Shearwater GeoService har fått to seismikk-kontrakter. Det skriver morselskapet GC Rieber Shipping i en børsmelding onsdag.
Selskapet er deleid mellom GC Rieber Shipping og Rasmussengruppen.
Tre og fem måneder
Den første kontrakten er for å innhente 3D seismikk over et område på mer enn 3.500 kvadratkilometer, i tilknytning til Sidi Moussa-lisensen utenfor Marocco.
Arbeidet er planlagt til tredje kvartal i år, og vil ta 3-4 måneder.
I tillegg er det inngått en fem måneders kontrakt for en ikke-oppgitt kunde som er engasjert i Vest-Afrika. Arbeide skal foregå i sommer og strekker seg over 10.000 kvadratkilometer.
– Styrker ordreboken betydelig
Begge kontraktene vil styrke selskapets ordrebok betydelig for sommeren og høsten 2018, heter det i meldingen.
Shearwater GeoService ble etablert i 2016, hvor Rasmussengruppen gikk inn med 45 millioner dollar.
Fra GC Riebers side kom 15 millioner dollar og de fire seismikkskipene Polar Empress, Polar Duke, Polar Duchess og Polar Marquis (bildet øverst).
Halvparten av teknologistudentene kan tenke seg å jobbe innen petroleumssektoren, og flere store selskaper rykker oppover på listen over de mest attraktive arbeidsplassene.
Statoil er en god illustrasjon. Etter oljekrisen sank selskapet betydelig på Karrierebarrometeret og lå i fjor på 23. plass. Men i år er Statoil tilbake helt i toppen på økonomistudentenes ønskeliste – og ender på en tredjeplass.
– Det er kanskje litt overraskende, men det kan tyde på at pessimismen ble litt for stor under oljekrisen. Det vi ser nå, kan være en justering, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som står bak Karrierebarrometeret.
Les også: Her skal det strømme verdier for 300 millioner daglig
Ikke bare vurderer flere studenter olje- og gass mer attraktivt enn i fjor. Studentene tror også at petroleumssektoren fortsatt vil være vesentlig for Norge i 2030. På spørsmålet om hvilke bransje som vil være viktigst, kommer olje- og gass på en fjerdeplass og ligger nå like foran fornybar energi og miljøvennlige løsninger. I fjor var det motsatt – da mente studentene at grønne næringer ville bli viktigere enn olje.
IT viktigst framover
IT-bransjen rykker opp til en klar vinner som bransjen studentene tror vil være den aller viktigste for landet i 2030. Det er også kompetanse innen IT som studentene tror vi har størst behov for å bygge framover.
Helse- og omsorg kommer på andreplass. Hver femte student mener dette området blir viktigst for landet. Samfunnsdebatten om en aldrende befolkning og behovet for å styrke helse- og omsorgstjenestene er fanget opp av studentene, mener Kvalsvik.
– Undersøkelsen speiler godt holdningene til ulike bransjer og hva som blir diskutert innen norsk økonomi, sier han.
Hav og sjømat frister ikke
Mange studenter trekker også fram fiskeri og sjømat som en av landets viktigste satsingsområder framover. Samtidig er det relativt få studenter som selv ser dette som attraktiv bransje å jobbe i.
Bare litt over 30 prosent av økonomi- og teknologistudentene kan tenke seg jobb her. Og bare 3 prosent av de spurte mener fiske og hav er fagkompetanse som er blant områdene Norge vil ha mest bruk for.
– Det er et paradoks. Det virker som studentene oppfatter at det ligger større potensial i fremtiden, men de forholder seg lite til det i dag, sier Kvalsvik.
Noe framgang er det likevel. Marine Harvest har kommet seg inn på topp 20-listen, og det er første gang en produsent av sjømat har vært blant de mest attraktive arbeidsgiverne i landet.
Den generelt litt lunkne interessen kan tyde på at studentene ikke helt oppfatter hva slags muligheter bransjen kan by på, tror Kvalsvik.
– Det er mulig at det ikke er så mange selskaper som er aktivt ute hos studentene for å vise seg fram, sier han.
Bank og finans taper terreng
Under oljekrisen ble studentene mer opptatt av entreprenørvirksomhet, infrastruktur, bygg og anlegg, men disse områdene oppfattes nå som noe mindre interessante.
Også bank og finans oppleves som mindre attraktivt og flere store selskaper går tilbake noen plasser på lista.
– Det er ingen store, dramatiske fall. Men det er nok et uttrykk for at studentene ser signaler om en mer digital bransje. Kanskje vektlegges mer IT-kompetanse enn ren økonomibakgrunn, sier Kvalsvik.
Karrierebarrometeret er et samarbeid mellom Evidente og Karrierestart. 4.200 studenter har svart på undersøkelsen.
– Det er en underleggende vekst i de olje- og gassrelaterte næringene. Det er veldig positivt, men det vil ta tid før det slår ut i form av høyere rater og høyere verdier på rigger og skip, sier DNBs shipping-sjef Kristin Holth.
Hun forventer, som hun har sagt tidligere, at vi først i 2020-2021 kan forvente en balanse mellom tilbud og etterspørsel i offshore-segmentet.
– Det ble bygget for mange båter, og tilbudssiden er fortsatt for stor. Det ligger ennå mange båter og rigger i opplag, sier hun.
Reverserer tapsavsetning
Første kvartal 2018 tilbakeførte DNB 620 millioner kroner i tidligere avsetninger for tap i olje- og gassektoren.
Det vil si at 620 millioner kroner av det banken har satt av for tap i denne sektoren, ikke forventes å gå tapt likevel.
Reverseringen kommer først og fremst som følge av restruktureringen av lån banken har gitt ut, men også en reduksjon i volum, oppgir DNB i kvartalsrapporten.
Holth vil ikke si noe om hvilke områder, segmenter eller selskaper de har nedjustert tapsforventningene for, men understreker at det ikke er grunn til å friskmelde næringen ennå.
– Det går i riktig retning. Men vi tror 2018 kan bli et krevende år for mange.
Forvent variasjoner
Fortsatt er olje og gass sektoren banken forventer mest tap fra. Dersom det verste scenarioet de ser for seg inntreffer, regner de med å tape over 7 milliarder kroner, av en låneportefølje til dette segmentet på maksimalt 130 milliarder kroner, ifølge faktaarket som kom ut i forbindelse med fremleggelsen av kvartalstallene.
Holth sier det ikke er noen automatikk i at avsetningene for tap til dette segmentet vil fortsette nedover.
– Det vi alltid har sagt er at man må se ett år under ett. Det vil være store variasjoner i disse tallene mellom kvartalene.
Kristin Holth var blant gjestene våre på Sysla Live i Ålesund i fjor. Se video av hele intervjuet med DNB-sjefen under, eller hør det som podcast under.
Podcast her:
Podcast link
Etter en lang og betent strid ble beslutningen tatt i februar i år: Regjeringen lar Color Line flagge Kiel-fergene til NIS.
Men forskriftsendringen lar vente på seg.
Les mer om bakgrunnen i denne saken i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
I slutten av februar i år ble det klart: Regjeringen lar Color Line flagge Kiel-fergene til NIS.
Med forskriftsendringen som er planlagt innført får de lov til å bytte fra NOR-flagg til NIS-flagg på sine skip mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
Kort fortalt betyr det at Color Line vil kunne spare penger på å erstatte noen av sine norske ansatte med billigere arbeidskraft, som ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er 685 ansatte i hotell- og restauranttjenester som rammes.
Endringen har vært varslet siden 2015, og ble omtalt i statsbudsjettet.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at dette sikrer 2.500 arbeidsplasser, mens meningsmotstanderen i Norsk sjømannsforbund (NSF) Johnny Hansen mener at det setter 700 arbeidsplasser på spill.
En rapport fra Norsk sjøoffisersforbund mente at Color Line ville tape på å flagge ut.
En annen gjennomgang, som Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet for NSF, som Dagsavisen siterte i desember, viste at Color Line ville spart 6,6 millioner kroner i året på å flagge ut til Danmark. Det er en brøkdel av Color Lines resultat før skatt i 2017, som var på 450 millioner kroner.
Esa har godkjent saken, etter å ha stilt spørsmål ved lovligheten av forskriftsendringen.
Når Stortinget har behandlet et forslag fra Arbeiderpartiet om å utsette forskriften mens en utreder konsekvensene den vil få for andre nordiske land, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at de vil innføre forskriften.
Et forslag i Stortinget fra Arbeiderpartiet, som vil utrede konsekvensene av en regelendring for de andre nordiske landene først, forsinker planene.
22. mars i år fremmet Arbeiderpartiet et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget hvor de “ber regjeringen stille en utvidelse av Fartsområdet for utenriksferger i Norsk internasjonalt skipsregister i bero inntil en grundig utredning har konkludert med at endringen ikke har negative konsekvenser for nordiske arbeidstakere i den nordiske passasjerfarten, og at den ikke vil føre til endringer hos Norges naboland og et såkalt «kappløp mot bunnen».”
Saken ligger nå hos Næringskomiteen, som har frist på seg til 15. mai med å avgi en innstilling.
– Tør ikke love noe
Det ulmer også i Fremskrittspartiet, hvor næringspolitisk talsmann Morten Ørsal Johansen sier han er bekymret for situasjonen til de norske sjøfolkene, går mot sin egen regjering og støtter Arbeiderpartiets forslag.
Hva resten av partiet vil falle ned på i saken, tør han imidlertid ikke forskuttere.
– Jeg er optimistisk, men jeg tør ikke love noe. Det er flertallet i gruppa som avgjør dette, og det er høy fallhøyde for meg dersom jeg lover noe og det går til helvete, sa han til de tillitsvalgte i Color Line ifølge Klassekampen 11. april.
På FrPs landsmøte i helgen vedtok partiet følgende uttalelse: «(…) Fremskrittspartiet mener at det er uheldig dersom konsekvensene av en regelendring medfører at norske sjøfolk settes på land.(…)».
Ifølge Dagsavisen sa FrP-statsråd Per Sandberg etter avstemmingen, som kun fikk noen få motstemmer, at det ikke er for sent å snu den kontroversielle regelendringen, og kaller uttalelsen er et innspill til nettopp det.
FrP vil ha mer informasjon
FrPs næringspolitisk talsmann Morten Ørsal Johansen sier til Sysla mandag at uttalelsen fra landsmøtet ikke er bindende for partiet, og således ikke forplikter partiet til å stemme for forslag som måtte forsinke eller reversere forskriftsendringen.
– Det er ikke et vedtak, men det gir et tydelig signal om hva landsmøtet mener.
Når Næringskomiteen kommer med sin innstilling innen 15. mai, får partiene komme med sine merknader og eventuelle forslag, før saken skal debatteres i Stortinget.
Johansen vil ikke forskuttere hva partiet vil gjøre i denne saken.
– Vi har en del ubesvarte spørsmål som vi vil ta opp med sjømannsorganisasjonene og Color Line, sier han.
Hvilke spørsmål det er, vil han ikke svare på.
Dersom FrP skulle kaste seg på en omkamp om forskriften kan de for eksempel gjøre det ved å støtte Arbeiderpartiets forslag, fremme sitt eget forslag i forbindelse med behandlingen av saken i Stortinget, eller få saken utsatt til revidert statsbudsjett skal behandles.
– Ingen beslutning er tatt
Color Line, som går som det griner om dagen, har fortsatt ikke gitt noe klart svar på om de faktisk vil flagge om de to skipene, uansett om de får muligheten.
– Vi er tilfreds med å få mulighet til å velge, men vi understreker at ingen beslutning er tatt. Når forskriftsendringen er gjennomført vil vi ha en god prosess sammen med våre tillitsvalgte og deres fagforeninger, før styret fatter sin beslutning om hva vi gjør, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt Helge Otto Mathisen i Color Line til Sysla.
– Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra. Det er en fremragende innsats som er gjort både av vårt team, Subsea 7 som har koordinert operasjonen og leverandørene. Det er fint å se at forberedelsene vi har gjort har vært riktige, sier Helge Hagen.
Han er prosjektleder for marine og subsea i Statoil, og har det overordnede ansvaret for alle marine operasjoner, også slepet og oppankringen av den enorme plattformen.
Foto: Statoil
Med det følger ansvaret for operasjonen som har involvert mellom 250 og 300 ansatte, som har vært med under slepet og på feltet under jobben med å få plattformen opp til feltet og ankre den fast.
– Har alt gått etter planen?
– De store linjene kan man planlegge, men det dukker alltid opp småting og uventede ting. Da er man avhengig av godt samarbeid mellom plattformen og båtene, og det har gått veldig fint, sier Hagen.
Kritisk punkt første dag
Torsdag 12. april startet slepet av den 339 meter høye plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Én etter én festet fem av verdens kraftigste slepebåter vinsjene sine i den 50 meter brede sylinderen som utgjør understellet til plattformen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Torsdag 12. april startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Mandag 23. april kom de frem, og den siste uken har de jobbet med å ankre opp plattformen.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
Hvis du vil lese deg opp på hva som har skjedd så langt, har du en oversikt over dekningen vår her – de nyeste sakene øverst:
Se hvordan ROV-pilotene bruker disse verktøyene
Disse tre festet Aasta Hansteen-plattformen til havbunnen
Her finner de den første anker-kjettingen på 1288 meters dyp
Roboten finner anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
For å ha best mulig klaring til bunnen ble det pumpet ut ballastvann slik at 182 meter av den stakk under vann, før ferden nordover startet i 1,5 knops fart.
Foto: Statoil
Allerede på kvelden første dag måtte de passere det mest kritiske punktet: høyspentledningene over Langenuen.
De fem ankerhåndteringsfartøyene snudde plattformen 90 grader rundt sin egen akse, slik at flammebommen ble pekende inn mot land, for å få best mulig klaring.
Det gikk akkurat som det skulle, og med 20 meters klaring gikk den under.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
11 dager i transit
Videre gikk ferden opp til Marsteinen, hvor det med strålende værutsikter ble besluttet å fortsette nordover umiddelbart.
Da den andre etappen nærmet seg slutten kom tåken sigende, og det var litt ruskete vær uti den tredje etappen fra Gjøa og opp til feltet 300 kilometer vest av Bodø.
Men etter ganske nøyaktig 11 døgns taueoperasjon var plattformen framme på feltet.
Foto: Statoil
Da var drøye 500 nautiske mil tilbakelagt, med en snittfart opp mot 2 knop.
De siste to etappene hadde DOF-skipet Skandi Iceman ligget bak slepet og kontrollert at den ikke fikk så stor fart at inntrekningsrørene som stigerørene skal føyes sammen med ble skadet. De fire andre trakk i fartsretningen.
Letejobb på 1300 meters dyp
Fremme på feltet ventet Skandi Skansen og Olympic Zeus. Mandag for en uke siden, samme dag som plattformen var fremme, tok de fatt på oppankringen.
Broen på Olympic Zeus. Foto: Semund Høsøien Simensen
Den jobben har beståt i å finne ankerkjettingene til de 17 sugeankrene som står på 1300 meters dyp med undervannsrobot (ROV), få heiset disse opp i skipene med kran, inspisere til sammen drøye 40.000 meter med fibertau som utgjør mesteparten av ankerlinene, og feste ankerkjettingene som ble hentet opp fra bunnen sammen med kjettingene som sitter fast i plattformen.
Les de tidligere sakene våre fra slepet og oppankringen her – saken fortsetter nedenfor:
Se hvordan ROV-pilotene bruker disse verktøyene
Disse tre festet Aasta Hansteen-plattformen til havbunnen
Her finner de den første anker-kjettingen på 1288 meters dyp
Roboten finner anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
Med unntak av noen timers stopp i helgen på grunn av dårlig vær, har jobben gått i ett.
Hagen i Statoil medgir at han har vært spent underveis.
– Ja. Og jeg er fortsatt veldig spent. Å trekke inn stigerørene blir veldig spennende – hvis det for eksempel oppstår ett brudd på en kontrollkabel, så må vi inn med en ny. Det er sårbart, og derfor er vi nødt til å bruke tid, sier han.
Måtte bremse dem ned
Her går Skandi Skansen tett på plattformen for å frigjøre plattformkjettinger. Foto: Bjørn Ivo Krokeide
Operasjonen frem til nå har gått raskere enn planlagt.
– Det har kun vært fire timer værvente, og i denne perioden fikk vi gjort alternativt arbeid. Så det skyldes både at vi har hatt bra vær, men også at vi har optimalisert operasjonene slik at vi kunne få best mulig værkriterier og kortest mulig værvinduer, sier Hagen, som legger til at de som følge av det vil bruke mindre penger enn budsjettert på slepet og oppankringen.
De siste dagene har oppankringen gått raskere enn i starten. Olympic Zeus og Skandi Skansen sine mannskap har tatt hver sin line, og etter hvert som de fikk det “i fingrene” gikk det unna.
Hagen sier han har vært opptatt av at det ikke skulle gå for fort, når fartøyene har konkurrert med hverandre om å gjøre jobben raskest.
– Vi måtte sørge for at det ikke ble noen rekordforsøk, sier han muntert, og understreker at det gjelder å være ydmyk.
– Jeg er hele tiden opptatt av å si at operasjonen er veldig vellykket så langt. Alt kan snu seg i løpet av en brøkdel av et sekund. Gjør vi en feil og en person blir skadet, faller alt i grus.
Spesielt mot slutten av operasjonen er det viktig å holde konsentrasjonen.
– Vi feirer ikke før vi er helt ferdige, sier Hagen.
Slepebåtene forlot lørdag
Undervannsrobotene, såkalte ROV-er, har vært helt sentrale i arbeidet på feltet. Foto: Statoil
Lørdag forlot de siste slepebåtene feltet, og Skandi Vega var den siste som forlot. Da var ti ankerliner festet, og plattformen var godt nok festet til havbunnen til å stå imot en hundreårsstorm.
– På slutten hjalp slepebåtene og til med å dra plattformen i posisjon, istedenfor å bruke ankervinsjene på plattformen.
De neste dagene skal mannskapane på Skandi Skansen og Olympic Zeus inspisere over 40.000 meter med ankerliner, som nå er festet.
– Det er for å dokumentere hvordan det ser ut når vi forlater, og sjekke at det ikke er tvist eller uregelmessigheter noe sted.
Dette vil ta mellom 3 og 4 timer per ankerline.
Foto: Statoil
Etter at de har gjort noe oppryddingsarbeid, går disse to skipene til Sandnessjøen, mens Subsea 7-skipet Seven Arctic kommer til feltet.
Den forrige jobben gikk raskere enn planlagt, så skipet vil være fremme i Sandnessjøen tirsdag, og på feltet natt til 4. mai, etter planen.
Foto: Statoil
Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember.
I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås.
Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres.
– Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP.
Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.
Anklager hverandre
Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland.
– Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists.
Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har.
Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart.
Trump på vei ut
USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen.
I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA.
Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt.
Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor.
Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp.
Hetebølger og koralldød
Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg.
I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia.
En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker.
På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai.
Dagens nyhetsbrev
I fjor ble 27 personskader definert som alvorlige på norsk sokkel – en oppgang fra 17 året før.
Det viser tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), melder Petroleumstilsynet på sine nettsider.
– RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Én dødsulykke
Innen Ptils myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor.
I forbindelse med Petroleumstilsynets gransking av dødsulykken ble det identifisert alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering. Tilsynet har varslet Maersk Drilling om pålegg.
– Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold.
Større opplevelse av fare
Petroleumstilsynet melder også om en negativ utvikling innen HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse på sokkelen fra 2015 til 2017. Det går fram av en spørreundersøkelse, som i fjor ble gjennomført for niende gang blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene.
Blant annet fant man i undersøkelsen at opplevelsen av fare var totalt sett større i 2017 enn ved forrige måling.
– Hva er det som gjør at flere ansatte på sokkelen mener risikoen har økt og at hms-klimaet er forverret? Vi vet foreløpig ikke svaret, men kan bare konstatere at utviklingen går feil vei. Dette er noe vi vil se nærmere på i vår tilsynsaktivitet, og jeg forventer også at næringen tar tak i dette, sier Myhrvold.
Samtidig var det i 2017 en positiv utvikling når det gjelder storulykkeindikatorer som hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser og konstruksjonshendelser på sokkelen. Også på landanleggene går antall hendelser med storulykkespotensiale går ned.
Få også med deg:
Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla.
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen.
Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24)
Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24)
Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN)
Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen)
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh fikk i fjor godtgjørelser på til sammen 785.000 dollar, noe som tilsvarer 6,5 millioner kroner etter gjennomsnittskursen for 2017. (DN)
Riggselskapet Borr Drilling tar de tre øverste plassene på oversikten over de mest verdifulle norske fartøyene (Vesselsvalue.com). Øverst troner den splitter nye jack up-riggen «Saga» som ble levert til Borr tidligere i år. Verdi: 206,7 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,6 milliarder kroner. (Hegnar)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyheter
Mandag formiddag meldte Finansdepartementet at regjeringen nå vurderer å innføre en grunnrenteskatt på oppdrettsbransjen.
Det vil si en skatt på ekstraordinær avkastning på linje med bransjer som olje og vannkraft.
I en meldingen fra Finansdepartementet kommer det frem at stortingsrepresentanter fra SV har bedt regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift.
– Selv om det oppnås gode resultater, vil det vil være svært uheldig for næringen at det innføres en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift, skriver departementet.
– Regjeringen vil i stedet utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020.
Kraftig aksjefall i havbruk
Dette er bransjer som på lik linje med olje- og vannkraft tjener på bruk av samfunnets ressurser. Oppdretterne har tilgang til fjorder og havområder som tilhører fellesskapet, og kan derfor være de neste til å måtte betale ekstraordinære skattesatser.
Oljebransjen betaler 80 prosent i skatt, men får også trekke fra 80 prosent av utgiftene til leting og utvinning av olje og gass.
E24 har laget en oversikt over noen av kursene i bransjen mandag morgen:
Salmar er ned 3,72 prosent.
Marine Harvest faller 2,53 prosent.
Lerøy er ned 4,96 prosent.
Austevoll Seafood er ned 3,65 prosent.
Bakkafrost er ned 1,37 prosent.
– Det er helt naturlig å knytte dette til regjeringens forslag om grunnrenteskatt. Det er ingen andre faktorer som skulle kunne forklare denne nedgangen, sier Nordea Markets-analytiker Kolbjørn Giskeødegård til E24.
Bruker modell for vannkraftverk
Så langt baserer Finansdepartementet sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Det innebærer blant annet at de får trekke fra driftsutgifter og nedskrivninger av verdien på anlegg på skatten. (Se faktaboks under for hovedelementene i den nye skatten).
Fakta
Forlenge
Lukke
Oppdrettsskatt
Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses havbrukets særpreg.
Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk.
Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk.
Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten.
Auksjonsbeløpet i den forestående auksjonen inngår i grunnlaget for friinntekt. Det innebærer at det gis fradrag over tid for auksjonsbeløpet i grunnlaget for grunnrenteskatten og begrenser grunnrenteskattens virkning på den kommende auksjonen.
Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes.
Kilde: Finansdepartementet
De gjør samtidig oppmerksom på at dette ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Vil du har nyhetsbrev fra Sysla rett i innboksen? Abonner her.
Få også med deg:
Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla.
Erstatningskravet på ni millioner euro fra seismikkselskapet PGS mot mot Armada Seismic Invest II AS, som er eid av GC Rieber, ble avvist i tingretten i 2016. Nå har saken gått for Gulating lagsmannsrett, som har opprettholdt dommen, melder GC Rieber i en børsmelding. Kravet mot Armada har blitt avvist, og selskapets saksomkostninger på 3,4 millioner må også betales.
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen.
Vard har fått en kontrakt for å designe og bygge et nytt skip for kabellegging for italienske Prysmian. Kontraktsverdien er på rundt 1,6 milliarder norske kroner.
Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24)
Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24)
Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN)
Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen)
Norge har den største og mest verdifulle flåten av konstruksjons- og subseaskip i verden. Det viser nye data fra VesselsValue. (Finansavisen)
Det ble spådd at 2018 ville bli et kjølig år for laks, men lakseprisen er igjen sterk, konsumet av laks bare øker, og lakseaksjene stiger til nye høyder. (Finansavisen)
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum, opplyser selskapet i en pressemelding.
Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
Statoil ble partner på feltet i 1995. Selskapets egenproduksjon var på rundt 2300 fat olje per dag i fjor. Det er Chevron som er operatør på feltet.
– Med denne transaksjonen fokuserer vi ytterligere på vår kjernevirksomhet, i henhold til vår strategi om høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Vi har opparbeidet oss en bred energiportefølje i Storbritannia, med olje- og gassvirksomhet på sokkelen og havvindprosjekter, et aktivt leteprogram på britisk sokkel, og sikker gassforsyning, sier Hedda Felin, direktør for Statoils offshore-virksomhet i Storbritannia og Irland, i pressemeldingen.
Statoil beholder sin andel av fjerningsansvaret for den nåværende infrastrukturen på feltet. Verus Petroleum overtar fjerningsansvaret for eventuell ny infrastruktur.
Transaksjonen trådte i kraft 1. januar 2018.
– Sluttføring av transaksjonen er avhengig av godkjenning fra partnere og myndigheter, opplyser Statoil i pressemeldingen.
Fjord1 leverte sin årsrapport mandag morgen. Her kommer det frem at selskapet har skrudd til investeringene betraktelig i året som gikk, og driftsoverskuddet er større enn på flere år.
Driftsoverskuddet før av- og nedskrivinger endte på 985 millioner kroner i 2017, mot 730 millioner året før.
Skjermdump fra Fjord1 sin årsrapport 2017.
Omsetningene økte med 17 prosent fra 2016 til 2017, fra om lag 2,4 milliarder kroner til cirka 2,8. I årsrapporten skriver selskapet at de opprettholder posisjonen som Norges ledende fergeselskap ved at de signerte to fergekontrakter i løpet av fjoråret.
Styret mener selskapet er godt posisjonert for gode resultat i fremtiden. De skriver i rapporten at fordi driftsmarginen (EBIT) er på 26,2 prosent, foreslår de å betale utbytte på 270 millioner kroner i 2017.
Resultat før skatt økte med over 100 millioner kroner i 2017, fra 217 millioner til 599.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
