Onsdag samles igjen utvalgte toppledere til møte om sikkerheten i oljeindustrien i regi av Petroleumstilsynet (Ptil).
Det skjer samtidig som Ptil-sjef Anne Myhrvold kan konstatere at kun tre granskinger er igangsatt så langt i år etter alvorlige hendelser i oljeindustrien, skriver Stavanger Aftenblad.
En oversikt over igangsatte granskinger i regi av Petroleumstilsynet de siste ti årene, viser til dels store svingninger i antall nestenulykker i oljeindustrien som granskes.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["LUBRo"]={},window.datawrapper["LUBRo"].embedDeltas={"100":412.011364,"200":412.011364,"300":412.011364,"400":412.011364,"500":412.011364,"700":412.011364,"800":412.011364,"900":412.011364,"1000":412.011364},window.datawrapper["LUBRo"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-LUBRo"),window.datawrapper["LUBRo"].iframe.style.height=window.datawrapper["LUBRo"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["LUBRo"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("LUBRo"==b)window.datawrapper["LUBRo"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Gransker Equinor og Aker BP
Høsten for to år siden stod nestenulykker og uønskede hendelser i kø på norsk sokkel. Det var nedgangstider og krise.
Nå virker situasjonen å være en annen.
– Er den det, Anne Myhrvold?
– Så langt i år har vi satt i gang tre granskinger. Den ene etter en hendelse med fallende gjenstand på Jotun B-innretningen. Den andre etter en hendelsen som skjedde i forbindelse fylling av LNG til tankbil på Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Den siste hendelsen vi gransker var en med gangbroen på Aker BP-feltet Tambar, sier Myhrvold til Aftenbladet.
– Så det er roligere nå med tanke på nestenulykker og uønskede hendelser?
– Antallet granskinger er egentlig litt uinteressant. I fjor gransket i fem hendelser – en av dem var et dødsfall. Det store bildet og utviklingen i risikonivået på norsk sokkel ser vi best i den årlige RNNP-rapporten som kom i april. Den viste en redusert storulykkerisiko, men økt bekymring hos ansatte, sier Myhrvold.
Fakta
Antall granskinger igangsatt av Petroleumstilsynet
2018 (per oktober)
3
2017
5
2016
8
2015
10
2014
4
2013
4
2012
5
2011
3
2010
4
2009
9
Hendelser som typisk kvalifiserer til at Ptil iverksetter egen gransking er:
Storulykker og tilløp til storulykker
Dødsfall i forbindelse med arbeidsulykke
Alvorlig personskade med dødspotensial
Alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner og barrierer som setter innretningens integritet i fare.
Risikoen øker når kostnader kuttes
Før sommeren kom det fram at det er en sammenheng mellom kostnadsreduksjoner og risiko for uønskede hendelser. Studien var utført av Proactima på oppdrag for Petroleumstilsynet (Ptil).
– Rapporten viser at risikoen øker med kostnadsreduksjoner. Det gir et bilde på at en må jobbe hele tiden for å unngå ulykker. Både når en bemanner ned og når en bemanner opp igjen er det viktig. Vi har vært opptatt av at både kapasitet og kompetanse er viktig. Begge deler må være på plass, sier Myhrvold.
Oljeprisen ligger jevnt høyt og selskapene tjener store penger, viser resultatene når oljeselskapene legger fram resultater for tredje kvartal i disse dager.
– Er sikkerheten bedre også?
– Hvor vi er i dag avhenger av hvilke bedrifter en spør. For noen går det bedre økonomisk, andre ikke. Ser vi på sikkerhetsbildet ser vi at mange har de samme utfordringene å jobbe med. Forbedring og læring, det er alltid et stor stykke arbeid som skal gjøres. Det ser vi og det hører vi.
I tredje kvartal har en økning i gjellerelaterte sykdommer i Shetland og gjentatte algeoppblomstringer i British Columbia, resultert i redusert overlevelse og høyere kostnader, skriver iLaks.
Som en konsekvens av dette, foretar Grieg Seafood en nedskrivning på 50 millioner kroner i de to regionene.
Det skriver selskapet i en børsmelding onsdag morgen.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Den norske virksomheten har imidlertid utviklet seg bedre enn forventet i kvartalet.
Biologisk utvikling i både Finnmark og Rogaland har vært bra, og kostnadene har fortsatt å falle.
I tillegg har GSF Finnmark fått to nye lokaliteter i kvartalet, og har forbedret kapasitetsutnyttelsen i området.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør vår podkast her.
Kvartalsresultatet i Rogaland er lavt på grunn av planlagte lave høstvolumer, opplyser selskapet videre.
Foreløpige tall for tredje kvartal 2018 indikerer et totalt innhøstingsvolum for Grieg Seafood på 16 940 tonn og en konsern-EBIT per kilo på 9,43 kroner.
Grieg-aksjen, som har hatt en sterk utvikling den siste tiden, faller tungt etter nyheten ble sluppet. Like etter børsåpning er aksjekursen ned ni prosent.
Hydro rapporterer om et resultat før finansposter, skatt og nedskrivninger på 3.890 millioner kroner, opp fra 3.766 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
Resultatet reflekterer økte priser på aluminium og alumina og positive valutaeffekter.
Produksjonsbegrensningen ved aluminaraffineriet Alunorte i Brasil og økte råvarekostnader bidrar negativt til resultatet, melder selskapet onsdag.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nøkkeltall fra Hydros resultat for tredje kvartal 2018. Tall for tredje kvartal 2017 i parentes.
* Driftsinntekter: 39.766 millioner kroner (22.799 millioner kroner)
* Driftsresultat: 2.057 millioner kroner (2.323 millioner kroner)
* Resultat før skatt: 3.890 millioner kroner (3.766 millioner kroner)
– Signeringen av de tekniske og sosiale avtalene i Brasil i september var et skritt i riktig retning mot normalisert produksjon. Vi fortsetter dialogen med myndighetene med sikte på å gjenoppta full produksjon ved Alunorte, men tidspunkt for oppstart er fortsatt ikke klart, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
På grunn av situasjonen ved Alunorte vil Hydro ikke nå målet om 500 millioner kroner i forbedringsprogrammet sitt i løpet av året.
Hydros driftsinntekter i tredje kvartal var 39.766 millioner kroner, en økning fra 22.799 millioner kroner i samme periode i fjor.
Selskapet rapporterer om et underliggende driftsresultat på 2.676 millioner kroner, mot 2.446 millioner i samme kvartal i fjor.
Resultatet etter skatt falt imidlertid til 925 millioner kroner, fra 2,184 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.
Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene.
En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land.
Salmon Evolution: 13.300 tonn
Salmo Terra: 8000 tonn
Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn
Tomren Fish: 3830 tonn
Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn
Fredrikstad Seafoods: 800 tonn
Havlandet Havbruk: 200 tonn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn
Bioforsk: 4 tonn
I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene.
Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land
Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart.
Fisk i anlegget til jul
Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass.
Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart.
– Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes.
Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Størst i utlandet
Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring.
I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året.
Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA.
I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke
– Risikoen er kjempehøy
Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø.
Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd.
– Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger.
Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø.
– Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.
Omsetningen har økt fra 5,4 milliarder norske kroner i samme kvartal i fjor til 6,5 milliarder sist kvartal. Driftsresultatet (EBITDA) ender på 463 millioner kroner, opp fra 401 millioner i samme kvartal i fjor. Det betyr faktisk en svakere driftsmargin (EBITDA) i tredje kvartal i år mot tredje kvartal i fjor.
– Utsiktene for oljeservice fortsetter å være preget av konkurranse, og det er press på prisene. Likevel er det økende tegn til forbedring ved lavere break-even-konstnader og høyere oljepriser, skriver de i kvartalsrapporten.
Ville ha mer av oljekaken
I forrige kvartal kunne oljeserviceselskapet vise til en doblet ordreinngang, og en sterk økning i omsetning.
Likevel har Aker Solutions og andre oljeserviceselskaper slitt med å få økning i marginene, slik en har sett blant oljeselskaper som Equinor og Aker BP. Sistnevnte kunne i forrige uke vise til en driftsmargin på 54 prosent i tredje kvartal.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aker Solutions
Er en global leverandør av produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien.
Har Kjell Inge Røkkes industrikonsern Aker som største eier.
Selskapets ingeniørkompetanse, design og teknologi tar feltene fra funn til produksjon og bidrar til å optimalisere feltets utvinningsgrad.
Aker Solutions har rundt 14.000 ansatte med operasjoner i 24 land.
Denne gevinsten må deles mer i verdikjeden, sa Linda Litlekalsøy Aase i et intervju med Sysla i september. Hun er styreleder i den norske delen av Aker Solutions og nylig ansatt konserndirektør i selskapet.
– Under oljekrisen gikk vi med så lave kostnader at prosjektene lot seg realisere. Jeg har en drøm og et håp om at gevinsten på operatørsiden vil komme mer ut som verdiskaping i hele verdikjeden. Vi måtte presse prisene og hedge for forbedringer, men forutsette at vi fikk ned kostnadene på sikt. Gullgruven er at gevinsten må deles, noe som ikke er blitt gjort til nå, sier Aase.
Les også: Aker Solutions vil ha mer av oljekaken
Politiet har ventet på rapporten fra Havarikommisjonen, før de selv trakk noen endelig konklusjon på ulykken. Tolv menn og én kvinne omkom da et Super Puma-helikopter styrtet etter at rotoren løsnet ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland 29. april 2016.
Nå har etterforskerne konkludert med å henlegge saken som intet straffbart forhold bevist, melder TV 2.
I juli kom Havarikommisjonen med sin endelige rapport for ulykken. Her ble det rettet sterk kritikk både mot helikopterprodusenten Airbus og Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA).
Kværner hadde en omsetning på 1,71 milliarder kroner i tredje kvartal, mot 1,73 milliarder på samme tid i fjor.
Det viser resultatene som oljeservicekonsernet slapp tirsdag.
Svakere
Selskapet fikk et resultat før skatt på 53 millioner kroner.
På forhånd var det ventet et resultat før skatt på 63,4 millioner kroner, skriver DN.
Brutto driftsresultat falt fra 262 millioner kroner i fjor til 90 millioner kroner for samme periode i år.
Ordreinngangen i tredje kvartal var i overkant av 1,1 milliarder kroner.
Bedre markedsutsikter
Det er nesten dobbelt så høyt som i samme kvartal i fjor da ordreinngangen var 588 millioner kroner, opplyser selskapet.
Per 30. september 2018 var Kværners ordrereserve 10,6 milliarder kroner, opp fra 8,2 milliarder på samme tid i fjor.
Oljeservicekonsernet skriver at tredje kvartal var i tråd med forventningene, både når det gjelder prosjektgjennomføring og finansielle resultater.
I slutten av juli leverte selskapet stålunderstellet til P1-plattformen til Johan Sverdrup, og i slutten av september ble utstyrs- og boligplattformen til samme felt mekanisk ferdigstilt.
– Begge milepælene ble nådd i henhold til plan og budsjett, sier Karl-Petter Løken, Kværners konsernsjef.
Linda Litlekalsøy Aase blir konserndirektør for såkalte brownfield-prosjekter, som betegner utvidelser, ombygginger og satelitter på allerede eksisterende felt. Hun blir nå ansvarlig for vedlikehold og modifikasjoner for Aker Solutions globalt.
Aase kommer fra stillingen som styreleder i Aker Solutions AS.
Fakta
Aker Solutions
Luis Araujo, administrende direktør
Svein Stoknes, finansdirektør
Dean Watson, driftsdirektør og direktør for levetidsforlengende subseaservice
Mark Riding, strategidirektør
Valborg Lundegaard, direktør for kundehåndtering
Knut Nyborg, front-end-direktør
Egil Bøyum, produktdirektør
Knut Sandvik, direktør for grønnfeltprosjekter
Linda Litlekalsøy Aase, direktør for brunfeltprosjekter
– Vår industri er i konstant endring og vi må fortsette å levere prosjekter og tjenester til våre kunder til konkurransedyktige priser. Som selskap har vi regelmessig tilpasset oss i over 175 år, og det vil vi fortsette å gjøre når vi finner det nødvendig. Denne endringer handler om å fokusere innsatsen vår og styrke gjennomføringsevnen ytterligere, sier hun.
52-åringen fra Arna i Bergen har vært ansatt i Aker Solutions siden 2014, og ble styreleder i 2016. Gjennom oljekrisen har hun stått i stormen, og kuttet kostnader sammen med resten av konsernet og kundene deres.
I september sa Aase i et intervju med Sysla at en slags arroganse preget Aker Solutions og oljebransjen før oljekrisen, og kulturen måtte endres.
– Vi var kanskje litt høy på oss selv, litt arrogante. «Vi fikser dette lett, dette er ikke noe problem hvis vi bare gjør det slik vi alltid har gjort det». Det var den holdningen. Men det har endret seg veldig i løpet av disse årene, sa Aase.
Stort intervju med Linda Aase: Aker Solutions vil ha mer av oljekaken
Omorganiserer toppledelsen
Aase vil fortsatt ha base i Bergen. I den nye stillingen sitter hun i konsernets øverste ledelse sammen med åtte andre.
Ut forsvinner David Clark, som har vært konserndirektør for servicedelen til Aker Solutions. På spørsmål om hvorfor han går ut av konsernledelsen sier Aase at det ikke er naturlig for henne å kommentere på vegne av andre i selskapet.
Service-segmentet vil kun fokusere på levetidsforlengende service på subsea, og er lagt i driftsdirektørens hender. Oljeserviceselskapet vil ikke lenger ha en i konsernledelsen med service alene i sin portefølje.
Der Knut Sandvik tidligere har hatt prosjektansvaret i konsernledelsen, blir ansvaret nå delt opp i to. Sandvik fortsetter i ledelsen, nå med ansvar for såkalte grønnfeltprosjekter, altså nye prosjekter. Aase får som nevnt ansvaret for brunfeltprosjekter.
Ingeniør- og konsulentselskapet PDS (Project & Design Service AS) og mekanikerbedriften Mecan har funnet hverandre.
De to selskapene samarbeidet i en rammeavtale med Equinor på Kårstø, noe de i en pressemelding skriver at ga mersmak.
Det nye selskapet får en omsetning på rundt 170 millioner kroner og 150 ansatte. Selskapet vil satse på olje og gass-næringen fremover, men vil også ytterligere styrke satsingen mot subsea, fornybar, industri og akvakultur, heter det i pressemeldingen.
Haugesund-baserte PDS ble startet i 1991 og leverer til blant andre Equinor, Aibel, Aker BP, der de utfører studier, design, analyse og beregninger. I tillegg eier de et arkitektselskap og et 3D-animasjonsselskap. De har cirka 100 ansatte og en forventet omsetning på 100 millioner.
Mecan holder til på Husøy på Karmøy. De har cirka 50 ansatte og forventer en omsetning på 70 millioner kroner. De leverer blant annet til Equinor, TechnipFMC, DeepOcean, der de leverer maskinering, sveising, mekaniske tjenester, sammenstilling og testing.
I midten av august fikk flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni.
Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner.
Nå er årsaken til ulykken avdekket, skriver danske Metal-supply.dk.
Defekt ventil
En defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken.
I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift.
– Dersom denne hadde fungert kunne man forhindret ulykken, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør ved Hirtshals Yards til bransjenettstedet.
Brohus forteller videre at Hirtshals Havn så på kameraene at noe var galt med flytedokken, men at dokken allerede hadde for sterk slagside da det ble oppdaget.
– Hadde vi vært der, kunne vi ha reddet den, sier han.
Her krenger dokken:
Ny kantringsalarm
Den 82 meter lange flytedokken er fortsatt ikke ferdig reparert, men ventes å være i drift igjen i løpet av noen måneder.
Verftet skal også oppgradere sikkerheten med ekstra kantringsalarm, med mobilforbindelse.
Ringnotsnurperen «Hardhaus» var inne for maling og klassearbeid de ulykken skjedde.
Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
– Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august.
Masten på Hardhaus var knekt rett av. Akrivfoto: Eirik Brekke
– God fremdrift
Snurperen, som skulle ha fisket makrell og sild i høst, har vært til reparasjon i Fredrikshavn.
Reder Inge Møgster forteller at de håper å få båten hjem til jul.
– Det er god fremdrift med reparasjonene. Båten er ferdig malt og mastre er kommet på plass igjen, maskineriet er de også kommet langt med, så nå begynner den å se ut som den skal gjøre, sier han.
Hvis alt går etter planen skal båten være klar igjen til 1. desember, forteller rederen.
Hardhaus-rederiet fikk overført løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene til båten «Harvest».
Sålangt har markellfisket vært godt, forteller Møgster.
– Det begynte treigt, men plutselig viste makrellen seg nede i Nordsjøen. Vi har fisket en god del, nå gjenstår om lag 1000 tonn av makrellkvoten, så skal vi fiske 3500 tonn NVG-sild etterpå.
