Wärtsilä har testet det automatiske trådløse induksjonsladningssystem på den 85 meter lange hybriddrevne Norled-fergen MF Folgefonn.
– I de siste årene har trådløst lading blitt innført for biler, busser og tog. Vi har nå gjort det mulig for fartøy, sier Ingve Sørfonn fra Wärtsilä Marine Solutions i en pressemelding.
– Kundens viktigste fordeler er opptil 20 prosent mer utnyttelse av ledig tid, økt driftssikkerhet og større systemsikkerhet. Det er en kontinuerlig utvikling for å utstyre kystferger med batteridrevet og hybrid fremdrift, da de er spesielt berørt av miljøkrav. Trådløs ladning vil derfor skape betydelig verdi for operatører av hybridferger.
Trådløs lading eliminerer kabelforbindelsen mellom fartøyet og kysten, og sikrer dermed og muliggjør sikre tilkoblinger og frakoblinger. Det reduserer også vedlikeholdet ettersom slitasje til fysiske tilkoblingslinjer elimineres. Det integrerte Wärtsilä-systemet er basert på induktiv kraftoverføring og kan overføre mer enn en MW elektrisk energi.
Wärtsilä-systemet er konstruert for å opprettholde effektiv kraftoverføring på avstander på 50 centimeter mellom de to ladeplatene som er bygget inn i siden av fartøyet og kaien. Ingen andre trådløse ladesystemer er like kraftige, eller i stand til å opprettholde overføringen av energi på en slik avstand.
– For Wärtsilä fokuserer denne trådløse laderevolusjonen på kystferger, et segment av transportbransjen som er godt egnet for teknologien på grunn av korte stopp-og-go-planer. Den trådløse laderen er en nyskapende og verdiskapende ny del av vår hybrid løsninger, som vi skal fortsette å utvikle videre i tråd med kundenes behov, sier Cato Esperø, salgsdirektør, Wärtsilä Norway.
Prosjektet er delvis finansiert av Innovasjon Norge, en norsk finansieringsinstitusjon.
Dagens nyhetsbrev
– Advokatenes taksameter tikket og gikk. Til slutt endte det på 100 millioner kroner pluss, sier Havila-reder Per Sævik til Sysla.
Far og sønn Sævik i Havila lettet på sløret om den knalltøffe restruktureringsrunden for å holde liv i offshorerederiet under Sysla Live.
Nå er «Spillet om offshoreflåten» i gang i Ålesund.
Mens noen rederier har forsvunnet, har andre mangedoblet flåten. I dag vil flere sentrale aktører fortelle hva som skjedde på innsiden når Sysla tar journalistikken til scenen.
Få også med deg:
Nå kan du kjøpe deg inn i oppdrettsverft. Moen Marin jakter nye medeiere for å ta steget videre internasjonalt.
Hugo Strand og Halvard Aas i Norske Skipsverft tror at små og mellomstore verft vil ha en god periode framover. De er mer bekymret for de store verftene. –Verftenen henger fast i problem fra offshroe-boomen,sier de.
Seks vindparker åpner i Rogaland på to år. Innen 2019 er over får Rogaland nye vindkraftverk som kan forsyne over 115.000 husstander med strøm.
Mærsk-familien kjøper tankrederiet Maersk Tankers fra A.P. Møller-Mærsk for ca 7,3 milliarder danske kroner, eller omtrent 9,18 milliarder norske kroner, skriver Business.dk.
Etter å ha tapt 56,9 millioner kroner før skatt i perioden 2013–2015 ser det omsider ut som om pilene peker opp i Einar Langes Rederiaktieselskapet Skrim i Oslo. I fjor begrenset underskuddet seg til 1,5 millioner kroner, skriver Finansavisen.
Volvo Buss har fått sin største bestilling noensinne på elektriske busser. Tide Buss as har bestilt 25 Volvo 7900 Electric-busser, som skal brukes i Trondheim. I tillegg er ti elektriske leddbusser kjøpt inn, skriver DN.
Det har vært greit med jobb til offshoreskipene som har operert i spotmarkedet i Nordsjøen de seneste tre–fire månedene, og ratene har vært på levelige nivåer. I vinter kan ratene falle over hele Nordsjøen, skriver Finansavisen.
Den kanadiske fiskeoppdretteren Northern Harvest Sea Farms og amerikanske North Coast Seafoods som prosesserer og distribuerer laks er til salgs. Ifølge Undercurrent News er flere norske selskaper interessert, skriver E24.
Med en vekt på 45 tonn, og en lastekapasitet på 65 tonn, blir E-dumper verdens største elbil. Den får en batteripakke på 700 kilowattimer, og skal brukes i ti år ved en gruve nær Biel i Sveits, skriver TU.
Et fransk domstol slo fredag fast at Marine Harvest sa opp 111 ansatte ved lakserøkeriet Poullaouen i Frankrike i 2013 «uten reell og saklig grunn», melder L`Express. Retten pålegger Marine Harvest å betale de ansatte mellom seks og 20 måneders lønn, skriver Intrafish.
De gikk fra 2000 til 200 ansatte. Nå skal de vokse igjen.
På få år mistet Engie Fabricom 700 millioner i inntekter, og 1800 medarbeidere forsvant ut dørene i Norge. Nå skal selskapet vokse igjen med ny toppsjef.
Historien om Havila er historien om hvordan en ung manns drøm ble til virkelighet. Etter at den unge Per Sævik kjøpte sitt første offshoreskip i 1981, vokste Sunnmørs-rederiet seg raskt til å bli et av landets største.
I 2014 kom imidlertid oljeprisfallet. I over ett år balanserte selskapet på en knivsegg, hvor konkursspøkelset truet farlig nære.
En hard restruktureringsrunde fulgte, men familien klarte likevel å sikre seg aksjemajoriteten i Havila.
Over 100 millioner til advokatene
I dag deltar både far Per og sønn Njål Sævik på Sysla Live: Spillet om offshore-flåten. Der kunne de fortelle at utgiftene til juridisk bistand og rådgivning i prosessen, alene, forløp seg til svimlende summer.
Sønn Njål (t.v.) og far Per Sævik i samtale med redaksjonssjef Marit Holm under Sysla Live Ålesund. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Advokatenes taksameter tikket og gikk. Til slutt endte det på 100 millioner kroner pluss, sier Per Sævik under et intervju med Syslas redaksjonsleder Marit Holm.
– Advokatfirmaet som jobbet med Havila stilte med mellom 20 og 30 advokater. Alle fakturerte timer for bankene. Restruktureringsprosessen var tungvint og kostnadskrevende, sier Per Sævik.
Tilsvarer egenkapitalen
Det innebærer at beløpet til advokatbistand og -rådgivning er omtrent halvparten av dét Sævik-familien spyttet inn i egenkapital for å beholde aksjemajoriteten i selskapet.
– Dette må være noe av lærdommen fra denne prosessen. Hvis vi skulle måtte gå gjennom en ny slik runde i fremtiden, må vi sette oss ned sammen og finne enklere modeller, sier Sævik.
Sysla Live: Spillet om offshoreflåten
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen.
På Radisson Blu-hotellet i Ålesund spør Syslas journalister i dag ut flere sentrale personer fra spillet om offshoreflåten. Tilhørerne får presentert et dypdykk i hva som faktisk skjedde i de dramatiske månedene, og det blir også åpnet for spørsmål fra salen.
Store deler av arrangementet ledes av journalist Gerhard Flaaten, som har dekket de store endringene i offshoreflåten siden oljeprisfallet traff for fullt i 2014.
Foruten far og sønn Sævik fra Havila, vil også Kristin Holth i DNB, Tom Hestnes i Alfred Berg og Rune Malvik i Sparebank 1 SMN dele sine analyser av hva som faktisk skjedde i den turbulente tiden som ledet frem til at Solstad Farstad ble et av verdens største offshore-rederi.
Mer informasjon om gjester og programmet finner du på arrangementets Facebook-side. Sysla kommer naturligvis av å ha en løpende dekning av det som foregår på konferansen i dag, og i de kommende dagene.
Njål Sævik (i midten) under Sysla Live. Foto: Chris Ronald Hermansen
Oljenedturen sendte ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knappe tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært en hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
– Etter vårt syn har dette vært et drama uten sidestykke, sier redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Onsdag forteller flere av de sentrale aktørene fra kulissene sin historie, når Sysla inviterer til Sysla Live: Spillet om offshoreflåten.
– Måtte arrangeres i Ålesund
Det er ventet nærmere 100 deltakere til arrangementet, som avholdes i Ålesund.
– Det finnes ikke noe bedre sted å avholde et journalistisk arrangement om dette temaet enn i Ålesund. Sunnmøre har vært selve navet i den maritime næringen, og få andre steder har man merket de enorme omveltningene i næringen mer, enn man har akkurat her, sier Holm.
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Sunnsmørspostens omtale av Sysla Live: Spillet om offshoreflåten Skjermdump: smp.no
På Radisson Blu-hotellet i Ålesund skal Syslas journalister spørre ut flere sentrale personer fra spillet om offshoreflåten. Tilhørerne får presentert et dypdykk i hva som faktisk skjedde, og det vil også åpnes for spørsmål fra salen.
Fyldig dekning
Store deler av arrangementet ledes av journalist Gerhard Flaaten, som har dekket de store endringene i offshoreflåten siden oljeprisfallet traff for fullt i 2014.
Foruten far og sønn Sævik fra Havila, vil også Kristin Holth i DNB, Tom Hestnes i Alfred Berg og Rune Malvik i Sparebank 1 SMN dele sine analyser av hva som faktisk skjedde i den turbulente tiden som ledet frem til at Solstad Farstad ble et av verdens største offshore-rederi.
Mer informasjon om gjester og programmet finner du på arrangementets Facebook-side. Sysla kommer naturligvis av å ha en løpende dekning av det som foregår på konferansen i dag, og i de kommende dagene.
Havila-sjef Njål Sævik i samtale med journalist Gerhard Flaaten og redaksjonssjef Marit Holm. Foto: Chris Ronald Hermansen
Utenlandske investorer eier minst 90 prosent av dette.
Først ut er Tellenes Vindpark i Sokndal som åpner onsdag klokka 11.
Ifølge Stavanger Aftenblad er det 50 vindmøller, 150 meter høye, som skal kunne produsere strøm tilsvarende forbruket til 28.000 husstander. Strømmen er imidlertid allerede solgt til Google i 12 år framover.
I likhet med de neste fem vindparkene som kommer, vil Tellenes generere arbeidsplasser og inntekter til kommunene, i form av skatter og avgifter. Men bak satsingene står det eiere og investorer fra Tyskland, Sverige og Danmark, i tillegg til Black Rock, verdens største kapitalforvalter, som eier Tellenes.
Ifølge avisen var det Statoil som først eide prosjektet i Sokndal, men etter ti år solgte de det til Zephyr AS, som sammen med Norsk Vind Energi solgte det til Black Rock sju år senere.
Det melder Namdalsavisa.
Selv om Moen Marin har solgt 32 oppdrettsbåter så langt i år, bekrefter styreleder Roald Dolmen i Moen Marin Group AS til Namdalsavisa at følere er ute for å selge deler av båtprodusenten Moen Marin As
Til avisen forteller Dolmen at de er åpne på både eierandelens størrelse og om det er nasjonale eller internasjonale kjøpere.
– Moen Marin går meget godt, så vi trenger ikke selge. Men da vil det nok ta noe lenger tid å nå målet om å vokse i det internasjonale markedet, forteller Dolmen til Namdalsavisa.
Tanken bak er likevel en utvidelse av kompetanse og frisk kaptial for å skape ytterligere vekst.
Snuoperasjon
Fra røde tall i 2013, har Moen Marin Group økt overskuddet og doblet antall ansatte de siste årene.
I 2010 ga selskapet opp nybyggingsaktiviteten på tradisjonsrike Moen Slip, og verftet dreide seg mot ombygning, service og vedlikehold. To år senere fusjonerte de med Nordic Aquaboats AS, som produserer servicekatamaraner til oppdrettsnæringen.
Snuoperasjonen mot havbruk har gitt gevinst.
Fra minus til pluss
I 2015 overleverte Moen 23 båter, i all hovedsak til oppdretts- og serviceselskaper langs hele Norskekysten. Båtene bygges i utlandet, men klargjøres og ferdigstilles lokalt. I 2016 hadde selskapet en omsetning på 290 millioner og endte med et overskudd på 18,2 millioner kroner.
Moen Marin fikk også oppmerksomhet da de satte igang byggingen av verdens største havbruksplattform.
IEA ga denne uken ut sin månedlige oljemarkedsrapport for september. Der framkommer blant annet oppdaterte tall for verdens oljeetterspørsel og oljeproduksjon.
De siste tallene viser en vekst på 2,3 millioner fat per dag fra 2. kvartal 2016 til 2. kvartal 2017. Etterspørselen varierer gjennom året.
Gir store verdier
For kalenderåret 2017 forventes nå en vekst i oljeetterspørselen på 1,6 millioner fat per dag, fulgt av en vekst på 1,4 millioner i 2018. Tallene for 2017 som helhet er høyere enn tidligere anslått av IEA. IEAs anslag innebærer også at verdens oljeetterspørsel vil bryte den magiske grensen på 100 millioner fat per dag innen utgangen av 2018.
Hva betyr så disse tallene? Oljeproduksjonen i verden er spredt på mange land. Tre store produsenter – USA, Russland og Saudi-Arabia – produserer alle over 10 millioner fat per dag. På norsk sokkel produseres det til sammenligning årlig om lag 2 millioner fat per dag. Vår samlede produksjon kan altså dekke om lag ett års økning i verdens oljeetterspørsel. Det gir store verdier til oss få nordmenn selv om vi bare står for om lag 2 prosent av verdensproduksjonen.
Etterspørselen øker i Europa
Et særpreg ved oljevirksomheten er at produksjonen fra et felt avtar over tid ettersom det tømmes ut. Vår oljeproduksjon er derfor vesentlig lavere i dag enn toppen for 15 år siden, selv om vi i Norge har bygd ut mange nye felt i denne perioden.
De nye tallene fra IEA viser at veksten i etterspørselen er mer spredt geografisk enn hva som har vært tilfelle i de siste årene. Særlig er det å merke seg at etterspørselen nå øker betydelig både i Europa og i USA – altså ikke bare i land utenfor OECD, som vi er blitt vant med har stått for nesten hele den globale etterspørselsveksten.
Trenger mer fakta
Hva betyr økt etterspørsel for oss her i Norge?
Rent konkret har den bidratt til en styrking av oljeprisen de siste ukene. Det gjør at verdiskapingen på norsk sokkel og de statlige inntektene derfra øker. Høyere priser gjør også at oljeselskapene lettere kan finansiere alle de lønnsomme tiltak og prosjekter de har i sin norske portefølje slik at de kan bli igangsatt. Det gir igjen tryggearbeidsplasser og grunnlag for verdiskaping og inntekter i tiårene framover.
De nye tallene er viktige for det offentlige ordskiftet om olje og gass her hjemme. Vi trenger mer fakta om Norges største og viktigste næring.
Regjeringens oljepolitikk er derfor å fortsette å legge til rette for god ressursforvaltning slik at vi kan opprettholde oljeproduksjonen på et høyt nivå i tiår framover. Dette er viktig for verdiskapingen, trygge arbeidsplasser og velferden vår.
– Modulen skal leveres på svært kort tid, skriver Flekkefjord-selskapet i en melding.
– Fra vi fikk bestillingen fra kunde til vi skal ha modulen klar for levering vil det kun gå 30 uker. Hurtig levering av komplekse system pakker har utviklet seg til å bli et konkurransefortrinn for Parat Halvorsen,
Modulen vil inneholde to elektriske lavspentkjeler for dampproduksjon, bestilt av Bluewater Energy Service BV.
Den komplette modulen skal om bord i et flytende produksjons- og lagerskip (FPSO) som skal være i drift på Lancaster-feltet vest for Shetland som opereres av Hurricane Energy UK.
Bluewaters produksjonsskip Aoka Mizu skal konverteres og oppgraderes på et verft i midt-østen før den settes i drift.
De elektriske lavspent-kjelene har en total ytelse på 6400 kW eller 9600 kilo mettet damp per time. Varmen leveres som et tillegg til fartøyets eksisterende dampkapasitet og benyttes til prosessering av råolje, samt andre marine applikasjoner som tankoppvarming og HVAC.
Modulen inneholder også to transformatorer som tar høyspentelektrisitet fra gassturbinene og konverterer dette til lavspentenergi for bruk i kjelene. Total transportvekt for modulen vil være like i overkant av 70 tonn.
Statoil har inngått et samarbeid med Techstars for å skape et nytt globalt akseleratorprogram for innovatører og gründere som ønsker å forme energifremtiden.
Techstars vil identifisere, rekruttere og velge ut verdens ti mest lovende innovatører og gründere innen energi for å delta i Techstars Energy Accelerator.
Det er disse selskapene som vil få en million kroner til utviklingsarbeid.
Vil være i forkant
Programmet skal drives i samarbeid med Statoil og vil bli gjennomført med utgangspunkt i selskapets kontor på Fornebu, i nær tilknytning til den verdensledende norske leverandørindustrien.
– Statoils visjon er å være et selskap som former energiframtiden. Dette krever at vi er i forkant når det gjelder teknologi og innovasjon. Samtidig innser vi at fremtidens ideer og løsninger like gjerne kommer fra utenfor selskapet som innenfra. Derfor er vi glade for å samarbeide med innovatører og gründere fra hele verden som jobber med å utvikle nye bedrifter, teknologier og forretningsmodeller, sier Statoils innovasjonsdirektør Ragnhild Ulvik i en melding.
Kan gå inn direkte
Akseleratorprogrammet er en del av Statoils satsing på innovasjon, og gir selskapet mulighet til å utforske nye ideer og teknologier for å løse konkrete forretningsutfordringer på en ny måte sammen med innovatører og gründere. I tillegg vil Statoil ha mulighet til å investere i de utvalgte selskapene direkte.
– Statoil er kjent for å være innovative og stå for en god samarbeidskultur. Det gjør selskapet til en god match med det globale Techstars-nettverket, og vi ser frem til å sammen rekruttere den første gruppen av innovatører og gründere til programmet, sier administrerende direktør for Techstars Energy Accelerator, Audun Abelsnes i meldingen.
Statoil og Techstars planlegger å offentliggjøre hovedtemaet for programmet i november 2017 og åpne søknadsprosessen i februar 2018. Det første Techstars Energy Accelerator-programmet i samarbeid med Statoil vil starte opp i andre halvdel av 2018.
Statnett avdekket i forrige uke at ansatte hos Valard Construction AS har jobbet under vilkår som El og IT Forbundet mener er slavekontrakter. Det ble kjent at bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland og Vest-Agder, gjennom arbeidskontraktene sine har vært pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid.
Statnett opplyser nå at Valard forplikter seg til at arbeiderne får tilbakebetalt all lønn de har innbetalt til sin bosniske arbeidsgiver UMEL, og er lovet videre langsiktige arbeidskontrakter hos Valard Construction. De vil få rettshjelp til å løse seg fra kontrakten med UMEL, og Valard vil også heve sin kontrakt med selskapet.
– Vi er svært glade for at denne saken har fått en god løsning. Valard Construction tar sitt ansvar og sørger for at de urimelige kontraktene oppheves, innbetalinger tilbakeføres fullt ut og bosnierne er lovet langtidskontrakter hos Valard Construction. Dette var et nødvendig og godt resultat, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett.
Valard Construction AS er et canadisk entreprenørselskap som har kontrakt med Statnett.
– Vi vil følge opp Valard nøye i tiden fremover, ikke minst for å få dokumentert at den enigheten som nå foreligger blir effektuert. Vi er svært tilfreds med at vi på denne måten både har fått statuert og bekreftet at slike kontrakter ikke skal forekomme, og spesielt at dette har blitt gjort uten at de rammede arbeiderne blir skadelidende, understreker Vardheim.
