I fjerde kvartal 2017 oppnådde Marine Harvest et operasjonelt driftsresultat på 181 millioner euro, skriver iLaks. Totalt i 2017 oppnådde Marine Harvest et operasjonelt driftsresultat på 792 millioner euro, som gjør fjoråret det beste i konsernets historie.
Konsernet oppnådde en inntjening på 1 010 millioner euro i kvartalet og 3 654 millioner euro totalt i 2017.
Med bakgrunn i resultatene og en solid finansiell posisjon, har styret besluttet kvartalsutbytte på 2,60 kroner per aksje.
Lakseprisen under press
Utbyttet vil bli betalt som ordinært utbytte, og ikke som tilbakebetaling av innbetalt kapital, opplyser selskapet i en pressemelding.
– Global produksjonsvekst i næringen satt lakseprisen under press i alle markeder i fjerde kvartal. Det er oppmuntrende at produksjonen og tilbudet øker, men markedet trenger tid på å tilpasse seg til veksten etter den globale produksjonsnedgangen vi så i 2016, sier konsernsjef, Alf-Helge Aarskog.
Totalt slaktevolum i kvartalet var 112 628 tonn. Forventet slaktevolum for 2018 er 410 000 tonn.
Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,77 euro i fjerde kvartal, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 1,19 og 0,98 euro.
Skal spare 50 mill euro
Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,03 i kvartalet euro. Disse tallene inkluderer bidrag fra Salg og Markedsføring, inkludert Consumer Products. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 25,9 millioner euro. Marine Harvest Fish Feed rapporterte et operasjonelt driftsresultat på -2,8 millioner euro.
– 2017 var et veldig bra år for Marine Harvest finansielt, og jeg er stolt av innsatsen alle Marine Harvest-ansatte har lagt ned for å oppnå dette. Jeg er likevel bekymret for økende kostnader og utfordrende biologiske forhold. Vi har derfor iverksatt et globalt kostnadskutt-program, med mål om å spare 50 millioner euro. Vi forventer å gjøre besparelser i alle deler av organisasjonen, sier Aarskog.
Kostnadene ved å produsere olje og gass varierer betydelig mellom ulike land.
Tall Sysla har fått fra analysebyrået Rystad Energy viser den gjennomsnittlige driftskostnaden (Opex) ved å produsere et fat oljeekvivalenter i verdens 25 største olje- og gassprodusenter:
Fakta
Opex (Operating expense)
I økonomisk teori skilles det mellom driftskostnad (Opex) og kapitalkostnad (Capex)
Driftskostnad er de løpende kostnadene knyttet til produksjon og drift
Kapitalkostnader er investeringer i eiendeler, for eksempel en maskin eller plattform, og vedlikehold
Driftskostnadene i denne saken er funnet ved å dele Opex i amerikanske dollar på total produksjon av olje og gass i oljeekvivalenter
Kilde: Investopedia.com, Rystad Energy.
– Dette er driftskostnadene på felt som er i produksjon i dag. Tallene omfatter altså ikke kostnader relatert til vedlikehold, boring av nye brønner og feltutbygginger, forklarer analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.
Tore Gulbrandsøy. Foto: Ola Myrset
– Oppsiktsvekkende lavt
Han synes det er interessant at norsk sokkel ligger så lavt på listen.
– Det er imponerende at vi scorer så bra i global sammenheng og er nummer to etter Algerie hvis vi ser bort fra produsentene i Midtøsten, mener Gulbrandsøy.
Norsk sokkels plassering på listen er også det første sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank bemerker.
– Norge ligger oppsiktsvekkende lavt, mener Knudsen.
– Det er veldig positivt på lang sikt og reduserer avhengigheten av høy oljepris. Dette betyr at norsk sokkel er svært robust, legger han til.
Store felt = billig produksjon
Knudsen peker imidlertid på at Norge har noen svært store felt som er med på å trekke ned. Store felt gir lavere enhetskostnader.
– Uten de fire største feltene ville bildet sett annerledes ut, sier sjeføkonomen.
På den andre siden av Nordsjøen er kostnadene langt høyere. Snittkostnaden for et produsert fat på britisk sokkel var i 2017 16 dollar, mot 6 dollar på norsk sokkel.
– Britene har mindre og mer modne felt, og ikke så god infrastruktur. Men de har hatt betydelige kostnadsreduksjoner senere år, sier Tore Gulbrandsøy.
I 2015 var snittkostnaden per fat 24 dollar på britisk sokkel. Dermed har den falt 33 prosent på to år.
Også de fleste andre landene på listen har redusert kostnadene de siste årene.
Statfjord i Nordsjøen er et av de store feltene som presser kostnadene ned. Foto: Fredrik Refvem.
– Bare å stikke spydet i jorden
Det er flere årsaker til de store forskjellene mellom ulike land. Blant annet er ressurstype og produksjonsmetode sentralt. Det er dyrt å utvinne oljesand og ressurser langt til havs og på store havdyp. Derfor ligger land som Brasil, Canada og Angola høyt på listen.
I den andre enden av skalaen ligger landene i Midtøsten. Der finnes store deler av ressursene i enorme felt på land.
– Det er veldig enkelt å hente opp disse ressursene. Det er nærmest bare å stikke spydet i jorden, så flommer oljen opp, sier Kyrre Knudsen.
Hans Jakob Hegge. Foto: Pål Christensen
Laveste på ti år
Også for Norges oljegigant Statoil har driftskostnadene gått betydelige ned de siste årene.
– På norsk sokkel leverte vi i fjor de laveste driftskostnadene på ti år. Samlet sett har selskapet redusert driftskostnadene med 30 prosent siden 2014, forklarer pressekontakt Morten Eek.
Statoil har mer penger og mindre gjeld
På Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa finansdirektør Hans Jakob Hegge at driftskostnadene ble redusert med 6 prosent fra 2016 til 2017 og nå ligger på om lag fem dollar per fat for selskapets globale virksomhet.
– Målet er å opprettholde dette nivået fram mot 2020, sa Hegge.
Sysla kan presentere dronebilder fra jakten på det forsvunnede flyet MH370.
På vei fra Kuala Lumpur til Beijing, 8. mars 2014, forsvant Malaysia Airlines-maskinen fra radarene. 239 mennesker var om bord i flyet. Vraket er aldri funnet, men deler er funnet vest i Det indiske hav.
Illustrasjon: Adrian Søgnen. Kart: Google maps
Fant to interessante områder
I januar ble det klart at det norske skipet Seabed Constructor var satt til å lete etter flyet. Skipet eies av bergensbaserte Swire Seabed, og har søker med avansert, norskprodusert teknologi i Det indiske hav.
Det amerikanske selskapet Ocean Infinity leder søket. Robotene er såkalte AUVer – autonome undervanssfartøy – delbygd av Kongsberg Maritime i Horten.
Seabed Constructor kom til søkeområdet 21. januar. Med teknologien kan de undersøke et område på 1.100 km² om dagen.
Totalt er skipet ment til å søke 25.000 km² – et område like stort som Hordaland og Rogaland til sammen, forteller Ocean Infititys talsperson, Mark Antelme.
– Vi undersøkte to interessante områder, men har ikke funnet noe enda, sier Antelme til Sysla.
Interessante områder som viste seg å være geologiske formasjoner på havbunnen. Foto: Ocean Infinity.
Peilerstopp grobunn for konspirasjonsteori
I forrige uke seilte skipet inn til Fremantle ved Perth på Australias vestkyst for å fylle drivstoff og bytte mannskap. Da forsvant skipet fra radaren, noe som forårsaket konspirasjonsteorier på nettet.
Den britiske tabloidavisen Daily Mail spekulerte i at båten gjemte seg for å sikre seg betaling før de avslørte hvor vraket lå.
Finnerlønnen er på 540 millioner kroner. Finner de ikke flyet, drar de hjem uten betaling.
Ifølge Antelme var det ingen hold i spekulasjonene.
– Peileren slo seg av i et par dager i forrige uke, men kom på igjen før fartøyet nådde Perth, sier Antelme.
– Ocean Infinity vil ikke gi inntrykk av at de har funnet vraket, sier han.
Skipet er nå på vei tilbake til søkeområdet. Det skal ta fire dager fra Fremantle, som de forlot mandag.
Skipet er registrert i NIS.
Kontrakten til Kværner innebærer levering av moduler til produksjonsdekket på produksjonsskipet (FPSO) for Johan Castberg-feltet og dermed drypper det videre på Aker Solutions.
Som underleverandør til Kværner vil blant andre Aker Solutions verft i Egersund levere moduler for injeksjon av vann og kjemikalier, mens selskapets anlegg i Sandnessjøen vil levere mindre moduler, samt fakkelbommen, skriver Kværner i en pressemelding.
– Nå har vi nok å gjøre fremover
Aker Solutions får et oppdrag verdt 450 millioner kroner. Hvor mye jobb det betyr for Egersund-verftet er ikke sikkert.
– Det er to små moduler, men det gir godt arbeid her nede. Eksakt antall mann i arbeid på dette prosjektet er ikke sikkert enda. Dette starter vi ikke på før i 2019, men vi har nok å gjøre frem til det, sier vara tillitsvalgt og klubbleder Oddvar Hølland i Aker Solutions Egersund til Aftenbladet.
Det har vært en god start på året for Aker Solutions, noe som har ført til jubel i Egersund. Dagens nyhet sikrer arbeid i ytterligere år, noe som er betryggende.
– Det er full produksjon her i Egersund og masse aktivitet, så nå går det bare en vei, sier klubblederen.
Produksjonsskipet skal bli testet og ferdigstilt på Stord før planlagt utslep til feltet i første kvartal 2022.
Svein Oskar Nuland. Foto: Pål Christensen
– Dette er en gledens dag for Norge
Verftsdirektør Svein Oskar Nuland er godt fornøyd med kontrakten og det som fører med.
– Vi ser frem til å jobbe med Kværner og Statoil på disse modulene som sikrer arbeid flere steder i Norge, sier han i en pressemelding.
Gode nyheter for et stort selskap er gode nyheter for et annet, noe som er gode nyheter for norske arbeidsplasser.
– Dette er en gledens dag for Norge. Kontraktstildelingen er et nytt bevis på hvilke ringvirkninger felt på norsk sokkel gir for bedrifter, arbeidsplasser og lokalsamfunn på land når norske leverandørbedrifter er internasjonalt konkurransedyktige, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i en melding.
Som følge av flere kontrakter den siste tiden har Helifuel gjort flere nyansettelser.
– Vi har lagt bak oss et godt 2017 som resulterte i 20% omsetningsøkning fra 2016. Resultatene har også fulgt etter. Året har også innbefattet flere nyansettelser, det er veldig gledelig, sier daglig leder Jorunn Håvardsholm.
En av kontraktene er en større leveranse til BP Mad Dog 2 prosjektet i USA, som er en forlengelse av BP’s største oljefunn i Gulf of Mexico. Selskapet skal levere helikopterfyllesystem designet og produsert i Sveio, og levering skal skje i høst og kjøpes inn av Samsung verftet i Korea. Dette sikrer basisvirksomheten til Helifuel første halvdel av 2018.
– Det er et svært engineeringkrevende prosjekt. Det er også særdeles gøy å se at vi sikrer disse komplekse prosjektene. Her kreves god forståelse av det amerikanske markedet. Vi har gjennom årene etablert en sterk posisjon i USA etter leveranse av flere tyngre systemer til denne verdensdelen, sier den daglige lederen.
Les også: Helifuel skal levere til verdens største havvindpark
Nylig sikret Helifuel også seg kontrakt på leveranse av helikopterfyllesystem til REV, det nye
forskningsfartøyet til Kjell Inge Røkke.
– Det er utrolig spennende å levere og tilpasse våre leveranser til forskjellige applikasjoner. Til slike spesialfartøyer er plass normalt et vesentlig kriterium. Til forskjell fra leveranser til typiske oljeplattformer som Mad Dog II, kreves spesialtilpassede, gjerne kompakte løsninger og hvorav deler av systemene bygges inn i skipet, sier Håvardsholm.
Fartøyet blir 62,8 meter langt, og skal ta i bruk batteriteknologi som skal spare flere titalls tonn diesel i året, ifølge en pressemelding.
Båten blir det første hybride linefartøyet, og vil føre til en kraftig reduksjon i utslipp av klimagasser, sier daglig leder i Atlantic Longline, Kjell-Gunnar Hoddevik.
– Vi er svært opptatt av å få klimagassutslippene så lave som mulig. Batteripakken som kommer ombord i Atlantic vil først og fremst avlaste hovedmotoren, slik at den kan gå jevnere og på et mer gunstig turtall. For eksempel vil dette ha stor innvirkning når vi går i ruskete sjø. I tillegg til batteripakken har vi gode systemer for gjenbruk av varme, og vi har den beste teknologien for å redusere NOx-utslippene, sier Hoddevik.
Les også: Ulstein verft skal bygge verdens største hybridskip
Les også: Her er det første offshorefartøyet som erstatter en motor med batteri
Også rederlaget Lie Gruppen i Hordaland satser på hybrid. De har nylig kontrahert en snurper som veksler mellom LNG og strøm.
– For oss er det viktig å være i forkant når det gjelder å ta i bruk miljøteknologi. Ved å ta i bruk LNG med elektrisitet, tar vi et langt steg i retning av å redusere klimagassutslippene. NOx-utslippene blir redusert med 90 prosent og CO2-utslippene med 20 prosent, sier daglig leder i Liegruppen fiskeri, Ole Christer Lie.
– Ringvirkningen av klimaendringene kan ha store konsekvenser for norsk samfunn og økonomi, slår konsulentselskapet EY fast i utredningen «Konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land».
Rapporten blir lagt fram på et frokostseminar hos Miljødirektoratet tirsdag morgen. Flere land gjør nå tilsvarende analyser av grenseoverskridende klimapåvirkninger og hva slags risiko disse medfører.
Les også: Søviknes: – Klimaendringer er viktige også for en oljeminister
– Få opp tempoet i utslippskutt
Konsekvensene av global oppvarming kommer til å bli dramatiske, også i Norge, slår klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fast.
– Rapporten viser hvor viktig det er at vi får opp tempoet med å kutte utslipp slik at vi begrenser de negative konsekvensene av klimaendringene. I tillegg er vi nødt til å forberede oss på de konsekvensene som kan oppstå, sier han.
Ifølge rapporten kan klimaendringer i andre land påvirke norske investeringer i utlandet og gi høyere priser på matvarer og importerte varer. Varmere hav kan føre til at fiskebestander flytter seg.
Kan koste dyrt
Blant de mest akutte farene som rapporten avdekker, er økt behov for bistand og nødhjelp som følge av hyppigere og kraftigere ekstremvær.
– Det er påvist en tydelig sammenheng mellom slike klimaeffekter, fattigdomsutvikling og humanitære kriser blant mennesker som bor i utsatte områder, heter det i rapporten, som peker på at destabilisering av sårbare stater, voldelige konflikter og millioner av mennesker på flukt kan bli blant konsekvensene.
– Dette kan igjen gi en økning i antall mennesker som søker asyl i Norge, påpeker Elvestuen.
Les også: Fiskerinæringen i Norge kan tjene på klimaendringer
Også norske investeringer i utlandet, i blant annet aksjer, obligasjoner og eiendom, er utsatt for fysisk klimarisiko. Rapporten peker for eksempel på at en orkan i Houston kan gi store utslag på norske selskapers verdi på Oslo Børs.
Dyrere mat
I tillegg vil klimaendringene gradvis føre til at verdens samlede produktivitet svekkes, ifølge rapporten. Det vil bety økt sårbarhet og høyere priser på en rekke handelsvarer, særlig innen landbruk.
Det kan få store konsekvenser for norske forbrukere, ettersom det meste av det vi spiser er importert, heter det i rapporten.
Rapporten er en såkalt makrostudie, som oppsummerer og sammenstiller eksisterende kunnskap. Det er utelukkende fysisk klimapåvirkning og klimarisikoen for samfunn og natur som er vurdert.
Kværner har signert en kontrakt med Statoil for leveransen av modulene til plattformdekket til produksjonsskipet for Johan Castberg feltet, samt sammenkopling og integrasjon av dekksmodulene med skroget.
På topp vil arbeidsomfanget involvere omtrent 2 000 Kværner-ansatte og personell hos underleverandører. Verdien av kontrakten er omtrent 3,8 milliarder kroner.
saken oppdateres.
