Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015. Disse viste at forsinkelsene som rammet Goliat-utbyggingen og lav oljepris gjorde at prosjektet da ble beregnet til å bli marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt.
Olje- og energiministeren mener likevel det ville blitt feil om han skulle presentert disse tallene for Stortinget da han i høst fikk spørsmål om hvordan utsiktene for lønnsomheten nå så ut.
Les også: Dette har gått galt på Goliat
– Da jeg skulle svare Stortinget i høst, kunne jeg ikke ha brukt nesten tre år gamle tall for å svare på det spørsmålet. Da er jeg nødt til å gå til operatøren som sitter på de konkrete og mest oppdaterte tallene av driften for å få et riktig bilde av lønnsomheten nå, og det er det vi har formidlet til Stortinget, sier Søviknes til NRK.
Han understreker også at de tallene som Oljedirektoratet utarbeidet i et internt notat i 2015, aldri ble oversendt Olje- og energidepartementet.
Statsråden mener uansett at det var mest naturlig å bruke operatøren som kilde da han skulle orientere Stortinget.
– Det er ikke sånn at vi gjør løpende vurderinger av lønnsomhet. Derfor gikk vi til Eni, operatøren som sitter på alle data om driften, for å spørre dem om når de akkumulerte inntektene vil overstige de akkumulerte kostnadene. Da svarte Eni først 2019/2020, og rettet dette senere til 2022, fordi de hadde misforstått om det var før eller etter skatt. Da vi fikk rettet opp i det, formidlet vi det til Stortinget med en gang.
Operasjonelt driftsresultat (EBIT) for konsernet endte på 801,3 millioner kroner i perioden, opp fra 576,3 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
– God drift i alle segmenter og en biologi i bedring har bidratt til at SalMar igjen leverer et sterkt finansielt resultat, til tross for nedgang i lakseprisen gjennom kvartalet. Spesielt positivt er det at de seneste kvartalers positive kostnadsutvikling fortsatte også i tredje kvartal og at vår omfattende innsats og betydelige investeringer i håndtering av lakselus over tid, nå begynner å vise resultater, sier konsernsjef Trond Williksen i SalMar i en pressemelding.
Samlede driftsinntekter var på 2,7 milliarder kroner i kvartalet. Slaktevolumet var på 34 000 tonn, mot 29 600 tonn i tredje kvartal i fjor. Dette et ga driftsresultat på 23,60 kroner per kilo. Driftsresultat per kilo i andre kvartal 2017 var på 28,12 kroner per kilo.
I segment Midt-Norge var det en nedgang i kostnad per kilo slaktet biomasse for tredje kvartal på rad. De gode resultatene kommer av god underliggende drift i tillegg til selskapets målrettede arbeid for styrking av beredskap, kapasitet og kunnskap knyttet til håndtering av biologiske utfordringer. Den biologiske situasjonen i Midt-Norge har hatt en positiv utvikling gjennom kvartalet og det er ventet en flat kostnadsutvikling i fjerde kvartal.
I segment Nord-Norge er den biologiske situasjonen god, og sammen med en dyktig driftsorganisasjon har dette sørget for en høy produksjon på de generasjonene som er slaktet i kvartalet. Dette har videre resultert i en positiv kostnadsutvikling fra foregående kvartal.
SalMar opplevde som tidligere år noe økt lusepress i tredje kvartal, men er imidlertid godt rustet til å møte eventuelle biologiske utfordringer. Det er ventet en flat kostnadsutvikling i kommende kvartal, opplyser SalMar.
Salgs- og prosesseringsaktivitetene leverte et positivt resultat på 46,2 millioner kroner i tredje kvartal. Høy kapasitetsutnyttelse for videreforedlingsaktivitetene, kontrakter med positivt resultatbidrag og gode disposisjoner i spotmarkedet bidro til resultatforbedringen. Kontraktsandelen for kvartalet var på 45 prosent.
For helåret 2017 planlegger SalMar å slakte rundt 134 000 tonn i Norge, fordelt på 86 000 tonn i region Midt og 48 000 tonn i region Nord, og rundt 143 000 tonn i Norge til neste år.
Det er det amerikanske overvåkingsorganet Commodity Futures Trading Commision (CFTC) som tirsdag offentliggjorde beslutningen om å bøtelegge det norske oljeselskapet.
Forholdene som omtales, skal ha funnet sted fra oktober til november 2011 da Statoil skal ha lidt tap i sin LPG-virksomhet. Statoil skal ha forsøkt å manipulere propanindeksen Argus Far East Index for å oppnå gevinst på sine fysiske og finansielle posisjoner, inkludert New York-klarerte swapavtaler knyttet til Argus-indeksen, skriver E24.
I eposter fant CFTC bevis for at Statoil forsøkte å skyve prisen på propangass opp, men at forsøket ikke lykkes fordi selskapet ikke kjøpte tilstrekkelig med leveranser av gass til å påvirke prisen.
En talsmann for Statoil omtaler reaksjonen fra CFTC som et forlik og sier at selskapet har samarbeidet med CFTC for å bidra til sakens oppklaring.
– Manipulering i markedet hindrer fri og rettferdig konkurranse og demper økonomisk vekst. Som dette tilfellet viser, vil vi jobbe utrettelig for å utrydde manipulasjon, uansett hvor det skjer, for å sikre at markedsaktørene har tillit til at de konkurrerer på like vilkår, sier direktør James McDonald i etterforskningsseksjonen i CFTC i en uttalelse.
– I første omgang skal staben i Bergen økes med 8-10 personer, sier Odfjells konsernsjef Kristian Mørch.
Dansken hoppet fra Clipper Group og rett inn i en omfattende omstruktureringsprosess hos bergensrederiet for to år siden. Fortsatt må konsernsjefen stokke kortene for å få lagt kabalen.
– Det gir oss en stordriftsfordel å samle de to tekniske driftsavdelingene vi har i Norge og Singapore på et sted, og da ser vi på Bergen som den beste løsningen.
Nå har Odfjell-ledelsen begynt flyttingen av den tekniske driften for 19 tankskip. Totalt vil Ship management-avdelingen i Bergen få ansvar for driften av en flåte på 35 skip, som vil vokse ytterligere i de kommende årene.
-Prosessen starter nå i november og målet er å være ferdig innen utgangen av andre kvartal neste år. Det er mange aktiviteter knyttet til skipsdrift, så det er viktig at dette planlegges ordentlig, og at alle trinnene gjennomføres i ro og mak så vi har full kontroll, sier Mørch.
Jakter nye folk
Når skipene skal overføres fra Asia til Norge, kreves det flere folk på bergenskontoret og utlysningene er allerede ute.
– Det er allerede folk som har søkt, og vi håper på stor interesse.
Med blodrøde tall etter flere beinharde år i kjemikalietankmarkedet måtte rederiet i 2015 snu på hver stein for å kutte kostnader.
Rederiet identifiserte 400 ulike tiltak gjennom “Prosjekt Felix”, solgte ulønnsomme skip og slanket organisasjonen. Målet med å spare 100 millioner dollar ble nådd.
I første kvartal 2016 kunne kjemikalietankrederiet vise til sitt sterkeste driftsresultat på åtte år.
Det omtalte Mørch nylig som en formidabel laginnsats i alle ledd.
Samle driften
Rederiet har brukt erfaringene fra Felix videre, og etablert “Project Moneyball” for å se hvor de kunne tjene penger.
Stikkordene er ifølge Mørch effektivisering og integrasjon. Konsolideringen av teknisk drift i Bergen innebærer at det igjen trengs flere folk til organisasjonens hovedkontor på Minde.
– Dette er et viktig steg for Odfjell. Det er både for dyrt og for lite effektivt å være to plasser, og det gir synergier med en konsolidering i Bergen. Vi har sett på hvordan vi kan bedre oss, og da gir det mening at den tekniske driften kommer tettere på den kommersielle driften som er på hovedkontoret.
Sparetiltakene som rederiet har kjørt til nå har likevel kostet på andre områder, og det jobbes for å innhente markedsandeler og fornye flåten med flere skip. Målet er å nå 100 skip, og rederiet er snart i havn.
I går kom nyheten om at Odfjell har signert en rammeavtale med Sinochem Shipping Singapore for langsiktig bareboatleie av fire skip, og etablert en samseilingspool på åtte nye skip.
Fra 2018 til 2020 kommer også de nye fartøyene rederiet har bestilt. Det innebærer at Odfjell kan trenge enda flere folk på sikt.
Konkurrenten flyttet
Odfjells satsing er dermed motsatt av hva konkurrenten Stolt-Nielsen har gjort.
Selskapet kjøpte i fjor kjemikalietankdriften til Jo Tankers, og femti arbeidsplasser forsvant fra Bergen da de slo sammen operasjonene.
Mørch tror det er en stor fordel for Odfjell å samle det tekniske mannskapet på Vestlandet.
– Dette vil innebære at ship management-teamet i Bergen vil bli ett av de største og mest sammensatte, og det betyr en betydelig styrking av fagmiljøet.
I en tid hvor stadig mer av oljeselskapenes virksomhet digitaliseres, produseres det stadig mer data. Et utall forskjellige målere, sensorer og apparater snakker sammen, og totalbildet knuses ned til forståelige materie av avanserte datasystemer.
Så langt har det på norsk sokkel vært praksis at man kan dele noe av eget selskaps HMS-data med andre.
– Og det er fint. Men begynner man for eksempel å snakke om å dele produksjons eller seismikk-data, så er det noen som fort begynner å rynke på nesen, sier John Markus Lervik.
– Staten har betalt mye
Lervik er mannen Røkke satser på. I mai fortalte Sysla om hvordan Røkkes Aker har spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks Cognite. Oppdraget er å digitalisere sokkelen, intet mindre. Cognite har som mål å bli en ledende leverandør av skalerbare datasystemer til industriselskaper.
Åshild Hanne Larsen, IT-sjef Statoil og John Markus Lervik, CEO i Cognite. Foto: Adrian Søgnen
Lervik deltok i høst på Sysla Live sammen med Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Da diskusjonen dreide inn mot konkurranse på norsk sokkel, tok Lervik bladet fra munnen.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også.
Se hele intervjuet i videoen under!
Åpner for å dele noe
Larsen fra Statoil sa at hun av forretningsmessige årsaker ikke kunne garantere at selskapet kommer til å åpne opp alle sine data overfor konkurrenter.
– Jeg tror nok vi kommer til å holde to typer data tett til brystet, og det er de dataene som vi av juridiske årsaker ikke kan dele, og de som danner grunnlaget for vårt konkurransefortrinn, sier Larsen.
Cognite-sjefen mener en løsning hvor for eksempel Statoil kontrollerer tilgangen til dataene, ville kunne ivaretatt begge hensyn.
– Statoil ville fortsatt hatt kontroll, men andre aktører kunne potensielt brukt dataene til å drive innovasjon, sier Lervik.
Til alles beste
Larsen foralte at Statoil for tiden er inne i en prosess hvor nettopp større åpenhet er målet.
Åshild Hanne Larsen forteller at Statoil allerede deler data. Foto: Adrian Søgnen
– Vi er allerede i dag involvert i mange prosjekter hvor vi deler data med våre samarbeidspartnere. Det kan være leverandører og andre vi samarbeider med i konkrete prosjekter. Vi har selv en helt klar ambisjon om å bli åpnere, både internt og eksternt, sier Statoil-toppen.
Cognite-gründeren tror mer deling av data vil presse seg frem, uavhengig av hva Statoil selv ønsker.
– Jeg tror nok at det om ikke vil komme direkte føringer, så i hvert fall politisk press om mer deling, fremover. Man ser allerede at mer datadeling og mer standardisering på norsk sokkel er noe politikerne snakker om. Jeg mener en slik utvikling er til beste for oss alle, og ikke minst for Norges del, sier han.
Det sitter en mann i resepsjonen i Aqua Robotics lokaler på Bryne. På det som skal bli kontoret til Knut Molaug er ikke møblene satt sammen ennå.
– Man får veldig god oversikt over det som skjer i bedriften når man sitter i inngangspartiet, akkurat slik jeg liker det, flirer den erfarne næringslivslederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
Etter at han, bror Anders og far Ole hadde ruget på en idé som de tror kan revolusjonere oppdrettsnæringen i nærmere 15 år, har de nå bestemt seg for at tiden er inne for å prøve.
Handler lokalt
Aqua Robotics så formelt dagens lys 14. desember 2016. De tre foregående årene har trekløveret Molaug brukt familiemiddager på å konkretisere idéen sin.
Likevel var det først i sommer at de satset for fullt og tok det lille selskapet med seks ansatte og flyttet inn i dagens lokaler i næringsparken på Bryne.
Aqua Robotics kjøper alle deler fra lokale leverandører på Bryne. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi kjøper alle delene våre av lokale samarbeidspartnere, men setter dem sammen selv. Vi er helt avhengige av samarbeid med den lokale industriklyngen for å kunne produsere denne type teknologi, sier han.
Oppfinner-gen?
Før Knut skal få presentere denne angivelig revolusjonerende idéen sin (scroll ned til bildet av en blå robot om du er utålmodig), er det på sin plass med litt historikk. Familien Molaug fra Time kommune i Rogaland er nemlig ikke helt som alle andre.
Knut og Anders far, Ole Molaug, er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han verdens første lakkeringsrobot, som ennå omtales som roboten “Ole”. Etter hvert kjøpte gigantkonsernet ABB rettighetene til å bruke roboten, som for øvrig har 50-årsjubileum i år.
Ole Molaug sammen med roboten “Ole”. Foto: Knut S. Vindfallet.
I dag snakker mange om industri 4.0 og hvordan industrielle roboter vil overta jobber. Allerede for 50 år siden hadde norske Ole Molaug laget sin egen robot, som gjorde nettopp dette.
Robot inn med morsmelken
– Det er umulig å si i hvilken grad, men det er klart at vi til dels er formet av fars interesse for teknologi. Den har åpenbart smittet over, sier storebror Knut i dag.
Knut Molaug med broren og medgründer Anders Molaug (t.v). Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv tok han utdannelse innenfor teknisk kybernetikk, og ble uteksaminert i 1983. Noen år før etablerte pappa Ole, sammen med flere andre, forløperen til det i dag mange kjenner som Akva Group. Det børsnoterte oppdrettsservice-selskapet omsatte i tredje kvartal 2017 for 484 millioner kroner.
– Best for begge parter
I 2010, etter 22 år i selskapets lederstol, hoppet sønnen Knut av Akva Group-skuten. Offisielt var årsaken fallende resultater i årene før, som i stor grad kom som følge av finanskrisen
Knut Molaug er en av gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Var det andre grunner til at du ga deg?
– Det var den viktigste årsaken, men jeg legger ikke skjul på at det også var noen uenigheter om veien videre mellom selskapets styreleder og meg. Det var riktig for begge parter at jeg ga meg da, forteller Knut.
Èn måned som arbeidsledig
Etter over to tiår som toppleder, stod Knut på bar bakke. Han hadde ingen plan B etter Akva Group-exiten. Ikke at det var noen akutt krise, eldstesønn Molaug var oppført med en formue på 6,3 millioner i ligningsåret 2010.
Da en ny mulighet oppstod, etter en snau måned som “arbeidsledig”, takket han først nei. Representanten fra Smedvig-konsernet, som ønsket Knut med på laget, ga seg imidlertid ikke. Under en lengre spasertur på en av Jærens mange strender, kom det frem at Smedvig ville ha ham.
– Da jeg først sa nei, trodde jeg jobben var innenfor eiendomsutvikling. Jeg ville mye heller jobbe med teknologi. Derfor endret jeg raskt syn da jeg fikk vite hva jobben egentlig handlet om, sier Knut.
Investerte 250 mill. uten én kunde
Det skulle være et engasjement, men etter noen måneder så begge parter at det måtte bli permanent. I 2011 ble Molaug dermed toppleder i Norges første datasenter-prosjekt: Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger. Det var Molaug selv som fant på navnet.
Knut Molaug og broren Anders i verkstedet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det å være med å utvikle et så stort prosjekt fra tegnebrettet til det Green Mountain er i dag, er jeg stolt av. En av fordelene ved å ha Smedvig-familien i ryggen er at man kan gjøre noe sånt som å investere 250 millioner kroner med kun én mindre kunde klar i porteføljen. Det er det ikke mange som kan gjøre, sier han.
Med blanke ark
Datasenteret i fjellet var Knuts hjemmebane i syv år. Men i september i år, var det stopp. Idéen, den som broren, faren og Knut selv hadde lekt med i 15 år, var for god til å la være å prøve.
– Vi har delt et eiendomsselskap som har hatt god kontantstrøm i en periode. I tillegg solgte vi en del av våre aksjer i Akva Group. Vi tok en fot i bakken, og bestemte oss for å satse, sier han.
– Hva får en etablert toppleder i en spennende og relevant jobb til å hoppe av for å starte med blanke ark?
– Det var ikke noe å si på spenningen og utfordringene i jobben i Green Mountain. Men det er noe med å lage noe selv. Det kan høres svulstig ut, men jeg drives i veldig stor grad av tanken på å lage noe som kan utgjøre en forskjell, sier 57-åringen.
Børster unne konkurransen
Og det er nettopp det familien håper at Halo Net Maintanence System skal gjøre. Trekløverets notvaskerobot skal treffe markedet på et punkt hvor de mener oppdrettsnæringen skriker etter bedre løsninger.
Aqua Robotics “Halo”. Foto: Chris Ronald Hermansen
Kort forklart: I dag impregneres oppdrettsnoter med kobber, for å redusere begroingen på konstruksjonene. Alger, blåskjell, sjøanemoner og mye annet gror fast på stålet. Impregneringen hjelper, men det gror likevel.
Løsningen på dette er i dag høytrykksspyling under vann. Vanligvis gjøres dette hver tiende dag, med noe variasjon mellom årstidene. Utviklingen i markedet de siste årene har stort sett handlet om hvor kraftig spylesystemet er. Metoden er imidlertid kostbar, tidkrevende og fører med seg flere uheldige bieffekter for fisken i merden.
– Det var vel min far som først lanserte idéen om en børste, sier Knut.
Skal ikke få gro
Vaskeroboten til familien Molaug bringer ifølge Knut noe helt nytt til markedet. Roboten festes på merden, og bruker et intert vinsjsystem for å heve og senke flere børster ned langs notveggen.
– I dag fjernes begroing etter at den har oppstått og blitt stor nok til at den er et problem. Med vårt system skal den ikke få tid til å gro, sier Knut.
Roboten er foreløpig bare testet av Bremnes Seashore, som har brukt roboten på et knippe ulike lokaliteter. Vidar Heltvik, produksjonssjef i selskapet, sier til Sysla at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner.
– Men Bremnes Seashore ser på Aqua Robotics som et godt verktøy i fremtiden for å holde notene våre rene til en hver tid. Vaskeroboten vil potensielt kunne hjelpe mot slitasje på noten, redusere kostnader og bidra til bedre fiskehelse, sier Heltvik.
Pangstart
Ifølge Knut hadde familien store forventninger til lanseringen av produktet, som ble gjort offentlig kjent på AquaNor-messen i august. Forventingene ble gjort til skamme.
– Hvis alle avtalene vi signerte på messen blir en suksess, altså om prøveperioden gir mersmak, kommer vårt produkt til å dekke 35 prosent av det norske markedet, sier Knut.
I første omgang skal 13 roboter leveres innen januar 2018. Hvis selskapene er fornøyde, vil de rulle roboten ut på alle sine lokaliteter.
Knut, Ole og Anders Molaug i Aqua Robotics lokaler. Foto: Privat
– Vi har ennå mye jobb å gjøre, men vi ser allerede mot utlandet. Utfordringene knyttet til notvask er enda større i varmere strøk, sier han.
Ensom nevø
Foreløpig er det lite som tyder på storindustri i lokalene på Bryne. Inne i et forholdsvis innholdsløst verksted sitter foreløpig automatiker Erlend O. Vold ensom og justerer på en av de første utgavene av roboten. Vold er for øvrig Anders´og Knuts nevø.
Molaug-brødrenes nevø, Erlend, er automatiker og jobber med en av de første eksemplarene av roboten. Foto: Chris Ronald Hermansen
Går alt etter planen, får han ganske snart selskap av flere.
– Vi er seks ansatte i Aqua Robotics nå, men håpet er jo at vi må rekruttere ganske kraftig fremover, sier onkelen.
Knut Molaug fremstår ikke som en som bruker store ord i tide og utide. Men når han blir spurt om hvilket potensial oppfinnelsen til Molaug-karene har, er han tydelig.
– Vi tror oppfinnelsen vår kan snu opp-ned på hverdagen i oppdrettsbransjen, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Goliat-plattformen er bygget i Sør-Korea. Den ble 50 prosent dyrere enn planlagt. Opprinnelig budsjett var 30,7 milliarder. Ved oppstart var kostnadene bokført til 47 milliarder, altså 16 milliarder mer enn budsjettet Stortinget godkjente, skriver Stavanger Aftenblad.
Opprinnelig skulle produksjonen ha startet sommeren 2015, men den ble flyttet flere ganger, blant annet som følge av pålegg etter tilsyn på Goliat-plattformen.
I oktober 2015 skrev Aftenbladet at Ptil hadde gjennomført til sammen syv tilsyn i forbindelse med plattformbyggingen i Sør-Korea og etter at den kom til Norge. Etter hvert tilsyn fikk Eni tilbakemelding om avvik og forbedringspunkter.
Totalt hadde det da vært 34 såkalte “uønskede hendelser” på Goliat-feltet, og da var ikke de tre dødsfallene i forbindelse med plattformbyggingen i Korea tatt med.
Oppstart og problemer
Og det ble flere også i månedene etter. Blant annet falt det en mann i sjøen fra Scarabeo 8-riggen, som lå på Goliat-feltet i februar 2016.
Ptil måtte be partner Statoil vurdere om det var forsvarlig å starte opp plattformen. Og 12. mars 2016 kunne Eni-ansatte endelig feire at de produserte den første oljen fra Barentshavet.
April 2016 gikk gassalarmen på Goliat en rekke ganger. Produksjonen ble stengt ned, og Ptil mente dette var alvorlig.
10. mai var det røykutvikling i en generator. Samme dag mistet Goliat strømmen, og produksjonen ble stanset. Mannskapet satt to timer i livbåtene.
26. mai 2016: Tidligere HMS-toppleder i Eni, Philip Hemmens, ble sendt til Norge for å rydde opp. Han kom for å fikse det han selv i et intervju med DN omtalte som en «utilstrekkelig risikoforståelse».
Gasslekkasjer og strømstans
28. mai 2016: Gassalarmen gikk ved gassdeteksjon. og mindre enn en måned senere, 17. juni 2016, oppstod det en alvorlig gasslekkasje hvor to arbeidere blir truffet av brannfarlig kondensat med helsefarlig benzen og kvikksølv.
25. juni 2016 ble en 40 år gammel mann fra Hordaland, ansatt i Apply Sørco, truffet av et ståltau og fikk alvorlige hodeskader. Ptil gjorde alvorlige funn på Goliat etter ulykken, og mente det var svært nære at et liv gikk tapt. Ptil ga Eni pålegg etter granskingen av hendelsen.
27. august 2016 mistet Goliat strømmen fra land og produksjonen ble stanset. 51 personer ble evakuert. Eni Norge fikk varsel om pålegg, og ble nektet å starte produksjonen. Tekniske problemer på plattformen førte til at Goliat var ute av drift fire av ti dager, ifølge Dagens Næringsliv. Fem ganger ble plattformen stengt. Eni tapte over en milliard kroner i produksjon.
Innkalt til ministeren
6. september 2016: Etter 13 hendelser på Goliat-plattformen på et halvt år, ble Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold innkalt av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til et møte i Oslo.
26. desember: Det ble avdekket skader på losseslangen fra plattformen til tankbåtene, og produksjonen startet ikke opp igjen før etter over én måned.
Fasiten for 2016 var 34 uønskede hendelser og minst 35 prosents nedetid. Eni har rundt om i verden drift cirka 90 prosent av tiden.Philip Hemmens sa til Aftenbladet at Goliat var verst på sikkerhet i Eni-porteføljen i verden.
Tilsyn hele året
Januar 2017: Etter at Goliat hadde vært stengt ned fem ganger i sitt første produksjonsår og flere uheldige hendelser, varslet Ptil at de ville gjennomføre et helårs sikkerhetstilsyn av oljeplattformen.
April 2017: Etter tilsyn i februar og mars med planlegging og gjennomføring av arbeid på hydrokarbonførende systemer på Goliat, og fant Ptil ett alvorlig avvik fra regelverket. Tilsynet uttrykte også bekymring for arbeidsbelastningen i alle deler av organisasjonen på Goliat. Mye «brannslukking» med liten anledning til å planlegge framover, skrev tilsynet i en rapport. Eni får pålegg om å revurdere gjeldende planer, prioritering og bruk av ressurser for å sikre en forsvarlig ferdigstillelse og drift.
6. oktober 2017: Goliat-plattformen hadde vært stengt for vedlikehold. Operatør Eni fikk ikke lov av Petroleumstilsynet til å starte opp produksjonen på oljeplattformen igjen. Selskapet fikk pålegg av Ptil.
13.november 2017: Før produksjonen kan gjenopptas på Goliat-feltet skal Petroleumstilsynet selv besøke plattformen og sjekke hvordan Eni har håndtert regelverksbruddene knyttet til el-sikkerhet og tennkildekontroll.
I oktober ble olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) kraftig kritisert av opposisjonen på Stortinget fordi han kom med feil tall om når Goliat-utbyggingen ville bli lønnsom. Først fortalte han at det kritiserte prosjektet ville bli lønnsom i 2019-20, men han endret dette senere til 2022. Disse opplysningene stammet imidlertid fra operatøren på oljefeltet og opplyste når Goliat ville bli lønnsomt for Eni og ikke når det ville bli samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge.
Internt notat
I en pressemelding tirsdag opplyser imidlertid Olje- og energidepartementet at Oljedirektoratet allerede i 2015 utarbeidet et internt notat hvor den samfunnsøkonomiske betydningen av Goliat-feltet ble omtalt. Der går det fram at det på grunn av forsinkelser og lav oljepris ikke vil bli noen særlig avkastning til samfunnet av den 50 milliarder kroner store investeringen i et område som er beskrevet som svært sårbart for miljøpåvirkninger.
– Underlig
– Med forutsetningene direktoratet brukte, oppsummerte notatet Goliat som marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt, avhengig av om assosiert gasseksport starter i 2030, skriver departementet.
At Søviknes gikk til operatøren på feltet i stedet for sin egen faginstans, finner den tidligere ressursdirektøren Rolf Wiborg i Oljedirektoratet underlig. Til Dagbladet sier han at Søviknes bare kunne ha spurt direktoratet om å skaffe de omstridte beregningene.
– Rene gjetninger
– Oljedirektoratet foretar fortløpende beregninger på lønnsomheten til felt, også etter utbygging. Slike beregninger blir rene gjetninger, men at departementet kan fremskaffe dem dersom de ønsker, er helt klart. Retningslinjene, tildelingsbrevene og petroleumsloven har krav om se på lønnsomhet for samfunnet, sier Wiborg til avisen.
Yachten skal kunne tåle røff sjø, og kalles for explorer-fartøy. Det vil bygges, teknisk sluttføres og delvis utrustet på Kleven Verft i Ulsteinvik, mens innredning og sluttutrustning gjøres hos Lürssen i Hamburg.
Lürssen er ifølge Kleven verdensledende innenfor design og bygging av store yachter.
– Vi er stolte over å kunne offentliggjøre det første resultatet av samarbeidet mellom Kleven og Lürssen, sier Ståle Rasmussen, konsernsjef i Kleven i en pressemelding.
Byggingen av yachten inngår i et mer langsiktig samarbeid mellom Kleven og Lürssen.
– Med over 140 års historie i luksusyachtmarkedet, er Lürssen det desidert mest erfarne og kunnskapsrike selskapet i bransjen, og vi er stolte over at de har valgt Kleven som sin langsiktige partner for utvikling av framtidsretta, høgteknologiske fartøy. Dette første fartøyet skal blant anna ha ein stor og avansert batteripakke, sier Rasmussen.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Bergen Group Services setter før jul i gang med skipteknisk vedlikehold og oppgraderinger i forbindelse med 10-års klassingen av seilskuten Statsraad Lehmkuhl. Oppdraget medfører en lengre tørrdokking i kommende vintersesong.
-Bergen Group Services har over flere år opparbeidet seg en sterk kompetanse på gjennomføring av komplekse og krevende skipstekniske vedlikeholdsprosjekter, sier adminsitrerende direktør Frode Johansson i Bergen Group Service i en melding.
Selskapet har i høst fått tilgang til ytterligere kai- og vekstedskapasitet, og sikret seg flere rammeavtaler på skipsservice og vedlikehold.
– For oss er det ekstra kjekt å kunne bruke denne kunnskapen på byens seilskutestolthet. Det er også tilfredsstillende å registrere at det maritime miljøet i hjembyen til seilskipet er konkurransedyktig på denne typen prosjekter, sier Johansson.
Opphold på Laksevåg
Oppdraget skal i all hovedsak gjennomføres i den historiske tørrdokken på Laksevåg i Bergen. Statsraad Lehmkuhl var i januar i fjor inn i dokken på Laksevåg. Da var det 5 år siden seilskipet hadde hatt verftsoppholdet sitt i Norge.
Statsraad Lehmkuhl skal etter planen settes i tørrdokk i desember i år i forbindelse med 10-års klassing og annet vedlikeholdsarbeid. Den 103 år gamle skuten er en av de få tre-mastede barkriggete skipene som fremdeles opererer aktivt, både som skoleskip og i ulike andre sammenhenger.
Fem år lang rammeavtale
Bergen Group Services AS har også tegnet en 5-årig rammeavtale med stiftelsen Statsraad Lehmkuhl, som eier og driver skipet, om fremtidig vedlikehold og oppgraderinger av seilskuten.
Avtalen inneholder også opsjoner for forlengelse med inntil 4 år med to opsjoner på to år hver.
