To personer er tiltalt for å ha gitt bestikkelser på henholdsvis vel to millioner kroner og i overkant av en million kroner.
– Dette har vært en bred etterforsking, og korrupsjonshandlingene som er beskrevet i tiltalen strekker seg over en periode på over ti år, sier førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik i Økokrim i en pressemelding.
Saken oppdateres.
Torgy Mek Industri AS sikrer seg kontrakt med Kværner på Njord Future-prosjektet.
– Kværner er en viktig kunde for oss i det norske markedet og vi er kjempefornøyd og stolte over at Kværner-igjen valgte oss til et større prosjekt, sier Torgnys administrerende direktør Sven Halvorsen i en pressemelding.
Njord-plattformen ble høsten 2016 slept inn til Kværner på Stord for oppgradering.
Plattformen ble opprinnelig levert fra verftet i 1997, og skal etter oppgraderingen tilbake på feltet igjen for tyve ny år.
Tre-årig rammeavtale
I tillegg har Torgny fått fornyet rammeavtale med Kværner ASA for tre nye år.
– Det var en viktig milepæl å fornye denne avtalen som vi har hatt i flere år og enda viktigere var det å signere en kontrakt for leveranser som starter allerede i slutten av dette året.
– Hjemmebane blir viktig
Torgny satset på offshore-industrien på midten av 80-tallet. Produktporteføljen inkluderer i dag design og produksjon av LNG-løsninger til maritim næring og offshore-industrien.
– Det norske markedet er viktig i årene fremover for selskapet, vi må være sterke på hjemmebane for også å kunne vinne internasjonale kontrakter. Vi ser frem til flere nye prosjekter utover i 2018 og gleder oss til at det blir litt mer «action» i det norske markedet, sier Halvorsen.
Folk på sjøen
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla.
– Dette er den gøyeste jobben vi har i løpet av året, sier elev og fotograf Torjus Levisen Johansen.
I over to uker av skoleåret er andreårs-elevene med på stempelsjau.
– Det går ut på å ta opp og inspisere to stempler fra hovedmotoren, inspisere og slipe ventiler, samt sjekke klaringer ved akselen. Her får vi veldig frie tøyler. Vi får ansvar for planlegging, HMS og gjennomføring, men vi er også ansvarlig for å kontrollere at gjennomføringen foregår på korrekt måte, forteller Johansen.
35 elever er fordelt på dekk og maskin på VG2 på Sørlandets Maritime videregående skole.
– Vi er to klasser som jobber annenhver dag. Dette fører til at vi får trent oss på kommunikasjon, og hvor viktig presise planer og beskjeder er.
Sammen med klassekameratene bor han på skoleskipet Sjøkurs. Det kan være en prøvelse å leve, jobbe og gå på skole så tett opp i hverandre døgnet rundt, men med engasjerte lærere og sammensveisede medelever blir det som en familie.
Skoleskipet blir en positiv forberedelse på arbeidslivet.
– Det er en god og relevant opplæring i forhold til utdanningen. Du blir også veldig selvstendig siden du må ta klesvasken selv, ha brann- og byssevakter og vaske hver dag. Vi får vennskap for livet, og sitter igjen med minner uten sidestykke, sier Johansen.
Se også:
– Dette er ingen “lurekvil”, bare en veldig god hvilestilling
De kaller ham bare Slegge-Stian
Det hele begynte med en spøk. Så endte han opp her.
– Å redde sjøsyke fugler blir ofte en del av jobben
Ble et litt mykere oppdrag enn kapteinen var vant til
– Her passer det ganske dårlig med høydeskrekk
– Her er det fullt fokus for å holde posisjon
– Folk langs kanalen vinket og vi vinket tilbake
– I Antarktis er det ingen kai, så vi er avhengig av tenderbåt
– Pizzabudet kunne visst ikke levere 150 kilometer fra land
– Denne følelsen er ubeskrivelig. På en god måte.
– Når det er minus på land, slåss vi om å være uti vann
I 2017 ble det totalt levert inn ti utbyggingsplaner (PUD-er) for prosjekter på norsk sokkel. Det var en dobling sammenlignet med fem i 2016.
Bare i desember ble det levert syv planer til en verdi av over 100 milliarder kroner.
Fakta
Utbyggingsplaner siste år:
2017: 10
2016: 5
2015: 4
2014: 1
2013: 4
2012: 8
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) regner med at tilsvarende tall i 2018 ender opp et sted mellom de to foregående årene.
En julegave verdt 19 milliarder
– Vi har foreløpig sagt at vi venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år. Næringen jobber nå godt med å få fram nye prosjekter, sier Søviknes til Sysla.
Han mener dette manifesterer den positive stemningen de mange planene før jul brakte med seg.
– Oljebunnen er nådd, og optimismen er definitivt tilbake, sier Søviknes.
Sverdrup er størst
Statoil leverte i fjor fem utbyggingsplaner til en verdi av 90 milliarder kroner. Ifølge Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, er det ikke fastlagt hvor mange det blir i år.
– Men jeg vet jo iallfall om tre, sier Øvrum og peker på Askeladd, Troll fase 3 og Johan Sverdrups andre fase.
– I tillegg kan det komme noen mindre prosjekter, sier Øvrum.
Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
Planen for andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen er giganten blant årets planer. Denne omfatter byggingen av nok en prosessplattform til feltsenteret, samt utvikling av satelittområdene Avaldsnes, Kvitsøy og Geitungen. Planen skal også inkludere utbygging av kraft fra land. Investeringene er foreløpig beregnet til mellom 40 og 55 milliarder kroner.
Kjøpte Total-felt
Troll fase 3 skal bidra til å hente ut gassreserver fra Troll-feltets vestlige del. Planlagt produksjonsstart er i 2021.
Fra Askeladd-feltene i Barentshavet skal det sendes gass til LNG-anlegget Melkøya i Hammerfest. Investeringsbeslutningen er ventet i årets første halvår, og produksjonen skal etter planen starte sent i 2020. Det leveres ikke egen utbyggingsplan for Askeladd – den ble levert sammen med planen for Snøhvit-feltet.
I november kjøpte Statoil Totals eierandel i Garantiana og ble operatør for prosjektet nord i Nordsjøen. Total hadde ifølge petro.no varslet at utbyggingsplanen skulle leveres i 2018, men ifølge pressekontakt Eskil Eriksen i Statoil er det ikke gitt at den kommer i år.
– Vi ser på Garantiana som et spennende prosjekt, som kan knyttes inn mot eksisterende infrastruktur. Det er fortsatt for tidlig å si noe om hvordan vi velger å hente ut disse volumene, forklarer Eriksen.
Kan drøye til 2019
En annen plan som kan komme i år, er Faroe Petroleums Brasse-prosjekt i Nordsjøen. Funnet ble gjort så sent som i 2016, og utviklingen går raskt. Dette er første gang Faroe er operatør for en utbygging.
– Brasse er veldig viktig for oss. Alt ligger til rette for et godt prosjekt med solid økonomi, sier administrerende direktør Helge Hammer.
Han peker på at Brasse ikke er et veldig komplisert felt, og at det ligger i nærheten av eksisterende installasjoner i god stand – Oseberg og Brage. Brasse skal mest sannsynlig bygges ut med en havbunnsinstallasjon tilknyttet et av disse feltene. Konseptvalget tas i sommer.
Hør Oilcast med Helge Hammer her:
Podcast link
Ifølge Hammer gjør de stramme tidsfristene at det fort kan drøye til første halvår 2019 før utbyggingsplanen blir levert, blant annet fordi det skal forhandles om kommersielle vilkår med vertsplattformen som velges.
– Men ambisjonen er fortsatt å rekke det før utgangen av 2018, sier Hammer.
Wintershalls Nova er trolig planen som kommer først i år. Ifølge Statistisk sentralbyrå er denne ventet i løpet av årets første måneder. Prosjektet het inntil nylig Skarfjell, og skal knyttes til Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Investeringen er på 13,2 milliarder kroner.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Løsninger som gir resultater innenfor sirkulær økonomi. Altså at vi kan bruke data til å tjene penger på bosset vi produserer. Jeg tror at det i løpet av en treårsperiode er mulig å få til løsninger som gjør at man i praksis kan tjene på bosset man kaster.
– Hvordan blir du målt som digitalsjef?
– Ved å skape verdier for de som bruker tjenestene våre.
– Hvor lenge har du hatt stillingen du har nå?
– I åtte måneder. Så det er ganske ferskt, ennå.
– Hvorfor søkte du?
– Jeg har alltid vært tiltrukket av krysningen mellom teknologi og forretning. Jeg ble veldig overrasket over hvor langt BIR hadde kommet da jeg begynte her. Det var gøy å se.
– Hvor raskt må du levere?
– Det kommer helt an på hva vi snakker om. På noen prosjekter er det snakk om uker, måneder. Andre ting ser vi et lengre perspektiv.
– Hva er det beste lederrådet du har fått?
– At man må finne sin egen stil. Det finnes mange ulike teorier der ute, men jeg tror alle mennesker har noen egenskaper som er relativt unik for deg. Jeg tror veldig på å rendyrke det man er best på selv.
– Etterlever du dét rådet?
– Ja, det er jeg veldig bevisst på. Jeg prøver å tilegne meg det beste fra de menneskene jeg omgir meg med.
– Hva er din hobby?
– Jeg liker å lage mat.
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Jeg har aldri vært på så mange konferanser som jeg har vært siden jeg begynte i denne jobben. Jeg har vært på fire så langt, og skal på enda flere.
– Hvorfor er det viktig for deg?
– Mange konferanser er preget av store tanker som er vanskelig å trekke konkrete ting fra. Spesielt gjelder dette for bransjer som tradisjonelt ikke har vært teknologifokusert. Det er mer interessant å se faktiske eksempler på digitalisering, som kan være relevante for tilhørerne.
– Det finnes mange buzz-ord innenfor feltet du jobber. Har du en digitaliseringsfloskel som du liker?
– Det er mange som liker å bruke store, fine ord. Jeg prøver å unngå det, så jeg kommer ikke på noen eksempler.
– Kultur spiser strategi til frokost, blir det sagt. Er det sant?
– Ja, det merker jeg. Vi jobber kontinuerlig med kultur i BIR. Kultur muliggjør strategi, slik jeg ser det. Det er veldig vanskelig å få til en strategisk endring hvis man ikke har en bedriftskultur som støtter oppunder denne.
Under kutting av rør i en av plattformens kolonner begynte det å brenne.
– Svart røyk veltet ut i flere kilometer, men en kjemisk og fæl lukt. Jeg ringte brannvesenet, men de hadde ikke fått noen melding om hendelsen, sier Sigbjørn Langhelle, som bor om lag tre kilometer fra AF Miljøbase Vats i Rogaland.
Her har Maersk-plattformen Janice A ligget til gjenvinning siden høsten 2016. Det er den første semi-riggen som hugges i Norge.
Klokken 15 torsdag sier prosjektdirektør Odd Magne Grøntvedt i AF Offshore Decom at brannen er under kontroll.
– Under kuttingen begynte noe å brenne inne i røret. Det er fortsatt uklart hva som tok fyr.
Plattformen Janice A veide opprinnelig 18 500 tonn før den ble seksjonert ved kai på Vats i Rogaland.
Fakta
Janice A
Den flytende produksjonsenheten (Floating Production Unit – FPU) Janice A er en halvt nedsenkbar produksjonsfasilitet som i 1998 ble konvertert fra en Aker H3.2 boligenhet ‘PORT ROYAL’, opprinnelig bygget i 1983.
Siden 1999 har den vært lokalisert på Janice-feltet i britisk sektor av Nordsjøen. Der har den operert helt fram til Maersk Oil & Gas UK valgte å stanse produksjonen fra feltet sommeren 2016.
Topside prosessanlegget består av et enkelt separasjonstrinn og en testseparator, to eksportlinjer, tre-trinns stempelgasskompresjonslinjer som gir gass eksport og gass kompresjon, gassdehydrering, produsert vannbehandling og vanninjeksjonsfasilitet (inkludert sjøvannsinjeksjon).
– Uvanlig at det skjer så ofte
Grøntvedt sier at mannskapet som jobbet med kuttingen raskt ble hentet ut, og at slukningarbeid nå pågår.
Ifølge Langhelle brant det i plattformen sist for halvannen måned siden. Grøntvedt kan ikke si nøyaktig når det brant, men bekrefter at det var branntilløp i samme rigg tidligere i høst.
– Er det vanlig at det tar fyr under skroting av plattformer?
– Det er ikke vanlig at det skjer såpass ofte. Vi må finne ut av hvorfor, sier Grøntvedt, og legger til:
– Når en skroter plattformer brennes det ofte på innsiden av strukturer der du ikke ser alt du er borti.
Undersøker prosedyrebrudd
Grøntvedt forsikrer samtidig om at det finnes prosedyrer for å sjekke for gass og andre rester inne i strukturene som kan utgjøre en fare ved skroting.
– Bør lokalbefolkningen være bekymret for røyken fra brannen?
– Når brannen er slukket skal vi sette i verks gransking umiddelbart for å finne ut om prosedyrer ble brutt, men det skal ha vært kontrollert i forkant av brenningen. Noe mer enn det kan jeg ikke si akkurat nå.
– Ble prosedyrer brutt forrige gang det begynte å brenne i plattformen?
– Jeg har ikke den rapporten foran meg, men vi gjennomgikk all aktiviteten i forkant og sjekket dette opp mot prosedyrene vi har. Det er det første og viktigste – at man har gjort det rette i forkant. Det handler om å minimere risikoen.
Politiet var på stedet
Bedriften har ikke tilkalt brannvesenet.
– Jeg tviler på at vi kommer til å gjøre det, nå som brannen er under kontroll, men vi vil uansett varsle dem.
Politiet har vært på stedet og hatt en gjennomgang av hendelsen sammen med bedriften.
– Jeg kjenner ikke til hvem som varslet politiet, og er ikke oppdatert på hva gjennomgangen bestod i, sier Grøntvedt.
Kontrakten gjelder arbeid på land og utaskjærs. Deepocean skal stå for prosjektledelse, ingeniørarbeid, anskaffelse av ankre for stigerør, og installasjonsaktiviteter utaskjærs.
Arbeidet utaskjærs omfatter installasjon av seks integrerte undersjøiske malstrukturer og manifolder, samt installasjon av stigerørsstystemer på Snorre A-plattformen. Dette skal utføres av konstruksjonsskipet Edda Freya, i de herrens år 2019 og 2020.
På land skal skal kontorene i Haugesund og Stavanger stå for arbeidet.
– Prosjektet om utviding av Snorre er et nøkkelprosjekt i utviklingen i Nordsjøen, og vi er takknemlige for at Statoil har valgt Deepocean som entreprenør for disse krevende undersjøiske operasjonene, sier kommersdirektør for undersjøiske tjenester i Deepocean, Rolf Ivar Sørdal.
Fjoråret avsluttet med glede i industrien, da Statoil delte ga kontrakter for ni milliarder på Snorre-feltet. 19. desember ble det servert kake hos TechnipFMC, som fikk tre nye kontrakter, deriblant en på Snorre.
– Vi anslår at 80 prosent av investeringene vil gå til selskap i Norge, sa Statoils konserndirektør for teknologi, Margareth Øvrum i en pressemelding den gang.
Det kommer frem av en pressemelding torsdag.
Stavanger-baserte Blueday skal levere en komplett hybridløsning, der de skal benytte integrert vindkraft, sol og batteri.
– Så langt har bransjen hatt fokus på elektriske fartøy, men Blueday og Grieg Seafood vil nå gjøre oppdrettsflåten grønnere og redusere klimagassutslippene, sier administrerende direktør Hans Petter Heggebø i Blueday Technology.
Hovedkontoret til Blueday i Stavanger vil ha ansvaret for oppdraget. Det er planlagt til andre halvdel av 2018.
Blueday Technology ble etablert i 2013.
De to miljøorganisasjonene Greenpeace Nordic og Natur og Ungdom saksøkte i oktober i fjor Staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112. Saken gjelder oljeboring i Barentshavet – den såkalte 23. konsesjonsrunden. Miljøorganisasjonene mente at Staten ikke gjorde nok for å verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner. De er de første som prøver paragrafen i retten.
Greenpeace Norden, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte søksmålet, og dømmes til å betale statens saksomkostninger på 580 000 kroner.
Slik saken står nå betyr det at det ikke lenger er noen hinder for videre aktivitet i Barentshavet.
Fredrik Sejersted, som representerte Staten, sa i november til NTB at det ikke er en saksbehandlingsfeil at hensynet til globale klimautslipp ikke er utredet i konsesjonstildelingen. Parisavtalen innebærer ikke at landene som tar opp fossile energikilder er ansvarlige for utslippene, mente Sejersted.
Første gang på 20 år
Konsesjonen gjelder totalt 40 blokker fordelt på ti utvinningstillatelser, og ble utlyst i januar 2015. Dette er første gang på 20 år at det åpnes helt nye leteområder i Norge.
– Dette vil være med på å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge, sa daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i 2016.
– Vi mener staten ikke gjør nok på klimaområdet. Ved å tildele nye oljefelt i sårbare områder i Barentshavet, blir klimaproblemet enda vanskeligere å løse, sa leder i Greenpeace, Truls Gulowsen, da saken startet i Oslo Tingrett i november i fjor.
Trussel mot vår rettstradisjon.
Stortingspolitiker fra Høyre, Peter Christian Frølich, mente at rettsaken var et politisk stunt, og at den i verste fall kunne føre til at tilliten til domstolene ble svekket.
– Våre domstoler nyter skyhøy tillit i befolkningen. Om de derimot misbrukes til politiske stunt, og – enda verre – til å kuppe politiske avgjørelser, vil tilliten kunne smuldre opp, skrev Frølich i et innlegg i Bergens Tidende.
Dagens nyhetsbrev
Tørrlastrederiet skal kjøpe de to tørrlasterne MV Hanseatic Trader og MV Wilson Holla på 4345 dødvekttonn for tilsammen 5,8 millioner euro.
– Kjøpet underbygger Wilsons langsiktige tro på markedet og dette tonnasjesegmentet, skriver rederiet i en melding. Resultatene har bedret seg den siste for Wilson, som også i sommer slo til og kjøpte to fartøy som allerede seilte for tørrlastselskapet.
Rederiet kontrollerer i dag MV Wilson Holla (2002) gjennom kommersielt tidscerteparti, men dagens flåte vil med kjøpet av det nesten 17 år gamle fartøyet MV Hanseatic Trader øke til 118 skip.
Etter planen skal fartøyene overtas i løpet av første kvartal 2018, og døpes om til Wilson-navn.
Finansiering av kjøpet skjer ved egenkapital og trekk på selskapets låneramme i bank.
Wilson benyttet høsten 2016 til å selge ut containervirksomheten til Samskip for 2,5 millioner euro, og selge bulkskip de ikke fant lønnsomt å ta gjennom dokking. Tørrlastrederiet har solgt flere fartøy, men bestilte i 2015 tre splitter nye skip fra Kina.
Få også med deg:
Prestisjeprosjektet Island Navigator til rundt 1,7 milliardar kroner blir ikke gjennomført. Termineringen fører til at en rekke norske underleverandører mister kontrakter på store leveranser.
Esvagt får nye millioner av eierne. Pengene som er spyttet inn via refinansieringen skal brukes til å utvide offshore vind-aktiviteteten. (Shippingwatch)
Bedriftslederne på Vestlandet og i Agder venter økt aktivitet og flere ansatte i 2018. Det er godt nytt for regionen. For ett år siden var det knapp overvekt av bedrifter som ventet oppgang. Nå er det hele 61 posent av bedriftene som har positive forventninger, skriver sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank Markets i en kommentar.
En oppdatering fra seismikkrederiet Polarcus viser at utnyttelsen av flåten gjennom 2017 var lavere enn bruken av skipene i 2016.
Tankaksjene har vært tapere to år på rad. Nå vil pilene snart peke opp, tror Clarksons Platou Securities. (Finansavisen)
Hele 2 milliarder kroner skiller hva Saipem Drilling og Skatteetaten mener riggen «Scarabeo 8» var verdt i 2012. Det kan gi en kraftig skattesmell for riggselskapet. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
