stavanger og at det på sikt skal ha en investeringskapital på rundt 20 milliarder.
Men hva skal selskapet egentlig gjøre?
Kan få stor betydning
Det som er sikkert, er at dette er midler som kan få stor betydning for å redusere klimagassutslipp. Overgangen fra fossil til fornybar energi, det grønne skiftet, er kapitalintensivt.
Mange av de fornybare løsningene som er tilgjengelig i dag, kan allerede være kommersielle gitt tilgang på investeringskapital med lang nok horisont.
Der den fossile økonomien er basert på råvarene olje, kull og gass, vil nullutslippssamfunnet ha kapital som kanskje den viktigste “råvaren”. Når investeringen er tatt, så tar sola og vinden over mesteparten av driften.
Risikovillig kapital med lang horisont, kan derfor gi store deler av verden tilgang på rimelig og fornybar energi.
Venter på avklaringer
Forslaget om å om “å opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp” har fått enstemmig støtte i Stortinget, og det er derfor grunn til å tro at et det vil bli noe av, også ved et eventuelt regjeringsskifte.
Det betyr imidlertid ikke at det er sikkert at innretningen blir slik at midlene faktisk blir brukt. De rødgrønnes millioner til Investinor har vist at det må mer enn bevilgning av midler for at det skal bli gjort en forskjell.
Summen som er tenkt overført til Fornybar AS kan virkelig gjøre en forskjell.
Men hvilken innretning vil selskapet få? Hvilke behov skal det løse? Skal det ha fokus på Norge, Europa eller verden? Kan det løfte fram nye teknologier eller spre viktige klimaløsninger? Hvordan blir samspillet med norsk næringsliv? Finansbransje, energiselskaper, industriaktører? Kan selskapet klare flere ting?
Spørsmålene er mange mens vi venter på at regjeringen skal komme med flere avklaringer.
Har erfaringen
Norge er rikt på kapital. Vi har også lang erfaring innen energisektoren.
Scatec Solar og Statkraft utvikler allerede fornybar energi over hele verden, og det statlige investeringsfondet Norfund bidrar gjennom risikovillig kapital til dette skjer også i de fattigste landene.
Nedgangen i oljenæringen betyr ikke bare flere ledige plattformarbeidere, men også at flinke finansrådgivere, meglere, konsulenter, advokater og prosjektledere frigjøres til nye oppgaver.
Kan et nytt investeringsselskap kombinere investering i klimaløsninger med å bygge opp en norsk grønn finansklynge som gjør en global forskjell? Det bør jo være mulig for en økonom som har jobbet med finansiering av borerigger å skifte beite til finansiering av store solcelleprosjekter?
Kapitalen til et nytt investeringsselskap kan dermed bidra til at land som står foran en energivekst, får denne veksten med fornybare teknologier, framfor fossil energi.
Må ha flere verktøy
Norge er også et land med en høykompetent prosessindustri med ambisiøse klimamål. Utvikling av nye industrielle prosesser er avgjørende for å redusere både norske og globale utslipp.
Både dagens og morgendagens industri vil produsere viktige produkter for å kunne fase ut bruken av olje, kull og gass. Det er kostbart å investere i ny teknologi, selv om den er moden, og behovene strekker seg lengre enn Enovas hjelpende hånd.
Det nye investeringsselskapet kan bli viktig for industrien, og for implementering av kostbare klimatiltak i denne sektoren, dersom det innrettes og gis mandat til å investere i nasjonale industriprosjekter, med mål om reduserte utslipp og kommersialisering av klimateknologi.
Klimaprosjekter i eksisterende industri vil ha behov for lån og garantier, mens mindre teknologibedrifter i større grad vil kunne ha behov for egenkapital. Fornybarfondet må derfor ha flere verktøy i verktøykassa. Kombinasjonen av evnen til å være både langsiktig og risikovillig vil være avgjørende for å lykkes.
Håper på avklaringer
En mulighet er selvsagt at Fornybar AS blir et investeringsselskap som kun går inn fornybare prosjekter med lav risiko og gode inntjeningsmuligheter fra dag én.
Det er store forretningsmuligheter i omstillingen verden går gjennom, og det er det selvsagt mulig å tjene penger på. Men trenger vi egentlig et nytt stort, statlig fond dersom det bare skal konkurrere med andre europeiske investorer om å investere i fornybare prosjekter som i dag ikke har spesielle utfordringer med å skaffe nok kapital?
Det er verdt å minne om at vedtaket om å opprette Fornybar AS kom i samme statsbudsjettforlik som, stikk i strid med tidligere signaler, økte utbyttet fra Statkraft, noe som førte til at selskapet droppet sin satsning på havvind.
Om ikke pengene brukes effektivt i Fornybar AS, kommer man ikke utenom tanken på om de ikke ville kommet like godt til nytte gjennom å la Europas største produsent av fornybar energi få beholde tilstrekkelig kapital til å satse mer offensivt.
Fornybar AS kan lett bli nok et eksempel på gode politiske intensjoner som ender opp som ubrukte midler i Finansdepartementets hule hånd. Selskapet kan bli et billig klimapolitisk alibi med marginal klimapolitisk effekt, eller et effektivt redskap i det grønne skiftet. ZERO håper vi snart får avklaringer som gir oss grunn til å tro at det blir det siste.
ZERO arrangerer frokostmøte om temaet i Arendal tirsdag, i forkant av PROSIN-konferansen.
Mandag overleverer organisasjonen et nytt Veikart for grønn vekst til klimaminister Vidar Helgesen (H) under Arendalsuka.
Veikartet inneholder 24 konkrete politikkforslag for grønn vekst i Norge.
– Klimaendringene og tapte arbeidsplasser i oljesektoren er to av Norges største utfordringer i dag. Vi mener fornybarnæringen har et stort potensial for å bidra på begge disse områdene, sier direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.
– Vårt mål er at Norge, med utgangspunkt i vannkraften og et bedre samspill mellom næringsliv og myndigheter, skal bli verdens første fullelektrifiserte samfunn innen 2050. På den måten kan vi ta en sterkere lederrolle i klimaarbeidet, samtidig som konkurransekraften vår styrkes, sier han.
Unik mulighet
I Norge kommer 96 prosent av strømproduksjonen fra vannkraft. I tillegg har Norge et velutviklet energisystem, høy elektrifiseringsgrad i husholdningssektoren og verdens høyeste elbiltetthet.
– Det gir oss et unikt utgangspunkt for å elektrifisere andre samfunnssektorer og dermed kutte utslipp av klimagasser, sier Ulseth.
Men det vil kreve betydelig innsats, særlig innenfor transportsektoren og olje og gass.
«Elektrifisering er, sammen med biodrivstoff, nøkkelen til å gjøre transportsektoren utslippsfri enten lagringen skjer i batterier eller i form av hydrogen», heter det i rapporten.
Det ruller allerede 110.000 elbiler på norske veier, og Stortinget har vedtatt at det ikke skal selges nye fossildrevne personbiler i Norge etter 2025.
«Flere veikart viser at utslippene her kan fjernes innen 2050, men det vil kreve betydelig innsats innenfor alle deler av sektoren», skriver Energi Norge i rapporten.
For olje- og gassnæringen kan utslippene kuttes betydelig gjennom elektrifisering av sokkelen fra land.
Fornybar vekst
Fullelektrifiseringen av samfunnet er ikke bare bra for klimaet, men også for utvikling av ny industri og nye teknologiarbeidsplasser.
Fornybarnæringen står for stadig mer av verdiskapningen og er nå høyere enn for alle andre fastlandsnæringer. Allerede i dag er det over 100 bedrifter i Norge som jobber med elektrifisering av transport, også i maritim sektor, påpeker Energi Norge.
Men det kan bli enda bedre.
– Vi mener at verdiskapingen i fornybarnæringen kan dobles innen 2050, sier Ulseth.
Det er SFE Nett AS som har fått tillatelsen til å bygge kraftledningen mellom Bremangerlandet vinkraftverk og Rugsundøy. Den er nødvendig for å knytte produksjonen fra vindkraftverket til distribusjonsnettet, melder NVE.
Konsesjonen omfatter også en ny transformatorstasjon på Bremangerlandet og en ny koblingsstasjon Rugsundøya. Kraftledningen skal ha et fjordspenn over Skatestraumen, men vil stort sett ellers få god bakgrunnsdekning i terrengformasjonene, heter det i direktoratets vurdering.
Fjordspennet vil føre med seg økt kollisjonsfare for fugler, og derfor har direktoratet pålagt selskapet å bygge ledningen med fugleavvisere.
Statoil melder at de har inngått en bytteavtale med Innogy og SSE om eierandeler i havvind utviklingsprosjektet Dogger Bank.
Dogger Bank består av fire havvindprosjekter; Creyke Beck A og B, og Teesside A og B. Etter transaksjonen vil Statoil og SSE eie 50 prosent hver i Creyke Beck A og B og Teesside A, mens Innogy vil eie 100 prosent av Teesside B.
Statoil økte sin eierandel i Dogger Bank i fjor.
Dogger Bank er verdens største havvind utviklingsprosjekt, med godkjenning til en total produksjonskapasitet på 4,8 GW, der 1,2 GW er godkjent for hvert av de fire prosjektene.
De tre Dogger Bank utviklingsprosjektene som Statoil og SSE eier ligger mellom 125 og 195 km utenfor østkysten av Yorkshire, og har hver en utstrekning på mellom 500 og 600 km2.
– Som operatør for havvindparkene Sheringham Shoal og Dudgeon, som ligger i samme område, kan vi øke effektivitet og konkurransekraft på tvers av prosjektene. Statoil og SSE vil fortsette å modne frem de tre Dogger Bank-prosjektene mot en mulig “Contracts for Difference”-auksjon, sier Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for Nye energiløsninger i meldingen.
Forklaringen på prishoppet ligger i Kina, mens grunnen til at strømmen vil bli billigere, er utviklingen av fornybar energi.
Det første halvåret i år lå gjennomsnittprisen i det nordiske energimarkedet 5,3 euro per megawattime over prisen i første halvår i fjor, en økning på 22 prosent.
Kinesisk kullkraft setter prisen i det globale kullmarkedet fordi landet er verdens største forbruker av kullenergi. Strømprisen er knyttet tett opp mot kullprisen.
Priser vannet nær kullkraften
Det meste av strømmen i Norge kommer fra fornybar energi, som vannkraft. Men fornybar energi avhenger av vær og temperatur, og klarer ikke alltid å møte etterspørselen. I disse periodene henter Norge energi fra det såkalte nordeuropeiske energibassenget, som omfatter Danmark, Tyskland, Nederland og Polen. Noen av disse landene er i stor grad avhengig av kull for å dekke sitt behov.
– Norske vannkraftverk priser sitt vann nær opp til kullkraften for å balansere kraftmarkedet i alle værsituasjoner, og dermed blir norsk kraft priset som kull store deler av tiden, sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft til NTB.
I perioder med kraftoverskudd i Norge eksporterer vi til bassenget og stopper dermed noen av de dyreste kullkraftverkene.
Kinesiske kutt økte prisen
De siste fire årene har de globale kullprisene falt kraftig, og mange kinesiske gruveselskaper sto på konkursens rand.
– For å berge industrien, som sysselsetter mange millioner mennesker, grep myndighetene inn og kuttet arbeidstiden i gruvene med 15 prosent. Det reduserte også utvinningen av kull med 15 prosent, noe som medvirket til dobling og tredobling av kullprisen fram mot november i fjor, forklarer Botnen.
Markedsutviklingen i Kina ga dobbelt så høye priser i det meste av Europa – men det nordiske kraftmarkedet økte ikke like mye, fordi regn og vind bidro i motsatt retning.
Mer fornybart gir lavere priser
I framtida vil ikke opp- og nedturer i kinesisk kullproduksjon være like viktig.
– Nei, slik vil det ikke være i framtiden. Når du har omlegging i det europeiske bassenget med mindre kullbruk og mer fornybar energi, kobles strømprisen fra kullprisen, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy, til NTB. LOS Energy er den største energileverandøren i landet.
Fordi man kan handle energi fram i tid, kan krafthandeldirektøren slå fast at prisene framover kommer til å falle under prisnivået i 2016.
– Det kommer til å falle med 20 til 30 prosent fram mot 2020, sier han.
På spørsmål om hva som likevel kunne tenkes å bidra til høyere priser, svarer Myhre at det globale økonomiske nivået kan stige og energietterspørselen dermed øke og at hete- og kuldeperioder kan gjøre at man er nødt til å bruke mer kull enn ventet.
– Det er viktig for hele EØS å få karbonfangst til å fungere. Norge står for et sentralt bidrag med støtten til Teknologisenteret på Mongstad, sier ESA-president Sven Erik Svedman.
Støtten beløper seg til rundt 805 millioner kroner og skal gis over tre år via statsforetaket Gassnova.
Testsenteret på Mongstad er bygd for å teste ut og kvalifisere teknologi for CO2-fangst i stor skala. Testene gjennomføres på karbonutslipp fra oljeraffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad. ESA godkjente en femårig prosjektstøtte i 2008, og støtteordningen trådte i kraft i 2012.
Den nye godkjenningen gjelder til august 2020, og de antatte deltakerne i prosjektet er Statoil, Shell og Total.
