Torsdag vedtok Stortinget at cruiseskip og -ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026.
Cruisetrafikken gir i perioder helse- og miljøskadelige utslipp i Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Synnulvsfjorden og innerste del av Tafjorden. Disse fjordene står på UNESCOs liste over verdensarvområder.
Leder i miljøstilftelsen Zero, Marius Holm, sier dette er en historisk begivenhet.
– For første gang i verden kommer det krav om utslippsfri innseiling i fjordene og havnene der, sier han i en melding.
– Nasjonalt vil dette gi verdifull utvikling av utslippsfrie løsninger på mange turistskip, vi kutter store klimagassutslipp, og vi stanser skadelig lokal luftforurensing
Hurtigruten-operatør er positiv
Havila Holding AS, er en av selskapene som skal drive Kystryuten (tidligere Huritgruten) mellom Bergen og Kirkenes fra 2021.
Direktør Per Sævik mener det er mulig å seile utslippsfritt innen få år.
– Havila hilser vedtaket velkommen, for ikke å si velkommen etter. Vi skal være klare til å seile utslippsfritt i fjordene allerede fra 2021, uttaler han i en pressemelding fra Zero og næringsklyngen NCE Maritime Cleantech.
I fjor hadde Geiranger over 300.000 cruisepassasjerer i året. Dette er en av bygdene som har hatt potensielt helsesladelige mengder utslipp fra cruisefartøyene i perioder.
– Turistene kommer for å se ren natur, ikke fjorder fylt av eksos. Norge har også et internasjonalt ansvar for å forvalte våre verdensarvområder. Vi har lenge etterlyst konkrete tiltak, og er derfor veldig glade for dette vedtaket om utslippsfrie fjorder, sier direktør i stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv, Katrin Blomvik.
Landstrøm blir viktig om en skal nå nullutslipps-målet, mener NCE Maritime CleanTech. Eksisterende skip må også tilrettelegges for elektrisk fremdrift med enten batteripakker, hydrogen eller begge deler.
Future of the Fjords. Foto: The Fjords
Nullutslipp i Nerøyfjorden
Daglig leder i næringsklyngen, Hege Økland, sier vedtaket får stor betydning for bransjen.
– Dette vedtaket kan sikre industrien vår sin posisjon innenfor lav- og nullutslippsløsninger, slik at norsk næringsliv blir styrket, arbeidsplasser skapes og at vi kan bidra til gode løsninger globalt, sier hun.
Vedtaket Stortinget fattet i dag lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er gjennomførbart, og senest innen 2026.
Utslippsfrie turistskip finnes allerede (se bildet over). Turister som skal mellom Gudvangen og Flåm i Nærøyfjorden kan nå seiles rundt på et batteri, 40 ganger så sterkt som hos en el-bil. Dette var Brødrene AA sin første båt uten forbrenningsmotor.
Scandinavian Fittings & Flanges AS har sikret seg en rammeavtale på 6 år med Statoil, skriver Aftenbladet.
Med denne avtalen trygger Sandnes-selskapet arbeidsplasser for bedriften som teller rundt 100 ansatte, hvorav 60 arbeider i Norge.
Denne nye rammeavtalen for bolter vil løpe parallelt med SFFs rammeavtale for rør og rørdeler med Statoil – en avtale SFF har hatt siden 1996.
– De siste årene har lært oss at vi trenger flere bein å stå på. En økt satsing på bolter var derfor naturlig for oss, siden produktet er et fint tilskudd til vår tradisjonelle produktportefølje, skriver Boye Christiansen, daglig leder i SFF, i en pressemelding.
Christiansen understreker at SFF nå vil investere i et fullverdig lager og tar sikte på å bli den ledende bolteaktøren i Norden.
Han sier videre at dette gir økt aktivitet i selskapet, som på sikt vil gi flere arbeidsplasser.
Torsdag mønstrer de 150 første offshorearbeiderne på boligriggen «Safe Zephyrus», som nå ligger til Kai i Mekjarvik utenfor Stavanger. Riggen skal så slepes ut i Nordsjøen og vil etter planen ankomme Sverdrup-feltet i løpet av helgen.
Første Sverdrup-plattform løftes på plass i Nordsjøen
-Dette er en stor dag for Statoil og Johan Sverdrup-partnerskapet, når vi for første gang sender folk ut i havet for å koble sammen det voksende Johan Sverdrup feltsenteret og gjøre feltet klart for produksjon sent neste år, sier prosjektdirektør Trond Bokn, som plutselig overtok ansvaret for Johan Sverdrup da Kjetel Digre sa opp sin jobb i forrige uke.
Når «Safe Zephyrus» ankommer feltet, starter arbeidet med å ferdigstille stigerørsplattformen. Den ble løftet på plass på feltet for to uker siden.
2400 personer
Senere vil også hotellriggen “Haven” ta plass på feltet og øke antallet sengeplasser til 900. På det meste vil 2400 personer fra Statoil og leverandører, fordelt på tre skift, ha sin arbeidsplass ute på Johan Sverdrup-feltet.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
-Sikkerhet er viktig for alt det vi gjør i Statoil og Johan Sverdrup. Når vi i tillegg sender flere tusen personer offshore er det naturlig å kjenne ekstra godt på dette ansvaret. Høy kvalitet i gjennomføringen har vært et av kjennetegnene til Johan Sverdrup prosjektet så langt. Å opprettholde et slikt fokus på kvalitet og sikkerhet i fasen fremover vil være spesielt viktig, sier Bokn.
Ifølge beregninger fra Statoil vil prosjektet i utbyggingen til sammen skape 51.000 årsverk i sin første fase. Feltet kommer etter planen i produksjon mot slutten av 2019. Prosjektets andre fase skal være ferdigstilt i 2022. Når Johan Sverdrup er i full drift, vil feltet produsere 660.000 fat olje daglig. I verdi tilsvarer det nesten 400 millioner kroner med dagens oljepris.
Petroleumstilsynet har sluttført granskingen av dødsulykken på Maersk Interceptor 7 . desember i fjor.
Det var i forbindelse med installasjon av en ny råvannspumpe at én person falt i sjøen og omkom, og én person fikk alvorlige skader.
Ptil peker både på de direkte og bakenforliggende årsakene til at ulykken inntraff i sin gransking.
Det var en ståltaustropp som ble brukt i løftet av råvannpumpen. Stroppen røk, og pumpen falt.
– En strømkabel, som var festet til pumpen, ble dratt med i fallet, og traff to av personene som befant seg i nærheten. Den ene falt over bord og omkom. Den andre ble alvorlig skadet. Ved mindre endrede omstendigheter kunne flere menneskeliv gått tapt, skriver Ptil.
Ptil påpeker at «den direkte årsaken til hendelsen var at løftestroppen røk på grunn av overbelastning».
Om de bakenforliggende årsakene skriver Ptil at de var flere og sammensatte, og at de «kan relateres til svakheter ved design og oppfølging av disse svakhetene, manglende identifisering av risiko på flere nivåer, opplæring, samt planlegging og arbeidspraksis».
Flere brudd på regelverket ble identifisert under granskingen:
Planlegging av arbeidsprosessen
Utforming av løfteutstyr
Bruk av informasjon og kontinuerlig forbedring
Opplæring og trening
Bruk av løfteinnretninger og løfteredskaper
Oppfølging av sakkyndig virksomhet
Sperringer og hindringer
Petroleumstilsynet har bedt Maersk om å redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert innen 31. mai.
I januar fikk Maersk varsel om pålegg fra Petroleumstilsynet.
– Pålegget var rettet mot systemer for oppfølging og bruk av løst løfteutstyr og krav om kartlegging og gjennomgang av alle operasjonene i forbindelse med materialhåndteringsprosessen for råvannspumpehåndteringen, skriver Ptil.
De 50 nye faste (100 prosent) stillingene er hovedsakelig innenfor datainnsikt, analyse og it-sikkerhet.
– Vi har vokst for hver måned i det siste, og har muligheten til å ansette flere, sier kommunikasjonsrådgiver Eline Furuseth i Atea.
Selskapet har tilbakelagt seg et kvartal med 14,7 prosents oppgang i driftsresultat (EBIT), med 43 millioner kroner i pluss.
Økt etterspørsel innen oljesektoren
Sysla har tidligere skrevet om «de nye digitalsjefene» og hvordan det stadig snakkes mer om å digitalisere næringslivet.
Det beryr gull for et selskap som Atea, som lager grunnmuren for hvordan data produserer, sendes, sorteres og beskyttes. IT-infrastruktur-selskapet er har 1650 ansatte i 25 byer i Norge, og er dermed en av de største aktørene på feltet.
– Vi ser at etterspørselen etter digital kompetanse øker både innenfor oljesektoren, havbruk, skole, kraft og energi. Digitalisering treffer enhver bransje, og de ser at de trenger digital kompetanse, sier Furuseth.
De 50 nyansatte vil gå inn i det nye såkalte smartbygget til Atea på Sola, med solceller på taket som gjør at bygget produserer mer energi enn det bruker.
Les også: Atea-sjefen: – Robotene tar ikke jobbene våre
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jCmcZ"]={},window.datawrapper["jCmcZ"].embedDeltas={"100":261.011364,"200":236.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["jCmcZ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jCmcZ"),window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.style.height=window.datawrapper["jCmcZ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jCmcZ"==b)window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Å tilstrebe å få et mangfold i ledelsen for det som er Norges største selskap, og som på mange måter er denne bransjen i Norge, er viktig om man mener alvor med de ordene man alltid kaster rundt seg om at man trenger flere kvinner, flere unge og mangfold og bla bla bla. Da må man vise det i praksis, sier Bru til Dagens Næringsliv.
Hun er andre nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og leder av Høyres kvinneforum.
Les også: Bare to av 20 toppsjefer er kvinner
Pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil peker på at selskapet opprettholder andelen kvinner i toppledelsen.
– Det er et mål for oss å øke mangfoldet i selskapet på alle ledernivå. Det gjelder kvinneandel, nasjonalitet og utdannelsesbakgrunn og på andre områder, sier han.
– Vi mener vi har gjort de rette utnevnelsene. Men vi er opptatt av å øke kvinneandelen og mangfoldet, legger han til.
Les også: For ti år siden var en av fem i oljebransjen kvinner. Lite har endret seg.
Bru sier hun er blant dem som mener at Stortinget og politikerne ikke skal blande seg inn.
– Dette er et vennligsinnet råd, men jeg reagerer på en manglende evne til å gjøre det de sier de vil og vil være, sier hun.
Av dei 20 største norske oppdrettsselskapa finn ein berre to selskap med kvinneleg leiar. Det er Salmonor og Ellingsen Seafood, som er høvesvis 17. og 18. størst.
– Det er ikkje mange kvinner i toppen i SinkaBerg-Hansen, det er ikkje det, seier Finn Sinkaberg, dagleg leiar i selskapet, til iLaks.
Og der er han ikkje åleine. Likevel understrekar han, som dei fleste andre, at valet ikkje er bevisst, og at dei tilsetter dei beste kandidatane.
Direktørar blant dei 20 største oppdrettsselskapa:
Marine Harvest: Alf-Helge Aarskog
Lerøy Seafood: Henning Beltestad
SalMar: Olav Andreas Ervik
Cermaq: Knut Folmer Ellekjær
Grieg Seafood: Andreas Kvame
Norway Royal Salmon: Charles Høstlund
Nordlaks: Inge Berg
Nova Sea: Odd Strøm
Bremnes Seashore: Einar Eide
SinkaBerg-Hansen: Finn-Wilhelm Sinkaberg
Alsaker Fjordbruk: Gerhard Alsaker
Midt-Norsk Havbruk: Frank Øren
Eidsfjord Sjøfarm: Roger Dagfinn Simonsen
Firda Seafood: Ola Braanaas
Måsøval Fiskeoppdrett: Asle Rønning
Lingalaks: Erlend Haugarvoll
Salmonor: Vibecke Bondø (kvinne)
Ellingsen Seafood: Line Ellingsen (kvinne)
Emilsen Fisk: Roy Emilsen
Erko Seafood: Leif Rune Pedersen
Av dei 20 utvalde selskapa er altså 90 prosent representert ved ein mannleg toppleiar.
– Dette heng nok igjen etter gamalt av. Bransjen har historisk vore mannsdominert, seier Sinkaberg vidare.
Finn Sinkaberg. FOTO: SinkabergHansen
Lederskapsundersøkelsen frå 2015, utført av Statistisk Sentralbyrå, viste at 88 prosent av toppleiarar i næringslivet er menn. Oppdrettsbransjen er soleis ikkje verre enn andre bransjar.
Akkurat dét kan likevel fort endre seg.
– Det er mange fleire kvinner som utdannar seg no. Det er òg fleire kvinner som søkjer, seier Sinkaberg.
Børsnoterte menn
I alle dei fem børsnoterte selskapa – Marine Harvest, Lerøy Seafood, Grieg Seafood, SalMar, Norway Royal Salmon – er det menn på toppen.
Ikkje berre i toppstillingane er det mannsdominert. Ser me på konsernleiinga elles er det òg svært mannsdominert. Marine Harvest kjem best ut – med 30 prosent kvinner.
Marine Harvest: Sju menn, tre kvinner.
Grieg Seafood: Sju menn, éi kvinne.
SalMar: Fem menn, null kvinner.
NRS: Fire menn, null kvinner.
Lerøy Seafood: Fire menn, null kvinner.
Totalt er det berre fire kvinner fordelt på dei 31 posisjonane. Det utgjer knapt 13 prosent.
– Prosjektet starter nå i mai, sier administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund.
Menon Economics har fått i oppdrag fra fagforeningen for norske sjøoffiserer å analysere betydningen av operativ maritim kompetanse i den maritime klyngen gjennom å kartlegge sjøfolks karriereveier til sjøs og på land.
– En slik kartlegging gir innsikt om hvor og hvordan den maritime kompetansen anvendes, hva slags maritim kompetanse det er behov for i årene fremover, hvilke utfordringer og tilpasningskrav det stiller utdanningsinstitusjonene overfor, samt hvor stort behovet vil være i årene fremover for maritim sjøkompetanse, skriver Erik W. Jakobsen i Menon til Sysla.
Sande sier de vil ta sitt prosjekt litt lenger enn bare å telle sjøfolk.
– Vi vil kartlegge karriereveier både til sjøs og på land, og se på både hvor og hvordan kompetansen til norske sjøfolk nyttiggjøres. Ikke bare om bord på skipene, men også når de går i land, sier Sande.
Koster en halv million
Rapporten skal være klar i september i år, og deretter skal øvelsen gjentas annethvert år.
Kostnaden er estimert til en halv million kroner for den første rapporten, og er fullfinansiert av forbundet.
– Vi håper på at rapporten skal anerkjennes politisk med tanke på å kartlegge utviklingstrekk knyttet til sysselsetting av sjøfolk og behovet for erfaringsbasert kompetanse innen den maritime klyngen. Vi har derfor engasjert Menon for at det skal være en tredjepart som fremskaffer underlaget, sier Sande.
Siste rapport i 2012
Som Sysla har skrevet tidligere har det de siste ti årene har det vært vanskelig å få en samlet oversikt over norske sjøfolk.
I 2012 publiserte FAFO rapporten Fra sjø til land – som tok for seg betydningen av sjøbasert erfaring i maritim næring fram mot 2020.
Etter dette er det ikke gjort noen analyser av sjøfolks karriereveier og hvilken betydning erfaringsbasert kompetanse har for den maritime klyngen, ifølge Menon Economics, som skal gjennomføre undersøkelsen på vegne av Sjøoffisersforbundet.
Mulig samarbeid
Nyheten om Sjøoffisersforbundets prosjekt kommer etter at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at han vil sette Statistisk Senralbyrå til å telle norske sjøfolk.
– Vi har ikke en samlet oversikt over hvor mange som jobber på norske skip. Det bør vi ha, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Sysla fredag.
– Vi støtter hans begrunnelse for å gjøre det, sier Sande, som gjerne ser for seg et samarbeid med Isaksen.
Sysla har snakket med Isaksen, som heller ikke avviser et samarbeid.
Vil ha tidlige varsler på endring
– Hva forventer dere å finne?
– Vi forventer å vise at den erfaringsbaserte kompetansen norske sjøfolk besitter fortsatt er viktig både fra et operasjonelt ståsted men også for fremtidig forskning og utvikling innen den maritime klyngen. Tilgang til Norske sjøfolk for fremtidig sysselsetning innen klyngen i land vil være avgjørende for hvordan vi skal lykkes som er maritim nasjon, sier Sande.
– Det viktigste blir å se på utviklingstrekkene. Vi håper og tror at ved å kartlegge utviklingstrekkene hvert annet år, så vil det gi oss tidlige varsler på endringer og de bakenforliggende årsaker til disse. Vi må ha fokus på endring og tilpassing, sier Sande.
Det er Dagens Næringsliv som melder dette onsdag ettermiddag.
Kjetel Digre har vært regnet som en av framtidens topplederemner i Statoil.
Statoils informasjonsavdeling bekrefter at Digre har sagt opp jobben sin.
– Vi er godt fornøyd med den jobben har har gjort. Han har selv valgt å avslutte arbeidsforholdet, sier Eskil Eriksen i informasjonsavdelingen til DN.
Trond Bokn fra Statoils prosjektorganisasjon vil overta styringen av Johan Sverdrup-prosjektet.
Det er ikke kjent hvem Digre skal jobbe for framover. Han er opprinnelig fra Jevnaker og har studert i Bergen.
Les også: Statoil omorganiserer ledelsen
I 2008 solgte gründeren Jan Berg Scandinavian Electric Systems for 430 millioner kroner til Rolls-Royce Marine. Berg personlig hadde da fått til sammen 80 millioner for sine eierandeler i selskapet.
Men pensjonstilværelsen lokket ikke.
– Jeg får abstinenser. Er jeg 14 dager vekke fra jobb så får jeg problemer, sa gründeren til BT den gangen.
I august 2009 startet han opp igjen. Det nye selskapet het Norwegian Electric Systems (NES) og drev innenfor samme segment.
Berg har siden solgt seg gradvis ut av også dette selskapet, og i dag melder selskapet at han er helt ute.
Havyard group, som opprinnelig hadde en eierandel på 37,9 prosent, økte til 50,5 i 2015 og har nå overtatt hele selskapet.
– Utrolig spennende reise
I meldingen skriver Havyard at hovedmotivasjonen for å kjøpe seg opp i 2015 var troen på teknologien og kompetansen til NES i forhold til å tilby miljøvennlig hybridteknologi og elektriske framdriftsløsninger.
– Gjennom kontraktene på helelektriske ferger til Fjord1 har vi tatt nye, store steg og kan i dag levere de mest effektive og miljøvennlige løsningene for slike skipstyper. NES er en viktig bidragsyter i å fortsette å utvikle disse løsningene og vi er derfor sikre på at vi har gjort en meget god investering, sier konsernsjef i Havyard, Geir Johan Bakke.
Jan Berg beskriver tiden i NES som en utrolig spennende reise.
– Vi drev med god omsetning og fortjeneste frem til oljekrisen kom i 2014. Da var det bare å snu seg rundt å tenke nytt og tilrettelegge våre produkter til nye segmenter for fremtidig suksess. Det føler jeg vi har klart, sier han.
– Blir ikke yngre
Berg sier at grunnen til at han nå selger seg helt ut er fordi vil bruke tiden sin på andre ting.
Fakta
Forlenge
Lukke
Jan Berg
Elektriker, ingeniør og siden 1963 vokalist i bandet Mersey Team.
Kjøpte Stord Elekcro Trading i 1984, sammen med Rune Brakstad, Øyvind Teige og Roar Teige.
Skiftet navn til Scandinavian Electric fra 1988. I 2001 ble skipsvirksomheten skilt ut i Scandinavian Electric Systems. I 2007 og 2008 ble selskapet solgt.
Selv tjente Berg over 80 millioner kroner på de to salgene. Over tjue andre ansatte som satt på eierposter realiserte gevinster på mellom en og tjue millioner.
I 2010 gikk han inn i Norwegian Electric Systems (NES), som var blitt etablert som Havyards Electric Systems i august 2009.
Les portrettintervju med den nå 70 år gamle pioneren: – Jeg har gjort unna de største tabbene
– Jeg blir ikke yngre og har lyst til å gjøre andre ting. Derfor selger jeg aksjene med glede til et fremoverlent Havyard, sier han.
Selskapene har ikke oppgitt salgssummen for de resterende 49,5 prosentene av NES.