Kategoriarkiv: Offshore.no

Kontraktene renner inn for DOF

Skandi Foula. Foto: DOF Skandi Foula har fått en 60 dagers kontrakt med oppstart i mai eller juni i forbindelse med en borekampanje for en britisk operatør. Skandi Rona. Foto: DOF Skandi Rona har fått en 120 dagers kontrakt med oppstart i april på to brønner for en britisk operatør. Det medfølger også opsjoner på 15 måneder, ifølge en børsmelding. Skandi Feistein. Foto: DOF Skandi Feistein har fått kontrakter med to britiske operatører for å støtte borearbeid på fire brønner. Kontrakten har en varighet på 180 dager, med oppstart i april. I tillegg er det opsjoner på ytterligere fem brønner. DOF og Nexen har i tillegg fått en rammeavtale for ankerhåndteringsfartøy for støttearbeid på COSL Pioner. Rammeavtalen har en varighet på 18 måneder og inkluderer mellom fire og seks fartøy. Skandi Saigon. Foto: DOF Skandi Saigon er kalt ut på en 45-dagers jobb i Middelhavet i forbindelse med en eksisterende rammeavtale med Saipem med oppstart i april. Skandi Neptune. Foto: DOF Skandi Neptune skal i tredje kvartal i år delta i avvikling i Nordsjøen. Skandi Constructor. Foto: DOF Geosund og Skandi Constructor har fått korttidskontrakter i andre kvartal i år, med opsjoner. DOF har også fått fireårig global rammeavtale som omfatter undersøkelse og posisjoneringstjenester for tredjeparts fartøy. Skandi Commander. Foto: DOF Rett over klokken 11 i dag melder selskapet at Norskan Offshore og DOF Subsea Brazil har fått kontrakt på skipene Skandi Commander og et ROV. Selskapene opplyser i børsmeldingen at kontrakten er i Brasil, og har en varighet på 150 dager med oppstart denne måneden.

Solstad Farstad med to nye kontrakter

Fartøyene Far Swan og Sea Tortuga skal på jobb i henholdsvis en og fem måneder. Begge skipene skal arbeide i australsk farvann, nærmere bestemt på Ichthys LNG-prosjektet. – Vi er fornøyd med å lykkes i å sikre disse kontraktene med INPEX Australia, sier Kenneth Lande i Solstad Farstad i meldingen. Solstad Farstad har allerede to fartøy på langtidskontrakter på det samme feltet: skipene Far Scorpion og Far Sword. INEPEX Australia er et olje- og gass-selskap med over 30 år drift i landet. Ichthys er et av Australias største felt for naturgass, og ligger utenfor vestsiden av landet.  

Utbyggingsplanen for Ærfugl er godkjent

I dag godkjente Olje- og energidepartementet utbyggingsplanen for Ærfugl-feltet i Norskehavet. – Jeg er glad for å kunne godkjenne utbyggingsplanen for Ærfugl-feltet i dag. Utbyggingen innebærer en investering på om lag 8,5 milliarder kroner og bidrar til å opprettholde aktivitetsnivået i industrien, sier olje- og energiminister Terje Søviknes på regjeringens nettsider. I desember i fjor ble det kjent at både Aker Solutions og Subsea 7 får jobb av operatør Aker BP i utviklingen av gassfeltet. De andre lisenshaverne er Statoil, DEA Norge og PGNiG Upstream Norway. Aker Solutions skal levere subsea-produksjonssystemet til første fase av Ærfugl-utbyggingen, som nylig skiftet navn fra Snadd, mens Subsea 7 får en EPCI-kontrakt på i utviklingen av gassfeltet. For begge inkluderer kontraktene opsjon på utvikling av feltets neste fase. Feltet ligger 210 kilometer utenfor Sandnessjøen, og skal kobles sammen med Skarvs flytende produksjons – og lagerfartøy. Ressursanslaget er 44 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, hvor rundt 85 prosent er gass. Forventet produksjonsstart er fjerde kvartal 2020. Antatt produksjonstid er 15 år. – Dette er nå den femte utbygginsplanen jeg godkjenner på under to uker. Til sammen utløser disse prosjektene investeringer på om lag 34 milliarder kroner, og gir et betydelig bidrag til å skape arbeidsplasser og ringvirkninger i samfunnet for øvrig, sier Søviknes. Han viser blant annet til at VNGs milepæl på Fenja som ble godkjent i går, der selskapet for første gang er operatør på norsk sokkel.

Søksmål mot Shell

Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Søksmål mot Shell: I Nederland har miljøorganisasjonen Friends of the Earth varslet at de vil gå til retten for å tvinge oljegiganten Shell til å legge om sin forretningsmodell, slik at den samsvarer med Paris-målene. Shell planlegger å investere bare 5 prosent av sine midler i fornybar energi, mens 95 prosent skal brukes på investeringer i olje og gass. Denne saken vil bli den første i sitt slag, hvis den havner i retten. – Vi ber ikke om erstatning. Vi vil at Shell skal svinge vekk fra sin nåværende kurs for å komme i samsvar med Paris-avtalen, sier Roger Cox, som leder den juridiske avdelingen i Friends of the Earth til The Guardian. En av begrunnelsene for søksmålet er at Shell har stort historisk ansvar for klimagassutslipp, som et stort oljeselskap med lang historie bak seg. Og lederne i Shell visste tilbake på åttitallet hva slags trussel klimagassutslipp innebar. Den nederlandske avisen De Correspondent har fått tak i en rekke interne dokumenter fra Shell som viser hvordan selskapet har forutsett både klimaendringer og hvordan fossilselskaper ville kunne havne i trøbbel. At det kan bli reist klimasøksmål, ble forutsett i et dokument fra 1998… Climate Liability News har sett på dokumentene, som spesielt interesserte kan laste ned på nettstedet Climate Files. Shell la for øvrig nylig frem et scenario der selskapet viser hvordan det mener energimiksen vil se ut om klimamålene skal nås. Glen Peters hos Cicero har sett nærmere på dette scenarioet i denne bloggen. Ellers går klimarettssakene i USA også sin gang. Her har Inside Climate News gjort en gjennomgang av hvor de ulike sakene nå står. Antarktis smelter: En ny studie som er gjort ved britiske Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds-universitetet viser at isen ved Antarktis smelter langt raskere enn tidligere antatt. Det skjer ved at isen smelter «nedenfra», ved at varmere vann trenger seg inn. Les mer om saken i The Guardian. Smelting av isen i Antarktis vil bidra til raskere havstigning. I denne artikkelen i Carbon Brief forteller en av forskerne bak rapporten både om funnene og om metodene som ble brukt i forskningsarbeidet. Klimastiftelsen ga for et snaut år siden ut en rapport som oppsummerer den nyeste forskningen om trusselen om stigende hav i lys av smeltingen i Antarktis. Fossilfritt Costa Rica: Den nyvalgte presidenten i Costa Rica, Carlos Alvaredo Quesada, var tydelig i sine ambisjoner om å få slutt på bruken av fossil energi i sin seierstale etter valget søndag. Han lovet sine landsmenn en fremtid der landet kan «feire sin frigjøring fra bensin og diesel». Denne endringen vil være på linje med Costa Ricas avvikling av hæren i 1948, sa Alvaredo Quesada. Costa Rica har allerede en kraftforsyning som i all hovedsak er fornybar, og nå står altså transportsektoren for tur. I latinamerikansk kontekst er Costa Rica en suksesshistorie, ikke minst i lys av elendigheten hos nabolandene. Denne lederen i Washington Post sier litt mer om den politiske situasjonen i Costa Rica og seieren til en politiker som sto imot en «trumpsk» motstander som drev sin kampanje på kampen mot homofiles rett til ekteskap. Utslippsvekst i EUs kvotesystem: For første gang siden 2010 økte utslippene innenfor EUs kvotesystem (ETS) i 2017. Økningen var riktignok ikke stor, 0,3 prosent, men representerer likevel et trendbrudd. Sandbag har en grundig gjennomgang av tallene. Kvotesystemet omfatter kraftsektoren, industrien og den EU-interne luftfarten. Kraftsektorens utslipp falt med bare 1 prosent. Fransk kjernekraft hadde lavere produksjon enn vanlig, og det var samtidig et dårlig år for vannkraft i mange land. Samtidig holdt brunkullkraftverkene, de mest forurensende av alle, stand. Selv om det kom en god del ny vindkraft på markedet, var ikke dette nok til å holde fart på avkarboniseringen. I industrien økte utslippene med 2 prosent. Stålindustri og sement sto for den største veksten. Også i luftfarten økte klimagassutslippene i EU i fjor. Sandbags forventning er at de totale utslippene i EU, også de som omfatter sektorer som transport og oppvarming, økte i fjor. Slappere regler: I USA har Trump-regimet nå endelig bekreftet at kravene til bedre drivstoffeffektivitet i biler, som Obama innførte, vil bli rullet tilbake. Denne saken i New York Times forteller hvordan USAs regler ser ut i forhold til bildet i andre land. I takt med lavere oljepriser har amerikanernes appetitt på drivstoffslukende biler økt de siste årene. California har i mange år hatt strengere standarder enn de føderale reglene, og dette ønsker staten å fortsette med. Det kan bli en rettslig batalje hvis sjefen for forurensningstilsynet, Scott Pruitt, ikke gir seg. Hvor lenge han vil vare, er for øvrig et åpent spørsmål. Han er i trøbbel på grunn av flyreiser på første klasse og superbillig husleie hos en lobbyist-familie i Washington. Men tross krangler om drivstoffstandarder; elektrifiseringen tar tak også i USA. I New York har distribusjonsselskapet UPS, som eier en av verdens største bilflåter, bestemt seg for å konvertere 1500 varebiler til elektrisk drift. I London er 170 biler konvertert, og ved hjelp av smart styring av nettet kan alle lades nattestid uten at det trengs ekstrainvesteringer og oppgraderinger.

Kystvakten får tre nye fartøyer

Det fremgår av Forsvarets investeringsproposisjon. De nye fartøyene skal først og fremst løse oppdrag i nordområdene. – Anskaffelsen er viktig for Norges evne til suverenitetshevdelse, fiskerioppsyn, forvaltning av havområder og søk og redning til sjøs, sier Høyres forsvarspolitiske talsmann Hårek Elvenes til NTB. Det er Vard Langsten i Tomrefjorden som er valgt ut til sluttforhandlinger, men en kontraktsinngåelse må godkjennes av Stortinget. Hvis Stortinget godkjenner investeringen, blir kontrakten signert kort tid etter, opplyser Forsvarsdepartementet fredag. Anskaffelsen har en kostnadsramme på 6,8 milliarder kroner og vil bety svært mye for det verftet som får oppdraget. Skipene skal bygges etter de strengeste miljøkravene til DNV GL. De skal ha dieselelektriske fremdriftssystemer med mulighet for å installere batteripakke for hybriddrift på et senere tidspunkt. Dette er miljø- og utslippskrav som dagens kystvaktfartøy i Nordkapp-klassen ikke oppfyller. De nye fartøyene vil derfor slippe ut vesentlig mindre klimagasser enn dagens tre fartøyer.

DOF Subsea Brazil og Norskan Offshore med kontrakt

Norskan Offshore og DOF Subsea Brazil har fått kontrakt på skipene Skandi Commander og et ROV, ifølge en børsmelding. Selskapene opplyser i meldingen at kontrakten kommer fra et brasiliansk selskap. Kontrakten har en varighet på 150 dager og oppdraget har oppstart denne måneden. Skandi Commander er et offshore supply skip med brutto tonnasje på 3203, og 3224 dødvektstonn. Skipet ble bygget i 2007 og seiler fra 2017 med brasilianske flagg. Kontraktsverdien er ikke oppgitt.

Grieg Gruppen tapte 17 prosent av omsetningen

Grieg Gruppen leverte fredag morgen et årsresultat før skatt for 2017 på 671 millioner kroner, en nedgang på rundt 200 millioner i 2016. Omsetningen på 9,06 milliarder kroner viser en nedgang på rundt 1,9 milliarder kroner fra året før, tilsvarende rundt 17,5 prosent sammenlignet med året før. – Den store aktiviteten, sammen med sterk vilje og evne til endring og innovasjon, gjør at vi anser 2017 som et godt a?r for Grieg Gruppen, sier Wenche Kjøla?s, adm.dir. i morselskapet Grieg Maturitas AS, i en pressemelding. Wenche Kjøla?s, adm.dir. i morselskapet Grieg Maturitas AS. Foto: Grieg Gruppen Hun forklarer nedgangen i resultat og omsetning med historisk vanskelige markeder for deler av gruppen. Biologiske utfordringer på Shetland Det 25 år gamle selskapet Grieg Seafood hadde god nytte av høye laksepriser gjennom fjoråret, og får en oppgang i omsetning fra 6,6 milliarder i 2016 til 7 milliarder i 2017. Resultatet før skatt ender imidlertid på 889 millioner, en tilbakegang på rundt 14 prosent fra året før. Biologiske utfordringer på Shetland har ifølge selskapet ført til at produksjonene ikke har kunnet gå på full kapasitet. Selskapet melder at de har fullført utvidelsen av smoltkapasiteten sin i Rogaland, og at de er i oppstarten av utvidelse i Finmark. Ryfylke Rensefisk AS, som eies 60 prosent av Grieg Gruppen,  dobler sin omsetning fra 2016 og går fra et resultat på 7 millioner i 2016 til 21 millioner i 2017.

LIVE: Stortingsmelding om sikkerhet på sokkelen

Arbeidet med en ny stortingsmelding om sikkerhet på sokkelen startet i slutten av november 2016. Arbeidsminister Anniken Hauglie satte ned en arbeidsgruppe, ledet av professor Ole Andreas Engen, som skulle gjennomføre en full gjennomgang av HMS-tilstanden i næringen. Denne gruppen skulle også se på myndighetenes rolle og innretningen av gjeldende regelverk. Rapporten fra denne arbeidsgruppen ble presentert i september. Konklusjonen var blant annet at kostnadskutt påvirker sikkerheten. – Men på hvilken måte det påvirker sikkerheten er vanskelig å få klarhet i, sa Engen da han la fram rapporten.

Kontraktene renner inn for DOF

Senest i går meldte DOF om flere nye kontrakter, blant annet med britiske operatører. Også i dag melder rederiet i en børsmelding at nye kontrakter er inngått i Atlanterhavsregionen. Skandi Neptune skal i tredje kvartal i år delta i avvikling i Nordsjøen. Geosund og Skandi Constructor har fått korttidskontrakter i andre kvartal i år, med opsjoner. DOF har også fått fireårig global rammeavtale som omfatter undersøkelse og posisjoneringstjenester for tredjeparts fartøy.  

Riggselskapene ser litt lysere på framtiden

De siste årene har vært beintøffe for riggselskapene på norsk sokkel. Oljekrisen som begynte sommeren 2014, har ført til lavere aktivitet og mindre behov for rigger. Ifølge en fersk rapport fra Norges Rederiforbund falt de samlede inntektene i segmentet fra 68 milliarder kroner i 2015 til om lag 37,5 milliarder  i fjor. Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene Men ifølge rapporten venter selskapene en liten opptur i år. Omsetningen ventes å øke med 4 prosent til 39 milliarder kroner. – Vi ser en viss økning i aktiviteten på norsk sokkel. Og økt boring vil være en viktig drivkraft for å kunne legge til rette for den utviklingen operatørene ser for seg. Derfor venter riggeierne litt høyere aktivitet og dermed høyere omsetning, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet. Lave leiepriser – Vi deler dette synet og venter noe høyere aktivitet både på norsk og britisk sokkel, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling Europe. – Vi venter en liten omsetningsvekst i år som følge av mer aktivitet. Det betyr imidlertid ikke at vi tjener mer penger, sier Arnesen. Leieprisene i riggmarkedet er nemlig svært lave sammenlignet med kostnadsnivået. Det gjør at det er lite lønnsomt å ha riggene i drift. – Mange av riggkontraktene som ble signert i 2017, hadde svært lave rater. Det er helt avgjørende at det sikres enn bærekraftig lønnsomhet framover, sier Harald Solberg. I Rederiforbundets rapport svarer 38 prosent av riggselskapene at de tror lønnsomheten blir dårligere i år enn i fjor. 25 prosent mener den blir bedre. – Det er for mange rigger i markedet. Det bidrar til å holde prisene nede, sier Arnesen og peker på at et stort antall rigger ligger uten arbeid langs norskekysten. Jørgen Arnesen. Foto: Camilla Aadland Korte kontrakter I februar 2017 lå 25 rigger i opplag ved norske kaier. I samme måned i år var tallet uendret, men antallet er ventet å fall utover året. Ifølge konjunkturrapporten vil åtte færre rigger ligge til kai når året er omme. Selv har COSL fire rigger på norsk og britisk sokkel, som selskapet anser som ett marked.  – I løpet av våren og sommeren vil etter planen alle våre rigger være i drift. Men som følge av relativt korte kontrakter kan situasjonen være usikker igjen til høsten for et par av riggene sier Arnesen. Offshorerederiene tror inntektene faller videre i år Avtaler med kort varighet tror han vil bli stadig mer vanlig framover. – Ja, det må vi nok venne oss til. Det er en utfordring og fører også til at det vil kunne bli hyppige og kortsiktige opp- og nedbemanninger, sier Arnesen. I løpet av oljekrisen har 4-500 medarbeidere måttet gå fra COSL, men i dag er mange av disse ansatt igjen for å drive riggene som skal ut på oppdrag. – Hvordan vil du oppsummere situasjonen nå? – Jeg er fortsatt bekymret. Krisen har vært dypere og mer langvarig enn vi hadde håpet. Men jeg håper og tror det vil bli bedre framover. I 2019 ser det enda litt lysere ut, sier Arnesen. Moderat optimist Jakob Korsgaard er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge. – Vi er moderat optimistiske. Etter noen år med veldig kraftig nedgang begynner aktiviteten nå å ta seg litt opp igjen, sier Korsgaard. Likevel venter han at aktiviteten i den norske delen av virksomheten vil falle noe i 2018. Det skyldes at riggen Maersk Innovator går av kontrakt med Conoco Phillips i sommer. Deretter skal den videre til oppdrag på britisk sokkel. Samtidig har Maersk Inspirer fått langtidskontrakt på det gjenoppståtte Yme-feltet, fem år og opsjon på ytterligere fem. Riggen oppgraderes nå hos Aker Solutions i Egersund, før arbeidet på feltet starter i 2019. – Innen den tid er det mye planlegging og forberedelser som skal gjennomføres. I tillegg jobber vi med andre muligheter på norsk sokkel, sier Korsgaard, som også er styreleder i Rederiforbundets gruppe for offshoreentreprenører. Maersk Drilling har i dag fem rigger i drift på norsk sokkel og ingen i opplag. Jakob Korsgaard. Foto: Jon Ingemundsen Kraftige kutt En viktig grunn til at det ser litt bedre ut i mange deler av oljebransjen er at kostnadsnivået de siste årene er kraftig redusert. Det har gjort norsk oljenæring mer konkurransedyktig. – Vi har bidratt kraftig til reduksjonene, både som selskap og næring. Det er gjennomført svært tøffe kutt de siste årene, sier Korsgaard. Flere hundre medarbeidere har måtte gå fra Maersk Drilling etter at aktiviteten begynte å falle i 2014. I forbindelse med at Maersk Innovator forlater norsk sokkel i sommer, vil det bli ny nedbemanning i Norge. Korsgaard ønsker ikke å gå inn på antall, men det jobber i dag om lag 150 personer på riggen. Også Korsgaard peker på at kostnadskuttene i bransjen har gjort at leieprisene for riggene som er i drift, har falt. – Ratenivået er ikke bærekraftig. Det gjelder også flere segmenter, som offshorerederiene, sier han.