Oddfjell Drilling går fra tap til positive kvartalsresultater på slutten av 2017. Selskapet hadde et netto driftsresultat før skatt på 11 millioner USD mot negative 69 millioner USD i samme periode i 2016. Store deler av den negative netto driftsresultatet i Q4 2016 kommer fra avskrivninger, forfall av lån og nedskrivninger av verdier i selskapet.
Også inntjeningen i fjerde kvartal økte sammenlignet med 2016. Oddfjell kan notere seg en inntjening på 170 millioner USD mot 148 millioner USD i 2016.
EBITDA, resultat før ned- og avskrivninger tegner et mindre dramatisk bilde av resultatene for fjerde kvartal. Tallene viser en nedgang fra 78 millioner USD i Q4 2016 til 66,8 millioner USD i Q4 2017.
For hele året fikk selskapet et netto driftsresultat før skatt på 36,7 millioner USD sammenlignet med negative 38,5 milloner USD i 2016.
Seismikkselskapet Magseis, som er notert på Oslo Børs, kommer med røde tall onsdag morgen. Kvartalsresultatet før skatt for siste kvartal i 2017 viser negative 8 millioner USD, sammenlignet med positive 1,5 millioner USD samme periode i fjor.
Driftsresultatet, før ned- og avskrivninger (EBITDA), endte på negative 4,5 millioner USD sammenlignet med positive 5,5 millioner USD i Q4 2016.
Gjennom hele året har Magseis omsatt for 73,9 millioner USD som er en oppgang fra 2016 på 25 prosent. Årsesultatet EBITDA endte på 26,1 millioner USD, opp fra 8,5 millioner USD i 2016 – en tredobling. Resultatet før skatt endte på 9,9 millioner USD, som er en dramatisk oppgang fra 2016 med negative 12,5 millioner.
Selskaper som leier ut arbeidskraft til olje- og energibransjen, var noen av de første som merket oljekrisen.
Helt siden slutten av 2013 har de opplevd at oljeselskaper begynte å kutte kostnader og leie inn færre enn tidligere.
Nå har pipa fått en annen lyd.
– Fremtiden ser lysere ut. Vi merker at markedet er langt bedre nå, sier konsernsjef i Head Energy i Bergen, Morten Leikvoll.
De siste tre månedene har selskapet i snitt ansatt én person om dagen, og har nå passert 260 ansatte totalt. På toppen i 2015 var antallet 270.
I januar ble det satt satt ny rekord i antall konsulentkontrakter på en måned, ifølge selskapet. Men de ønsker ikke å oppgi konkret antall.
Fakta
Head Energy
Konsulentselskap som spesialiserer seg på å leie ut ingeniører og prosjektledere til olje- og energiindustrien.
Selskapet ble etablert i 2010. Har kontor i Bergen, Stavanger, Oslo, Esbjerg (Danmark) og Krakow (Polen).
I februar 2018 har selskapet omtrent 260 ansatte.
Lengre oppdrag
– Hvor mange er fast ansatte?
– Halvparten. Ønsket vårt er å øke antall fast ansettelser, og det holder vi på med. Men det er ikke alle konsulenter som ønsker dette, sier Leikvoll.
Han påpeker at oppdragene begynner å bli lengre.
– Vi har hatt en periode med svært korte kontrakter. Nå begynner 12-24 måneder å bli vanlig, slik det var forrige gang det var full trøkk i bransjen.
– Skjerpet konkurranse om de flinkeste
I november og desember 2017 inngikk Head Energy kontrakter for om lag 50 millioner kroner.
– Vi opplever at det nå er stor aktivitet innen spesielt vedlikehold og modifikasjon i Norge, som et resultat av et større etterslep. Her er etterspørselen etter ingeniører såpass stor at vi merker skjerpet konkurranse om de flinkeste, sier Leikvoll.
Etter et resultat før skatt på minus 12 millioner kroner i 2016 (se graf under), endte 2017 med 3,5 millioner i pluss. Det største veksten kommer fra offshorevind i Danmark.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Ordreboken vår er på det høyeste noensinne med 249 millioner kroner fordelt på olje og gass, offshorevind og landbasert infrastruktur, sier Leikvoll.
Tradisjonelt har selskapets virksomhet handlet om utleie av ingeniører til olje- og gassbransjen. Men allerede i 2014, da oljeprisens fall startet, fikk selskapet sin første kontrakt i offshorevind.
2017 endte med en omsetning på 229 millioner kroner – en økning på 20 prosent fra 2016. Selskapet satser på en dobling av driftsresultatet i 2018 og en omsetningsvekst på 30 prosent.
Marginene er presset
Men noen ny boom er det ikke snakk om. Ratene er lavere enn før nedturen, og marginene er presset, ifølge konsernsjefen.
– Det er større krav til effektivitet og mer bevissthet rundt kostnader, og denne utviklingen kommer nok også til å fortsette, sier Leikvoll.
Les også: Statoil tvinger konsulenter ned i lønn
Alt i alt er stemningen blant en rekke bemanningsbedrifter at det går mot betraktelig lysere tider.
Espen Korsmo Hove i Competentia i Stavanger forteller at siden slutten av 2016 har markedet endret seg stort.
– Det er en helt annen temperatur og aktivitet i bransjen i dag. Aktiviteten har tatt seg kraftig opp, også for oss, sier han.
Oppsvingen kom tidlig 2017
For IKM Consultants kom oppsvingen i første kvartal av 2017.
– Etter noen år med nedgang merker vi at situasjonen er noe bedre, uttalte daglig leder Arne Vervik til Sysla i september i fjor.
Omega, med hovedkontor i Ølensvåg i Rogaland, økte i fjor antall oppdrag med 43 prosent fra 2016.
Arve Jensen, administrerende direktør i Dovre Groups norske avdeling har også tegnet et lysere bilde.
– Å leie ut konsulenter i et marked preget av kostnadskutt har vært en utfordring. Men vi har merket at markedet i Norge har tatt seg opp i årets første halvår, sa Jensen til Sysla i fjor.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Ved siste månedsskifte var det 873 helt- eller delvis ledige sjøfolk registrert hos NAV, ifølge en oversikt Sysla har fått fra dem.
– Det er selvfølgelig en tragedie for den enkelte som mister jobben, men som stand synes jeg vi har klart oss godt gjennom krisen, sier Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
totalt ledige sjøfolk
Infogram
– Manglet 10.000 sjøfolk
For bare få år tilbake, var det få som forutså at det ville bli overskudd av norske sjøfolk her til lands.
I Fafo-rapporten Det gamle landet og havet fra 2013, står det at den maritime næringen da uttrykte en bekymring for at det skulle oppstå mangel på norske sjøfolk fram mot 2020.
24 offshore-rederier som deltok i undersøkelsene som lå bak rapporten, oppga at de ville trenge ytterligere 3561 sjøfolk til å drifte sine fartøy innen 2020.
Les også: Det har ikke vært færre norske sjøfolk på nettolønn siden 2011
På tvers av alle segmentene, oppga 101 respondenter at de ville trenge nærmere 10.000 sjøfolk.
Så gikk det stikk motsatt vei.
Nådde toppen i fjor
Etter oljenedturen startet høsten 2014 tok det noe tid før fallet i aktivitet gjorde utslag i sysselsettingstallene.
Ser man på tallene til NAV, var det høsten og vinteren 2015 den virkelige oppsvingen kom. Det toppet seg foreløpig i februar 2016, og arbeidsledigheten falt noe mens aktiviteten tok seg midlertidig opp gjennom sommeren.
Men så økte arbeidsledigheten dramatisk igjen senhøsten. Det desiderte toppunktet kom i januar i fjor, da hele 1340 sjøfolk var registrert som arbeidsledige hos NAV.
Tallene fra NAV viser ikke hele bildet (se fakta), og sesongmessige variasjoner er ikke noe ukjent for den maritime næringen.
Fakta
Ledighetstallene fra NAV
Tallene fra NAV er ikke fullstendige, siden de bare registrerer navigatører, maskinister, matroser og motormenn.
Andre grupper sjøfolk, slik som elektrikere, kokker og forpleining blir ikke fanget opp i ledighetsstatistikken for sjøfolk på den måten NAV klasifiserer yrker.
Derfor er de reelle ledighetstallene for sjøfolk høyere.
Det gir likevel mening å se på tallene over tid. Nå er det altså 500 færre ledige enn på samme tid i fjor.
Refusjonsordningen viktig
Hans Sande i Sjøoffisersforbundet ser ledighetstallene i nær sammenheng med refusjonsordningen for sjøfolk.
– Uten den ville dette sett langt verre ut, sier han.
Den forrige regjeringen lovfestet nettolønnsordningen, og fjernet taket for alle segmenter med unntak av offshore service-rederiene.
Nettolønnsordningen innebærer at staten refunderer det rederiet betaler i arbeidsgiveravgift for sjøfolkene sine, og de får også utbetalt tilsvarende det sjøfolkene betaler i skatt.
Les også: Rekordmange arbeidsledige sjøfolk registrert hos NAV (Sak fra januar i fjor)
Dette var godt nytt for sjøfolk som jobbet på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), som dermed ble mer konkurransedyktige sammenlignet med utenlandske ansatte.
Også Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) fikk endret rammebetingelsene på en måte som har ført til flere innflagginger og økt sysselsetting av nordmenn på disse skipene, som tidligere hovedsakelig har hatt utenlandske ansatte.
Flere i NIS – færre i NOR
Tall fra Nærings- og fiskeridepartementet (snittall for hvert år) viser utviklingen i de to registrene de siste årene:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["wo68I"]={},window.datawrapper["wo68I"].embedDeltas={"100":525,"200":475,"300":475,"400":475,"500":450,"700":450,"800":450,"900":450,"1000":450},window.datawrapper["wo68I"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-wo68I"),window.datawrapper["wo68I"].iframe.style.height=window.datawrapper["wo68I"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["wo68I"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("wo68I"==b)window.datawrapper["wo68I"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Tallene viser at sysselsettingen av nordmenn har gått opp i NIS, mens den har gått ned i NOR. Totalt er det cirka 850 færre sjøfolk som er innenfor refusjonsordningene nå enn i 2013.
Nedgangen siden 2013 i NOR-registeret er på nesten 1700 sjøfolk.
– Noe av dette skyldes at det ligger 160 norske offshore-skip i opplag, og mange av disse er NOR-registrerte, sier Sande.
Det er også viktig å huske på at oversikten over ikke er en totaloversikt over sjøfolk i de to registrene, eller en totaloversikt over norske sjøfolk, siden det også jobber nordmenn på skip som opererer på andre flagg enn de norske.
Arne Roland sluttet som sjef for CHC Helikopter Service etter sommeren i 2017. Han er ferdig med å fly oljearbeidere til og fra installasjonene på norsk sokkel, skriver Aftenbladet.
Skal telle lus på laks
Tirsdag ble det kjent Arne Roland blir styreleder og investor i Fishency, et nystartet selskap under paraplyen til X2 Labs program for oppstartsbedrifter i Stavanger.
– Jeg blir styreformann og skal delta relativt aktivt i driften. I tillegg går jeg inn på eiersiden med en liten post, sier Arne Roland til Aftenbladet.
Helikopterselskap med sitt beste resultat siden 2001
En ny teknologi for telling av lakselus, er det han satser tid og penger på.
– Lakselus er en stor utfordring for næringen. Men det er i dag ingen god metode for å telle lakselus. Det er først og fremst det vi skal gjøre. Våre data kan være med på å styre behandlingen av fisken bedre, forklarer Roland.
Flere styreverv
Roland har 25 års erfaring i ulike lederstillinger og styreposisjoner, på tvers av olje og gass, luftfart og eiendomsutvikling.
– Fishency startet opp sist sommer, og jeg har stor tro på denne teknologien. Det er dette som trengs, mener Roland.
Den tidligere helikoper-sjefen synes det går helt fint å gå fra helikopter og oljeservice til fisk.
– Jeg skal gjøre andre ting også. Jeg vil jobbe med Fishency en dag i uken i snitt. I tillegg jobber jeg blant annet for Stavanger Forum og planlegger å ta flere styreverv, sier Roland.
– Det finnes ingen gode grunner til at oljefondet skal investere i kullselskaper, sier rådgiver Martin Norman i Greenpeace.
Organisasjonene viser til at oljefondet blant annet har investert nærmere 1,4 milliarder kroner i tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull i både Polen og Tyskland.
I tillegg har fondet investert drøyt 900 millioner i australske Aurizon, et selskap som ifølge organisasjonene har som hovedvirksomhet å transportere kull, og over 760 millioner kroner i tyske Uniper, ett av verdens største kraftselskaper som bygger nye kullkraftverk.
Opplysningene fra miljøorganisasjonene får politikere til å reagere.
Vil stramme inn
– Det er på tide å forsterke uttrekkskriteriene for kull, sier Kari Elisabeth Kaski, som sitter på Stortinget for SV.
SV vil fremme forslag om dette denne våren, opplyser hun til NTB.
Partiet får, ikke uventet, støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
– Om selskaper som RWE ikke omfattes av reglene, er dette noe vi må se på på nytt, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
I 2016 vedtok Stortingets nedsalg i kraftselskaper med mer enn 30 prosent andel i kull, og samme år ble 59 kullverstinger kastet av oljefondet. I fjor skjedde det samme med ytterligere ni selskaper.
Lite gehør
Nå må finansminister Siv Jensen (Frp) sørge for at oljefondet også dumper de siste kullaksjene, krever miljøorganisasjonene.
Hos oljefondet får de imidlertid lite gehør for kravet.
– Nå har vi gjennomgått hele listen og tatt ut de selskapene som vi mener skal tas ut, sier leder i oljefondet Yngve Slyngstad til NTB.
– Men det er klart at 30-prosentregelen vil føre til at noen selskaper går ut og noen går inn over tid, fordi de endrer sammensetningen av energimiksen, sier han.
Tre krav
Miljøorganisasjonene mener oljefondet må trekke investeringene i kraftselskaper der kullandelen i strømmen som produseres, utgjør 30 prosent eller mer, som RWE. Ifølge organisasjonene har RWE 54 prosent strøm fra kull i energimiksen.
I tillegg vil de ha ut selskaper som bygger nye kullkraftverk, selskaper som produserer store mengder kull og selskaper som har hovedvirksomheten sin knyttet til kull.
– Dette er ein veldig viktig kontrakt for å få produkta våre ut internasjonalt. Det er første gong me leverer internasjonalt, så dette er me veldig stolte av. Denne dagen har me venta på, seier administrerande direktør Helge Gjøsæter i Leirvik, tidlegare Apply Leirvik til Stord24.
Fleire representantar frå Statoil var i dag på Stord for å vere med på kakefesten for dei tilsette, som markerer produksjonsstarten for bustadkvarteret til Peregrino 2-plattforma i Brasil.
På det meste vil 200 arbeidarar vere i sving under bygginga. Kontrakten er viktig for Leirvik for å hindre nedbemanning etter den rekordstore Johan Sverdrup-jobben, som dei no er i sluttfasen av.
Bakgrunn: Apply Leirvik får Statoil-kontrakt til 400 millioner
Viktig referanse for internasjonal satsing
Men bustadkvarteret, som vil bli det 19. bustadkvarteret i aluminium som Leirvik har levert, er også viktig fordi det er den første internasjonale leveransen i historia til verftet på Stord.
Adm. dir. i Leirvik Helge Gjøseter, prosjektleiar Kjell Arne Halleraker og Jan Smedsvig Karlsen i Statoil. Foto: Jonas Sætre
– Dette vil bli ein god referanse for oss når me skal marknadsføre oss internasjonalt, seier Gjøsæter.
– Kor viktig blir det for Leirvik å lukkast internasjonalt?
– Det blir veldig viktig. Det er ikkje mange store norske prosjekt framover, så dette blir viktig for å sikre ein jamn aktivitet på verftet her på Stord.
– Må bevise at me er best
Klubbleiar i Leirvik, Richard Storevik, er endå meir optimistisk for at det blir fleire internasjonale kontraktar.
– Peregrino vil gi oss moglegheit til å verkeleg bevise det me har sagt; nemleg at me er best i verda på bustadkvarter i aluminium. Viss me leverer på dette prosjektet ser eg ingen hindringar i vegen for at me skal vere premissleverandør for dette også internasjonalt.
Sjokoladekake. Foto: Jonas Sætre
Storevik viser til at det ikkje er så mange store prosjekt på gang på norsk sokkel dei neste åra, og at ein orientering mot den internasjonale marknaden er heilt naudsynt for verksemda.
– Me må definitivt spisse oss inn mot den internasjonale marknaden dersom me skal sikre aktivitet på verftet på lang sikt, seier Storevik.
Les også: Nødhus og helikopterdekk til Valhalls vestflanke skal bygges på Stord
Prosjektleiar Kjell Arne Halleraker i Leirvik seier dei ser teikn til at bygging av bustadkvarter i aluminium blir meir brukt globalt.
– På Hebron-prosjektet i Canada endra dei materialet på deler av bustadkvarteret frå stål til aluminium grunna vekt. Dette vart gjort av Exxon, som er blant dei meir konservative.
Halleraker fortel at det er ei rekkje fordelar ved å bygge i aluminium. Utanom lågare vekt så er det mindre vedlikehald og ein mindre omfattande byggeprosess, der ein mellom anna slepp sandblåsing som må til ved stålkonstruksjonar.
Teikning av Peregrino-bustadkvarteret. Foto: Jonas Sætre
Peregrino fase 1 har vore i produksjon sidan 2011, og dei store oljereservane er såpass store at det ikkje gjekk lang tid før det vart avgjort å gå i gang med Peregrino fase 2, som skal vere i drift i slutten av 2020. Totalt reknar Statoil med at det er kapasitet for å hente ut 100.000 fat olje per dag.
Leirvik skal etter planen ha bustadkvarteret ferdig i juni 2019, og det skal sendast direkte til Brasil i oktober samme år.
Oddgeir Refvik har utarbeidd ei oversikt for Nett.no over fiskefarty som er leverte, er under bygging eller i ordre sidan 1. januar 2015. Refvik er mellom anna samarbeidspartnar for Maritimt Magasin, som publiserer månadlege oversikter over ordresituasjonen ved norske verft, og dagleg leiar i Norsk Skipsfarts Forum.
Oversikta viser at det er inngått 12 større fiskebåtar-kontraktar på norske verft, mot 25 i utlandet.
Les også: Sandberg trur på meir bygging i Noreg
Danmark og Tyrkia (ni skip kvar) er dei mest populære utanlandske landa å bygge i, men norske reiarar har til og med kontrahert ved verft i Bangladesh.
Politisk tyngde i fare
Då Tore Roaldsnes gjekk av som styreleiar i bransje- og arbeidsgivarorganisasjonen Fiskebåt i 2015, sa han at eitt av måla som ikkje var nådd i hans styreleiarperiode var å auke andel norske fiskebåtar som blei bygde ved norske verft.
Om det held fram slik, frykta han at fiskebåtreiarane si politiske gjennomslagskraft blir svekka.
Les også: Kronprins Haakon bygget i Italia
Tre til Tyrkia
Tidlegare denne månaden blei det kjent at Ålesund-reiarlaget Atlantic Longline skal få bygt eit nytt skip hos Tersan Shipyard i Tyrkia. Rett før jul plasserte Ervik Havfiske oppdraget med å bygge to linefarty ved same verft.
Les også: Satsar stort på norsk skipsbygging i Tyrkia
Mindre båtar til Noreg
Når det gjeld mindre fiskebåtar, frå 15 meter og kortare, blir praktisk talt alle bygde ved norske verft og båtbyggeri. Omlag 45 slike båtar som er kontraherte i Noreg er det på lista.
Berre fire mindre fiskebåtar er bestilte i utlandet.
– Hva går jobben din ut på?
– Jeg jobber som daglig leder i familieselskapet vårt, Sealift Systems AS. Min jobb går ut på å lage redningssystemer til beredskapsfartøy i Nordsjøen og til andre redningsetater rundt om i verden. Jeg holder den daglige driften og jobber mye med å prosjektere de forskjellige prosjektene vi kjører, samtidig er jeg med i den kreative prosessen hvor vi finner løsninger som er tilpasset kundens behov og ønsker.
– Hva er det beste med jobben din?
– Det beste med jobben min er at jeg får lov å arbeide med innovative prosjekter med kreative og dyktige mennesker. Jeg får være med å gjøre arbeidsdagen til redningsmannskap tryggere og enklere, samt at jeg er glad for å føre familieselskapet videre.
– Hvordan tror du jobben din ser ut om ti år?
– Om ti år håper – og tror jeg at våre redningssystemer er plassert på fartøy rundt om i hele verden. Jeg tror at vi vil ha mange ansatte og at vi kan være en ledende bedrift innen redningssystemer til sjøs.
