Reelwell og Halliburton Energy Services har signert en avtale om strategisk samarbeid i forbindelse med utviklingen og kommersialiseringen av Powerpipe.
Powerpipe er en løsning der vanlige borerør oppgraderes for å kunne sende og motta data. Reelwell har tidligere inngått et samarbeid med Odfjell Well Services Norway (OWS).
Halliburton vil ha en spesiell rådgiverrolle for utviklingen av Powerpipe når det gjelder tekniske og service-spørsmål og skal sikre tilpasning til forretningen i kommersialiseringen.
– Reelwell er fornøyde med å utvide sitt pågående forhold til Halliburton gjennom denne avtalen, sier administrerende direktør Geir Egil Olsen i Reelwell i en melding.
Petroleumstilsynet har gitt oljeselskapet godkjennelse til at Deepsea Atlantic kan bore letebrønnen på utvinningsløyve 190, mens Songa Endurance kan sette i gang med boring på Troll-feltet.
Tune Statfjord
Odfjell Drilling-riggen Deepsea Atlantic skal etter planen starte boring i november på letebrønn 30/8- 5, Tune Statfjord.
Den åtte år gamle riggen vil bore på rundt 92 meter i rundt 99 dager, avhengig av funn.
Trolljakt
Statoil har også fått tillatelse til å bruke den flyttbare boreriggen Songa Endurance for boring og komplettering av brønn 31/2-F-6 på Trollfeltet.
Boreoperasjonen som er planlagt å starte i midten av oktober 2017, er ventet å vare rundt 84 dager.
Trollfeltet ligg om lag 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland og er det største gassfunnet som er gjort i Nordsjøen.
Oljeprisen, målt ved Brent Blend, har siden fredag hatt en oppgang på godt over to prosent og nærmer seg nå 58 dollar fatet. Økte spenninger mellom irakiske myndigheter og kurderne om oljebyen Kirkuk har bidratt til oppgangen, skriver DNB Markets i en morgenrapport mandag.
Kirkuk eksporterer daglig nærmere 550.000 fat, og frykt for en videre oppblussing av konflikten har sendt oljeprisen opp. Den økte oljeprisen har bidratt til en styrking av kronekursen. Prisen for én euro er gått ned med 0,3 prosent og koster rundt 9,32 kroner, ifølge rapporten.
Spenningen i området har økt etter at den kurdiske selvstyrte regionen avholdt en folkeavstemning om uavhengighet i september, og regjeringen har varslet en offensiv. Mandag morgen tok irakiske regjeringsstyrker seg inn i deler av den kurdiskkontrollerte byen, ifølge både kurdiske og irakiske kilder.
Det ble mandag meldt om skuddvekslinger sør for Kirkuk, og irakiske styrker melder at de har tatt kontroll over veier og infrastruktur i nærheten av den nordirakiske byen.
Kurdiske tjenestemenn opplyste samtidig at irakiske regjeringsstyrker og militssoldater med støtte fra regjeringen i Bagdad har iverksatt et større angrep på flere fronter for å gjenerobre byen.
Konstruksjonsfartøyet Normand Pacific får forlenget den nåværende kontrakten med Prysmian Powerlink Srl, i et år til.
Den nye avtalen for SolstadFarstads skip gjelder frem til november 2018 og er i forbindelse med undervanns kabelsystemer.
I tillegg er oppdraget for supplyskipet Normand Naley utvidet med seks måneder til mai 2018 for å støtte kundens operasjoner på norsk sokkel.
Kontraktsforlengelsene har ifølge rederiet en totalverdi på rundt 80 millioner kroner.
Ved inngangen til 2017 var lakseprisen på sitt høyeste med nesten 80 kr per kilo. Siden da har prisen falt fra 79,69 kroner i januar til 50,94 kroner i midten av september, skriver Finansavisen.
– Vi kan forvente et kortsiktig prisfall i høst siden lakseoppdretterne i større grad har kontroll med lakselus. På lengre sikt er det imidlertid vanskelig å se for seg at lakseproduksjonen vil klare å møte etterspørselsveksten, sier analytiker Aandahl til avisen.
Aandahl peker på at andre lakseproduserende land mest sannsynlig ikke vil kunne produsere like mye i volum, og derfor vil etterspørselen øke i årene som kommer.
– Det er mange årsaker til at vi fortsatt vil se høye priser på laks de neste 5–10 årene. Jeg tror på fortsatt stigende laksepris, men det er klart at en lavere og stabil laksepris vil bidra til å øke konsumet. Og for markedet er det mest verdi i å øke volumene som selges, fremfor prisen, sier han.
Rammeavtalen inkluderer levering av spesialist- og konsulenttjenester til alle Centrica Energis norske eiendeler og interesser.
Gefion Nordic Norway leverer spesialister innen primært senior offshore personell, intern optimaliseringsstøtte for boring, brønnkontroll og HPHT survey, dokumentasjon og kompetanseverifisering, samt rigginntak, commissioning og FAT av borerigger og utstyr.
– Vi gleder oss til å levere våre tjenester til Centrica Energi NUF, og bidra til fremtidig drift på en effektiv og sikker måte, uttaler Kurt Jahns, CEO hos Gefion Nordic Norway i en melding.
Selskapet har nylig inngått kontrakter for brønnkontroll-undersøkelse på Maerskriggene Maersk Interceptor og Maersk Invincible, samt en tre års rammeavtale som ble undertegnet nylig i samarbeid med alliansepartneren Ridge, med Okea AS, om levering av brønnledelse og personelltjenester.
Kyrre M. Knudsen
er sjeføkonom og leder for analyse i SpareBank 1 SR-Bank Markets. Har tidligere vært sjefanalytiker i Statoil og jobbet i Norges Bank og Finansdepartementet. Er siviløkonom fra NHH, og har hovedfag i samfunnsøkonomi fra UiO.
Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse, men på en måte kan man si at dårlige nyheter er godt nytt. Dette skyldes dels noe som på fagspråket kalles tapsaversjon. Vi får mer smerte av tap enn glede av tilsvarende gevinst. Dette påvirker hva som fanger vår oppmerksomhet. Nobelprisvinner Daniel Kahneman skriver om temaet i boken «Thinking, fast and slow». Boken er meget lesverdig og bør fordøyes over lang tid.
Preger media
Tapsaversjon påvirker slike som meg som skal analysere og formidle ståa i næringslivet og økonomien – og da særlig hva som får oppmerksomhet i media. Kriseoverskrifter får større oppmerksomhet – og omtale på avisforsidene – enn tilsvarende bedring i økonomien.
Tenk på antall omtaler av nedbemanning i forhold til oppbemanning. Dette fokus og mediebildet forsterkes trolig også av at mange av de som uttaler seg i media, herunder makroøkonomer og professorer, gjerne er enda mer tapsaverse enn gjennomsnittet.
Mange kan snakke inderlig om faren for krise, men nokså få snakker med samme entusiasme om muligheten for en gyllen fremtid. Selv i Norge, med 8000 oljemilliarder på bok, er dette påfallende. Tilsvarende gjelder også for andre viktige offentlige analysemiljøer og meningsbærere, herunder Norges Bank, SSB og NAV. Disse har ikke for vane å bruke sterke superlativer om optimistiske utsikter.
Hvorfor er dette særlig aktuelt nå?
Fordi oljenedgangen (som har gitt mange kriseoverskrifter de siste årene) nå er i ferd med å gå over i oppgang. Mediebildet i deler av 2015 og 2016 kunne gi inntrykk av at oljenedgangen vil gi en langvarig nedgangsperiode for vår region. Den positive utviklingen vi nå opplever får langt mindre oppmerksomhet enn oljenedgangen har fått de siste årene.
Hva er så de gode nyhetene?
For det første er det interessante funn i SpareBank1 SR-Banks ferske konjunkturbarometer blant 600 bedrifter i oljefylkene Hordaland, Rogaland og Agder. Dette er blant de få og brede temperaturmålerne på regionalt og fylkesnivå.
Etter tidenes oljedrevne opptur fra 2003 til 2014 med oppgang i oljeaktiviteten i Norge på over 300 prosent, ble omslaget brått. Vårt barometer viser at det har vært veldig krevende for de oljetunge delene av næringslivet i nevnte fylker. Rogaland med høyeste oljeeksponering ble, ikke veldig overraskende, mest påvirket. Hordaland (og Agder) er også blant de mest oljetunge fylkene i Norge. Disse ble også påvirket, men sett i ettertid tror jeg mange er enige i at nedgangen og varigheten ble langt mildere og kortere enn fryktet. Dette skyldes at øvrige deler av næringslivet har klart seg bra. Og Hordaland nyter særlig godt av å ha viktige næringer som går bedre når oljeprisen faller og kronekursen svekker seg. I tillegg bidrar en omfangsrik offentlig sektor til stabilitet.
Les også: En godt gjemt gladnyhet for Olje-Norge
Våre tall viser at forventningene blant bedriftene i Hordaland på det laveste (mot slutten av 2015 og noe inn i 2016) så vidt var under nøytralt. Men allerede fra høsten 2016 var optimismen tilbake. I mai 2017 økte optimismen. Og i den ferske undersøkelsen publisert i september fikk vi bekreftet den positive trenden. Optimismen fester seg. Hele 60% av bedriftene har forventninger om positiv utvikling det kommende året.
Til sammenligning hadde Rogaland vesentlig større nedgang enn Hordaland i perioden, og tilhørende økning i arbeidsledighet, men etter markert bedring det siste året er nå optimismen på linje med Hordaland.
Hvorfor er det bedring når oljeaktiviteten flater ut?
Oljeaktiviteten på norsk sokkel er i (beste fall) ferd med flate ut. Optimismen vi nå ser skyldes derfor andre forhold. Øvrige deler av næringslivet klarer seg bra, herunder tradisjonell norsk industri, havbruk, fornybar, infrastruktur, turisme og offentlig sektor. Sammen med svak kronekurs har dette gitt gode omstillingsmuligheter for oljebedriftene. Viktig stimulans har også kommet fra lav rente, økt oljepengebruk og økonomisk vekst hos våre handelspartnere.
Hvordan kommuniseres optimismen?
I sin månedlige oppdatering om arbeidsledighet er overskriften fra NAV Hordaland: «Færre ledige ungdommer».
Det er gode nyheter, men underkommuniserer egentlig den positive utviklingen. En mer dekkende overskrift kunne ha vært: «Arbeidsledigheten har falt 10 måneder på rad og er den laveste på 2 år!»
Fakta er at ledigheten i Hordaland nådde toppen i fjor høst på 3,6 prosent og er nå 2,8 prosent, som er nært gjennomsnittet siden 2000 på 2,7 prosent.
Tilsvarende gjelder for Rogaland. Vi har ikke i dette årtusen sett en tilsvarende bedring i en enkelt måned. Fra 3,8 til 3,4 prosent. Ledigheten er ned fra 4,3 prosent for ett år siden og er den laveste på over 2 år.
Hvor lenge vil optimismen vare?
Det vet vi ikke. Men for øyeblikket er bedriftene positive. Det er få nedbemanninger og ganske mange nyansettelser. Det lover i hvert fall godt for de kommende månedene. At det skapes flere jobber enn det som tapes er kanskje det aller viktigste for en region. Og det skal vi glede oss over. Så får vi heller ta de mindre gode nyhetene når den tid kommer.
Les noen av Kyrre M. Knudsens tidligere kommentarer på Sysla:
Har oljeprisen nådd bunnen nå?
Oljeprisen er halvert. Kan boligprisene falle like mye?
Fem grep som kan bidra til mykere oljelanding
Krise, krise , krise – hvor ille blir 2015?
Et Statoil uten styring?
– Bra at voksesmertene avtar
Hvordan blir din bedrift rammet av oljekutt?
«Digitalisering fjerner ikke oljejobbene»
– Vi har ein opsjon, og den tenkjer eg vi kjem til å ta, seier administrerande direktør Roger Halsebakk i brønnbåtreiarlaget Sølvtrans til nett.no.
Det betyr i så fall eit oppdrag på mellom 200 og 250 millionar kroner for verftet og kontrakt nummer 30 med Sølvtrans og dotterselskapet Bømlo Brønnbåtservice.
Ein milliard på halvt år
Medrekna opsjonen hos Aas Mek. Verksted har Sølvtrans inngått nybyggingskontrakter på i underkant av ein milliard kroner i løpet av eit halvt år.
I mai offentlegjorde Sølvtrans ein kontrakt på rundt ein halv milliard kroner for bygging av verdast største brønnbåt, Ronja Storm”.
Dette verftet har hatt nok eit knallår
I juni signerte reiarlaget avtale om ein brønnbåt til 200-250 millionar kroner (nett.no sitt anslag) hos Aas.Mek. Verksted, og det er eit søsterskip av dette skipet som Sølvtrans har opsjon på.
Brønnbåten er av Aas Mek. Verksted sitt eige design, og har ein kapasitet på 2500 kubikkmeter.
Skip for to milliardar kroner
Medrekna skipet Sølvtrans no ligg an til å skrive kontrakt på har reiarlaget 22 skip i drift og tre under bygging.
Lakse-oppdrettere har bestilt båter for over 3 milliarder
Halsebakk anslår at Sølvtrans har investert rundt to milliardar kroner i nye farty frå og med 2015 og fram til i dag.
Scroll ned for video!
Han har oppnådd suksess med de fleste selskaper han har vært involvert i, helt siden han etablerte teknologiselskapet Reaktor i 1995. Nå er han en sentral initiativtaker bak finansklyngen Finance Innovation i Bergen.
Parallelt med denne rollen, har Henrik Lie-Nielsen en rekke roller og verv i det bergenske næringslivet.
Frykter for arbeidsplasser
Under Sysla Live i forrige uke utdypet Henrik Lie-Nielsen hvorfor han prioriterer å satse på finansklyngeinitiativet.
Du kan se hele Sysla Live i opptak i videovinduet under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ i Bergen. Formelt etablert før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
– Jeg har nå barn som er ti og 14 år. Når jeg ser på hva som skal skje i verden i løpet av de neste 10-20 årene og hvilke rollen vi i lille Bergen skal spille, blir jeg oppriktig redd for om det finnes noe for de å gjøre her om 10-20 år, sa en åpenhjertig Lie-Nielsen til den fullsatte salen i Media City Bergen.
– Må se mot verden
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen. I atriet i Media City Bergen i forrige uke deltok nærmere 120 publikummere på arrangementet, som denne gangen hadde finansteknologi som tema. Lie-Nielsen var en av paneldeltakerne, og han la ikke skjul på at frykten hans er helt reell.
– Denne utviklingen som vi er inne i har bare så vidt begynt, og det kommer til å gå vanvittig fort fremover. Hvis vi skal sitte her i en by på 265 000 innbyggere og tenke at vi konkurrerer mot naboen vår, så bommer vi kraftig, sa han til salen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fintech
Kombinasjon av ordene finans og teknologi.
Samlebetegnelse på finansielle verktøy og tjenester som har et digitalt grensesnitt.
Anslagene varierer noe, men på verdensbasis investeres det stort i finansteknologiselskaper. Ifølge en fersk EY-rapport ble det investert over 104 mrd. kroner i finansteknologi på verdensbasis i fjor.
Eksempler på finansteknologi kan være Vipps, mobilbank og analyseverktøy som brukes i investeringsøyemed.
Seriegründeren mener mer samarbeid må til, noe som er nettopp et av hovedmålene med finansklyngen Finance Innnovation.
Maria Borch Helsengreen i EY og Henrik Lie-Nielsen. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi må sette oss noen store, og kanskje hårete mål. Vi kan ikke lenger definere lokalmarkedet som vår primære marked, sa han.
Fintech – den ny oljen?
NHH-rektor Øystein Thøgersen og toppsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth er også sentrale figurerer i finansklyngeinitiativet. Fra scenen fortalte Thøgersen at timingen for et initiativ som dette er god. Økonomiprofessoren mener nemlig klyngen får hjelp av makrobildet.
– Hvis man ser på Henriks merknad om hva barna våre skal leve av, så mener jeg det er et spørsmål som er eksakt riktig stilt på denne tiden. Alle vet at oljeproduksjonen går ned, og ressurser vil bli ledig. Omstillingen er uunngåelig. Det blir ikke lett, men vårt lille bidrag med dette initiativet er at vi kan legge til rette for at noe av omstillingen går inn i en bransje med høy lønnsomhet. Det tenker jeg er en god nyhet, sa Thøgersen til salen.
Enkelt å skape engasjement
Administrerende direktør i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth er også styreleder i Finance Innovation. Under Sysla Liva vektla han betydningen av at lokale “konkurrenter” nå går sammen om et felles mål.
– Jeg har hatt en del roller i denne byen i løpet av de siste årene, og jeg kan ikke huske å ha deltatt i noe prosjekt hvor det har vært så raskt engasjement på toppledernivå i så mange bedrifter, sa Kjerpeseth.
Naivt?
– Men er det ikke litt naivt å tro at dette skal gå i et lite land som Norge, spurte Syslas programleder Chris Ronald Hermansen.
– Det kan hende, men jeg mener helt sikkert at det potensial her. Det er egentlig helt utrolig at vi ikke i større grad diskuterer hvordan i kan skape flere arbeidsplasser innenfor dette feltet, allerede, sa Kjerpeseth, som fortalte at klyngens ambisjon er å skape internasjonale suksesser.
– Utgangspunktet vårt er at vi er en av verdens mest digitale nasjoner, men at vi vi ikke evner å eksportere noe av den teknologien. Det må vi gjøre et forsøk på å få til, sa han.
F.v: Henrik Lie-Nielsen, Øyulf Hjertenes, Jan Erik Kjerpeseth, Maria Borch Helsengreen og Øystein Thøgersen. Foran journalist Chris Ronald Hermansen. Foto: Bård Bøe/BT
Noe forventninger til omstillingspenger hadde ikke direktør Bernt Arne Breistein i Sub Sea Services til framleggingen av neste års statsbudsjett torsdag. Samtidig påpeker han at ingen innen oljeservice lenger bør sitte stille i båten og vente på at tidene bedrer seg eller at statlige penger skal ordne opp.
– Vi driver butikk, ikke politikk og må selv ta ansvar for vår egen utvikling. Det er ingen grunn til å tro at markedet blir det samme igjen og at olje vil ha en like sentral posisjon framover som den hadde før. Klimautfordringen og satsingen på fornybar energi underbygger dette. Vi har ikke tatt sjansen på å være en nisjebedrift som utelukkende er avhengig av oljebransjen, sier Breistein til Aftenbladet.
Bedre utsikter i økonomien er årsaken til at regjeringen normaliserer finanspolitikken uten ekstraordinære motkonjunkturtiltak.
Sveiser Jan Skjeldal klargjør nye rør til borerigger. Foto: Jonas Haarr Friestad
Tiltakspenger inn i nye prosjekt
Oljeservicebedriften Sub Sea Services ser lysere tider komme. Det sveises, bankes og males i verkstedhallene i Dusavik i Stavanger. Nye rør er i ferd med å klargjøres hos bedriften, som siden starten i 1989 har hatt oljeindustrien som sitt område. I Dusavik har de nemlig spesialisert seg på å levere utstyr til borerigger.
For to år siden besøkte finansminister Siv Jensen bedriften i Dusavik. Samme år kom det friske penger i tiltakspakken som blant annet medførte at Sub Sea Services fikk omstillingspenger via fylkeskommunen til nye satsingsområder.
Nå er bedriften i full gang med å se på nye næringsveier etter den eventyrlige perioden med begge beina godt plantet i olje og gass.
Blant de aller siste nyvinningene er oppkjøpet av Stavanger-selskapet Reemsys, som satser på utvikling av redningsprodukter. Nå er selskapet i fasen hvor prototype for redningsutstyr for spedbarn testes ut, «rescue poden» skal hindre rask nedkjøling i vann samtidig som den forhindrer drukning. Produktet retter seg mot private, kommersielle og offentlige aktører innen båt- og ferjemarkedet.
Reddet av utlandet
Nesten 150 personer sysselsatte Sub Sea Services på sitt meste i 2014. Nå er det vel 70 igjen.
Omsetningen har falt fra 323 millioner kroner og et resultat før skatt på 40 millioner i 2014 til 163 millioner og 16 millioner kroner i 2016. Den internasjonale eksponeringen har gått fra 25 prosent av driftsinntektene i 2012 til 75 prosent i 2016, og har ifølge Breistein vært selskapets redning.
For at bedriftens opp- og nedturer ikke skal følge oljeprisens takt lenger, har bedriften kjøpt opp andre småbedrifter eller gründervirksomheter for å minske eksponeringen mot oljebransjen. Konsernet fikk derfor i sommer et morselskap – Acerdo – med flere underselskap, hvor Sub Sea Services naturlig nok er lokomotivet i konsernet.
-Siden vi startet med dette, har vi vurdert en rekke muligheter og ideer fra gründermiljø. De vi mener er best har vi satset på, men vi regner også med at en del prosjekter ikke vil lykkes, sier Julie Vold, leder for Ineosito, enheten som ser på nye markedsmuligheter for konsernet.
Julie Vold viser fram bagen med redningsutstyr for spedbarn. Prototypen er fortsatt så hemmelig at den ikke kan pakkes ut ennå. Foto: Jonas Haarr Friestad
Tar tid
I løpet av to-tre år har selskapet dermed gått fra å være en rendyrket leverandør til olje- og gassindustrien til å ha flere bein å stå på. Men omstilling er tungt. Det er ikke snakk om et snarlig skifte til noe annet, mer som en evolusjon, understreker Breistein.
-Framover så vil vi ikke omtale oss som et oljeserviceselskap, men vel så mye som et energiserviceselskap med leveranser til områder som havvind, vannkraft og energisystemer, sier direktør Breistein.
– For oss vil olje og gass fortsatt være det viktigste, men vi kommer til å bruke kompetansen vår innenfor dette feltet til å gå inn i andre områder også, noe som vil gjøre oss mindre sårbare for svingningene i oljenæringen, påpeker Breistein.
Les hele saken på aftenbladet.no.
