Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder.
Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet.
Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen
Kunstig intelligens tar kontroll
Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig.
Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror.
For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Drev med AI før AI var et ord
Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år.
Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud.
37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks).
Etablert “midt i” oljekrisen
Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin.
Fakta
Forlenge
Lukke
Center for Integrated Operations in the Petroleum industry
Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon.
Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret.
BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret.
Kilde: NTNU
– Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han.
Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud.
– Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han.
– Verdens første av sitt slag
Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor.
“World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU.
Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang.
– Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen
20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Kunstig intelligens som kan se fremtiden
Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på?
– I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou.
De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud.
– Systemet kan se inn i fremtiden?
– Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud.
– Foreløpig, legger han til.
Tror ingen kan ta dem igjen
De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på?
Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to.
– Ingen kan ta dere igjen?
– Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud.
– Vi tror det smeller nå
Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med. Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover.
Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud.
– Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018?
– Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Dagens nyhetsbrev
Sammenlignet med 2016 var etterspørselen i konteinermarkedet sterk i fjor, melder Maersk Line ifølge danske Shippingwatch. I tredje kvartal i fjor var det en voldsom stigning i frakt. Stigningen var den høyeste på seks år, ifølge en Alphaline-analyse.
Maersk Line fikk et overskudd på 541 millioner dollar i 2017, mot et underskudd på 376 millioner dollar i 2016. Denne utviklingen skyldes en stigning i den gjennomsnittlige fraktraten på 11 prosent per firefotskontainer, mens fraktmengdene steg med tre prosent, melder rederiet.
Men horisonten er ikke helt skyfri. Analytiker Lars Jensen ved SeaIntelligence Consulting sier at særlig to aktører kan spille en nøkkelrolle i 2018.
– Hovedsakelig Cosco og Evergreen kommer til å ha mye kapasitet, særlig i første halvdel av 2018. Flere av fartøyene vil komme inn i den asiatisk-europeiske handelen og dytte andre fartøy til Stillehavet og til andre tjenester, sier Jensen til Shippingwatch.
Han mener dette kan få konsekvenser for hele industrien.
I Norge er det få rederier innen konteinermarkedet. I dag overleverte Arriva Shipping konteinerskipet MV «Nor Feeder» til Nederland. Markedet ble for tøft.
– Det begynte bra de første årene, også kom finanskrisen. Vi kom aldri opp igjen til den høyden før 2008, sier Sindre Matre, administrerende direktør i Arriva Shipping til Sysla.
Få også med deg:
Nordlaks sin nye brønnbåt blir den første i verden med LNG-fremdrift og batteripakke.
TTS Group får nye krankontrakter verdt 38 millioner kroner.
Flåteutnyttelsen øker, men Rieber Shipping taper fortsatt penger. Foreløpig er det røde tall fra seismikksatsingen i Shearwater. (Finansavisen)
Obligasjonseierne overtar Ålesund-rederiet Golden Energy Offshore Services. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
– Det begynte bra de første årene, også kom finanskrisen. Vi kom aldri opp igjen til den høyden før 2008, sier Sindre Matre, administrerende direktør i Arriva Shipping til Sysla.
«Nor Feeder» lå i opplag i 18 måneder mellom vinteren 2009 og høsten 2010, før den gikk ut igjen.
Derfra har den gått for flere forskjellige frakteselskaper på kontrakter fra tre til seks måneder.
I 2016 gikk skipet for Viasea Shipping, og senest for XCL.
Skipet er nå solgt til A2B Shipping i Nederland. Matre vil ikke kommentere kontraktssummen.
– Vår kjernevirksomhet er selvlossere, og vi vil heller konsentrere oss om det. «Nor Feeder» var det eneste i sitt slag i vår flåte, sier Matre. Flåten teller nå åtte skip.
– Det begynte bra de første årene, også kom finanskrisen. Vi kom aldri opp igjen til den høyden før 2008, sier Sindre Matre, administrerende direktør i Arriva Shipping til Sysla.
«Nor Feeder» lå i opplag i 18 måneder mellom vinteren 2009 og høsten 2010, før den gikk ut igjen.
Derfra har den gått for flere forskjellige frakteselskaper på kontrakter fra tre til seks måneder.
I 2016 gikk skipet for Viasea Shipping, og senest for XCL.
Skipet er nå solgt til A2B Shipping i Nederland. Matre vil ikke kommentere kontraktssummen.
– Vår kjernevirksomhet er selvlossere, og vi vil heller konsentrere oss om det. «Nor Feeder» var det eneste i sitt slag i vår flåte, sier Matre. Flåten teller nå åtte skip.
Nordlaks skal bygge sin andre brønnbåt, og tar i bruk ny teknologi som gir «en betydelig miljø- og klimagevinst», ifølge en pressemelding. CO2-utslippene reduseres med 30 %, og NOX med 90 %.
Brønnbåter henter oppdrettsfisk fra merdene og frakter dem levende til slakteri.
Den nye brønnbåten blir 84 meter lang og 19 meter bred, og får kapasitet til å frakte over 600 tonn levende laks. Den skal utvikles av NSK Ship Design i Harstad, og bygges i Tyrkia hos Tersan Shipyard, og skal frakte levende laks og ørret for Nordlaks.
– NSK Ship Design har jobbet med å utvikle brønnbåter med LNG-fremdrift siden 2010, og har hele tiden hatt sterk tro på at dette er rett vei å gå for næringen. Dette fremdriftssystemet vil redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene for brønnbåtene og gir en betydelig miljøgevinst, sier sier Thomas Myhre, salgssjef i NSK Ship Design.
Les også: – Skal bygge verdens største brønnbåt
Myhre sier de ser et stort potensiale for LNG og batteripakker i brønnbåter.
– Neste generasjons brønnbåter har en rekke kraftkrevende prosesser om bord, og brønnbåtenes logistikk og driftsmønster gjør LNG og batterier egnet som kraftkilder, sier Myhre.
Brønnbåten forventes levert i februar 2020.
Les også: Her går den flunkende nye brønnbåten ned
I fjor hadde Maersk Line et overskudd på 541 millioner dollar, mot et underskudd på 376 millioner dollar i 2016. Det melder danske Shippingwatch.
– Det siste året har vært usedvanlig for A.P. Møller – Maersk, karakterisert av et cyberangrep og utfordringer i driften i noen havner. Det lyktes å forbedre omsetningen med 13 %, øke vår kontantflyt og løfte det underliggende overskuddet fra et lavt utgangspunkt i 2016, sier toppsjef Søren Sou i regnskapet, ifølge nettsiden.
Les også: Hackere lammet Maersk: – Ikke bekymret etter angrepet
Omsetningen i Maersk Line var på 24,3 millioner dollar, fra 20,7 i 2016. Denne utviklingen skyldes en stigning i den gjennomsnittlige fraktraten på 11 prosent per firefotskontainer, mens fraktmengdene steg med tre prosent.
Det ser imidlertid annerledes ut for hele Maersk-gruppen, som gikk med et underskudd på 1,2 millioner dollar i fjor, mot 1,9 i 2016. Dette skyldes en nedskriving på tre millioner dollar.
TTS Group har sikret to nye kontrakter for 50-tonns lastekraner. Det er europeiske verfts som har tildelt kontrakten på vegne av europeiske skipseiere.
Verdien på kontrakten er 38 millioner kroner. Kranene skal leveres mellom september i år og april neste år.
Les også: TTS selger nær hele virksomheten til finske MacGregor
LONDON: I mange år har virksomheten i USA vært blant Statoils store problembarn. Selskapet investerte enorme summer, men måtte også skrive ned store verdier og tjente ikke penger i landet.
Situasjonen forverret seg da oljeprisen begynte å stupe.
Men nå har det snudd.
– I fjorårets siste kvartal gikk vi i pluss for første gang etter at oljeprisen kollapset, sier USA-sjef Torgrim Reitan.
I samme kvartal oppjusterte Statoil eiendelenes verdi med 1,26 milliarder dollar, rundt 10 milliarder kroner med dagens kurs.
– Lovet mye
I 2015 ble Reitan flyttet fra jobben som finansdirektør og sendt til USA for å rydde opp der. På selskapets kapitalmarkedsdag i februar året etter offentliggjorde han en frisk lovnad: I 2018 skulle selskapet drive lønnsomt i USA med en oljepris på 50 dollar fatet.
– Jeg lovet mye, og det føltes ukomfortabelt. Da er det godt å se at vi klarer å levere. Jeg mener vi kan være stolte over det vi har fått til, sier Reitan.
Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer
Bakteppet var dette: I 2014 trengte Statoil i snitt en oljepris på 92 dollar per fat for å drive lønnsomt i USA. Samme år begynte prisen for olje å stupe. Da Reitan begynte jobben i 2015, var balanseprisen 79 dollar fatet. Siden har den fortsatt nedover, og i år vil Statoil som lovet tjene penger dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar – noe det meste tyder på at den vil.
Det er ifølge Reitan flere årsaker til at balanseprisen nesten er halvert siden 2014:
Hele virksomheten er omorganisert og bemanningen betydelig redusert.
Driftskostnadene per produserte fat er senket med 30 prosent og administrative kostnader tilsvarende.
Selskapet får 35 prosent mer ut av reservoarene enn tidligere
Antallet rigger ble tatt ned fra 25 til 3. I dag er antallet 5.
– Fem rigger i dag leverer like mange brønner som ti gjorde i 2013, så der får vi dobbelt så mye for pengene, sier Reitan.
Statoils balansepris i USA
Infogram
– Imponerende
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank mener Statoil har overrasket positivt.
– Dette føyer seg inn i rekken av imponerende forbedringer og viser at selskapets tiltak virker også i USA.
– Nå er kostnadene på vei oppover som følge av høyere aktivitetsnivå, så det blir interessant å se hva Statoil klarer framover, mener Knudsen.
Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer
Produksjonen i USA skjer både på land og offshore. Utvinningen på land, såkalt skiferolje, har vært omdiskutert – både på grunn av lønnsomhet og en omstridt utvinningsmetode.
– Skiferolje har stort potensial. Utvinningsgraden er i dag bare på rundt ti prosent, så det finnes en betydelig oppside, sier Torgrim Reitan.
Han forteller at både virksomheten på land og til havs har bidratt til lønnsomhetsforbedringen.
– Men den mest dramatiske endringen har skjedd på land. Der trengte vi en oljepris på 96 dollar i 2014, sier Reitan.
Texas-felt skuffer fortsatt
Oljeanalytiker Brendan Warn i BMO Capital Markets følger fra London nøye med på Statoils internasjonale virksomhet.
– Statoil ser på USA som en av sine kjerneregioner og har vist gode kostnads- og effektivitetsforbedringer der. Men Eagle Ford er fortsatt vanskelig for selskapet, sier Warn.
Til tross for at mye er blitt bedre, halter nemlig Eagle Ford-feltet i Texas videre. Senest i fjorårets tredje kvartal skrev Statoil ifølge DN ned verdien med 6,9 milliarder kroner, og det trengs fortsatt en oljepris på 70 dollar for at feltet skal gå i pluss.
Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene
På årets kapitalmarkedsdag la heller ikke Torgrim Reitan skjul på at feltet fortsatt skuffer.
– Jeg er ikke fornøyd med Eagle Ford, sa han til analytikere og journalister i Londons finansdistrikt.
Og selv om det er framgang på flere fronter, vil han fortsette effektiviseringen.
– Vi er jo ikke fornøyd med 50 dollar, så vi må bli bedre og bedre, sier Reitan, som likevel ikke vil tallfeste nye mål.
