Dagens nyhetsbrev
Interesseorganisasjon NGO Shipbreaking melder om en dyster utvikling på strandverftene i Chittagong i Bangladesh.
Frem til september observerte NGOs Shipbreaking Platform en nedgang i antall ulykker på verftene i Chittagong i Bangladesh. De to siste månedene har ulykkesraten steget igjen.
Nå er ulykkesraten for de tre første kvartalene i år økt med 8 skader og 6 dødsfall, melder interesseorganisasjonen i en pressemelding.
– Arbeidsforholdene i alle opphuggingsverftene i Chittagong er beklagelige. Påstander om at situasjonen på verftene har blitt bedre, er misvisende: arbeidstakere er fortsatt utsatt for enorme risiko og blir drept på grunn av mangel på grunnleggende sikkerhetsprosedyrer og infrastruktur, sier NGO Shipbreaking Platforms lokale kontakt, Muhammed Ali Shahin, i pressemeldingen.
Hittil i år er 51 av de totalt 152 skipene som har blitt hugget opp i Chittagong eid av europeiske selskaper. Til tross for den pågående rettsaken har Zodiac fortsatt å selge skip til Bangladesh. Også Teekay og Berge Bulk har sendt skip til disse strendene i år.
I fjor endte tilsammen 668 utrangerte fartøy på en sør-asiatisk tidevannstrand for opphugging.
Av de 227 fartøyene som hadde sin siste seilas i tredje kvartal i år, endte over halvparten på en strand i Asia.
Norges Rederiforbund har sagt nei til beaching og fraråder medlemmer å hugge skip slik.
Få også med deg:
I forbindelse med Statoil-prosjektene på Castberg skal det bygges nytt ro-ro kaianlegg i Hammerfest. Prislappen er på 60 millioner.
PSW Power and Automation hadde et blytungt år i 2015. Nå har de nylig hanket inn kontrakter for landstrøm og hybride løsninger til rundt 50 mill.
Moen Marin fikk has på to nye Aqua Abyss-kontrakter.
Etter to års pause er Maritim Trainee-ordningen vekket til live igjen. Interessen er rekordstor, skriver Finansavisen.
Offshorerederiet Golden Energy Offshore Services ber obligasjonseierne om å innkalle til et obligasjonseiermøte 19. desember for å vurdere et forslag om å konvertere alle utestående obligasjoner til aksjer. Det skriver Finansavisen.
Gigantverftet Samsung Heavy Industries vil gjøre en tegningsrettsemisjon på 1,5 billioner won, tilsvarende 10,7 milliarder kroner, innen mai for å bedre den finansielle situasjonen. Samsung venter et driftsunderskudd på 490 milliarder won i år, skriver DN.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
– Vi er glade for å jobbe med Centrica som deres helikopteroperatør i dette prosjektet, sier Helge Nesvåg, Sales Director for Norge i en pressemelding.
Operasjonen skal etter planen starte i februar eller mars neste år, og det er planlagt å fly fra CHCs base i Kristiansund til Fogelberg. I september ble det kjent at Centrica gir Island Drilling jobben med å bore avgrensningsbrønn på Fogelberg-funnet i Norskehavet.
Det er den kjente helikoptertypen Sikorsky S-92 som skal utføre flygningene.
– CHC er stolt over å kunne tilby et trygt og pålitelig transporttilbud til kunder i og rundt Nordsjøen, sier Karl Fessenden, konsernsjef for CHC Helicopter.
Les også: Nå er Statoils nye redningskjempe på vei til Stavanger
Les også: CHC Helikopter Service legger ned base i Bergen
Les også: Sikorsky S92 flyr som vanlig på norsk sokkel etter ulykke
Frem til september observerte NGOs Shipbreaking Platform observert en nedgang i antall ulykker på verftene i Chittagong i Bangladesh. De to siste månedene har ulykkesraten for de tre første kvartalene i år økt med 8 skader og 6 dødsfall.
Det melder interesseorganisasjonen i en pressemelding.
Risiko
I oktober skjedde det ifølge NGO Shipbreaking også to store ulykker i stålvalsverkene som er koblet til opphuggingsverftene, og hvor stålet fra skipene blir rullet tilbake til stålstenger. Tall fra Bangladesh Insitute of Labour Studies (BILS) viser at totalt fem arbeidere skal ha blitt drept og 9 stykker skadet i de to hendelsene.
Oversiktsbilde fra verftet i Chittagong. Skjermdump: Marinetraffic
– Arbeidsforholdene i alle opphuggingsverftene i Chittagong er beklagelige. Påstander om at situasjonen på verftene har blitt bedre, er misvisende: arbeidstakere er fortsatt utsatt for enorme risiko og blir drept på grunn av mangel på grunnleggende sikkerhetsprosedyrer og infrastruktur, sier NGO Shipbreaking Platforms lokale kontakt, Muhammed Ali Shahin, i pressemeldingen.
I praksisen med “beaching” blir skipene rent opp på langgrunne strender ved høyvann og hugget. Dette har blitt kritisert fra flere hold på grunn av risikoen det innebærer for ansatte og miljø ved å gjøre jobben uten uten faste installasjoner for oppsamling av forurensende og farlig avfall.
I følge en artikkel i The Guardian har en verftsarbeider fra Bangladesh for første gang saksøkt et rederi direkte om erstatning etter en ulykke for to år siden. Mohamed Edris ble i 2015 skadet på verftet Ferdous Steel, under opphuggingen av fartøyet Eurus London som er eid av Zodiac Maritime. Saken kan i følge NGO Shipbreaking Platform sette presendens for andre arbeidstakere hvis Edris vinner frem i den britiske domstolen.
Bytter flagg
Hittil i år er 51 av de totalt 152 skipene som har blitt hugget opp i Chittagong eid av europeiske selskaper. Til tross for den pågående rettsaken har Zodiac fortsatt å selge skip til Bangladesh. Også Teekay og Berge Bulk har sendt skip til disse strendene i år.
I fjor endte tilsammen 668 utrangerte fartøy på en sør-asiatisk tidevannstrand for opphugging. De fleste skipene ble sendt til India, mens Bangladesh toppet med å hugge mest bruttotonnasje.
Av de 227 fartøyene som hadde sin siste seilas i tredje kvartal i år, endte over halvparten på en strand i Asia.
Norges Rederiforbund har sagt nei til beaching og fraråder medlemmer å hugge skip slik.
I 2016 også kom nye EU-regler som setter strenge krav til huggefasiliteter. Retningslinjene gjør det klart at en strand ikke er et passende sted for en høy-risiko tungindustri med farlig avfall. Verftene må søke om å bli EU-godkjente verft som europeiske rederier kan bruke.
Kun uker før mange av skipene ankom de asiatiske opphuggignsverftene forrige kvartal var det europeiske flagget byttet ut.
Serviceselskapet Abyss Aqua AS har de tre siste årene økt både driftsresultat og omsetning. Nå har de sett seg ut Moen Marin AS som en av sine faste båtleverandører.
– Kvalitet, fleksibilitet og effektivitet i utførelsen av arbeidsoppdrag har vært viktige faktorer i valg av båtleverandør. Det er akkurat det vi får fra Moen Marin, sier daglig leder Øystein Kjønhaug i Abyss Aqua.
Leveranse nummer syv
I dag fikk båtbyggerne på Kolvereid i Trøndelag kontrakt på sin sjette og syvende leveranse til Abyss Aqua, nærmere bestemt to NabCat 1498 (se fakta).
Da Abyss Aqua la millionbåten til kai på kvelden, ante de fred og ingen fare
Begge fartøyene er 1000-hestekrefters kraftplugger, designet for krevende oppdrag til sjøs.
Fakta
Forlenge
Lukke
NabCat 1498
Lengde: 14,98 meter
Bredde: 10,00 meter
Lugarkapasitet: 5 mann
Drivstoffkapasitet: 6m3
Motor: 2 x 500 hk Nogva Scania DI13
Gir: 2 x Nogva HC-258
Propellanlegg: 2 x Nogva 4 bladet vribart anlegg
Fart: ca. 11 knop
Kilde: Moen Marin
– Vi er svært fornøyd med at Abyss Aqua AS igjen viser oss tillit. Selskapet er kompetent og ambisiøst, og vi er glade for å kunne bidra med verktøyene som Abyss trenger for å innfri sine vekstambisjoner, sier Georg Nesset, markedssjef i Moen Marin.
Daglig leder Are Brekk (t.v) og styreleder og eier Roald Dolmen i Moen Marin Group. FOTO: MOEN MARIN
Ga opp nybygg på Moen Slip
Også båtbyggerne har hatt vekst de siste årene. I 2010 ga Moen Marin opp nybyggingsaktiviteten på tradisjonsrike Moen Slip, og verftet dreide seg mot ombygning, service og vedlikehold.
Moen bygger verdens største fiskebåt som bruker batteri
To år senere fusjonerte de med Nordic Aquaboats AS, som produserer servicekatamaraner til oppdrettsnæringen.
Havbruksatsingen ga resultater, og bestillingene haglet inn i Trøndelag. Fra røde tall i 2013, har snuoperasjonen økt overskuddet og doblet antall ansatte de siste årene.
Dagens nyhetsbrev
I oktober ble 160 ansatte i sunnmørsrederiet Island Offshore permittert i forbindelse med at de to brønnintervensjonsfartøyene Island Wellserver og Island Frontier gikk av kontrakt med Statoil.
Deretter lyste rederiet ut 24 stillinger til et klassings- og opplagsteam som skal bemanne båtene frem til de skal på kontrakt med Statoil igjen 1. april neste år. De nye jobbene hadde imidlertid dårligere betingelser, fordi de var omfattet av en annen tariffavtale enn den de ansatte ble permittert fra.
– Det er helt hårreisende det de prøver på her, sier Alf Rune Kalland, som representerer rundt 100 ansatte i sunnmørsrederiet som har SAFE som fagforening,
Mens de ansatte hittil har gått på såkalt nordsjøturnus, med to uker på jobb og fire uker fri, innebærer de nye stillingene mer jobb – de har én periode på jobb, og tilsvarende én periode fri.
Konflikten kan nå havne i arbeidsretten.
– Å permittere de ansatte for så å la dem søke på sine egne stillinger til dårligere betingelser, kan vi rett og slett ikke gå med på, sier Kalland.
Rederiledelsen mener de handler lovlig, og at de kan ansette såkalt opplagsbesetning under en annen avtale enn den som gjelder mens skipet er i vanlig operasjon.
Få også med deg:
Snudde millionunderskudd og håver inn på landstrøm
Går vi fra en økonomisk vår til høst uten å føle ordentlig på sommeren?
NorSea bygger kaianlegg til 60 millioner i Hammerfest
Flere ledige jobber og tøffere kamp om talentene
Rett fra Rederiforbundet til miljødetektiv i FN
Over 3500 elselskaper i Europa går nå sammen i en erklæring om å fremme bruken av fornybar energi, og sikter på å nå CO2-nøytralitet «i god tid før» 2050. (Energywatch).
Gigantverftet Samsung Heavy Industries vil gjøre en tegningsrettsemisjon på 1,5 billioner won, tilsvarende 10,7 milliarder kroner, innen mai for å bedre den finansielle situasjonen. Samsung venter et driftsunderskudd på 490 milliarder won i år. (DN).
Maritim Trainee-ordningen har rekordstor interesse, med 1.400 søknader til 11 stillinger (Finansavisen).
Offshorerederiet Golden Energy Offshore Services ber obligasjonseierne om å innkalle til et obligasjonseiermøte 19. desember for å vurdere et forslag om å konvertere alle utestående obligasjoner til aksjer (Finansavisen).
Flere kilder opplyser at riggen Scarabeo 8 er nært forestående å bli tildelt en kontrakt for boring av Shells Tyttebær-prospekt like ved Knarr. (Petro).
Det blir produksjonsstans hos Marine Harvest Ryfisk på Hjelmeland fra januar til april. Dette er på grunn av ombygging, og 80 ansatte ved slakteriet skal permitteres. (iLaks).
Erko Seafood AS må stenge oppdrettsanleggene på grunn av dårlig miljøtilstand og lave oksygennivåer i Masfjorden. Det er klart etter at Miljødirektoratet har fattet endelig vedtak i klagesaken fra Erko Seafood. (BT).
Shell har planer om å bore en letebrønn like ved Knarr-feltet i Nordsjøen. Selskapet vil undersøke Tyttebær-prospektet til sommeren. (Petro).
I perioden januar til oktober ble det utlyst 235.000 stillinger, viser den halvårlige jobbindeksen fra Finn.no, som legges fram onsdag. Det er innen privat sektor økningen er størst.
Olje, offshore og shipping kan nok en gang vise til størst vekst i antall utlyste stillinger. Fra januar til oktober ble det utlyst over 7.300 stillinger innen disse bransjene, mot 4.200 i samme periode i fjor.
– Veksten i oljebransjen er særlig positiv, men vi er fremdeles ikke tilbake på 2014-nivå. Det er flere ledige jobber, men samtidig færre som er i jobbskiftemodus, så kampen om talentene blir tøffere, sier forretningsutvikler Martin Amarloui i FINN jobb.
Les også: Tok stor sjanse da han gikk fra fast jobb til å bli undervannsstudent
Veksten fra i fjor handler stort sett om å erstatte folk som mistet jobben da oljeprisen stupte. Antallet utlyste teknologistillinger innen oljesektoren er for eksempel i praksis tilbake på 2015 nivå, ifølge rapporten.
– Den høye veksten drives av økt oppdragsmengde og en ny moderat optimisme, etter det som for mange fortonet seg som en bransje med dystre fremtidsutsikter for bare ett år siden, sier Amarloui.
Les også: Bare to nye oljestudenter ved NTNU
Nordmenn generelt er optimistiske for hvordan jobbmarkedet vil utvikle seg fremover. Hver tredje nordmann tror arbeidsledigheten vil synke det neste halvåret, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Finn jobb.
– Respondentene svarer på bakgrunn av egen erfaring og opplevelse av arbeidsmarkedet. At mange svarer med optimisme synliggjør stemningen som er på mange arbeidsplasser, sier Amarloui.
– Beslutningen om utbygging og drift av Johan Castberg er en milepæl for vår videre langsiktige satsning i Hammerfest. Beslutningen i seg selv utløser allerede nå en investering på 60 millioner i ny effektiv ro-ro kai på Polarbase. I tillegg skapes det nå et behov for etablering på Polarbase fra flere leverandørbedrifter, og flere konkrete investeringer innen bygg og anlegg forventes å komme, sier toppsjef i NorSea Group, John Stangeland, i en pressemelding.
I går kom Statoil med utbyggingsplanene for Castberg-prosjektet. Investeringskostnadene blir ca 49 milliarder kroner. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat oljeekvivalenter. Administrerende direktør ved Polarbase, Ketil Holmgren, sier det nye kaianlegget effektiviserer laste- og lossearbeidet ytterligere.
– Øvrige forventede investeringer vil videre bidra til enda bedre fasiliteter ved basen, sier Holmgren.
Les også: Inntil 100 må gå i Norsea Group
Byggingen av anlegget vil få betydelige ringvirkninger for Polarbase og leverandørklyngen i Hammerfest, heter det i pressemeldingen.
– Utbyggingsfasen vil skape flere år med god prosjektaktivitet, mens driften av et felt til i Barentshavet gir NorSea Group og øvrig leverandørindustri mulighet til langsiktig satsning, både på kompetanseutvikling og ny rekruttering, sier Stangeland.
Konsulentselskapet Agenda Kaupang estimerer at Johan Castberg vil kunne bidra med 30-45 nye arbeidsplasser knyttet til aktiviteter ved forsyningsbasen.
– Dette er i samsvar med våre erfaringer etter at Eni Norge valgte Polarbase som forsyningsbase for Goliat. Oppstart vil gi en viktig forutsigbarhet for våre ansatte og samarbeidspartnere. Med Goliat og Johan Castberg i drift vil vi har to offshore installasjoner i Barentshavet, noe vi ser veldig positivt på, sier Holmgren.
Les også: NorSea vil investere 100 mill. i landstrøm
Avtroppende administrerende direktør Sturla Henriksen går rett fra Norges Rederiforbund og over til FN fra 1. januar 2018.
Han er utnevnt til Special Advisor on Oceans to the UN Global Compact, og skal i denne rollen bistå FN med å styrke det internasjonale samarbeidet mellom næringsliv og myndigheter for å fremme bærekraftig utvikling av verdenshavene.
– Havene er vårt største og viktigste felleseie og de er kritisk viktige for å nå FNs vedtatte mål om global bærekraftig vekst og velstandsutvikling. Havenes fremtid er et felles globalt ansvar, og da må næringslivet involveres aktivt og forpliktende i prosessene. Jeg er svært glad for å bli bedt om å bidra inn i dette arbeidet, sier Sturla Henriksen i en pressemelding.
Han har i løpet av sine år som Rederiforbundets toppsjef engasjert seg sterkt i havnæringenes bidrag for å skape bærekraftig vekst.
– Jeg mener også at vi fra norsk side har svært mye å bidra med inn i dette arbeidet. Vi er en av verdens ledende maritime nasjoner, med omfattende kompetanse innen bla skipsfart, offshore energi, fiske, havbruk, bioprosjektering, arktiske operasjoner og ressursforvaltning. Dette er kunnskap og erfaring som er viktig i det internasjonale arbeidet.
Leder for UN Global Compact, Lise Kingo, ønsker Henriksen velkommen i sin nye rolle.
– Det er en ære for oss at Sturla Henriksen har takket ja til å bli spesialrådgiver på hav for UN Global Compact. Henriksen har i lang tid vist lederskap på å fremme både Global Compacts 10 prinsipper og FNs bærekraftsmål internasjonalt innen maritim sektor. Han er en god talsperson for samarbeid og partnerskap på dette.
Jørgen Gudmundsson
er sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest. Han er utdannet siviløkonom, og har tidligere jobbet som rådgiver i Norges Bank og forvalter i Sparebanken Vest.
Hvordan står det til med norsk økonomi akkurat nå? Det beste svaret jeg kan gi er ved å se på
utviklingen i Vestlandsindeksen, som kom med nye tall sist fredag. Vestlandsindeks er en kvartalsvis temperaturmåler på næringslivet på Vestlandet. Det er Vestlandsbedriftene selv som svarer på hvordan etterspørsel, sysselsetting og investering har vært de siste tre månedene og forventningene er for det neste halvåret.
Vestlandsindeksen har vist seg svært treffsikker i å spå utviklingen og vendepunkter i Vestlandsøkonomien, også langt bedre enn såkalte eksperter (meg selv inkludert). Ta oljebremsen
som eksempel. På Sankthans for vel tre år siden var oljeprisen 115 dollar fatet. Likevel ventet man en nedgang i oljeinvesteringene de kommende årene. Et kostnadsnivå ute av kontroll, samtidig som man ventet at flere investeringsprosjekter skulle sluttføres, var viktige forklaringer bak nedgangen.
Overskrift fra Bergens Tidende, 25. juli 2017.
Underleverandørene på Vestlandet hadde lenge ant hvor det bar. Et halvt år senere, hadde oljeprisen falt med 60 prosent. Optimisme var snudd til motgang. Sentralbanksjefen varslet om «Vinteren» som kom for oss alle. Men, med rekordlav rente og superekspansiv finanspolitikk ble vinteren mildere enn
ventet. Ikke bare ble vinteren mildere enn ventet, den kom seg heller aldri over fjellet.
Les tidligere kommentar fra Gudmundsson: Ingenting er den nye oljen – vestlendingen er den nye oljen
For en gang skyld var det bare Vestlandet som fikk kjenne på minusgrader. Når det var som kaldest – i slutten av januar 2016 – var oljeprisen under 30 dollar fatet, eller 76 prosent lavere enn på Sankthansaften i 2014. Det var også da bedriftene på Vestlandet varslet i Vestlandsindeksen at det kom til å snu et halvt år senere. Jeg hadde vanskeligheter med å tro det, men bedriftene hadde rett og jeg feil.
Nå viser Vestlandindeksen at veksten tiltar i Rogaland. Bedriftene i fylket melder om økt etterspørsel, sysselsetting, lønnsomhet og investering. Det er særlig bedrifter med en andel av omsetningen knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet som driver den positive utviklingen i fylket. På Vestlandet samlet sett flater derimot den moderate oppgangen ut. Nok en gang treffer Vestlandsbedriftene med spådommene sine. Signalene om svakere vekst fra de foregående Vestlandsindekser har realisert seg og vi ser en utflating i veksten for Vestlandsøkonomien. For utsiktene fremover er det nå kun Rogalandsbedriftene som bidrar positivt, mens resten av Vestlandsfylkene er mer avmålt.
Utviklingen vi ser nå, gir meg en liten følelse av pinseangst. Du vet den følelsen du har rundt pinsetider? Når den nydelige Vestlandsvåren har gitt deg en forsmak på sommeren – la nå dette bare vare (please…). Men samtidig, er det en annen mer ubehagelig følelse som kommer snikende. Var dette alt sommeren hadde å by på i år? Spol fram til september – nok en sommer som regnet vekk.
Akkurat det samme kan du si om utviklingen i Vestlandsøkonomien. Vi har lagt vinteren og oljebremsen bak oss. Det går bedre i Vestlandsøkonomien, men det er også noe illevarslende når bedriftene melder at utviklingen samlet sett flater ut. Går vi fra en økonomisk vår til høst uten å føle ordentlig på sommeren?
Men først tre grunner til hvorfor det går bra: For det første, er det nå en bred oppgang i verdensøkonomien. På tross av økt geopolitisk usikkerhet tiltar aktiviteten for både USA, Europa og Kina. Svak krone og stigende oljepris har bidratt til å løfte utsiktene for den delen av Vestlandsøkonomien som eksporterer sine vare og tjenester. For det andre har aktiviteten på norsk sokkel tatt seg opp. Det er særlig investeringer i feltutbygging som vokser og gigantfeltet Johan Sverdrup som sørger for at tjenesteleverandører langs kysten ser lysere på framtiden. For det tredje er vestlendingene som forbrukere litt mer positive til egen og regionens økonomi. Det har blant annet resultert i 7.000 færre arbeidsledige på Vestlandet det siste året.
Så hvorfor denne angsten. Jo, fordi når vi ser vekk fra bedriftene med aktivitet knyttet opp mot oljen, går utviklingen feil vei. Fastlandsbedrifter med ingen omsetning mot oljerelatert virksomhet melder i Vestlandsindeks om avtakende etterspørsel og svake investeringsutsikter. Selv om arbeidsledigheten har falt mest på Vestlandet, er det fortsatt her den er høyest.
Vestlandet er mer enn olje, men den gjenvunnede optimismen blant bedriftene med deler av omsetningen knyttet opp til olje og gass, har ikke smittet over til andre næringer. Vi har lenge underinvestert i andre næringer, som følge av høy lønnsomhet i oljerelaterte bedrifter. Det tar tid å snu. Vi bør også venne oss til tanken på at somrene fremover kanskje blir mer regntunge. Faktisk kan veksten i Vestlandsøkonomien bli litt svakere og ledigheten litt høyere. Når vestlandsbedrifter melder om at den økonomiske veksten flater ut bør man ta de på ordet. De vet tross alt bedre.
Det Sotra-baserte selskapet merket tydelig oljenedturen i 2015. Det ble et tøft år for PSW Power & Automation, noe bunnlinjen på 6,7 millioner i underskudd tydelig viste.
Daglig leder i PSW Power & Automation, Eirik Sørensen.
Nå har det snudd.
– Operatører og rederier har virkelig fått øynene opp for landstrøm og hybridløsninger. Den siste tiden har vi landet kontrakter for om lag 50 millioner kroner, som vi skal fullføre utover vinteren, sier daglig leder i PSW Power & Automation, Eirik Sørensen.
Selskapet har inngått kontrakter for landstrømutbygginger og hybridløsninger med Norwegian electric systems, Harstad havn KF, Forsvaret, Halsnøy Dokk, Wergeland Base og Mongstad Eiendomsselskap.
Kraftig batteriutvikling
I 2016 kunne PSW vise til en helomvendig i årsregnskapet, og en bunnlinje på pene 8,5 millioner kroner. Ifølge Sørensen forventer PSW Group en total omsetning på om lag 400 millioner i 2017.
– Satsningen vår innen landstrøm bidro til at vi klarte å ikke bare stabilisere driften, men øke omsteningen, sier Sørensen fornøyd.
– Denne postive utviklingen ser vi at fortsetter inn i det nye året.
Les også: Nå spares naboer for støy og utslipp fra Rem-skip i opplag
Fakta
Forlenge
Lukke
Landstrøm
Skifte fra hjelpemotorer til bruk av strøm fra land for å opprettholde funksjoner når skip ligger til kai
Fjerner utslipp av NOx-partikler, svovel, sotpartikler og Co2
Infrastruktur på land: kabel til transformator og eventuell frekvensomformer fra 50 Hz på land til 60 Hz på skip.
Infrastruktur på skip: tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
Støtteordninger for landstrøm og kraftig utvikling i batteriteknologi må ta noe av æren for dette, mener PSW-lederen.
– Vi har også hatt en oppsving inn mot vårt tradisjonelle offshoremarked siden 2015, med flere leveranser innen drilling og Subsea-segmentet, legger han til.
Kjøpte opp samarbeidspartner
I september 2016 byttet de navn fra SEC til PSW Power & Automation , og i mai 2017 kjøpte selskapet opp deres mangeårige samarbeidspartner Frekvensomformer.no AS – et engineeringsselskap innen kraftelektronikk og frekvensomformerteknologi.
Sørensen bruker store ord om oppkjøpet.
– Vi har samarbeidet i seks-syv år, og innså at det var på tide å spleise kreftene våre ett hundre prosent for å jobbe frem neste generasjons løsninger.
Les også: Elendig spot-marked gjør landstrøm gunstigere
Ved å kjøpe opp Frekvensomformer.no fikk selskapet den største utleieparken for landstrømssystemer i Norge.
– Vi er nå i full gang med å utvikle løsninger for cruisenæringen i tillegg til Energy Storage-løsninger for riggmarkedet, og regner med at vi begynner å lande kontrakter i nær fremtid. Dette er store og veldig spennende markeder, sier Sørensen.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSW Power and Automation
En systemleverandør innen olje og gass, som har spesialisert seg innen moduler for kraftoverføring og kontrollsystemer, samt produksjon av tredjepartutstyr for subsea- og drillingindustrien. PSW Power and Automation har hovedkvarter på Ågotnes og er en del av PSW Group.
Frekvensomformer.no
Et engineringsselskap innen kraftelektronikk og frekvensomformerteknologi. Selskapet leverer tjenester, produkter og løsninger innen kraftoverføring og har en større utleiepark innenfor dette segmentet.
PSW sitt anlegg på Mongstad. På Mongstad base skal selskapet levere fem 1000kVA landstrømsanlegg i løpet av første halvår 2018. Det blir ett av Norges største, og kontrakten er med Mongstad Eiendomsselskap AS. FOTO: PSW.
