Gigantutbyggingen 14 mil vest for Stavanger blir et av feltene med lavest klimautslipp i verden, og skal drives helt uten bruk av fossile brensler, skriver Stavanger Aftenblad.
Tirsdag formiddag var olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg på sin første tur offshore som oljeminister – og det var ikke hvilken som helst oppgave statsråden fikk på jomfruturen. Freiberg fikk slå av de fire midlertidige generatorene, og stillheten i etterkant markerte starten på mer enn 50 år med strøm fra land for Johan Sverdrup.
– Dette er en stor dag for Equinor og Johan Sverdrup-partnerskapet, og da er det spesielt hyggelig å få hjelp fra statsråden med denne siste etappen for å få strøm fra land på plass, sier Jez Averty i en kommentar til Aftenbladet.
Averty er driftsdirektør for Equinors felt sør i Nordsjøen, og sier strømforsyning fra land til Johan Sverdrup er i tråd med selskapets mål om forbedringer på klima og norsk sokkel fremover.
– Med antatte ressurser på opptil 3,2 milliarder fat og en produksjonshorisont på mer enn 50 år, er det viktig at produksjonen fra Johan Sverdrup blir så effektiv som den kan bli med minst mulig utslipp, sier Averty.
Kraft fra land kutter utslipp tilsvarende 230.000 personbiler i året
Det er ingen tvil om at Johan Sverdrup er Equinors juvel –den foreløpig siste gigantutbyggingen på norsk sokkel i overskuelig framtid. Nå er det nærmere ett år til feltet begynner å produsere. Da Aftenbladet besøkte utbyggingen i august, sa Margareth Øvrum i konsernledelsen at hun ikke ville nøle med å si at Johan Sverdrup var det «viktigste industriprosjektet i Europa».
Johan Sverdrup-feltet fikk også kjenne på regnbygene tirsdag formiddag. Foto: Jarle Aasland / Stavanger Aftenblad
Johan Sverdrup vil produsere opptil 660.000 fat per dag, med en balansepris under 20 dollar per fat og med CO2-utslipp på 0,67 kilo per fat. Rundt 2400 arbeidere jobber på plattformene nå i utbyggingsfasen – vanligvis rundt 800 i tre skift. I driftsfasen skal det være om lag 200 personer på plattformene. Ifølge Equinor bidrar kraft fra land til 460.000 tonn CO2 mindre utslipp per år, tilsvarende utslipp fra 230.000 personbiler hvert år.
– En annen viktig effekt av landkraftløsningen er at også arbeidsmiljøet blir betydelig bedre når vi får vekk støyen og de lokale utslippene fra generatorene, sier prosjektdirektør Trond Bokn.
Legger til rette for strøm på resten av Utsira-høyden
Landkraftanlegget som nå har kommet i drift i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen har en kapasitet på 100 megawatt (MW), og er konstruert for drift av produksjon på opptil 440.000 fat per dag. I andre fase, med oppstart sent i 2022, vil kapasiteten på landkraft-anlegget utvides med 200 MW – til sammen 300 MW. Med dette vil Johan Sverdrup legge til rette for at andre felt på Utsirahøyden – Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen – får kraft fra land.
En rekke leverandører i flere land har vært involvert for å forsyne Johan Sverdrup med strøm i første fase: ABB har levert selve HVDC-anlegget til de to omformerstasjonene på land på Haugsneset ved Kårstø og ute på feltsenteret på Johan Sverdrup. Aibel har hatt ansvaret for å tilrettelegge og bygge selve omformerstasjonen på Haugsneset. Aker Solutions prosjekterte og Samsung Heavy Industries bygget stigerørsplattformen. NKT produserte og installerte de 200 kilometer lange strømkablene fra Haugsneset ut til feltsenteret.
Kongsbergs varslede oppkjøp av Rolls-Royce Commercial Marine for 5,3 milliarder kroner forutsatte at gruppen skulle gjennomføre en emisjon på 5 milliarder kroner.
Staten eier 50 prosent av aksjene i Kongsberg Gruppen, og Stortingets godkjennelse av emisjonen gjør at kjøpet nå kan gjennomføres.
Emisjonen er en såkalt fortrinnsemisjon, som betyr at aksjeeierne får fortrinnsrett for å kjøpe de nye aksjene i selskapet.
Statens andel av emisjonen vil være om lag 2,5 milliarder kroner.
Det skriver Kongsberg Gruppen i en melding tirsdag.
Regjeringen offentliggjorde den 6. juli 2018 at den er positiv til at staten deltar med sin relative andel i fortrinnsrettsemisjonen, med enkelte forbehold, herunder Stortingets samtykke.
I Norge er det omlag 2 300 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 600 i Rolls-Royce Marine AS, mens cirka 700 er ansatt i Bergen Engines AS.
Oljeselskapet melder om milepælen i en børsmelding tirsdag morgen.
Peshkabir-7, en testbrønn fra ni krittsoner, produserer over 10.000 oljefat dagen, mens fire andre brønner produserer på nær 40.000 fat dagen. En annen nylig ferdigstilt brønn, Peshkabir-6, er boret som produksjonsbrønn, og har også som formål å avgrense oljefunnet. Denne har dypere krittkontakt med olje og vann enn før anslått, og videre testing er igangsatt.
Selskapet installerer en ti-tommers rørledning fra Peshkabir til Fisk Khabur, med en kapasitet på 60.000 oljefat dagen. I dag transporteres oljen til Fish Khabur gjennom en seks-tommers rørledning og tankbiler.
De føderale miljømyndighetene IBAMA har godkjent at Alunorte bruker en ny og moderne filterteknologi. Dermed har miljømyndighetene i delstaten Pará SEMAS godkjent oppstart.
Produksjonen ventes å være på halv kapasitet i løpet av to uker, heter det i en pressemelding fra Norsk Hydro tirsdag.
– Med dokumentasjon som verifiserer integriteten til vårt system for å prosessere bauksittrester ved bruk av pressfilteret, og i forståelse med SEMAS, er vi nå i stand til å gjenoppta driften på Alunorte på en trygg måte, sier John Thuestad, Hydros leder for forretningsområdet Bauksitt og Alumina.
Alunorte har produsert på halv kapasitet siden mars da miljømyndighetene og en domstol påla anlegget å kutte produksjon med 50 prosent etter anklager om forurenset drikkevann som følge av lekkasjer etter ekstrem nedbør.
Det ble gjennomført interne og eksterne undersøkelser som bekreftet at det ikke hadde vært utslipp fra deponiene for bauksittrester eller etter nedbøren, ifølge Hydro.
I forrige uke stengte Hydro produksjonen helt fordi det gamle deponiet var fullt. Driftsstansen førte også til at aluminiumsverket Abras måtte stenges siden aluminiumsverket er avhengig av alumina fra Alunorte.
Den nye pressfilterteknologien gjør Alunorte i stand til å fortsette å deponere bauksittrester på en trygg måte i påvente av tillatelse til å bruke et nytt deponi.
I tillegg til at Alunorte gjenopptar drift kan Hydros bauksittgruve Paragominas også gjenoppta leveranser til Alunorte på 50 prosents kapasitet
Det skjer en batterirevolusjon til sjøs.
En oversikt Enova har utarbeidet for Sysla viser at det statlige foretaket har delt ut 1,4 milliarder kroner til skipsprosjekter siden 2015.
1,3 milliarder av dette har gått til prosjekter som involverer skip med batteri om bord.
I tillegg har Enova tildelt over 440 millioner kroner til landstrømanlegg langs kysten i den samme perioden.
Klikk på faktaboksen under for å se alle tildelingene til batteritiltak. Fergesambandene er merket med fet skrift.
Fakta
Forlenge
Lukke
Søker
Støtte (MNOK)
Årstall
Prosjekttittel
Troms Fylkeskommune
80.9
2018
Elektrifisering av fergesamband i Troms fylke: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
West Supply III AS
19.6
2018
Edda Fauna – Batterihybridsystem med landstrøm, Elektrisk winch og Rim-truster: Energi- og klimatiltak i skip
Teekay Norway AS
13.2
2018
Hybrid Powered Shuttle Tankers: Energi- og klimatiltak i skip
Hardhaus AS
12.0
2018
MS Hardhaus: Energi- og klimatiltak i skip
Rem Ship AS
10.8
2018
Normand Ocean – batteri: Energi- og klimatiltak i skip
H P Holmeset AS
7.6
2018
Grønt framdriftssystem på Gei III: Energi- og klimatiltak i skip
Liafjord AS
7.0
2018
Nye Libas: Energi- og klimatiltak i skip (Batterisystem, men ikke for fremdrift)
Green Wave Holding AS
6.8
2018
Brim – Hybridelektrisk Katamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Bio Feeder AS
3.2
2018
NSK 3823 Fish Pellets Carrier: Energi- og klimatiltak i skip
Nordlaks Transport AS
3.1
2018
Støtte til energieffektiviseringstiltak – NSK 4126 -Live fish carrier – LNG Hybrid: Energi- og klimatiltak i skip
Bjørøya AS
3.1
2018
Batterihybrid servicefartøy: Energi- og klimatiltak i skip
Marinus Aquaservice AS
0.9
2018
Enova støtte for klimatiltak til nybygg FMV 239: Energi- og klimatiltak i skip
Yara Norge AS
133.6
2017
Zero emission logistical solution: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Teekay Norway AS
133.0
2017
New Shuttle Spirit: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
54.6
2017
Støtte til lav og nullustlippsløsninger til fergedrift i Nordmørspakken: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
Color Line Transport AS
50.5
2017
Color Hybrid. Energifeffiktiviseringstiltak.: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
46.5
2017
Romsdalspakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester – ferjetjenester : Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
North Sea Giant AS
36.8
2017
Hybridisering av North Sea Giant: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
30.0
2017
Indre Sunnmøre-pakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
The Fjords DA
17.8
2017
Vision Zero: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Johannes Østensjø DY AS
16.3
2017
Batteridrevet servicefartøy for Offshore Vind : Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Eidesvik Seven AS
15.3
2017
BatteriHybrid – MV Seven Viking: Energi- og klimatiltak i skip
The Fjords Fartøy II DA
7.0
2017
Powerdock: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (Batterisystem på land til elektrisk turistbåt)
Eidesvik MPSV AS
6.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Avant: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til energi -og klimatiltak i skip – Skandi Flora: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til Energi- og klimatiltak i skip – Skandi Mongstad: Energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
6.6
2017
Batterihybrid Erstatter Generatorset – Viking Princess: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Techno Dive AS
6.0
2017
Elektrisk 15m arbeidskatamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Lady Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Seracher : Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Serenade: Energitiltak i skip
Eidesvik Supply AS
5.6
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Prince: Energitiltak i skip
Brødrene Bakken AS
5.6
2017
SK 3388 Framtidens kystringnot fartøy – båt 2: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Oddvar Nes AS
5.6
2017
SK3388 – Framtidens kystringnot fartøy: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Havila Charisma AS
5.5
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Charisma: Energitiltak i skip
Osterøy Ferjeselskap AS
5.3
2017
Ombygging av fergen MF Ole Bull fra diesel- til hybrid drift : Energi- og klimatiltak i skip
Havila Ships AS
5.2
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Foresight: Energitiltak i skip
Rem Stadt AS
5.2
2017
Battery Power – Rem Eir : Støtte til energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.1
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Queen: Energitiltak i skip
Atlantic Longline AS
4.7
2017
Støtte til energitiltak i skip: Energi- og klimatiltak i skip
Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl
4.2
2017
Hybridløsning for Seilskipet Statsraad Lehmkuhl- Powered by Nature: Energi- og klimatiltak i skip
Hordaland Fylkeskommune
90.1
2016
Infrastruktur til lading av ferger – rutepakke 2: Støtte til energitiltak i anlegg
Møre og Romsdal Fylkeskommune
88.2
2016
Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven: Støtte til energitiltak i anlegg
Trøndelag Fylkeskommune
51.3
2016
Investering i kaianlegg for reduksjon i energiforbruk på sambandet Flakk – Rørvik: Støtte til energitiltak i anlegg
Hordaland Fylkeskommune
50.8
2016
Ladeanlegg ferger – rutepakke 3: Støtte til energitiltak i anlegg
Hurtigruten AS
45.1
2016
Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Trøndelag Fylkeskommune
13.0
2016
Investering i kaianlegg for redusere energiforbruket på sambandet Brekstad – Valset: Støtte til energitiltak i anlegg
Windpartner AS
6.9
2016
Markedsintroduksjon av ny daughter craft for offshore vind: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hav Line Vessel AS
6.6
2016
Mest bærekraftig transport av laks og ørret fra mærd til marked: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Olympic Green Energy KS
5.8
2016
Olympic Green Energy KS – Installasjon av Maritime batteri og landstrøms anlegg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hans Angelsen og Sønner AS
2.8
2016
Ny fiskebåt med plugg-in hybrid framdriftsanlegg : Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stenoil KS
1.4
2016
Batteripakke & permanent magnet aksel generator: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stentank AS
1.4
2016
Permanent magnet aksel generator & batteripakk til nybygg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hordaland Fylkeskommune
133.6
2015
Miljøferjer i Hordaland: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Eidesvik Offshore ASA
7.4
2015
Batterihybrid Installasjon – Viking Energy: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Fosennamsos Sjø AS
4.6
2015
Instalasjon av hybrid løsning på vår LNG-drevne bilferge MF Selbjørnsfjord: Støtte til energitiltak i skip
Salmar Farming AS
2.0
2015
Lokalitetsbåt med hybrid fremdrift og plugin-lademulighet: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Grieg Star AS
1.2
2015
Hybriddrift av Elektriske Kraner : Introduksjon av ny teknologi (Batteri til krandrift, ikke fremdrift)
SUM:
1323.8
Kilde: Enova
Det er på fergefronten det skjer
Og det er spesielt ett segment som leder an:
Cirka halvparten av batteri- og landstrøm-millionene har gått til å fremme bygging av elektriske ferger som krysser norske fjorder.
Her støtter ikke Enova byggingen av fartøyene direkte, men pengene de gir i støtte til fylkeskommunene gjør dem i stand til å bygge ut infrastrukturen for lading på landsiden.
Uten den infrastrukturen ville det blitt vanskeligere for fylkeskommunen å stille krav om hybriddrift og batteripakker på fergene som skal leveres.
Les også: Leif (39) forlot millionlønn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla»
70 el-ferger innen 2022
Det har vært brukt batterier på båter i mange tiår, men det er først de siste årene utviklingen har eksplodert.
Startskuddet gikk med byggingen av Ampere, den batteridrevne fergen som har krysset Sognefjorden siden februar 2015.
Derfra har det bare gått én vei.
– Vi bruker cirka en tredjedel av midlene våre på transport, hvor maritim virksomhet utgjør den desidert største delen.
Det sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i det statlige foretaket Enova til Sysla.
Klikk på faktaboksen under for å se alle landstrømtildelingene siden 2015
Fakta
Forlenge
Lukke
Prosjekttittel
Vedtatt støtte (kr)
Fylke
Kommune
Runde
Arendal Havnevesen KF: Losse og hvilehavn for fiskeflåten i Arendal
1,445,000.00
5
BioMar AS: Landstrøm ferdigvarekai
1,450,000.00
5
Buksér og Berging AS: Landstrøm på Kalhammeren
1,292,250.00
5
Drammensregionens interkommunale havnevesen: Landstrøm Holmen
8,912,512.00
5
Moss Havn KF: Moss Havneterminal
4,500,000.00
5
Skipavika Næringspark AS: Landstrøm til Skip Skipavika
4,900,947.00
5
Stord Hamn, Nattrutekaien
3,040,000.00
5
Tromsø Havn KF: Breivika Fiskerihavn
2,270,000.00
5
Trondheim Havn – Pir I – Kai 1 (Hurtigrutekaien)
6,015,438.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn IKS: Landstrøm – Pir II – Trondheim
1,505,147.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn: Landstrøm Orkanger
16,335,409.00
Trøndelag
Orkdal
5
Breviksterminalen, landstrøm Tangenkaia: Landstrøm
1,235,550.00
Telemark
Porsgrunn
4
Coast Center Base (ccb Ågotnes): Landstrøm
3,723,750.00
Hordaland
Fjell
4
Husøy, Karmøy Kommune (Gnr. 86 Bnr. 93): Landstrøm
1,575,000.00
Rogaland
Karmøy
4
Landstrøm Hammerfest Havn: Landstrøm
13,020,000.00
Finnmark
Hammerfest
4
Landstrøm, Lanes terminal: Landstrøm
2,455,000.00
Troms
Tromsø
4
Landstrømanlegg Egersund Havn – Kaupanes: Landstrøm
9,000,000.00
Rogaland
Eigersund
4
Mosjøen Havn KF i Vefsn Kommune: Landstrøm
2,275,000.00
Nordland
Vefsn
4
Omya Hustadmarmor, Elnesvågen: Landstrøm
10,500,000.00
Møre og Romsdal
Fræna
4
Stord Hamn, Eldøyane: Landstrøm
3,263,000.00
Hordaland
Stord
4
Båtsfjord Havn KF: Landstrøm
25,455,155.00
Finnmark
Båtsfjord
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,000,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,600,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,500,000.00
Hordaland
Bergen
3
Halsnøy Dokk: Landstrøm
5,769,831.00
Hordaland
Kvinnherad
3
Harstad havn (Larsneset og Stangnes): Landstrøm
5,515,120.00
Troms
Harstad
3
Landstrøm Storneset Pirkai, Ålesund.: Landstrøm
5,954,400.00
Møre og Romsdal
Ålesund
3
Mo i Rana: Landstrøm
2,972,300.00
Nordland
Rana
3
Norcem Brevik Landstrøm: Landstrøm
5,070,586.00
Telemark
Porsgrunn
3
Slemmestad: Landstrøm
4,791,000.00
Buskerud
Røyken
3
Stavangerregionen Havn IKS, offshore terminal Risavika: Landstrøm
6,411,000.00
Rogaland
Sola
3
Stavangerregionen Havn IKS, Stavanger sentrum: Landstrøm
6,994,000.00
Rogaland
Stavanger
3
Storkaia, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS: Landstrøm
6,712,000.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
3
Tromsø Havn: Landstrøm
7,261,668.00
Troms
Tromsø
3
Wergeland Base AS: Landstrøm
4,332,600.00
Sogn og fjordane
Gulen
3
Westcon Yards Florø: Landstrøm
3,004,426.00
Sogn og fjordane
Flora
3
Ålesund: Støtte til landstrøm
595,000.00
Møre og Romsdal
Ålesund
2
Bergen og Omland havnevesen: Støtte til landstrøm
6,700,000.00
Hordaland
Bergen
2
Dusavik base: Støtte til landstrøm
15,749,000.00
Rogaland
Stavanger
2
Dusavika Oljebase, Tananger Oljebase, Ågotnes CCB, Mongstad Base, Fjordbase/Florø, Vestbase/Kristiansund, totalt 10 punkter: Støtte til landstrøm
3,845,000.00
Landsdekkende
Landsdekkende
2
Havyard Ship Technology`s verft med kaiar og tørrdokk. Addresse 6953 Leirvik i Sogn: Støtte til landstrøm
3,780,000.00
Sogn og Fjordane
Hyllestad
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Bøvågen: Støtte til landstrøm
1,455,325.00
Rogaland
Karmøy
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Garpeskjær: Støtte til landstrøm
5,625,360.00
Rogaland
Haugesund
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Killingøy: Støtte til landstrøm
2,830,200.00
Rogaland
Haugesund
2
Kolstøvågen, Håvik Karmøy. v/Karmsund Havn.: Støtte til landstrøm
1,299,600.00
Rogaland
Karmøy
2
Kværner Stord havn: Støtte til landstrøm
6,867,000.00
Hordaland
Stord
2
Mongstad Base: Støtte til landstrøm
20,020,313.00
Hordaland
Lindås
2
Oslo Havn KF – Norges største gods- og passsjerhavn: Støtte til landstrøm
9,000,000.00
Oslo
Oslo
2
Polarbase: Støtte til landstrøm
8,950,000.00
Finnmark
Hammerfest
2
Semco Maritime Hanøytangen: Støtte til landstrøm
3,289,314.00
Hordaland
Askøy
2
Skipsservice Rubbestadneset: Støtte til landstrøm
5,887,000.00
Hordaland
Bømlo
2
Tananger: Støtte til landstrøm
10,596,278.00
Rogaland
Sola
2
Tromsø Havn – Havneterminalene Grøtsund og Breivika: Støtte til landstrøm
2,756,900.00
Troms
Tromsø
2
Vestbase: Støtte til landstrøm
17,232,548.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
2
Vorlandsvegen 45, 5443 Bømlo Gnr/Bnr 59/107: Støtte til landstrøm
256,050.00
Hordaland
Bømlo
2
Westcon Yards Ølen: Støtte til landstrøm
7,737,400.00
Rogaland
Vindafjord
2
Aibel Yard Haugesund: Støtte til landstrøm
5,500,000.00
Rogaland
Haugesund
1
Arendal Havn: Støtte til landstrøm
15,177,080.00
Aust-Agder
Arendal
1
Averøy Industripark: Støtte til landstrøm
7,765,000.00
Møre og Romsdal
Averøy
1
Bømlo Skipsservice kai, Langevåg 5443 Bømlo: Støtte til landstrøm
11,250,000.00
Hordaland
Bømlo
1
Coast Center Base, Ågotnes: Støtte til landstrøm
15,669,600.00
Hordaland
Fjell
1
Kolstøneset i Karmsundet sør for HGSD.: Støtte til landstrøm
2,500,000.00
Rogaland
Karmøy
1
Kristiansand Havn KF – Landstrømanlegg: Støtte til landstrøm
3,855,000.00
Vest-Agder
Kristansand
1
Landstrøm Fjord Base kai A: Støtte til landstrøm
11,615,142.00
Sogn og Fjordane
Flora
1
Sandefjord Havn: Støtte til landstrøm
1,300,000.00
Vestfold
Sandefjord
1
Til sammen:
414,162,199.00
Kilde: Enova
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger her til lands, ifølge Vegdirektoratet.
– Ting skjer ganske raskt nå, det er veldig positivt. Virkemiddelet har vært utløsende, sier Leistad.
Les også: Disse skipene skal drives frem av strøm
Container på dekk
Miljøkrav fra fylkeskommunene, som lyser ut anbudene, har drevet fergeutviklingen i retning av batteri. Og i den andre enden har Enova stått klare til å støtte denne elektrifiseringen med penger.
Nå begynner andre skipsegmenter å komme etter.
Av dem er forsyningsskipene til offshorebransjen kommet lengst.
De bruker batterier på en annen måte: Mens fergene skal krysse fjordene med kraft fra batteriene, bruker offshorebåtene batteri som en buffer for energi som kan ta unna toppene i de mest energihungrige oppgavene. Resultatet er at motorene kan gå med jevnere og gunstigere belastning, noe som gir besparelser i drivstoff og mindre slitasje.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Enova
Fakta
Forlenge
Lukke
Enova
Det statlige foretaket med 77 ansatte forvalter Energifondet. Energifondet er et statlig fond hvor de viktigste finansieringskildene i 2017 er påslag på nettariffen og avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Enovas forvaltning av Energifondet er regulert gjennom vedtektene, samt gjennom rullerende avtaler med OED og årlige oppdragsbrev.
Hvert år tilføres Energifondet nye midler. Fram til og med 2017 kom inntektene i Energifondet fra avkastningen på Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, bevilgninger i statsbudsjettet, påslaget på nettariffen samt renteinntektene fra de midlene som står på Energifondet. Totalt utgjorde disse inntektene nærmere 2,7 milliarder kroner i 2017.
Fra og med 2018 er Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging besluttet avviklet og overføringene til Energifondet erstattes med ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Fra samme tidspunkt endrer Energifondet navn til Klima- og energifondet. I inneværende avtaleperiode er det angitt at den årlige bevilgningen til Energifondet trappes opp til 2 milliarder kroner.
Enova kan disponere overførte midler fra tidligere år og tilbakeførte midler fra kansellerte prosjekter. I 2017 utgjorde disse postene i underkant av 1,7 milliarder kroner. Enova disponerte en samlet ramme på 4,4 milliarder kroner i 2017. I tillegg har Enova hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakt.
Når Enova vedtar støtte til prosjekter, reserveres beløpene i Energifondet som forpliktelser. Det vedtatte beløpet blir deretter utbetalt etterskuddsvis, basert på faktiske kostnader i prosjektet. Når et prosjekt har kommet så langt at utbetaling fra Enova starter vil det ha passert mange kritiske beslutningspunkter, og risikoen for at prosjektet vil bli kansellert synker kraftig. 4 prosent av prosjektene som ble tildelt støtte i 2017 har startet utbetaling, men er enda ikke sluttrapportert. Disse prosjektene er relativt store og utgjør 14 prosent av totalt vedtatt støtte.
Kilde: Enova
Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore plasserte et batteri om bord på et av skipene i 2016. I fjor tok de det et steg videre, og erstattet det ene generatorsettet om bord på fartøyet Viking Princess med en batteripakke.
Nå har de fleste norske offshorerederiene flere fartøy med batteripakker, som typisk monteres som ferdige containere på dekk.
Syv nye båter med batteri
Også i dette segmentet er det en kombinasjon av pisk og gulrot som har gitt resultater.
Da Equinor lyste ut kontrakter for nye forsyningsskip i fjor sommer, krevde de at det skulle installeres batteri på båtene. Rederne søkte støtte gjennom Enova og Nox-fondet til NHO.
I sommer fikk den siste av de syv båtene som fikk kontrakt installert battericontainer.
I tillegg bygges servicebåter til oppdrett, trålere og linebåter, taubåter og turistbåter med batteripakker om bord. Den havgående flåten er fortsatt i startgropen. Og snart kommer de første cruise-skipene som kan slå av motorene og slå over på strøm fra batterier i perioder.
– På et eller annet tidspunkt blir de ekstra kostnadene ved batteri avløst av skalafordeler, at produsentene kan ta seg råd til å sette opp mer effektive produksjonslinjer.
Nærmer oss vendepunktet?
Det er i ferd med å skje nå. Siemens etablerer en batterifabrikk i Trondheim. Konkurrenten Corvus skal i løpet av kort tid etablere en fabrikk i Bergensområdet.
De skal riktignok ikke produsere battericeller, men importere dem og montere dem sammen til enorme batteripakker for skip.
Les også: Regjeringen foreslår økte rammer for Enova i statsbudsjettet
Enova ser det som sin rolle å være med så lenge at markedet tippes i favør av at elektrifisering blir billig nok til å gi mening kommersielt, uten støtte.
– Når kommer vendepunktet?
– Det er vanskelig å si. Det er noe av usikkerhetsmomentet her, når det punktet kommer. Vi må bare fortsette å bygge volum, sier Leistad.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Dagens nyhetsbrev
I sin tale til Stortinget fortalte finansminister Siv Jensen (Frp) om de «mørke skyene» på himmelen de siste årene. Siden snakket hun om hvordan alt så mye lysere ut nå.
– Det er god vekst i økonomien. Bedriftene ser lyst på fremtiden. De ansetter flere, investerer mer. Klimautslippene avtar, flere er i jobb, flere går i barnehage, flere fullfører skolen. Oljeprisen er over 80 dollar, og det ser ut til at petroleumsnæringen vil tjene penger selv om den skulle bli langt lavere enn det. Vi kom oss ikke bare gjennom oljeprisfallet. Vi kom styrket ut av det, sa Siv Jensen da hun holdt finanstalen i Stortinget mandag formiddag.
Hun presenterte et oljebudsjett som har flere interessante nyheter. Klikk her for å se hele Olje- og energidepartementets budsjett (ekstern lenke).
Her kommer et utvalg av de viktigste oljesakene fra statsbudsjettet:
Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene. Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner. Fra statens del er det foreslått bevilgninger på til sammen 27,6 milliarder kroner til petroleumssektoren. Av disse går 27 milliarder til investeringer under Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE).
I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland. Samtidig har ti andre prosjekter blitt billigere enn først planlagt, og tre prosjekter er på estimat.
Kostnadsestimatene for Martin Linge øker med ytterligere fem milliarder sammenlignet med i fjor. Den totale kostnadsoverskridelsen er på 17,4 milliarder kroner.
670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018.
Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen. Regjeringen legger nye 50 millioner kroner på bordet for å kartlegge geologien i Barentshavet Nord.
Men mye kan skje fra vi finner olje, til den kan hentes opp. Noen bruker uttrykk som russisk rulett om leteaktiviteten som pågår i dette havområdet. Nettopp dette er tema i denne ukens episode av Det vi lever av: Er det et økonomisk sjansespill å lete etter olje i Barentshavet?
Få også med deg disse sakene:
Brønnselskapet Altus Invervention tapte store summer og måtte la 150 medarbeidere gå, men framover blir det vekst og nyansettelser.
Total dropper å utvikle Victoria-funnet fra 2000. Ifølge en talsmann som har uttalt seg til Upstream, er årsakene til at de gir opp feltet at reservoaret er utfordrende, har et høyt CO2-innhold og lange avstander til eksisterende infrastruktur. (Petro.no)
TGS venter inntekter på 1,2 milliarder kroner i tredje kvartal. Det er en vekst på 35 prosent. (DN)
Oppkjøpsfondet Hitecvision har brukt 1,6 milliarder kroner for å redde oljeserviceselskaper fra kollaps. Nå mener fondet krisen er over og vil selge 12 norske oljeserviceselskaper. (DN)
Tilbud og etterspørsel møter hverandre i oljemarkedet, og geopolitisk uro er årsaken til at oljeprisen er på 2014-nivå. Det mener Qatars energiminister Mohammed al-Sada. (E24)
Oljeprisen har falt med 1,1 dollar siden midnatt, etter at amerikanske myndigheter sa at de vurderte unntak fra sanskjonene mot Iran. Sanskjonene gjør at landet ikke kan eksportere olje. (E24)
DOF får forlenget kontrakt i Brasil. Skandi Hav har fått forlengelse på 226 dager.
Mandag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. De viktigste punktene for den maritime næringen finner i vi i Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon.
Regjeringen bevilger 3 milliarder kroner til Enova, en økning på 344 millioner kroner, og her er grønn skipsfart spesielt trukket frem.
Regjeringen bevilger også 7 millioner til Grønt Kystfartsprogram for utvikling av nye nullutslippsløsninger og hybridløsninger.
I budsjettet fremmes også ønske om å prioritere tiltak mot plast og forsøpling i havene.
– Dette viser at regjeringen følger opp sine egne uttalelser om at vi skal satse på havet. Det går ikke an å gjøre det uten at vi har en god miljøtanke i hele løpet, uttaler administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund.
Forslaget møter også heiarop fra Norges Rederiforbund.
– Regjeringen fortjener ros for at den legger inn 400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall. Vi jobber allerede med å se hvordan vår flåte kan bidra i dette viktige kartleggings- og opprydningsarbeidet, sier sjef Harald Solberg.
Skuffende satsing
Videre nevnes autonomi, hydrogen og digitalisering i skipsfarten, samt en satsing på flytende havvind.
Som Sysla har skrevet tidligere, bevilger regjeringen 50 millioner kroner til støtteordning for miljøvennlige og effektive havner, og viderefører incentivordningen for godsoverføring.
På dette feltet er ikke Rederiforbundet like fornøyd.
Les mer om statsbudsjettet her
– I forslaget til statsbudsjett for 2019 skuffer regjeringen i sin satsing på sin helhetlige satsing på gods fra land til sjø, sier Solberg, og viser til at det var indikert en større satsing på dette området i Nasjonal Transportplan.
I forslaget til statsbudsjett for 2019 viderefører regjeringen rederiskatteordningen og refusjonsordningen for sjøfolk.
De foreslår ingen endringer prosentsatsen i formuesskatten, men vil øke rabatten for aksjer og driftsmidler til 25%, samtidig som bunnfradraget også økes.
– Gjør for lite for leverandørnæringen
Sjøoffisersforbundet mener regjeringen fraskriver seg ansvaret for å bedre vilkårene til leverandørindustrien i neste års budsjett.
«Gjennom flere år har leverandørkjeden måttet gjennomføre flere tiltak for kostnadskutt. Til tross for dette leverer nær sagt alle negative resultater, til tross for at operatørindustrien med Equinor i spissen kan vise til store overskudd. Dette er ikke en sunn verdikjede», skriver de i en pressemelding.
– For at vi skal kunne sikre god norsk maritim kompetanse også i fremtiden er vi avhengig av at vi opprettholder norske arbeidsplasser i næringen. Når staten ikke ønsker å bruke de virkemidler de har gjennom statlig eierskap i offshorenæringens største aktør, mister man også grunnlaget for rekruttering i industrien som helhet, uttaler Hans Sande.
Color Line til NIS
Stad Skipstunnel får ikke én krone i neste års statsbudsjett.
Ikke uventet følger de opp flertallsanbefalingen fra det regjeringsoppnevnte Fartsområdeutvalget om ferger i utenriksfart.
Denne saken dreier seg egentlig om hvorvidt det skal innføres en forskriftsendring som lar Color Line flagge Kiel-fergene sine fra NOR til NIS, og erstatte inntil 700 arbeidere med utanlandsk arbeidskraft.
Regjeringen sier de vil innføre forskriften, men slår samtidig fast at det er gunstigere for Color Line å være registrert i NOR enn å flagge til Danmark, slik de har truet med i en årrekke.
Øyner likevel håp
– Med andre ord bekrefter regjeringen endelig vår påstand om at faren for utflagging ikke er tilstede hvis nettolønnsordningen beholdes på dagens nivå. Dette åpner i praksis opp for at Stortinget har faglig grunnlag for å bestemmer om det er rom i budsjett å beholde norske sjøfolk om bord, skriver Norsk Sjømannsforbund i en pressemelding.
Det er deres medlemmer som står i fare for å bli byttet ut ved et flaggskifte.
Sjef i forbundet Johnny Hansen har fortsatt et håp om at skipene forblir i NOR.
– Nå er det opp til Stortinget å forhindre at flere hundre arbeidsplasser ofres. Opposisjonen er fremdeles imot, så her blir viktig hva KrF havner på, sier forbundsleder Hansen.
Gassbåtrederiet BW LPG og Dorian annonserte i mai at de ønsket å fusjonere. Transaksjonen var verdsatt til 1,1 milliarder dollar, og oppgjøret skulle skje i form av aksjer.
Nå blir det likevel ingenting av fusjonen, heter det i en børsmelding fra BW LPG i dag.
BW LPG er en del av BW Group.
I dag skinner solen igjen – på hele landet, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.
Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
82 millioner til kartlegging av kontinentalsokkelen
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene.
Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner.
Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen.
I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland.
Kan mineralene bli den ny oljen? Hør podkasten Det vi lever av her:
Kostnadssmellen på Martin Linge øker ytterligere etter Equinor tok over
I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen på Martin Linge-prosjektet er enda større enn tidligere rapportert. Det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen.
Det nye anslaget er på 47,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet.
Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor.
Color Fantasy. Foto: Color Line
Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg
«Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet.
Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning.
Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff.
Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter.
Stad Skipstunnel. Illustrasjon: NTB Scanpix
Ikke en krone til skipstunnelen på Stad
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil komme tilbake til videre behandling av skipstunnelen på Stad. Ikke en krone er bevilget.
Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner.
Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nøkkeltall i statsbudsjettet for 2019
Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner.
Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent
Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning)
Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019.
Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019.
Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner.
Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner.
Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018.
Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019.
Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken.
Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent.
Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år.
Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år.
Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år.
Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år.
Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år.
Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år.
Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent.
Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner.
Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år.
Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år.
Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år
Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år
Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018.
Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt).
Kilde: NTB
9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon
Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år.
– Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene.
Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel
«Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019.
På listen over regjeringens klima- og miljøtiltak i forslag til statsbudsjett kommer blant annet:
400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall.
1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner
670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018.
400 nye millioner til fornybarfondet Nysnø.
3 milliarder kroner til Enova, opp 344 millioner sammenlignet med 2018
