Det skjer med virkning fra 1. desember 2017.
Falck-Nutec har siden 1995 drevet virksomhet på Steinsland som et kurssenter for beredskapstjenester til offshore og maritim industri.
Gexcon er et datterselskap av CMR og etablerte tidlig på 1980 tallet et testanlegg i Sund som ligger ca. 15 minutter fra Steinsland. Gexcon har utvidet og oppgradert fasilitetene de siste fire årene i Sund og er i gang med utbygging og testprogram for jet branner på over 30 millioner.
Administrerende direktør Sturle Harald Pedersen i Gexcon sier i en melding at han er godt fornøyd med avtalen som er inngått med Falck-Nutec.
– Den bidrar til å sikre at feltet på Steinsland på cirka 80 mål kan videreføres og de betydelige investeringer som er nedlagt i feltet kan fortsatt bli utnyttet, sier han.
Fasilitetene på Steinsland, infrastruktur på brann og undervisningsfasiliteter utfyller Gexcon’s anlegg og planer i Børnesskogen og bidrar til gode synergieffekter og utvidet tjenestetilbud og bedre kapasitetsutnyttelse, heter det i meldingen.
Gexcon vil fremover arbeide tettere med Falck-Nutec for å videreutvikle kompetanse og tilbud til olje og gass, landbasert industri og myndigheter.
Falck-Nutec vil fortsette sine kurs og sin opplæringsvirksomhet som tidligere, men nå som leietager hos Gexcon.
Totalt hadde Kværner i tredje kvartal i år driftsinntekter på 1,727 milliarder kroner. Det er ned en milliard fra driftsinntektene på 2,727 milliarder i samme periode i fjor.
Driftsresultatet endte på 262 millioner kroner i årets tredje kvartal, mot en ebidta på 265 millioner kroner i fjor.
– Vi er fornøyde med å presentere enda et kvartal med solid drift. Olje- og gassmarkedet har vært volatilt i tre år, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan i en melding.
– Kværners robuste ordrereserve kombinert med omfattende forbedringsarbeid har likevel gjort det mulig å opprettholde gode resultater gjennom denne syklusen.
Med en ordrereserve på 8,21 milliarder kroner ved slutten av tredje kvartal, er det omtrent på samme nivå som for ett år siden.
Selskapet sitter nå med 2,6 milliarder kroner i kontanter og bankinnskudd, mot 2,8 milliarder kroner på samme tid i fjor. Fratrukket negativ arbeidskapital, var netto kontantbeholding på 2 milliarder kroner.
Ifølge Kværner posisjonerer de seg nå for en rekke nye prospekter av varierende størrelse.
– Vi ser nå et marked med mange prospekter som representerer viktige muligheter til å fylle på ordreboken. Tidspunktet er nå perfekt for operatører som planlegger å starte nye prosjekter: Vi kan levere høy produktivitet og lave kostnader når vi kan tilby samkjørte team direkte fra et ferdigstilt prosjekt over til det neste prosjektet, sier Haugan.
Selskapet forventer å se utfallet av noen kontraktstildelinger mot slutten av 2017 og gjennom 2018.
Som digitaliseringssjef i et av verdens største shippingsselskaper, Wilhelmsen, har Inge André Sandvik mange store arbeidsoppgaver foran seg. Mannen med bakgrunn fra en rekke startups og toppstillinger i ulike konsernledelser, har som mandat å forme den maritime industrien.
Under Sysla Live på Atea Community i Bergen tidligere i høst, var Sandvik en av gjestene som var invitert for å diskutere den tydelige fremveksten av den stillingstypen som han selv sitter i, chief digital officer (CDO) i norsk næringsliv.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Tidligere i høst arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Jon Iden, professor ved NHH, Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen og Inge André Sandvik fra Wilhelmsen gjester.
Se hele intervjuet under!
Fra scenen tok han til orde for at begrepet “digital”, som mange bruker som merkelapp på noe mange selskaper søker å være, ikke gir særlig mening i våre dager.
– Et tullete begrep
– Om få år kommer vi ikke til å snakke om å være “digital”. Egentlig synes jeg det er et tullete begrep. Det vi snakker om er å skape mer forretning. Bedre forretning, nye forretningsmodeller og nye produkter. Det er dét det handler om.
– Hva mener du med at det er et tullete begrep?
– Om man skal være digital, eller ikke, er jo ikke et spørsmål lenger. Man må være det. Det er et spørsmål om hvordan man skal være det. Det som ikke allerede er løst av programvare, vil bli løst av programvare, sier Sandvik.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Borte om 10-20 år?
Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen har samme stillingstittel som Sandvik, og gjestet også scenen under Sysla Live. Hun trakk fram at digitalisering er høyaktuelt, og noe alle må forholde seg til.
Trine Melsether, CDO i Thommessen, Foto: Adrian Søgnen
– Det er mange store endringer knyttet til det digitale skiftet som selskaper må gjennom nå, og sånn sett er det naturlig at det settes noen til å ha et overordnet ansvar for digitalisering i bedriftene. Men om det vil finnes en digitalsjef i de fleste konsernledelser om 10-20 år, det er jeg ikke sikker på, sier hun.
Må tørre å utfordre seg selv
Sandvik mener at det å være “digital” er en grunnleggende forutsetning for å drive effektivt.
– Det skjer konstante endringer. Kundene er allerede krevende, og kommer til å stille enda strengere krav i tiden fremover. En digitalsjef må være åpen for muligheten for å utfordre bedriftens egen virksomhet i tiden fremover, sier han.
Som et eksempel nevner Sandvik at Wilhelmsen i mai investerte i et 3d-printing-selskap, Ivaldi Group. Dette kan åpne for at man kan “printe ut” produkter og reservedeler til bruk i den maritime industrien.
– Dette er et eksempel på et grep vi har tatt som er kan konkurrere direkte mot en annen del av vår virksomhet. I en slik situasjon blir det ekstremt viktig å kommunisere ut de mulighetene som ligger i en slik investering, slik at man ikke sitter med inntrykket at dette er en trussel, sier han.
Jon Iden fra NHH var også gjest under Sysla Live: De nye digitalsjefene. Foto: Adrian Søgnen
Fra 1. november kan alle ansatte som reiser offshore for Aker BP ta med mobil. Det er klart etter en intern behandlingsprosess hos selskapet.
Mens Aker BP i lengre tid har hatt en praksis hvor det er lov med mobiltelefon på Ivar Aasen og Alvheim, har selskapets resterende tre felt vært underlagt et forbud. Men fra 1. november følger også Valhall, Ula og Skarv etter.
– Mobil i helikopter er trygt
– Bakgrunn for endringen er arbeidet i regi av Aviation Forum rundt blant annet elektromagnetiske tester for helikopter og brannfare ved litiumbatteri. Kartleggingen viser at mobiltelefon i helikopter er trygt, sier pressetalsmann i Aker BP, Ole-Johan Faret, til Sysla.
Med det viser han til arbeidet gjort av en arbeidsgruppe med representanter fra oljeselskap og helikopterselskap. Gruppen har, med mandat fra Norsk Olje & Gass sitt Aviation Forum, risikovurdert og lagt frem forslag om hvordan en felles praksis for transport av mobiltelefon på offshorehelikopter skal se ut.
Les også: Her får de ansatte ha med mobil
I midten av oktober ble det med det klart at et stort steg mot slutten på diskusjonen om mobilforbud på norske offshorehelikopter var tatt, og at alle snart kan få ta med mobilen om bord på helikopteret – dersom oljeselskapene selv velger å følge praksisen.
Innenfor redningsdrakten
– For oss betyr opphevingen at man ved innsjekk for utreise offshore eller hjemreise skal ha alt større medbragt elektronisk utstyr som bærbar PC og nettbrett slått av og lagt i egen bagasje. Mindre utstyr som smarttelefon, smartklokker og lignende kan tas med inn i helikopterkabinen, og skal da oppbevares på innsiden av redningsdrakten, forklarer Faret.
Les også: Her er nordsjømobilen
Alt utstyr må imidlertid være avslått under transport. Det er ikke tilstrekkelig at det settes i såkalt flymodus, som er det de fleste kjenner fra reiser med vanlige passasjerfly i dag.
– Det er heller ikke tillat å bruke personlig elektronisk utstyr under helikoptertransport, påpeker pressetalsmannen.
Fremdeles begrenset bruk
Når det gjelder selve bruken av mobiltelefon på plattformene, vil det fremdeles være noen restriksjoner hos Aker BP. Faret forteller at det på installasjonene offshore kun er tillatt med bruk og oppbevaring av personlig elektronisk utstyr i boligkvarter og eventuelle områder godkjent til rekreasjon og fritidsopphold uten verneutstyr.
Les også: Nå blir det dyrere å bruke mobil offshore
– Utstyret kan også medbringes i kontordel og kontrollrom i boligkvarteret dersom plattformsjefen godkjenner det. Men bruk utenfor boligkvarter og godkjente områder krever arbeidstillatelse, understreker Faret.
Dagens nyhetsbrev
De største skipene for oppankring og flytting av rigger koster gjerne en halv milliard kroner å bygge. Nå ligger nesten 40 av dem – rundt halvparten av den globale flåten – i opplag. Ratene har de siste årene vært helt i bunn.
Et dypdykk analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux har gjort i tallene, viser at de færreste nok kommer tilbake for å konkurrere i spotmarkedet på sikt.
Analytikeren tror båtene fra før 2000 er på vei inn i sin solnedgang. Dermed er 12 potensielt ut av dansen. I tillegg er tyve båter ute av klasse til neste år. Da sitter man kun igjen med 10 ankerhåndteringsfartøy.
Røde tall
Siem Offshore er et rederi som avlyser lysglimtet i offshore.
Dagens resultatrapport fra selskapet viste mindre inntekter og økte underskudd i tredje kvartal, og offshorerederiet tror det blir svært tøft de 12-18 neste månedene.
Nye bunnrekorder
I fjor endte desember med bunnrekord i spotmarkedet for offshoreflåten. I år kan det ifølge meglerne i Westshore bli verre med hensyn til hvor få rigger som er ute og borer ved årsskiftet.
Westshore advarer om et tøft vintermarked for ankerhåndteringsflåten når flere rigger går i opplag for vintermånedene, men tror at rederiene avventer med å sende flere skip til kai.
– Jeg tror rederne vil vente til det ser veldig dårlig ut, og når den tiden kommer kan horisonten se såpass lys ut at de vil velge å holde ut, sier markedsanalytiker Inger-Louise Molvær i Westshore til Finansavisen.
Få også med deg
Ballangen Sjøfarm bladde opp 20 millooner for å kjøpe sin første arbeidsbåt fra Grovfjord Mekaniske Verksted, skriver lokalavisenFremover.
DNB har lagt oljenedturen bak seg. Bankens har tidligere tap på lån til offshoresektoren. Nå er resultatet før skatt økt til 7,29 milliarder kroner, fra 5,21 milliarder i tredje kvartal i fjor, skriver E24.
Fitjar Mekaniske har signert en design- og byggekontrakt med Aqua Seawork på en arbeids- og servicebåt som skal overleveres i mars 2018.
Aker BP har gitt subseakontrakt verdt 300 millioner kroner til Deep Ocean.
Golar LNG Partners skal styrke egenkapitalen med opptil 139 millioner dollar, det tilsvarer 1,1 milliarder kroner. Pengene skal kunne brukes til å tilbakebetale gjeld, til arbeidskapital og til nye kjøp, skriver Finansavisen.
Vil styrke seg på skipsreparasjoner i nord
Frydenbø Industri kjøper det familieeide verkstedet Havøysund Patentslipp i Finnmark.
– Pågangen er spesielt stor i nord og vi har etter nøye vurdering besluttet å kjøpe opp Havøysund Patentslipp, sier administrerende direktør i Frydenbø Industri, Terje Vedeler, i en pressemelding.
I over 80 år har familien Seppolla drevet Havøysund Patentslipp og utført service og vedlikehold av alle typer fartøyer langs kysten.
Nå har de valgt å trekke seg ut av den daglige driften, og tok selv kontakt med Frydenbø.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Dagens nyhetsbrev
De to selskapene skal samarbeide om planlegging og utbygging av undervannsfelt og undervannsinstallasjoner på norsk sokkel, skriver E24.
Første prosjekt er Luno II-funnet som skal kobles tilbake til Edvard Grieg-plattformen til Lundin. Deretter kan Rolvsnes-funnet bli neste ut.
Vil være slanke
På sikt vil Edvard Grieg-plattformen bli et feltsenter som vil få flere satellittfunn koblet til seg, og disse skal utvikles gjennom samarbeidet med Technip FMC, opplyser Lundin Norway til E24.
– For meg er dette en videreføring av slik vi jobbet med Edvard Grieg-plattformen med Kværner. Selv om vi er et større selskap nå enn den gangen, er vi fortsatt ikke et stort selskap. Vi ønsker ikke å bygge opp en stor organisasjon til å utvikle slike prosjekter. Vi skal være slanke og vil heller bruke kunnskapen og teknologien dere sitter på, sier Færøvik i Lundin Norway.
Selskapene legger opp til en ny kontraktsform hvor TechnipFMC skal gjennomføre både tidligfasearbeidet og selve utbyggingsprosjektet i subsea tie-in-prosjekter, og jobbe basert på sine egne spesifikasjoner, skriver Petro.
Skal vise tillit
Lundin skal gi leverandøren tilgang til sin organisasjon for å avdekke eventuelle tekniske utfordringer på et så tidlig tidspunkt som mulig.
– Et av våre viktigste bidrag er å vise leverandørene tillit. Vi må stole på at de kan levere god kvalitet uten at vi må bygge opp en organisasjon som skal henge over skulderen til TechnipFMC. Det er helt sikkert mer interessant for leverandørene å gjøre det de kan, enn å bli kontrollert på om de kan det de gjør, sier Færøvik.
De to selskapene FMC Technologies og Technip fusjonerte i fjor, og dannet TechnipFMC.
Få også med deg
Statoil øker det justerte driftsresultatet til 2,3 milliarder dollar, opp fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i fjor.
For Siem Offshore sank inntektene og driftsresultatet i tredje kvartal kraftig, mens tapet etter skatt økte.
Aker BP har gitt subseakontrakt verdt 300 millioner kroner til Deep Ocean.
Oljeselskapet Lundin Norway slår seg sammen med den nyfusjonerte oljeservicegiganten TechnipFMC for å få bygget ut flere funn i Nordsjøen, skriver E24.
Milliardæren Bjarne Skeie er varslet om personlige søksmål på over 300 millioner kroner fra DNB. Årsaken er leterefusjon på nærmere 300 millioner kroner som er utbetalt til hans oljeselskap, E & P Holding, skriver DN.
Golar LNG Partners skal styrke egenkapitalen med opptil 139 millioner dollar, det tilsvarer 1,1 milliarder kroner. Pengene skal kunne brukes til å tilbakebetale gjeld, til arbeidskapital og til nye kjøp, skriver Finansavisen.
Seismikkselskapet TGS leverte et sterkt kvartalsresultat og hadde inntektsvekst på 25 prosent. Men TGS tror også 2018 blir et tøft seismikkår ettersom oljeselskapenes budsjetter frendeles er trange, skriver E24.
Petroleum Geo-Services fikk et driftsresultat (ebitda) på 109 millioner dollar i tredje kvartal 2017, mot 113 millioner dollar i samme periode året før. Seismikkselskapet skriver ned verdier for 83 millioner dollar, skriver DN.
Kommer med oppløftende tall
Analytiker Torbjørn Kjus tror det vil gå 15 år før oljeetterspørselen når toppen.
– Så langt i år er veksten i etterspørselen 250.000 fat per dag i Europa, sier DNB Markets’ oljeanalytiker.
DNB Markets beregner også at oljeprisen skal ytterligere opp fra dagens nivå, og at man allerede neste år vil se priser på 60 dollar per fat.
Statoil melder torsdag om fire ganger så godt resultat som i tredje kvartal i fjor.
– Vi har hatt en god uttelling av forbedringsarbeidet, samtidig som at markedet har vært sterkere. Mye kommer fra det arbeidet som er gjort, og vi har hatt god produksjon, sier Sætre til Aftenbladet.
Fremdeles usikkerhet
Men konsernsjefen sier samtidig at det er viktig ikke å senke skuldrene nå mens det går godt.
– Vi ser fremdeles en stor usikkerhet i markedet. Og vi må forberede oss på at oljeprisen igjen kan falle til under 50 dollar per fat. Verden kommer ikke til å stå stille, og derfor må vi fortsette å se oss om etter forbedringer.
– Noe av de farligste nå, er hvis alle begynner alle å løpe fort igjen, sier Sætre.
Han kaller det Statoil gjør nå for å jobbe motsyklisk.
– Det betyr at vi må samle opp litt penger i gode tider, som vi kan bruke når det er dårligere tider og ting er litt billigere.
ksjonærer får penger igjen
Dette er det siste kvartalet i en toårsprogram der aksjonærene har hatt muligheten til å få utbytte i ekstra aksjer i stedet for kontanter. Dette har gitt selskapet ekstra handlingsrom under oljekrisen.
– Fra neste kvartal går dere tilbake til normale aksjeutbetalinger. Forklar hva det vil bety?
– Vi har hatt et toårsprogram, og dette er det siste kvartalet. Vi har ingen planer om å forlenge dette programmet. Det betyr at vi må dekke utbyttet fullt ut med kontanter. Ut fra den finansielle situasjonen vi er i nå skal dette gå bra.
– Det å betale utbytte er naturlig forhold mellom oss og aksjonærene, og det er viktig for oss, sier Sætre. Han utelukker samtidig ikke at det i framtiden også kan bli nødvendig å ta opp lån for å dekke utbetalinger til aksjonærer.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
-Frydenbø Industri opplever økende etterspørsel etter våre produkter og tjenester, og har i den senere tid økt vår kapasitet ved ansettelse av flere operative ressurser, sier administrerende direktør i Frydenbø Industri, Terje Vedeler, i en pressemelding.
Selskapet som har levert over 83.000 dieselmotorer i det norske maritime markedet de siste årene, har i dag service og vedlikehold i det maritime markedet som hovedaktivitet.
Pågang i nord
– Pågangen er spesielt stor i nord og vi har etter nøye vurdering besluttet å kjøpe opp Havøysund Patentslipp, sier Vedeler.
Etter å ha drevet Havøysund Patentslipp siden 1935, har familien Seppola besluttet å trekke seg ut av selskapets daglige drift. I over 80 år har verkstedet utført service og vedlikehold av alle typer fartøyer langs kysten.
Det var selskapet selv som tok kontakt med Frydenbø.
– Felles fremtid
-Driften av Havøysund er basert på de samme grunnleggende verdiene; entusiasme, ærlighet og ansvarlighet, som er styrende for virksomheten i Frydenbø. Det har derfor vært enkelt å enes
om en felles fremtid, sier daglig leder Bernth R. Sjursen i Havøysund Patentslipp i samme melding.
-Intensjonen til Frydenbø er at våre kunder etter overtakelsen skal oppleve samme gode kvalitet på våre tjenester som den vi er kjent for i dag, og på sikt erfare en ytterligere forbedring
gjennom innføring av felles arbeidsprosesser og rutiner.
Tidligere i høst ble det klar at CCB i sin dreining fra rigg til skip parer seg opp med Frydenbø Industrier for å styrke seg på det maritime.
Målet er at overtakelsen av Havøysund skal være i boks innen utgangen av året.
Vindparken bygges ut på nabofjellene Kvitfjell og Raudfjell, og har fått navnet «Nordlicht», ifølge en melding fra Siemens Gamesa.
Selskapet skal levere 67 vindturbiner på 4,2 MW som til sammen vil gi en kapasitet på 281 MW. I tillegg er en service- og vedlikeholdsavtale undertegnet.
Ferdig 2019
Vindparken skal være ferdigstilt sommeren 2019, og skal da gi strøm til rundt 50.000 norske husstander.
Siemens-turbinene vil bli plassert på 85 meter høye ståltårn. De vil bli utstyrt for kaldt klima, blant annet med teknologi for å fjerne is. Serviceprogrammet inkluderer overvåkning døgnet rundt og skal garantere strøm fra vindparken i minst 20 år.
Største investor i prosjektet er det tyske pensjonsfondet Ärzteversorgung Westfalen-Lippe, ifølge meldingen.
– Vi er stolte over å installere Nordlicht-vindparken siden Norge er et viktig vindmarked med svært gode vindforhold og passende lokasjoner, sier Ricardo Chocarro, administrerende direktør Onshore i Siemens Gamesa Renewable Energy i meldingen.
Kjøper strømmen
Industriselskapet Alcoa har inngått en avtale om kjøp av produksjonsvolumet fra vindparkene Kvitfjell og Raudfjell, skriver Montel.
Alcoa har inngått avtale med prosjekteierne Norsk Miljøkraft, via det tyske selskapet Prime Capital, og avtalen er en såkalt «power offtake agreement», som innebærer at det årlige volumet som kjøpes vil avhenge av parkens faktiske produksjon.
Den tyske pensjonskassen Ärzteversorgung Westfalen-Lippe (ÄVWL) og Siemens Project Ventures er nye eiere, mens gjeldsfinansieringen av parken sikres gjennom DekaBank Deutsche Girozentrale Frankfurt og investeringsbanken KfW, ifølge Montel.
Konsesjonen til vindparken ble gitt i 2015. Norsk Miljøkraft og KR Vind knyttet da til seg den store tyske investeringsbanken Berenburg for å hente inn investorer.
Onsdag inviterte BioMar til opning av ny produksjonslinje på fabrikken.
Samstundes driv Marine Harvest og utvider sin fôrproduksjon med ny fabrikk i Kyleakin i Skottland. Ganske nøyaktig er det tre år sidan dei opna Bjugn-fabrikken, som i fjor bikka 300.000 tonn.
– Likar det ikkje
– Sjølvsagt vil det påverke den skotske marknaden, seier BioMars konsernsjef Carlos Diaz til iLaks på spørsmål om korleis dei forheld seg til ny konkurranse.
– Det handlar ikkje berre om å bygge ein ny fabrikk, ein må òg utvikle nye produkt. Dei har nok bygd det fordi dei meiner det er ein god idé. Når lakseproduksjonen veks som den gjer, må fôrprodusentane utvide. Sjølvsagt likar me ikkje at det er ein konkurrent som gjer det, men det er eit faktum og no skal me handtere det slik me handterte det då dei bygde ein fabrikk i Norge. Marine Harvest var ein veldig viktig kunde for oss før, men me har klart oss utan dei, seier Diaz vidare.
Tek steget opp
Ved fleire høver har det vert snakka om ein overproduksjon i den norske fôrmarknaden. Det seier Diaz seg einig i, men likevel har det vore eit behov for BioMar-satsinga, som no tek steget opp blant dei største.
– Me har lenge vore den minste av dei tre største (Skretting, Cargill, BioMar), og no var det på tide for BioMar og kome opp på same nivå. No konkurrerer me på like vilkår, seier han.
– Behov for kapasiteten
Direktør for avdelinga i Norge, Jan Sverre Røsstad, meiner konkurranse er sunt, og fortel òg at kapasiteten dei har bygd ut med allereie er selt.
Er det ein overkapasitet her?
– Det er behov for kapasiteten me bygger ut, så får kvar og ein setje sin eigen produksjon, seier Røsstad.
Kva tykkjer du om ny konkurranse på Skottland?
– Me ser at konkurranse alltid er sunt. Me gjer vårt beste for å heile tida utvikle oss, slik at ein står rusta for alle former for konkurranse. Det er denne fabrikken eit døme på.
– Marine Harvest tek marknadsdelar
Kyleakin-fabrikken er god for 170.000 tonn årleg, og markerer også eit ambisiøs nærvær i den veksande skotske marknaden. Diaz er likevel trygg på at den skotske marknaden ikkje er tapt.
– Skottland er ikkje tapt for oss. Me sel ikkje mykje fôr til Marine Harvest. Me har ein god posisjon i den skotske marknaden.
– Likevel, det vil sjølvsagt påverke marknaden, og dei vil ta marknadsdelar. Det kan vere litt usikker i eit år, kanskje halvanna, men me er optimistiske, seier han.
– Dei bygger ikkje berre for Skottland, eg antar dei òg bygger for Norge, Færøyane, og så vidare. Og om ikkje, vil dei definitivt gjere det på sikt, seier han.
