Fredag morgen meldte Statoil om flere forandringer i konsernledelsen.
Endringene i toppen av statsoljeselskapet, som snart heter Equinor, skal iverksettes i løpet av sommeren og tidlig høst.
Fakta
Etter endringene ser konsernledelsen i Statoil slik ut:
Eldar Sætre, konsernsjef.
Lars Christian Bacher, konserndirektør for finans og økonomi (CFO).
Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge (UPN).
Torgrim Reitan, konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI).
Margareth Øvrum, konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil (DPB).
Irene Rummelhoff, konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP).
Tim Dodson, konserndirektør for Leting (EXP).
Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD).
Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye energiløsninger (NES).
Al Cook, konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB).
Jannicke Nilsson, konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO).
Juridisk direktør Hans Henrik Klouman, direktør for Mennesker og ledelse Magne Hovden og kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærum fortsetter i sine roller og deltar i konsernledelsens arbeid og møter.
Blant de tillitsvalgte kom det ikke overraskende at det blir gjort omrokeringer.
– Egentlig hadde jeg trodd det skulle skje tidligere, sier Bjørn Asle Teige, som er konserntillitsvalgt i selskapet.
Bred erfaring
Teige mener endringene gir en pekepinn på hvem som er først i køen til å overta som toppsjef når Eldar Sætre (62) en dag trer til side.
– Lars Christian Bacher peker seg med dette ut som den sterkeste kandidaten til å ta over som konsernsjef, mener han.
Det aller siste Statoil-kvartalet ble godt
Bacher (54) har jobbet i Statoil siden 1991 og ble fredag utnevnt til ny finansdirektør. I dag er han konserndirektør for virksomheten i utlandet, en stilling han har hatt siden 2012.
– Han har bred erfaring fra ulike deler av selskapet. Han har vært på plattform og kjenner den daglige driften, han har hatt områdeansvar på norsk sokkel og har nå også fått betydelig internasjonal ballast, sier Teige, som peker på at Eldar Sætre også var finansdirektør i flere år.
Teige peker på at man gjennom omrokeringer får testet ut potensielle kandidater for jobben som toppsjef.
– På den måten finner man ut om personen duger eller må ta et steg ned senere, sier han.
Bjørn Asle Teige. FOTO: Fredrik Refvem
Etterlyser yngre kandidater
Teige peker på Torgrim Reitan (49) som en annen mulig konsernsjef i framtiden. Også Reitan har tidligere vært finansdirektør, før han i 2015 ble USA-sjef. Nå skal han ta over som konserndirektør for utlandet etter nettopp Lars Christian Bacher.
– I hvilken grad er de ansatte opptatt av rokeringer i toppledelsen?
Fakta
Tre personer trer nå ut av konsernledelsen i Statoil. Det er konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) John Knight – noe som er varslet tidligere. Også finansdirektør Hans Jakob Hegge og Jens Økland trer ut av toppledelsen. Hegge blir landsjef i USA mens Økland blir direktør for forretningsutvikling i Nye energiløsninger (NES).
– Vi som er hovedtillitsvalgte, forholder oss til disse personene i det daglige, så for oss betyr det noe hvem som har posisjonene. Lenger ute i organisasjonen tror jeg ikke det betyr så mye, men det er jo noe alle legger merke til, sier Teige.
Han er stort sett fornøyd med endringene som ble gjort fredag, men har én ting å utsette.
– Jeg skulle gjerne sett at det kom opp noen helt nye, yngre fjes, som kunne prøvd seg i toppstillingene. Det tror jeg hadde vært en god idé.
Torgrim Reitan på talerstolen under Statoils kapitalmarkedsdag i London. Foto: Jon Ingemundsen
Reitan den neste?
Også oljeanalytiker Teodor Sveen Nilsen Sparebank 1 Markets tror Statoil forbereder tronskiftet.
– Statoil vil ikke gjøre den samme feilen som sist, da de ikke hadde den neste konsernsjefen klar etter at Helge Lund sluttet. Derfor tror jeg dagens endringer i konsernledelsen skal forberede neste toppsjef, og jeg tror Torgrim Reitan er mannen, sier Nilsen.
Nå tjener Statoil endelig penger i USA
Ifølge Nilsen, som følger Statoil svært tett, har Statoil vært flinke til å rotere i ledergruppen. Flyttingen av folk er ganske omfattende denne gangen.
– Det andre som peker seg ut er jo Brasil. Vi visste fra før at Statoil satser sterkt på Brasil, og nå bekreftes det når det blir et eget forretningsområde, sier Sveen Nilsen.
Markedet reagerte lite på nyheten fra Statoil fredag, og aksjekursen sto praktisk talt stille.
Sætre: «Styrker oss»
– Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre i pressemeldingen fra selskapet.
I vestlandsk vårvær ligger Castorone pent og pyntelig i Fensfjorden. Tilsynelatende stille, men om bord jobber 615 mann skift for å legge rør fra basen på Mongstad, og 283 kilometer ut i havet.
Første olje i 2019
Gigantfeltet Johan Sverdrup er beskrevet som lyspunktet i en tid der oljeproduksjonen går ned. Feltet på Utsirahøyden i Nordsjøen er et av de største funnene på norsk sokkel noensinne.
Oljen fra feltet skal sendes i rør til Mongstad i Nordhordland, mens gassen skal gå til Kårstø i Rogaland. Første olje er ventet sent 2019.
Fakta
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Kalles et elefantfelt, altså et felt på over 1 000 millioner fat olje
Beregnet inntekt på 1 350 milliarder kroner over 50 års levetid
Topp-produksjon på 660 000 fat daglig
Oljen fra feltet vil føres i rør til Mongstad. Gass går til Kårstø med Statpipe.
Første olje er ventet sent 2019.
Enorme dimensjoner
Sysla har tidligere skrevet om den enorme rørtunnelen som tar imot oljen på Mongstad. Tunnelen stod ferdig i januar, og nå skal den kobles på rørene som skal gå de 283 kilometerene ut til Utsirahøyden. Der venter installasjonene som Statoil begynte å sette opp i forrige uke.
Dimensjonene er enorme: 36 tommer måler rørene i diameter ute i havet, mens i landfallet er rørene 48 tommer.
Rørene har ligget på Stordbase utenfor Kværner-verftet på Stord. 28.000 rørbiter skal porsjoneres ut på havbunnen, blant annet fra Solstad Farstad-skipet Normand Skipper, og skipet Castrone har altså fått rørleggingsjobben.
Mitsui & Co Norway har produsert rørene i, og Wasco Coatings Malaysia har behandlet dem. Tilsammen var rørkontraktene for produksjon, foredling og legging på 2,5 milliarder kroner.
Analytikere har ment at “elefanten” vil få Norge til å skille seg ut på statistikkene.
Det går frem av en børsmelding fra GC Rieber Shipping fredag formiddag.
GC Rieber Shipping ble brutalt rammet av oljenedturen, og allerede vinteren 2014 ga konkursen i Reef Subsea rederiet et underskudd på over 200 millioner kroner.
Så kom nådestøtet gjennom konkursen i det bergensbaserte seismikkselskapet Dolphin Geophysics, som hadde leid flere av skipene til rederiet.
For å få ned kostnadene bestemte rederiledelsen seg for å legge ned sitt eget bemanningsselskap, det heleide datterselskapetGC Rieber Crewing AS, hvor 66 av de 280 sjøfolkene som bemannet båtene var ansatt.
Flere av dem mente de var sagt opp på usaklig grunnlag. De gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver og krevde erstatning.
I mars falt dommen i Bergen tingrett. GC Rieber Shipping ble frifunnet på alle punkter, men nå ankes altså dommen til lagmannsretten.
Da GC Rieber Shipping annonserte at de ville legge ned crewing-selskapet i 2016, ville de ikke gå ut med hvor store besparelser de så for seg.
I dommen fra Bergen tingrett går det imidlertid frem at den beregnede innsparingen ved å legge ned GC Rieber Crewing AS var i størrelsesorden 16 – 20 millioner kroner per år.
“Saksøkerne har anført at denne kostnadsbesparelsen var liten hensett til hvilke konsekvenser oppsigelsene fikk for de ansatte. Det er også vist til at de tillitsvalgte i november 2016 fremsatte forslag om lønnskutt i størrelsesorden 8 millioner”, står det i dommen.
– Vi se en rekordetterspørsel etter vår kompetanse i tidlig fase, sier Aker Solutions-sjef Luis Araujo i en melding fredag.
– Dette er ikke bare en indikasjon om økende aktivitet i fremtiden, men det gir oss også en sterk posisjon for å sikre oss mer jobb på prosjektene.
I årets første kvartalsrapport kan oljeserviceselskapet vise til at de er på vei oppover etter krisen både hos dem og i resten av oljebransjen.
Les også: Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel
– Flere tegn på at markedet er tilbake
– Vi ser stadig flere tegn på at markedet er kommet tilbake, siden både lavere kostnader og høyere oljepriser øker antall prosjekter som godkjennes, særlig i Norge, sier Araujo.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
I første kvartal endte Aker Solutions på et resultat før skatt på 158 millioner kroner.
Omsetningen endte på 5,48 milliarder kroner. I samme periode i fjor var inntektene på 5,17 milliarder kroner.
Ordreinngangen var på 8,6 milliarder kroner, noe som ifølge DN var langt sterkere enn ventet, som var 5,6 milliarder. Dette betyr at selskapet nå har en ordrereserve på 37,6 milliarder kroner, det meste for prosjekter i Norge.
Konkurrerer om 50 milliarder
Selskapet skriver at de nå er med i konkurranse om kontrakter for i alt 50 milliarder kroner. De forventer at flere store prosjekter vil bli tildelt i løpet av året.
Aker Solutions forventer også at totalomsetningen vil øke med nesten ti prosent i år, med underliggende driftsmarginer (ebitda) på samme nivå som nå.
Tidligere i april fikk de kontrakt på Johan Sverdrup-utbyggingen sammen med Kværner til en verdi av 3,4 milliarder. Arbeidet inkluderer ingeniørarbeid, innkjøp og bygging av en utstyrsmodul for stigerørsplattformen, og modifikasjonsarbeid på feltsenteret i forbindelse med andre fase av utbyggingen.
Mot slutten av fjoråret rant det også inn avaler og kontrakter for oljeserviceselskapet. Det mest lukrative var en rammeavtale med Statoil til 3 milliarder kroner.
I januar 2018 varslet de en oppbemanning på inntil 100 ingeniører i Stavanger.
Endringene i toppen av statsoljeselskapet som snart heter Equinor skal iverksettes i løpet av sommeren og tidlig høst.
Det skriver Stavanger Aftenblad.
Mange toppledere får nå nye arbeidsoppgaver, men det blir fortsatt 11 personer i konsernledelsen, og fortsatt er tre av dem kvinner.
Nye i konsernledelsen blir Pål Eitrem, Anders Opedal og Al Cook.
Fakta
Forlenge
Lukke
Pål Eitrheim
Eitrheim er norsk statsborger og begynte i Statoil i 1998. Han kommer fra stilling som direktør for anskaffelser i Statoil, som han har hatt siden februar 2017.
Før dette var Eitrheim direktør for Statoil Brasil og direktør for Statoil South America fra 2014, med base i Rio de Janeiro. Mellom 2011 og 2014 var Eitrheim direktør for konsernstrategi og analyse i Global strategi og forretningsutvikling. I 2013 ledet Eitrheim sekretariatet for granskingen av terrorangrepet på gassprosesseringsanlegget In Amenas i Algerie.
Han ledet konsernsjefens kontor i Statoil mellom 2005 og 2009, og etablerte og ledet Statoils kontor i Washington DC mellom 2009 og 2011. Mellom 2001 og 2004 hadde Eitrheim ulike lederroller i Aserbajdsjan, blant annet for myndighetskontakt og gassmarkedsføring. Eitrheim har utdannelse i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen, og University College Dublin, Irland.
Anders Opedal
Opedal er norsk statsborger og begynte i Statoil i 1997. Han kommer fra stilling som direktør og landsjef for Brasil, som han har hatt siden januar 2017. Opedal var Statoils første konserndirektør for sikker og effektiv drift fra april 2015 til desember 2016.
Før dette var han direktør for Capital Projects etter å ha vært direktør for anskaffelser fra 2007. Opedal var før dette direktør for anskaffelser i boring og brønn.
Han begynte sin karriere i olje- og gassbransjen i 1992, og har jobbet både for Schlumberger og Baker-Hughes som loggeingeniør og petrofysiker. Opedal har utdannelse i elektroteknikk fra NTNU i Trondheim. Han har også en MBA med utmerkelse fra Harriot Watt University i Edinburgh.
Al Cook
Cook er britisk statsborger, og kommer fra stilling som direktør i Statoils forretningsområde DPI, med ansvar for virksomhet i Angola, Argentina, Aserbajdsjan, Libya, Nigeria, Russland og Venezuela.
Cook kom til Statoil i 2016 fra BP, der han var leder for konsernsjefens kontor. Cook begynte i BP i 1996, og hadde en rekke prosjektlederstillinger og kommersielle stillinger i Nordsjøen og Mexicogolfen.
Han arbeidet i feltoperasjoner i Nordsjøen fra 2002 til 2005, og ble plattformsjef. Fra 2005 ledet han IGB2-prosjektet i Vietnam og var direktør for BP Vietnam. Cook var fra 2009 til 2014 direktør for utvikling av Shah Deniz-feltet i Aserbajdsjan for BP og byggingen av Southern Gas Corridor.
Cook har en mastergrad i naturvitenskap fra St. John’s College, Cambridge University og i 2005 fullførte han International Executive Programme ved INSEAD.
(Fra Statoils pressemelding)
John Knight slutter i konsernledelsen – noe som er varslet tidligere. Også Hans Jakob Hegge og Jens Økland trer ut av toppledelsen. Hegge blir nå landsjef i USA, mens Økland blir direktør for forretningsutvikling i Nye energiløsningen (NES).
Eldar Sætre fortsetter som toppsjef i Statoil/Equinor. Her under et besøk til Oseberg-feltet og Troll-feltet i 2014. Foto: Anders Minge
Etter endringene ser konsernledelsen i Statoil slik ut:
Konsernsjef Eldar Sætre.
Konserndirektør for finans og økonomi (CFO): Lars Christian Bacher.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge (UPN) Arne Sigve Nylund.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI) Torgrim Reitan.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil (DPB) Margareth Øvrum.
Konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) Irene Rummelhoff.
Konserndirektør for Leting (EXP) Tim Dodson.
Konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD) Anders Opedal.
Konserndirektør for Nye energiløsninger (NES) Pål Eitrheim.
Konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) Al Cook.
Konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO) Jannicke Nilsson.
Juridisk direktør Hans Henrik Klouman, direktør for Mennesker og ledelse Magne Hovden og kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærumfortsetter i sine roller og deltar i konsernledelsens arbeid og møter.
Hans Jacob Hegge går ut av konsernledelsen i Statoil.
– Brasil er et nytt kjerneområde for Statoil, med lovende olje- og gassområder og en betydelig ressursbase, og vi etablerer derfor Brasil som et eget forretningsområde. Dette gir oss anledningen til å følge opp Brasil enda tettere i en viktig oppbyggingsfase. Som følge av at vår virksomhet i USA er betydelig modnet de siste årene, inkluderer vi denne virksomheten i forretningsområdet DPI. Statoil satser på landbaserte ukonvensjonelle forretningsmuligheter globalt, og vi ser synergieffekter av å ha den landbaserte virksomheten i USA organisert innenfor DPI for å dra nytte av verdifull erfaring og sikre læring på tvers av landegrenser, sier konsernsjef Eldar Sætre i pressemeldingen fra Statoil.
Tidligere denne uken skrev Sysla at konsernet Norsea Group, som gjennom ulike datterselskaper driver forsyningsbaser fra Hammerfest i nord til Esbjerg i Danmark, er i ferd med å sluttføre en nedbemanning der 50 ansatte vil bli sagt opp.
Fakta
Norsea Group
Konsern som driver basevirksomhet
Etablert i 1965
Knapt 800 ansatte totalt
Hovedkontor i Risavika i Tananger
Datterselskaper i Norge: Norsea AS (baser i Risavika og Dusavik), Polarbase (Hammerfest), Vestbase (Kristiansund), Stordbase og Norbase (Harstad).
Har også baser i Danmark og Storbritannia, samt eierskap i ytterligere baser i Norge.
Samtidig må selskapet forberede seg på et oppgjør i retten. Bakgrunnen er at selskapet i høst la ned en prosjektavdeling på grunn av dårlige framtidsutsikter. To personer ble sagt opp da avdelingen ble lagt ned. Denne saken er ikke en del av den pågående nedbemanningen.
Møtes i retten
Oppsigelsene førte til at medarbeiderne saksøkte Norsea Group og datterselskapet Norsea AS, som driver baser i Risavika og Dusavik. De mente oppsigelsene var ugyldige og usaklige. Bakgrunnen for påstanden om ugyldighet var at de to var ansatt i Norsea AS, men fikk oppsigelsen fra morselskapet Norsea Group. Medarbeiderne ble altså sparket fra et selskap de ikke var ansatt i.
Det ene søksmålet er nå løst ved forlik, men den andre saken skal opp i Stavanger tingrett 23. og 24. mai. Advokat Karianne Rettedal i fagforbundet Industri Energi representerer medarbeideren.
– Som følge av at Norsea Group ikke er reell arbeidsgiver, har det heller ikke oppsigelsesadgang. På det grunnlaget er oppsigelsen ugyldig, sier Rettedal til Sysla.
– Ansettelsesavtale, lønnsutbetaling, skattetrekk, pensjonsberegninger, forsikringer og øvrige juridiske dokumenter angir Norsea AS som arbeidsgiver, sier Rettedal.
50 blir sagt opp i Norsea Group
Konsernsjef John E. Stangeland forklarer at avdelingen som ble lagt ned, rapporterte direkte til Norsea Group. Han mener selskapsstrukturen har historiske årsaker.
– Opprinnelig var Norsea AS morselskap, men etter hvert som det vokste og fikk nye døtre, ble det hensiktsmessig å etablere Group. Vi sa imidlertid ikke opp folk fra det gamle selskapet for så å ansette dem i det nye, sier Stangeland.
– Den nedlagte avdelingen lå i praksis under Norsea Group, og dette spørsmålet ønsker vi å teste i retten. Jeg må understreke at disse personene hadde gjort en kjempejobb for selskapet. Det var markedssvikten som førte til at de ble sagt opp, sier han.
Advokat Karianne Rettedal. Foto: Kristian Jacobsen
Unik sak
Ifølge advokat Rettedal er begge selskapene saksøkt fordi de fastholder at ansettelsesforholdet var i Norsea Group. I sitt tilsvar krevde selskapene derfor at søksmålet mot Norsea AS måtte avvises. I en kjennelse knyttet til saksforberedelsene slår imidlertid Stavanger tingrett fast at medarbeideren var ansatt i Norsea AS. Kravet om avvisning ble derfor ikke tatt til følge.
– Dette styrker vår påstand om at oppsigelsen er ugyldig fordi den er gitt av feil selskap, mener Rettedal.
– Har du tidligere sett eksempler på at folk sies opp fra et selskap de ikke er ansatt i?
– Nei.
– Etter min vurdering er det store svakheter ved prosessen. Allerede før oppsigelse ble gitt, påpekte min klient og tillitsvalgte at det var feil selskap, uten at det ble tillagt vekt. Framgangsmåten er uvanlig fra etablerte selskaper av denne størrelsen, sier Rettedal.
– Jeg vet ikke hva som er vanlig i en slik situasjon. Kanskje det hadde vært vanlig med en annen organisering. Vi må også huske at de siste årene har vært preget av en helt uvanlig svikt i markedet. Hele situasjonen er uvant for oss, svarer konsernsjef Stangeland.
Usikker
I tillegg til påstanden om ugyldighet hevder advokat Rettedal at oppsigelsen er usaklig fordi hele virksomheten ikke er vurdert som en helhet.
– Her er det bare sagt opp ansatte i én avdeling, uten å vurdere deres ansiennitet og kompetanse, sier Rettedal
Wilhelmsen kjøper seg opp i Norsea Group
Konsernsjef Stangeland bekrefter at det ikke ble gjort en slik vurdering.
– Siden denne avdelingen ble lagt ned, så vi utelukkende på den. Hadde vi vurdert medarbeidernes CV og ansiennitet bredt i Norsea AS, er det absolutt mulig de kunne gått inn i andre stillinger i selskapet, sier han.
– Har dere en sterk sak her?
– Jeg vet ikke, det må jeg bare innrømme. Derfor er det viktig for oss å få testet saken, også med tanke på framtiden, sier Stangeland.
Forlik
Av sakspapirene knyttet til det andre søksmålet kommer det fram at det også i den saken var tatt ut stevning der oppsigelsen ble bestridt, blant annet på grunn av at oppsigelsen var gitt av feil arbeidsgiver.
Saken var berammet til august, men partene har nå inngått forlik.
Advokat Odd-Arne Kleveland representerte den oppsagte medarbeideren. Kleveland bekrefter at det er inngått forlik, men ønsker ikke å kommentere saken utover det.
Opplæringskontorene over hele landet melder om det samme. De sliter med å tilby nok lærlinger til rederiene som vil ha dem.
– Dette er en helt ny situasjon for oss, sier Oddmund Nystad, leder for Maritimt Kompetansesenter i sørøst.
Mens kadettkoordinatoren i Maritimt forum jubler over at alle søkere har fått plass, er Nystad noe mer bekymret.
– Vi står i fare for å miste mye kompetanseoverføring i maritim næring når rederiene ikke får fylt opp plassene sine.
Han påpeker også at rederier kan få problemer med å tilfredsstille kravene om opplæringsstillinger for å søke refusjon (se full oversikt over tilskuddsordningen her).
– Nå blir vi nødt til å intensivere rekrutteringsaktiviteten. Vi må begynne å besøke skoleklasser helt ned i åttende klasse for å informere om den faktiske situasjonen i næringen, og å få flere til å søke maritim utdanning på videregående, sier Nystad.
– Druknet i negativ offshore-dekning
Årsakene til den historiske mangelen på lærlinger er mange, mener Nystad. Blant annet legger han skyld på media, som har vært for dårlige til å omtale den positive utviklingen i havbruksnæringen, og særlig i brønnbåt-segmentet.
– Mye har druknet i den negative dekningen av offshore-krisen. Det har nok bidratt til de lave søkertallene vi opplever.
Skolene har tydelig merket nedgangen i interessen for faget. Det har også fått konsekvenser for tilbudet.
Karmsund skole i Haugesund mistet en hel skoleklasse i maritim utdanning, og gikk fra tre til to klasser.
– Vi kunne gitt dem jobb på dagen, sier Inge Jarl Auestad, sjef for Maritimt opplæringskontor sørvest.
I 2015 manglet det 500 opplæringsplasser til sjøs.
Han forteller at de fortsatt holder på med å fordele lærlingplasser, men at det helt klart er matroslærlinger det skorter mest på.
– Akkurat nå mangler vi 21 matroser. Det er fantastisk for søkerne, men trist for rederiene.
Auestad legger til at de har 6 på venteliste både fra motormann- og skipselektrikerfaget.
– Men disse regner vi med å finne plass til.
Nye krav om opplæringsstillinger
Samtidig som søkertallene har falt, har pågangen fra rederiene økt. I fjor fantes det 107 lærlingplasser i matros- og motormannfagene ved Maritimt opplæringskontor sørvest, mens det i år er tilbud om 130.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maritim utdanning
For å jobbe på sjøen og løse maritime sertifikater kreves en teoretisk del gjennomført ved en maritim utdanningsinstitusjon og praksis gjennomført om bord på skip.
En maritim utdanning på videregående nivå, krever en praksisperiode som lærling før det oppnås fagbrev som matros eller motormann.
Et 3-årig studieløp på en maritim høgskole eller 2-årig fagskole, krever fartstid som kadett om bord på skip for å utløse maritime offiser-sertifikat innen nautikk eller maskin.
Den nasjonale kadettdatabasen er en ordning for studenter på fagskole og høgskole, innenfor fagene nautikk og maskin som trenger opplæringsplass. Kun studenter som har lagt seg inn i databasen, regnes som søkere til kadettplass.
– Fergene har vært aktive med å ta inn både lærlinger og kadetter (se faktaboks over), men den økte pågangen skyldes blant annet at stadig flere ferge-anbud legges ut, og at disse anbudene stiller krav om opplæringsstillinger, sier Auestad.
4. april i år ble det påbudt å stille krav til opplæringsstillinger i offentlige kontrakter.
– Rederiene bør begynne å betale kadettene en levelig lønn igjen, mener sjef for Maritimt kompetansesenter. Klikk på bildet for å lese saken.
Økningen henger også sammen med de nye kravene om at NIS-fartøy må ha et visst antall opplæringsplasser for å være med i refusjonsordninger. Det vil si at rederiet får tilbakebetalt deler av det de betaler i arbeidsgiveravgift og skatt.
– Dette, i tillegg til mer optimisme i næringen, har medført at offshorerederiene nå har mulighet til å ta inn flere lærlinger og kadetter, sier Auestad.
Vil begynne å markedsføre bransjen igjen
Solstad Farstad er ett av mange rederier som nå står uten nok opplæringsplasser. Per i dag mangler de to matroslærlinger.
– Vi har fått indikasjoner på at vi ikke får fylt kvoten helt opp til sommeren. Bestillingen vår er på 35 lærlinger totalt, sier HR-direktør Per Stange i Solstad Farstad.
Han anser ikke dette som et stort problem for rederiet, da de kan ansette junior-offiserer, eller vente på nye kadetter til sommeren for å få fylt opp de siste plassene.
HR-direktøren deler imidlertid bekymringen for at søkertallet har rast nedover.
– Vi har ikke markedsført bransjen vår i særlig grad mot lærersteder siden 2015 da vi hadde vår første store nedbemanning. Nå er offshore-markedet på vei opp, og det er betimelig å markedsføre oss igjen, sier Stange.
ROV-pilotene om bord på skipene Olympic Zeus og Skandi Skansen får kjørt seg om dagen.
Mandag kom Aasta Hansteen-plattformen frem til feltet, etter den mest spektakulære slepeoperasjonen her til lands på over 20 år (les mer i faktaboksen under).
Siden da har de som styrer undervannsrobotene, som er mannskapets øyne og hender under vann, jobbet med å finne ankerkjettingene til de 17 sugeankrene på 1300 meters dyp på Aasta Hansteen-feltet, og få hektet dem fast i vinsjkroker slik at de kan heises opp.
Les alt om operasjonen så langt i faktaboksen under!
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Torsdag for to uker siden startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Mandag denne uken kom de frem, og nå holder de på med å ankre opp plattformen.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
Hvis du vil lese deg opp på hva som har skjedd så langt, har du en oversikt over dekningen vår her – de nyeste sakene øverst:
Disse tre festet Aasta Hansteen-plattformen til havbunnen
Her finner de den første anker-kjettingen på 1288 meters dyp
Her finner roboten anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
Når den 30 meter lange 160 millimeters kjettingen er kommet opp på dekk på en av båtene, begynner jobben med å inspisere 2,5 kilometer med fibertau, som utgjør mesteparten av oppankringslinen.
Her kutter de strikken
Mens ROV-pilotene på den ene av de to båtene holder på med dette, går skiftet på den andre båten inn til den 50 meter brede sylinderen plattformdekket står på, for å frigjøre det vi kan kalle plattformkjettingen.
Det er 17 av disse også, som skal kobles sammen med kjettingen som er hentet opp fra havbunnen med en såkalt H-link, som veier 2,7 tonn.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
Under det 12 dager lange slepet fra Stord til feltet 300 kilometer vest av Bodø har plattformkjettingene vært festet i skroget på plattformen med noe som kan minne om gigantiske gummistrikk.
I videoen under, filmet av Morten Person i Statoil, kan du se hvordan det ser ut når ROV-pilotene på Skandi Skansen kutter av den elastiske stroppen, og frigjør kjettingen 50 meter under havoverflaten.
Her frigjør de kjettingen med ROV from Sysla on Vimeo.
Se bildene!
Eva Sleire i Statoil opplyser torsdag ettermiddag at seks av de 17 ankerlinene er festet i bunnen, mens de jobber med den syvende.
Da tre ankerliner var festet, var fortøyningen god nok til at plattformen kunne stå imot en ettårsstorm. Med seks på plass klarer den en tiårsstorm.
Før de tre slepebåtene som holder plattformen på plass kan forlate feltet, må totalt ni ankerliner på plass. Da kan plattformen stå imot en hundreårsstorm. Og til slutt skal den altså være festet i 17 punkter, for å være helt sikker.
Det vil si mer enn 40.000 meter med ankerline, som skal holde plattformen forankret på 1300 meters dyp.
– Værmeldingen for kommende uke er veldig bra, godt innenfor arbeidskriterier, sier Sleire.
Under ser du bildene vi har fått fra feltet det siste døgnet.
Været på feltet er rolig torsdag. Foto: Morten Person, Statoil
Kjettingen låres tilbake i sjøen etter at de to endene har blitt koblet sammen om bord på Skandi Skansen. Foto: Morten Person, Statoil
2. Styrmann Niklas Lennart Leu styrer spakene på Skandi Skansen. Ved plattformen synes Island Offshore-forsyningsskipet Island Chieftain. Foto: Morten Person, Statoil
Her jobber de med kjettingen om bord på Skandi Skansen. Morten Person, Statoil
Dette er verktøyene ROV-en får med seg for å frigjøre plattformkjettingen fra skroget på plattformen: Saks og kniv. Bilde tatt av skjermen ROV-pilotene ser på av Morten Person i Statoil.
Slik ser det ut når ROV-en kommer frem til plattformkjettingen for å frigjøre den. Foto: Morten Person, Statoil
– Jeg føler ærlig talt at jeg er født til denne jobben, sier Kalvig til Aftenbladet.
Siri Kalvig starter i jobben snarest mulig, og i samråd med Universitetet i Stavanger, hennes nåværende arbeidsgiver (klikk faktaboksen under for å lese mer om fondet)
Fakta
Forlenge
Lukke
Fornybar AS
Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et nytt 100 prosent statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Det er bestemt at selskapet skal ha hovedkontor i Stavanger-regionen. I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 400 mill. kroner til investeringaktivitet i 2018. Det er varslet en opptrapping av rammene for selskapet i kommende år.
Dette er styret i fondet:
Widar Salbuvik (Østfold), styreleder
Salbuvik er utdannet siviløkonom. Han er daglig leder i Moss Industri- og næringsforening. Han sitter i styret i flere selskaper, blant annet i Entra ASA, HitecVision AS og Kings Bay AS. Han har tidligere vært styreleder i Argentum og gikk nylig ut av styret i Oslo Børs.
Øvrige styremedllemmer:
Jannicke Hilland (Hordaland), Egil Herman Sjursen (Hordaland), Katharina Ringen Asting (Akershus),
Professor Klaus Mohn ved UiS er Rogalands medlem i styret.
– Jeg er veldig stolt over å få denne stillingen og ser fram til å finne flinke folk til å hjelpe meg å bygge opp organisasjonen her i Stavanger.
Ifølge styreleder Widar Salbuvik i Fornybar AS var det svært stor konkurranse om denne lederjobben.
– Vi hadde mellom 60 og 80 aktuelle kandidater, både fra Norge og utlandet. Nå er jeg overbevist om at vi har funnet den rette, og jeg gleder meg til å samarbeide tett med Siri Kalvig framover.
Det skal lønne seg
Det enorme fornybarfondet skal investere i fond og selskaper som reduserer klimagassutslippene i verden. Foreløpig har Stortinget bevilget 400 millioner kroner, men fondet skal på lengre sikt investere inntil 20 milliarder kroner.
Og det skal lønne seg, som Aftenbladet har skrevet tidligere.
Aftenbladet kommer med mer.
Fra pressemeldingen:
Siri Kalvig er kjent som gründer i StormGeo AS, der hun fulgte selskapet fra ulike lederstillinger gjennom utviklingen til et globalt selskap med over 300 ansatte i 16 land. Dette har gitt henne en bred erfaring med oppstart av virksomhet, internasjonal vekst og ikke minst salg til aktivt forvaltede fond.
Kalvig har også mangeårig erfaring som aktiv investor og som forvalter av egne midler.
Hennes engasjement har primært vært rettet mot tidlig utvikling av teknologiorienterte selskaper med fokus på energi-, miljø- og klimateknologi. Tett dialog med aktivt forvaltede investeringsfond har vært en viktig del av hennes erfaring. I dag er hun tilknyttet Universitetet i Stavanger som førsteamanuensis og leder av universitetets Forskningsnettverk innen miljøvennlig energi. Hun har bred erfaring innen klimarelaterte problemstillinger og dyp forståelse for sammenhengene mellom kommersiell virksomhet og utslipp av klimagasser.
