Kategoriarkiv: Offshore.no

Equinor avslutter leting etter bore-bom

Oljedirektoratet melder i en pressemelding at Equinor har avsluttet boring av undersøkelsesbrønn 34/8-19 S. Brønnen er boret ved nordsiden av Visund-feltet i nordlig del av Nordsjøen. 24. letebrønn – Hensikten med brønnen var å påvise petroleum i nedre jura reservoarbergarter i Cookformasjonen, og i øvre trias reservoarbergarter i Statfjordgruppen, skriver Oljedirektoratet. Dette er for øvrig den 24. letebrønnen i utvinningstillatelse 120 som ble tildelt i konsesjonsrunde i 1985. Brønn 34/8-19 S ble boret til 6100 meter målt dyp, og et vertikalt dyp av 3137 meter under havflaten og ble avsluttet i Amundsenformasjonen i nedre jura. Drar videre til Visund Havdypet er 378 meter. Brønnen blir permanent plugget og forlatt. Brønnen ble boret av Odfjells Deepsea Atlantic. Den drar nå videre til Visund Nord i Norsjøen for å bore utvinningsbrønn 34/8-D-4 AH hvor Equinor er operatør.

DOF sikrer seg en rekke kontrakter

Tirsdag morgen melder DOF Subsea at selskapet har sikret seg flere kontrakter i Atlanterhavsregionen. Dette sikrer jobb til skipene Geosund og Skandi Skansen gjennom både andre og tredje kvartal i år, skriver DOF. IMR-kontrakt Alle kontraktene innebærer subsea-inspeksjon, vedlikehold og reparasjoner – en såkalt IMR-kontrakt. Mer spesifikt skal skipene kartlegge sjøbunn, inspisere rørledninger og plattformstrukturer og noe lettere konstruksjons- og reparasjonsarbeid. – Ordentlig positivt I børsmeldingen hinter selskapet om en britisk kontrakt med en  “stor operatør i Nordsjøen”. Her er det snakk om en rammeavtale. – Dette er et ordentlig positivt antall kontrakter, både for regionen og for selskapet, sier administrerende direktør Jan Kristian Haukeland i meldingen.

Seriegründer vil bygge 10-20 nye selskaper

– Målet mitt er å bygge mange nye selskaper. 10-20 nye selskaper skal jeg bidra til, sier investoren og den tidligere teknologigründeren som forteller at han endelig har fått «flushet av seg entreprenør-greiene»: – Nå er det dette som er min visjon, min drøm. Dette skal jeg gjøre til jeg dauer, sier Førre. Tre milliard-exiter 50-åringen fra Tysvær i Rogaland har skapt seg en formue på å bygge opp og selge teknologibedrifter til USA. Først Chipcon som ble solgt til Texas Instruments i 2005, deretter Energy Micro ble solgt til Silicon Labs i 2013. I tillegg kommer Prox Dynamics – der Førre ikke var gründer men styreleder og største aksjonær – som ble solgt til Flir Systems i 2016. Samlet salgssum på disse selskapene var på godt over tre milliarder kroner. I dag driver Førre sitt eget investeringsselskap, Firda, og er inne i en rekke oppstartsbedrifter (se faktaboks). Fakta Forlenge Lukke Dette er noen av selskapene Geir Førre har investert i: Disruptive Technologies:  Utvikler bittesmå sensorer med rundt 15 års batterilevetid og svært bred anvendelse. Gründer Erik Fossum Færevaag har for øvrig jobbet sammen med Førre tidligere, i Chipcon. Totalt investert: 32 millioner kroner. Airthings: Utvikler teknologi som måler radoninnhold og luftkvalitet. Totalt investert: 23 millioner kroner Ardoq: IT-selskap. Totalt investert: 17 millioner kroner Zivid Labs: Produserer 3D-kameraer til bruk i industrien. Totalt investert: 9 millioner kroner.   Ifølge DN har han over 500 millioner kroner stående på bok. Dette er penger som han kan skyte inn i teknologi-virksomheter, dersom det rette prosjektet skulle dukke opp. Hør intervjuet med Geir Førre i denne live-podkasten: Podcast link Utenom det vanlige Han foretrekker å gå tidlig inn i selskapene han investerer i, og ser etter gründere som kan og vil noe. At teknologien må være i verdensklasse, sier seg selv.  Men selv om en brennende teknologisk lidenskap som oftest er nødvendig for å lykkes, er det langtfra tilstrekkelig. Også stayer-evnen må være helt utenom det vanlige: – Det tar mange år å bygge et selskap. Det er lange og tunge reiser.  Når jeg går inn i et selskap som investor, tenker jeg med en horisont på ti til femten år, sier Førre. Tydelige mål Hans beste råd til gründere er å sette seg tydelige mål. I hans første selskap, Chipcon, skjedde dette på et tidspunktet der de hadde solgt 200.000 mikrochips. Da bestemte de seg for at de skulle selge èn milliard mikrochips –  innen ti år: – Vi trodde jo ikke på det selv. Ikke til å begynne med.  Vi ante i hvert fall ikke hvordan vi skulle gjøre det, forteller Geir Førre. –  Men målet satte seg, på en måte, likevel. Sakte men sikkert begynte vi å tro på det. Vi jobbet knallhardt for å klare det. Kill your darlings Etter at de tydelige målene er meislet ut, må man velge bort det som hindrer en i å nå dem: Chipcon startet for eksempel som et konsulentselskap, før de begynte å lage mikrochips for trådløs kommunikasjon i tillegg. Men konsulent-virksomheten var altså kjernen. Ikke bare tjente de gode penger på det. Det var sant å si det gøyeste, også, røper Førre – Men det skalerte jo dårlig. Og når vi etter hvert fikk troen på oss selv, og lyst til å se hva vi kunne få ut av dette, måtte vi spesialisere oss. Satse alt Det betød at Førre og kompanjongene måtte droppe det de likte best, og satse alt på å bli en ledende aktør innen mikrochips. – Det var en veldig bevisst overgang, og det var helt nødvendig. Skulle vi lykkes i å bli verdensledende på produkt, kunne vi ikke fortsette med konsulentvirksomheten, sier Førre. Hans andre selskap ble på mange måter en fortsettelse av det første. Motivasjonen for å gyve løs igjen var dels at han ville bevise at brak-suksessen med Chipcon ikke bare skyldtes flaks. Dels ville han bygge videre på alt han hadde lært: -Med Energy Micro var det mye mer bevissthet rundt ting. Vi hadde klare mål fra begynnelsen av, og gikk rett på uten omveier. Selv lærte jeg meg noe mange gründere sliter med, nemlig å delegere. Det klarte jeg ikke i det første selskapet, og jeg brukte langt tid på å få det til. Men et stykke ut i det andre selskapet ble jeg ganske god på det, forteller han. Solgte for tidlig I dag er han ikke i tvil om at han solgte det andre selskapet for tidlig. Omstendighetene var spesielle, i og med at det var hans egen sykdom som utløste salgsprosessen. Etter mange år hvor han hadde jobbet eller tenkt på jobben i 99 prosent av sin våkne tid, møtte han veggen og fikk en depresjon. Fakta Forlenge Lukke Dette er noen av selskapene Geir Førre har investert i: Disruptive Technologies:  Utvikler bittesmå sensorer med rundt 15 års batterilevetid og svært bred anvendelse. Gründer Erik Fossum Færevaag har for øvrig jobbet sammen med Førre tidligere, i Chipcon. Totalt investert: 32 millioner kroner. Airthings: Utvikler teknologi som måler radoninnhold og luftkvalitet. Totalt investert: 23 millioner kroner Ardoq: IT-selskap. Totalt investert: 17 millioner kroner Zivid Labs: Produserer 3D-kameraer til bruk i industrien. Totalt investert: 9 millioner kroner.   Han ble relativt raskt frisk igjen, men da hadde salgsprosessen kommet så langt at det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å snu. – Jeg er stum av beundring for svenske Daniel Ek. Han har sikkert fått femti muligheter til å selge Spotify, men står i mot, går på børs og får selskapet verdsatt til 200 milliarder. Så jeg skammer meg litt for å ha solgt for bare èn milliard, sier Førre. Typisk norsk Han mener at det er typisk norsk å selge selskap for tidlig: – Jeg tror faktisk at mangelen på Daniel Ek-holdninger er den største ulempen med å bygge globale teknologiselskap i Norge. Dette gjelder også for de selskapene som jeg selv har vært med på å starte. Vi kommer opp på et visst nivå, og da er det lett for at vi blir fornøyde. Vi våger ikke satse alt. Det er en hånd til munn-tenking, en fiskebondementalitet. En mangel på langsiktig industriell tenking, mener Førre. Risikerer mye – Er risikoen for å bli utbrent noe som man bare må ta høyde for i gründerlivet? – Ja. Det er så intenst. Spesielt dersom det går bra. Du blir fanget. Det er som å være i en konstant heroin-rus, og det er ikke bare gode følelser. Du er i et vakum. Enten jobber du, eller så tenker du på jobben. Samtidig er han ikke i tvil om at evnen og viljen til å gi alt har vært nødvendig for å klare å bygge opp vellykkede virksomheter. Altoppslukende – Hvis noen hadde spurt meg om hva som var viktigst i livet, hadde jeg selvsagt aldri satt jobben fremfor familien. Likevel blir gründertilværelsen altoppslukende. Det tror jeg mange har opplevd. Og da setter du deg i realiteten i en situasjon der du risikerer ganske mye. – Samtidig er jo ikke dette noe som bare gjelder gründere, påpeker han. – Når du brenner for noe, risikerer du også å brenne deg ut. Men det er kjedelig å gå gjennom livet uten å brenne. Kapital og kompetanse Hans tredje milliardsalg ble rollemodellen for det han gjør i dag. Gründeren i Prox Dynamics hadde utviklet og bygget verdens minste drone – superavanserte overvåkings-helikoptre på bare 18 gram. Geir Førre ble grundig imponert over både over teknologien og det gründeren hadde klart å skape på fritiden sin. Han gikk inn i selskapet med kapital og kompetanse – på samme måte som han i dag er inne i en rekke andre lovende teknologiselskap. Kunde viktigere enn produkt – Basert på din egen erfaring og det du har sett i selskapene du er inne i: Hva er den vanligste feilen som gründere gjør? – De klarer ikke å fokusere. De gjør for mange ting. Den typiske teknologigrunderen er også ekstremt opptatt av teknologi. Veldig ofte mangler det merkantile, det kommersielle. Det er et problem. Det er mye lettere å lage et produkt, enn å selge et. Jeg vil mye heller ha en kunde, og ikke et produkt, enn omvendt, sier Geir Førre. Mange vanskelige dager – Du har allerede fremhevet hvor viktig det er å ha tydelige mål, og en plan for hvordan du skal nå dem. Har du flere råd til gründere som ønsker å lykkes? – Spør deg om du gjør det av de rette grunnene. Er det for å bli rik og berømt? Hvis det er hoveddrivkraften er det bare å glemme det. Da tror jeg ikke du kommer til å greie det. Du må ha en genuin lyst til å skape noe, lyst til å løse et problem. – Så bør du gjøre det sammen med noen. Velg nøye hvem dette er. De bør ikke nødvendigvis være helt like deg, men dere må ha god kjemi slik at dere kan orke å holde ut med hverandre i ti-femten år. Vær forberedt på mange vanskelige dager, sier Førre.

Riggselskap noteres på Oslo Børs

Mandag klokken 9 ble selskapet, som har 38 rigger, det siste tilskuddet på Oslo Børs, skriver E24. Klokken 9.02 var det gjennomført 79 handler for til sammen 327 millioner kroner, noe som plasserte selskapet omsetningstoppen. De harde kårene i oljebransjen de siste årene har imidlertid også rammet Shelf Drilling. Selskapet opplevde en halvering av omsetningen fra 2015 til 2017, og har et samlet underskudd på 300 millioner dollar de siste tre årene. Lys i sikte Selskapet ser imidlertid tegn til positiv utvikling og viser til at antallet rigger i arbeid er stigende. – Olje- og gasselskapene har uttrykt høy interesse i 2018 for å øke deres boreaktivitet i våre kjerneregioner, skriver Shelf, som regner Midtøsten, India og Vest-Afrika som sine viktigste områder. Les også: Riggselskapene ser litt lysere på framtiden 37 rigger ligger i opplag i Norge og Storbritannia Test Riggdata her: Riggdata er Syslas nye verktøy som gir full oversikt over riggene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Her kan du sjekke hvilke rigger som borer ute på sokkelen og hvilke som ligger i opplag uten jobb. I tillegg finner du mye fakta og informasjon om de ulike riggene.

Mer arbeid enn ventet på Martin Linge – Equnior er taus om oppstart

– Arbeidet med Martin Linge går veldig bra. Det er en utfordrende jobb, men vi holder planene og blir ferdige med det som er avtalt innen den seiler fra Rosenberg, sier direktør Jan T. Narvestad ved Rosenberg WorleyParsons til Aftenbladet. På forhånd estimerte Rosenberg rundt 40.000 arbeidstimer ved land, nå ser det ut til å bli over 50.000 timer. Mer arbeid for Rosenberg betyr også mer penger i kassen for Martin Linge-jobben. Aftenbladet har tidligere anslått at merinntektene med Linge-jobben gjør at den totale verdien på kontrakten med Equinor passerer milliarden for Rosenberg. Dette er imidlertid noe Narvestad ikke kan bekrefte. – Jeg er trygg på at Equinor er fornøyde med oss så langt. Vi forventet en del ekstraarbeid, og det som er kommet ligger innenfor det vi hadde regnet med, sier Rosenberg-sjefen. Fakta Forlenge Lukke Martin Linge Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Funnår: 1975. Planlagt oppstart i andre kvartal 2018. Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon. Anslås å inneholde 255 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass. Equinor er operatør, som overtok etter Total 19. mars 2018. Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner). Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent. Uklart om oppstart Oljeselskapet Equinor vil på nåværende tidspunkt ikke redegjøre for tilstanden på det økonomiske skandaleprosjektet fra Sør-Korea. Fortsatt er oversikten ikke tilstrekkelig til at Equinor drister seg til å komme med noe nytt tidspunkt for oppstart. Les også: Skandaleprosjektene på norsk sokkel skal under lupen Den tidligere operatøren Total E&P Norge forholdt seg til første halvdel av 2019. Dette kan ikke Equinor garantere. – Vi jobber nå med å få på plass en plan for sikre en trygg oppstart for Martin Linge. Vi overtok operatørskapet for snaut tre måneder siden og jobber nå med partnere, leverandører og myndigheter om å få på plass en god plan, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Equinor. Eriksen sier at Equinor først ved innrapportering til statsbudsjettet i høst vil offentliggjøre produksjonsoppstart for Martin Linge. – Jobber med å få totaloversikt – Hva vet dere om tilstanden på modulene? – Tilstanden på modulene ser bra ut, men vi jobber videre med å få totaloversikten i prosjektet. Vi må bruke mer tid på å legge på plass de siste brikkene i planen for oppstart. – Hvilke områder på plattformen er det som skiller seg ut når det gjelder feil? – Vi ønsker ikke å fremheve noen spesielle områder på nåværende tidspunkt. Den overordnede tilstanden ser bra ut, og så jobber vi videre med å få totaloversikten. Les hele saken hos Stavanger aftenblad.

Mener staten må bruke eierskapet i Equinor mye mer aktivt

Aps Torstein Tvedt Solberg tok «sommerjobb» på Worley Parsons Rosenberg ei uke for å lære om virkeligheten for arbeiderne i den norske verftsindustrien, skriver Aftenbladet. Med seg har han fått klare og tydelige innspill om at det trengs tøffere virkemidler for at norske verft skal få tilgang til store utbyggingsprosjekter framover. Kort sagt: Mer politisk styring, mindre markedsliberalisme i fri utfoldelse. Tvedt Solberg rusler rundt på verftet sammen med Rosenbergs klubbleder Roy Inge Nilsen. Når den kalde juni-vinden borer seg gjennom kjeledressene, knepper Tvedt Solberg godt igjen, mens mer rutinerte Nilsen valser rundt med åpen jakke. Det kan Nilsen saktens gjøre, for han er i ferd med å snakke seg varm over det verftene i Norge trenger. Svake regnestykker Skandale på skandale er levert fra Asia. Jobbene som er tildelt Asia har ført til norske verft i krise og arbeidsfolk på NAV, bedre blir det heller ikke når sluttregningene med milliardoverskridelser fra Asia er blitt langt dyrere enn det norske verft kunne levert prosjektene for. Les også: Asia-prosjekter 70 milliarder dyrere enn norske – Forstår de egentlig ikke hva som foregår? Mens Sør-Korea har fått store jobber, har vi sendt folk på NAV, det er helt hull i hodet. Det kan godt være at de har mattelinjen på St. Svithun eller økonomiutdannelse på BI de folkene i oljeselskapene som har gått god for regnestykkene, men ikke kom her og fortell meg at dette er god samfunnsøkonomi for Norge, sier Nilsen. Torstein Tvedt Solberg (Ap), til venstre, fikk med seg klare råd fra klubbleder Roy Inge Nilsen på Rosenberg. Foto: JARLE AASLAND Og i ørene våre hører vi verfts slagord som levert på tid, pris og kvalitet. På kaien på Rosenberg ligger et nytt vitne på en milliardsmell og skandaleprosjekt fra Asia: Equinors Martin Linge-prosjekt. Men som Roy Inge Nilsen sier, en ting er det å rydde opp etter Asia-rotet, men det gir ikke kompetanseutvikling for norske fagfolk å rette opp feilene fra Asia. Les også: Her er de styggeste budsjettsprekkene på norsk sokkel – Vi har ikke vært flinke nok Nilsen vil ha tydeligere politisk styring med olje- og industripolitikken for at det skal komme norske verft til gode. Dette er tanker fra gamle Ap, og det er som å høre ekkoet fra olje- og industripolitikere som Jens Chr. Hauge og Finn Lied som bidro til å utforme den norske oljepolitikken på 1970-tallet; styrt utvikling av oljeindustrien som skal komme norske verft til gode. Les også: Norske verft er verdensledende på kvalitet. Nå viser de muskler. – Jeg tror at vi i Arbeiderpartiet må erkjenne at vi ikke har vært flinke nok på dette området. Jeg ville til Rosenberg nettopp for å få en føling med industrien. Mange av de jeg møter stemmer Ap, men de er skuffet og ønsker en annen politisk retning enn det vi står for nå, sier han. Les hele saken hos Stavanger aftenblad.

Norsk verft skal bygge kystvaktskip for snaut sju milliarder

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) besøkte verftet i Tomrefjord tidlig mandag morgen, skriver Sunnmørsposten. Verdien av kontrakten for Vard er på 5 milliarder kroner, mens rammeverdien er på 6,8 milliarder. Direktør for forsvarsmateriell Mette Sørfonden og konserndirektør Roy Reite signerte kontrakten. Verftsdirektør Ronny Langset sier kontrakten gir aktivitet til verftet i seks år fremover. – Dette er en gledens dag, ikke bare for Vard, men for hele den maritime regionen, sier konserndirektør Reite. Verftet har tidligere blant annet bygd etterretningstjenestens nye overvåkingsfartøy Marjata. Dette skipet hadde en kostnadsramme på 1,5 milliard kroner. Skroget ankom verftet fra Romania i 2014. – Fartøyet vil bli en viktig brikke i videreføringen av E-tjenestens oppdrag i nordområdene. Det utgjør en moderne kapasitet som skal bidra til å sikre tjenestens informasjonsbehov de neste 30 årene, sa daværende sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.

Equinor tildeler kontrakt til IKM Subsea

IKM Subsea skal levere ROV-inspeksjonstjenester, prosjektledelse, planlegging og ingeniørtjenester til Equinor. Avtalen er avropsbasert og har en varighet på to år i tillegg til mulighet for forlengelse. Les også: Ståle Kyllingstad selger deler av IKM-gruppen Selskapet skriver at vilkårene for avtalen allerede er gitt i kontrakten mellom IKM Subsea og Norske Shell. – Markedet setter pris på den kostnadseffektive modellen vi jobber etter. Dette er enda et viktig steg for oss som selskap og organisasjon, uttaler Jan Vegard Hestnes direktør for operasjoner hos IKM Subsea i en melding. Les også: IKM Subsea vinner Sverdrup-kontrakt Fartøyet som skal benyttes i arbeidet er Siem Pride, som fremleies av Norske Shell til Equinor.

Russland støtter OPECs produksjonsøkning

Olje- og energiministrene i de 14 landene i oljekartellet OPEC, med Saudi-Arabia i spissen, ble fredag enige om å jobbe for å øke oljeproduksjonen med rundt 1 million fat per dag fra juli. Lørdag fortsatte samtalene i Wien, og der fikk OPEC som ventet med seg ti partnerland under ledelse av Russland på planen. Gruppen, kjent som OPEC+, skal nå være enige om at OPEC skal øke produksjonen med totalt 600.000 oljefat daglig, mens partnerlandene skal stå for resten av økningen. Store industriland som India og Kina har lenge klaget over de økende oljeprisene, det samme har Sør-Korea og USA. Skepsis Målet med samtalene i Wien var å revidere en avtale om produksjonskutt som ble inngått for 18 måneder siden og som har hevet oljeprisen til nye høyder etter et historisk bunn-nivå. Før kuttet ble innført i slutten av 2016, lå prisen på 50 dollar, nå er den langt over 70 dollar. Iran var svært skeptisk til forslaget om å øke produksjonen på grunn av nye amerikanske sanksjoner. Det samme var kriserammede land som Venezuela og Irak, som heller ikke er i stand til å øke produksjonen med det første. Sluttresultatet fra lørdagens møte i Wien ble dermed en vag uttalelse der 1 million-tallet ikke ble nevnt. Ministrene erkjenner selv at produksjonsproblemene i flere av landene innebærer at den reelle økningen trolig blir på flere hundre tusen fat mindre enn målet på 1 million fat per dag. Skuffelse Markedene var tydelig skuffet, og oljeprisen steg kraftig fram mot helgen. Ett fat nordsjøolje kostet fredag ettermiddag 75,50 dollar fatet, over 2,50 dollar mer enn dagen før. Bare Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait og Russland ser ut til å ha kapasitet til å øke produksjonen, påpeker analytikere. Beslutningen om å øke produksjonen ble ikke bare tatt av hensyn til oljeforbrukerne, det er også i oljelandenes egen langsiktige interesse. Dersom prisen blir for høy, kan billigere, alternative energikilder bli mer attraktive, påpeker Saudi-Arabias energiminister Khalid al-Falih. – Vi krever ikke et skifte bort fra petroleum, sier han.

Denne nødluken skal gjøre de omstridte losbåtene sikrere

– Vi er enige om å være uenige, men har kommet til en løsning alle kan leve med, sier losdirektør Erik Blom i Kystverket. Etter at han benyttet seg av styringsretten som arbeidsgiver for losene, og beordret de omstridte losbåtene tilbake i drift, har det vært flere møter mellom Blom, fagforeningen til losene og vernetjenesten. Klikk på faktaboksen under for å oppdatere deg på hva som har skjedd tidligere i denne saken Fakta Forlenge Lukke Dette er saken Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom. Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland. Været i Østersjøen da ulykken skjedde, skal ha vært cirka 2 meter sjø og 15 sekundmeter vind. Ifølge avisen Øyene viste de foreløpige rapportene etter ulykken at dragsuget fra en tankbåt som skulle bordes kastet losbåten rundt idet den lå i sving for å skape le for losbåten ved bordingen. Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at båtene skulle legges i ro, men ble ikke hørt da. I februar i år fant en ny hendelse sted med denne typen losbåter, denne gangen i Norge. Hans Martin Sand, som er ansvarlig for losbåtene i Bukser og Berging, sier at hendelsen som utløste at båtene nå blir lagt i ro, fant sted med båten Los 129. Losbåten, som er stasjonert i Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyser Sand. Ingen kom fysisk til skade i hendelsen. Etter ulykken i Finland ble det innført som fast praksis at losbåtene ikke skal komme nærmere akterenden av et skip enn 50 meter. Losdirektøren beodrer båtene tilbake i drift, men skjerper de opprinnelige kravene til værrestriksjoner. Strengere begrensninger Torsdag kom de til enighet. Dagen etter sendte Blom ut et brev til alle i lostjenesten, hvor det står at de tre nyeste losbåtene, Los 125, Los 126 og Los 129, skal tilbake i aktivitet. Saken fortsetter under bildet De tre losbåtene i Tananger. Foto: Andreas Askildsen Selv om verneombudet ikke formelt har opphevet kravet om stans i arbeidet fra februar i år, kommer de tre båtene i drift fra mandag av. Det er imidlertid strenge begrensninger for når de skal brukes, og disse kravene ble ytterligere skjerpet i det siste møtet mellom losdirektøren og representantene for de ansatte. – Det som er viktig for meg er at de som skal bruke båtene føler at de blir hørt, sier Blom. Maks 2 meter bølger De skjerpede kravene ser ut som følger: hekkbølge skal krysses så nær 90 grader som mulig passeringsavstand minimum 100 meter fra hekken på lossøkende fartøy. Hekkbølgen skal krysses før fartøyet begynner å lage le. vindstyrke maks 15 m/s bølgehøyde på maks 2 meter, signifikant bølgehøyde. Varsel kan hentes på https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/ og det er været på det angjeldende losmerke som skal være styrende. Losbåtfører og los er begge ansvarlig for å vurdere om det er forhold til å benytte båtene. Instruks LOS 09.02 – Bording av skip underveis eller til ankers med båt vil uansett være gjeldende. For at Kewatec 1620 skal benyttes til et gitt oppdrag skal det være enighet om at båten kan benyttes også om vind og bølgehøyde tilsynelatende er innenfor maks begrensningene. «Godt sjømannskap» skal utøves og ved uenighet vedrørende værforhold skal alternativ båt benyttes. Installerte nødluker Kravet om at losene får veto i hvert enkelt oppdrag holdes altså fast, etter at drøftingene nå er fullført. Det ligger også et krav inne om at tyngre båter skal være tilgjengelige som reservebåter til enhver tid ved de tre losstasjonene det gjelder. – Vi har hatt gode diskusjoner i disse møtene, sier Blom. Det er Bukser og Berging, som drifter tilbringertjenesten for loser etter at tjenesten ble privatisert, som har tatt regningen i denne saken. De har ifølge Blom hatt merutgifter knyttet til bruken av tyngre og eldre båter mens de nyeste båtene har vært beordret til kai. I tillegg har de installert to nødluker på hver av båtene, for å bedre sikkerheten. Nesten halv million Blom opplyser at de har fått et krav fra Bukser og Berging på 454.000 kroner for inndekning av faktiske kostnader ved at båtene har ligget i ro siden februar, med følgende punkter. Innleie av Los 099 totalt kr 240 000. Diesel kr 80 000. Ekstra mannskapskostnader i forbindelse av flytting av båter 134.000,- – Vi vil gå i dialog med Bukser og Berging vedrørende dette kravet, sier Blom. – Har prøvd å gjøre det billig Hans Sand, som er ansvarlig for losbåtene hos Bukser og Berging, vil ikke kommentere kostnadene knyttet til denne saken. Han vil heller ikke si noe om hvem de mener skal betale. – Det jeg kan si er at vi har klart å opprettholde tjenesten ved bruk av reservebåter. De har vi stort sett hatt internt. Vi har prøvd å gjøre det så billig som mulig, sier han. Båtene har ligget i Tananger for installasjon av to nødluker på hvert fartøy, som er samme tiltaket som ble gjort med de lignende i Finland etter dødsulykken der. To finske losbåtførere omkom før jul, da losbåten kantret og de ikke kom seg ut. Les også: Beordrer tre losbåter ut av drift Før helgen startet forflytningen av de to båtene som skal til henholdsvis Viksøy utenfor Bergen og Egersund. Den siste opererer ut fra Tananger. – Vi er glade for at vi nå får båtene tilbake i drift, sier Sand. Steile fronter Lederen i Losforbundet, som er fagforening til losene, er ikke like begeistret for at båtene nå tas i drift igjen. – Men vi er så fornøyde som vi kan bli. Det har vært en langvarig prosess, og det er godt at vi har kommet til enighet, sier Johannes Sivertsen. Det tjener ingen at frontene er så steile som de har vært, sier Sivertsen, som er er fornøyd med at losene har fått vetorett på bruk av båtene. – Det er det viktigste, og at det finnes to båter ved stasjonene. Det viktigste for oss er at sikkerheten ivaretas på samme måte som den gjorde da Kystverket drev tilbringertjenesten selv, sier Sivertsen. Venter på rapport fra Finland – Vil medlemmene dine slå seg til ro med dette? – Det får jeg inderlig håpe. Med vetoretten brukes ikke båten hvis de ikke føler seg trygge. – Noen av kriteriene for bruk er skjønnsbaserte. Hvor vil terskelen ligge for å bruke den vetoretten for losene? – Det vil være reelle vurderinger i hvert tilfelle. Det foreligger ingen føringer på det, sier Sivertsen. Når rapport fra dødsulykken i Finland foreligger vil losdirektøren sammen med vernetjenesten foreta en ny vurdering av værbegrensningene, skriver Blom i brevet som gikk ut før helgen.