Mandag formiddag melder Equinor at de har sluttført salget av sin andel på 17 prosent i Alba-feltet.
Feltet ligger sørvest for Stavanger, i den sentrale delen av Nordsjøen, og har produsert 2300 fat olje per dag for Equinor. Sysla meldte tidligere i år at Equinor solgte sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum.
Les også: Statoil selger seg ut av Alba-feltet
Hedda Felin, visedirektør for Equinors offshore-virksomhet i Storbritannia og Irland, uttalte i en pressemelding i april i år at selskapet fortsetter å ha en bred energiportefølje i Storbritannia.
Kart: Equinor
– Med denne transaksjonen fokuserer vi ytterligere på vår kjernevirksomhet, i henhold til vår strategi om høy verdiskaping og lave karbonutslipp, sa Felin.
Statoil beholder sin andel av fjerningsansvaret for den nåværende infrastrukturen på feltet. Verus Petroleum overtar fjerningsansvaret for eventuell ny infrastruktur.
Equinor ble partner på feltet i 1995. Det er Chevron som er operatør på feltet.
Skipet er et såkalt walk-to-work konstruksjonsstøttefartøy, og er av designtypen Ulstein SX195.
Når Ulstein verft er ferdig med utrustingen, vil skipet ha følgende utstyr:
Sikker og trinnløs person- og lastoverføring med bevegelseskompensert gangveg opp til 3 meter signifikant bølgehøyde
3D-bevegelseskompensert kran for 6 tonns lastehåndtering i sjøforhold opp til 2,5 meter signifikant bølgehøyde
Optimal skrogform med Ulstein X-bow og Ulstein X-stern for å kunne arbeide under ugunstige værforhold
Moderne hotellfasiliteter for inntil 120 personer
1000 kvadratmeters dekksplass for lastlagring
Helikopterdekk
Kontrakten ble inngått 6. februar i år.
I ordreboken har Ulstein også byggingen av Color Hybrid, en stor kabellegger til Nexans, et ekspedisjonscruiseskip til Lindblad Explorations og et offshore vindskip til Bernhard Schulte.
Acta Centaurus er bygget ved Crist-verftet i Polen. Levering er beregnet til andre kvartal 2019.
I Sørmarka Arena går det raskt i svingene om dagen. Det kan leder Kristin F. Kragseth i Stavanger Sandnes skøyteklubb skrive under på. Oljetoppen er ofte å se på skøytetreninger hvor barn og ungdommer boltrer seg på isen.
Det fremadstormende og unge miljøet står kanskje litt i kontrast til marmorflisene fra åttitallet som møter oss i kontorbygget som Esso Norge i sin tid etablerte i Grenseveien i Sandnes, like ved Ikea. Skjønt, de hvite marmorflisene skinner fortsatt der de ligger og vitner om distriktets olje-jappetid.
Dette har vært hovedkontoret til oljeselskapet Point Resources fram til fusjonen med Eni Norge. Mandag går startskuddet for det nye oljeselskapet som har fått navnet Vår Energi. Kristin F. Kragseth er administrerende direktør.
Et hav av muligheter
Vår Energi har satt av 65 milliarder til bruk på norsk sokkel fram mot 2023. 5 milliarder av disse er satt av til leting.
– Mulighetene på norsk sokkel er fortsatt store, og vi har planer om å vokse betydelig ved å kjøpe oss inn i nye lisenser og være med i minst 10 nye utbyggingsprosjekter de neste årene. Vi ønsker oss også flere operatørskap enn vi har i dag, sier Kragseth til Aftenbladet, og slår fast selskapets strategi:
– Strategien vår er olje og gass og gjøre det så godt vi kan med sikker drift og god utnyttelse av teknologi.
Goliat-feltet kommer under vingene til Vår Energi. Foto: Fredrik Refvem.
Vår Energi er operatør for feltene Goliat, Marulk, Balder, Jotun og Ringhorne.
Det er lange oljetradisjoner Vår Energi nå bygger videre på. Både Esso og Eni kom inn på norsk sokkel i midten av 1960-årene. Varemerket Esso Norge ble etter hvert endret til USA-varianten Exxon også i Norge, og i 1999 slo selskapet seg sammen med Mobil og ble til verdens største oljeselskap ExxonMobil. Men selskapet, som var svært aktivt på norsk sokkel i oljens spede begynnelse i Norge, så seg om etter nye beitemarker internasjonalt og valgte bort videre satsing i Norge.
Best som lagspiller
Vinteren 2017 kjøpte Point Resources AS ExxonMobils opererte andeler i Norge, og i fjor høst trådte overtakelsen i kraft.
Point Resources AS er eid av det lokale oppkjøpsfondet HitecVision.
I dag trår fusjonen mellom Eni Norge og Point Resources i kraft. Her skal italiensk organisasjonskultur blandes med norsk-amerikansk i selskapet Vår Energi.
Mandag går startskuddet for et nytt oljeselskap på norsk sokkel. Foto: Jon Ingemundsen.
–Kan jeg få dette til? tenkte jeg da jeg ble spurt om å lede selskapet. Men samtidig syntes jeg at jeg var heldig som ble spurt og ydmyk overfor oppgaven. Det er et fantastisk spennende selskap vi skal bygge opp, og jeg er heldig som får være med på å forme det. Jeg er best når jeg spiller på lag. Å vite at jeg har gode folk i alle posisjoner på banen, gjør at jeg tror at jeg får det til, sier Kragseth.
Hun kommer fra stillingen som direktør for produksjon i Point Resources. På nabokontoret hennes er mangeårig ExxonMobil-profil Morten Mauritzen i full fart med å pakke sakene for å bli pensjonist.
–Vi blir et uavhengig olje- og gasselskap og skal klare oss selv. Jeg kommer fra ExxonMobil hvor vi tidligere kunne ringe Houston dersom vi fikk et problem. Nå har vi Enis globale kompetanse og kapasitet i ryggen om vi har behov for det, et selskap som blant annet flere år på rad er blitt kåret til det beste leteselskapet i verden. Som Point Resources sto vi litt alene, nå får vi spisskompetanse tilbake. I tillegg er vi som et litt mindre selskap helt avhengige av å spille på lag med leverandørene våre for å få tilgang til kompetanse som vi ikke har selv, sier Kragseth.
Går gjennom Goliat
Det nye selskapet Vår Energi får også skandaleprosjektet Goliat til Eni under vingene. Våren 2018 viste Aftenbladet i en omfattende artikkelserie hvordan Goliat-prosjektet kom på ville veier. En plattform som kom til Norge og ble satt i drift full av feil.
Et prosjekt hvor tre verftsarbeidere døde i en arbeidsulykke ved Hyundai-verftet i Sør-Korea. Et utbyggingsprosjekt med 20 milliarder kroner i overskridelser, og hvor Eni la fram dokumentasjon om utbedringer til norske myndigheter som ikke stemte overens med virkeligheten.
–Min første tanke er at jeg har ansvar for et selskap. Goliat er en bit av dette selskapet. Det har helt klart vært utfordringer på Goliat og vil være det i lang tid framover. Min oppgave blir å få god oversikt og lage gode planer som er robuste slik vi kan klare å få bukt med det som ligger igjen av problemer, sier Kragseth.
– Hvordan har dere i denne prosessen vært bevisste på å gjenopprette eller styrke tilliten til myndighetene i Goliat-saken?
– Vi har vært bevisste på å bygge en sterk felles organisasjon i det nye selskapet. Vår erfaring fra drift i Nordsjøen strekker seg tilbake fra 1990-tallet. Anleggene vi driver nå, startet i 1999. Vi skal bygge et sterkt driftslag som skal betjene Goliat, Marulk, Balder, Ringhorne og Jotun på samme måte og trekke på det beste som har vært på Eni-siden og på Point- og tidligere ExxonMobil-siden.
–Jeg tror at vi har en del å lære av Eni. De har vært mye mer avanserte når det gjelder digitale løsninger enn vi var da vi satte i gang våre prosjekter i 1999. Her skal vi ta det beste fra begge selskapene og bygge en god driftsorganisasjon med trygg, sikker og effektiv drift. Vi må demonstrere at vi gjør en god jobb. Det er den eneste måten vi kan få tillit, både internt og eksternt. Så enkelt er det, sier Kragseth.
Sultent på mer olje
For Kragseth legger ikke skjul på at det er et ambisiøst selskap med rundt 800 ansatte hun skal lede framover. Et selskap som er sultent på mer olje. Noe ikke minst utviklingen av feltene Balder og Ringhorne viser igjen de neste årene. Ny seismikk ble skutt i Balder-området i sommer, det har gitt ny optimisme i Norges første oljefunn.
– ExxonMobils plan var å drive ferdig produksjonen ved Balder og Ringhorne og slukke lyset en gang mellom 2020 og 2025. Nå har vi tatt ideene som lå i skuffen og som aldri kom over «cut line» i ExxonMobil fordi de ville bruke ressurser andre steder i verden. Da HitecVision kom inn og ba oss om å se på dette, var responsen fra folk i bygget enormt positiv. Vi hadde jo lyst til å gjøre dette, men vi fikk ikke gehør i ExxonMobil.
Foto: JAN INGE HAGA
– I stedet for å forlate feltet i 2025, ser det nå ut til at vi kan drifte til 2045 ved å bruke de samme installasjonene. Samfunnsøkonomisk for Norge er dette veldig bra, og slik må vi gjøre mer av for å få maks ut av feltene våre, påpeker Kragseth.
Hun har ambisjoner om at Vår Energi skal ha et jevnt aktivitetsnivå som står seg i gode og ikke fullt så gode dager. Et selskap som har lært av dårlige tider tidligere, sist for noen år siden, og som ikke lar seg berøre av store svingninger i oljeprisen.
For nye utbyggingsprosjekter har Vår Energi mål om en balansepris som ligger like i underkant av 30 dollar fatet.
– Hva er de største truslene mot dere? Er det ting som endringer i skatteregimet, klimapolitiske innstramminger eller annet?
– Norges erfaring er at stabile rammevilkår for næringen er bra. Vi lager langsiktige planer basert på hvordan vi tror verden kommer til å se ut. Forutsigbarhet er derfor viktig. Videre må vi kunne få lov til å lete etter olje og gass i områder utenfor kysten.
–Tilgang på nytt areal er noe vi alltid trekker fram. Som næring har vi et stort ansvar for å gjøre ting skikkelig. Den største trusselen er hvis vi gjør noe galt, om vi har en alvorlig hendelse. Det er nesten det eneste jeg er redd for.
– Hvor stiller du deg i diskusjonen om oljeleting utenfor Lofoten?
– En vanskelig diskusjon som er like mye en debatt med hjertet som med hodet. Jeg er sikker på at næringen vår kunne arbeidet sikkert og trygt i de områdene også. For å holde aktivitetsnivået oppe er tilgangen på nytt areal viktig, og så tror jeg det er store muligheter igjen i eksisterende felt.
– For oss blir det en av hovedoppgavene å se på disse muligheten og være sikre på at vi har utnyttet ressursene der optimalt. Fra et miljøsynspunkt er det også bra at vi får maksimalt ut av eksisterende felt.
I februar 2015 omkom et medlem av besetningen på offshorefartøyet «Skandi Skansen» fra rederiet DOF ved kai i Stavanger.
Knappe fem måneder seinere ble ankerhåndteringsfartøyet «Skandi Pacific» rammet av uvær på jobb utenfor kysten av Australia. I arbeidet med å sikre last om bord, omkom en annen DOF-sjømann.
Hjemme på kontorene til DOF i Austevoll og Bergen satte ulykkene fart i arbeidet med å sikre seg mot at noe liknende skulle skje igjen.
Ringte til alle kapteinene
– Det var en traumatisk opplevelse. Ulykkene hadde helt egne årsaker, men vi ville gå gjennom alt. Ikke bare det som handlet om årsakene til de enkelte ulykkene, sier Stig Clementsen, som er direktør i DOF med ansvar for bærekraft og sikkerhet, til Bergens Tidende.
Etter ulykkene satte Clementsen seg ned sammen med toppsjefen i selskapet, Mons Aase, og ringte til hver eneste kaptein i selskapet.
– Vi spurte: Hva kan vi hjelpe med? Vi måtte finne ut om vi gjorde noen strukturelle feil, forklarer han.
Eneste fra oljeservice på listen
Sammen med Marianne Møgster har de nettopp fulgt oss opp på broen til «Skandi Vega» som ligger ved Skoltegrunnskaien i Bergen. Økonomisk sett er det fortsatt tøffe tider for offshorerederiet.
Familien Møgster har måttet se aksjekursen til selskapet de kontrollerer falle mer enn 20 prosent siste året.
Fakta
Forlenge
Lukke
Rådgivningsselskapet The Governance Group og kommunikasjonsbyrået BCW har sett på hvordan de 100 største selskapene på Oslo Børs kommuniserer om bærekraft, klimarisiko og FNs bærekraftsmål.
En bærekraftsrapport er gjerne det konkrete «beviset» på at en bedrift arbeider systematisk med miljø-,
samfunns- eller styringsmessige forhold.
De siste årene er det blitt klart at slike «ikke-finansielle» forhold har finansielle konsekvenser: Eksempelvis er det en sammenheng mellom selskapers håndtering av klimautslipp og avkastning over tid.
De ti beste bærekraftsrapportene var ifølge kåringen i år laget av (rangert rekkefølge): Equinor, Marine Harvest, DNB, Norsk Hydro, Storebrand, DOF, Telenor, Borregaard, Yara og Orkla.
Kilde: «Bærekraft på børs»
Men til tross for et krevende marked er Marianne Møgster svært fornøyd med at selskapet i oktober ble kåret til et av børsens flinkeste på å rapportere om bærekraft.
– Vi er det minste selskapet på topp ti, og det eneste fra oljeservicesektoren. Vi er utrolig stolte, sier hun.
STOLT: Marianne Møgster er datter av grunnlegger Helge Møgster, og er i dag aktivt med i driften av selskapet. Foto: Rune Sævig
– Viktigere for banker og investorer
Selv om dødsulykkene var med på å intensivere arbeidet, påpeker Stig Clementsen at dette handler om mye mer enn tradisjonelt sikkerhetsarbeid og påvirkning på det ytre miljøet (se fakta). Arbeidet var allerede i gang da ulykkene skjedde.
– Vi ser at dette med bærekraft blir mer og mer viktig også for banker og investorer. Vi opplever stadig å bli etterspurt dokumentasjon på det arbeidet vi gjør på området. Også i anbudsforespørsler, sier han.
Ingen dødsulykker siden 2015
Clementsen understreker at mange i bransjen har strenge regler for oppførsel og rutiner om bord på skipene, men at nye regler ikke nødvendigvis alltid er løsningen.
– Vi ser at når vi har en sterkere sikkerhetskultur blant de ansatte, kan vi ta bort ensidig vekt på regler. Vi pleier å si at grunnregelen er at alle skal spørre seg fem ting: Er dette sikkert? Er dette lovlig? Reflekter det våre verdier? Setter jeg et godt eksempel? Og er dette noe jeg kan snakke om rundt middagsbordet hjemme?
Han mener litt av suksessen de har opplevd de siste årene skyldes at alle ansatte får samme opplæring, enten de er fast ansatte, deltidsansatte eller innleide konsulenter.
– Og så arbeider vi i et globalt marked, og hos oss er det en selvfølge at de ansatte kan organisere seg i fagforbund. Det er ikke en selvfølge for alle andre i vår bransje, sier han.
Siden dødsulykkene i 2015 har antallet alvorlige hendelser falt, og det har ikke vært nye dødsulykker.
– Det er blitt mye viktigere
Lars Jacob Tynes Pedersen er leder senter for etikk og økonomi ved NHH. Han påpeker at det har skjedd mye med bærekraftsrapporteringen i næringslivet de siste årene.
– For ti år siden hadde selskapene gjerne en nettside med fine bilder, men i dag er denne typen rapportering blitt mye viktigere. Dette er absolutt forretningsrelevant. For både banker og investorer handler dette om en risiko som de vil se at selskapene håndterer, sier han.
Han påpeker at noen er flinkere på dette enn andre, og etter å ha tatt en rask kikk på DOFs rapport, synes han den ser grundig ut.
– Dette later til å være gjort etter alle kunstens regler. De følger globale standarder, og det er viktig. Det som i tillegg kjennetegner de som er flinkest, er at det er en rød tråd fra rapportene til hvordan de bygger strategier i selskapet. Mitt inntrykk er at DOF gjør dette, sier han.
I sommer ble det kjent at Neptune Energy ville kjøpe tyske VNGs norske virksomhet, og i høst ble oppkjøpet bekreftet.
I dag leverte de planen som sender VNG opp i en ny divisjon
Nå er sammenslåingen mellom de to virksomhetene fullført. Det betyr blant annet at Neptune nå er operatør for Fenja-utbyggingen, som var VNG Norges store prestisjeprosjekt.
– Sammenslåingen har gått veldig raskt – det er kun fem måneder siden kjøpsavtalen ble signert. Ledelsen har jobbet tett med fagforeninger og tillitsvalgte for å finne gode løsninger. I Stavanger blir vi samlokalisert på Forus. Totalt i selskapet blir vi 330 ansatte, om lag 200 av disse vil ha arbeidsplass på Forus, sier pressekontakt Liv Jannie Omdal.
Ikke nedbemanning
Ifølge Omdal har ingen mistet jobben i forbindelse med sammenslåingen.
– Dette er en fusjon for vekst, og reduksjon av antall ansatte har ikke vært tema i denne prosessen, sier hun.
– Selskapet kommer til å ha et høyt aktivitetsnivå fremover. Vi har for tiden tre egenopererte utbyggingsprosjekter på gang, Fenja i Norskehavet og Cara og P1 i Nordsjøen. I tillegg har vi flere interessante letemuligheter i portføljen, sier Omdal.
Første utviklingsprosjekt
Fenja-utbyggingen innebærer en milepæl for Neptune i Norge.
– Fenja er vårt første opererte utviklingsprosjekt i Norge. Feltet tar i bruk innovative løsninger som gjør det mulig å produsere gjennom tilknytning til eksisterende infrastruktur over lang distanse. Dette bidrar til høy verdiforvaltning og reduserer utslipp i tråd med vår strategi, sier daglig leder Anne Botne i Neptune Energy Norge i en pressemelding.
I januar overtar Odin Estensen som ny sjef for Neptunes norske virksomhet.
Politiet melder om evakueringen på Twitter. Anlegget ble evakuert klokken 7.54, ifølge politiet.
Det skal ha vært en lekkasje av flytende petroleumsgass (LPG).
Har du tips eller bilder? Send mail til redaksjonen på redaksjonen@sysla.no.
#Mongstad Equinor (0754): Evakuering iverksatt grunna lekkasje (LPG) inne på raffineri-anlegget.
— Vest politidistrikt (@politivest) December 10, 2018
Saken oppdateres.
Batteriene på West Mira vil redusere «kjøretiden» på dieselmotorene med 42 prosent, og drivstofforbruket med 12 prosent, ifølge beregninger fra Siemens.
Dette vil føre til en 15 prosents reduksjon i årlige CO2-utslipp og 12 prosents reduksjon i årlige NOx-utslipp. Det tilsvarer årlig utslipp fra mer enn 10.000 biler, ifølge selskapet.
Siemens melder om kontrakten mandag morgen.
West Mira er en 118 meter lang og 78 meter bred borerigg, eid av Seadrill. Byggingen av riggen startet i 2015, og lå tre år i opplag fra høsten 2015, før den ble ferdigstilt i høst.
Seadrill fikk overlevert riggen 5. desember, og riggen er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).
Saken oppdateres.
1. Hvorfor vil dere bygge denne skyskraperen?
– Vi vil bygge dette hovedkontoret for verdenshavene fordi havet står overfor betydelige utfordringer. Ved å samle de klokeste hodene under samme tak, og jobbe målrettet for å finne løsninger, har vi ambisjoner om å redde livet i havet.
2. Hvilken funksjon skal skyskraperen ha?
– Utgangspunktet for skyskraperen var samtaler med FNs miljøprogram, som har understreket at mange aktører kan mye om havet, men det er veldig liten koordinering på tvers av aktørene. Det vi ønsker å gjøre, er å samle blant annet miljøorganisasjoner, forskere, næringslivsaktører, finansaktører og jurister under samme tak for å jobbe med løsninger på konkrete problemstillinger, som plast. Tanken er å koble disse tett på havforskningstiåret og FNs bærekraftmål 14.
Flere har vært kritiske til skyskraperen og oppdraget den skal ha. Trenger vi egentlig dette 60 etasjers bygget for å redde havene? Det kan du høre mer om i denne ukens episode av podkasten Det vi lever av:
3. Noen mener at dere kan være en trussel for andre fagmiljøer i Norge – hva er dine tanker rundt det?
– Det er helt feil, det er snarere stikk motsatt. Prosjektet har som ambisjoner å bidra til en styrking av alle de regionale kraftsentrene, og alle disse fagmiljøene støtter opp om REV Ocean. Vi vil samarbeide med alle disse. Tanken er ikke at forskerne skal flytte inn hos oss, men de som har spisskompetanse på et felt kan bli invitert til å jobbe her i en gitt periode. Andre som ønsker det kan bli invitert til å sitte permanent. Vi tenker også at vi kan være med på å finne hvor kunnskapshullene er, og hvor vi skal investere mer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Det store blå
Planene om skyskraperen Det store blå ble lansert 9. oktober i år
Den skal bygges på Fornebu, men avventer godkjenning fra kommunen
Bygningen skal være 200 meter høy, med 60 etasjer
Skyskraperen skal være hovedkontor for REV Ocean, og bli et verdensledende havsenter
Skal eies og bygges av Aker
4. Vi har jo sterke fagmiljøer i Norge allerede, trenger vi likevel denne skyskraperen for å bli best på å redde havene?
– Dette er ikke et nytt fagmiljø, men et samlingspunkt for eksperter fra hele verden, for å få til mer enn det man klarer ved å sitte på hver sin side. Det er ingen tvil om at dette trengs. Ingen er – såvidt jeg kan se, skeptiske til innholdet i bygget. Det er selve utformingen av bygget som har møtt motstand. Det er veldig unorsk å bygge et såpass høyt bygg. Havet er kanskje den viktigste næringen, kulturen og tradisjonen vi har i Norge, og fortjener virkelig et fyrtårn, et signalbygg.
5. Er det tenkt at private eller kommersielle aktører skal gi støtte til forskning? Mange mener det er problematisk når forskning får den type støtte. Hva mener du om det?
– Det finnes masse spennende løsninger og prosjekter verden over, men mange av dem mangler finansiering. Vi ønsker å være broen mellom investorer og løsningene for å få disse skalert opp og ut i verden. Ved å synliggjøre hvor de store kunnskapshullene er, håper vi også å kunne sikre mer statlige og filantropiske midler til forskningen også.
6. Hvor står dere i prosessen nå?
– Vi sender inn søknad til kommunen før jul, men det er en lang prosess, jeg ser for meg at det tidligst blir en beslutning rundt juletider neste år. Det skal være en god og grundig prosess med høringer og konsekvensutredninger, og det som skal til, for at dette skal bli håndtert på en riktig måte.
Budsjettavtalen mellom KrF og regjeringspartiene fastslår at datasentre som produserer kryptovaluta må betale normal elavgift. Datasentre har fram til nå hatt samme rabatt som annen kraftkrevende industri. Denne rabatten fjernes nå.
Advokat- og rådgivningsselskapet Deloitte vurderer mulighetene for Kryptovault og mener selskapet kan ha en god sak, skriver E24.
Les også: Har utvunnet bitcoin for millioner
Fakta
Kryptvault AS har 30 ansatte, og kontorer i Stavanger, Hønefoss og Dalekvam.
Leverandør av datasenter-tjenester.
Kundene er primært asiatiske aktører som driver med kryptominering
Eierne og personene bak: Norsk Vind AS 31 prosent, Rein-Owe Flister 21 prosent, Per Øyvind Berge 9 prosent, Stian Førre-Wold 9 prosent, Stig Myrseth 7 prosent, Heidar Engebet 1 prosent
Deloitte mener at alle datasentre i prinsippet gjør samme jobben, de drifter kundenes datamaskiner, hvor noen oppdrag krever mer kraft enn andre. Selskapet mener skillet mellom datasentre med kryptokunder og datasentre mellom andre kunder ikke er nok til å diskriminere selskap gjennom ulik statsstøtte.
Verken Finansdepartementet eller Henrik Asheim (H), leder i Stortingets finanskomité, ønsker å kommentere muligheten for at endringen kan være lovstridig før de har sett mer nøye på saken.
Da budsjettavtalen ble kjent i november, uttalte Kryptovaults talsmann Gjermund Hagesæter til Dagens Næringsliv at en del ansatte i selskapet sannsynligvis kom til å miste jobben som følge av denne endringen.
Les også: Skal utvinne bitcoin fra nedlagt tekstilfabrikk