Bekkenes kom fra stillingen som administrerende direktør i Harding Safety, som ble solgt til Palfinger i fjor, og har vært direktør for Palfinger Marine siden januar i år.
Bekkenes startet opp livbåtprodusenten Noreq med hovedkontor i Rosendal, som ble solgt til Harding Safety. Livsverket ble solgt videre for andre gang da Palfinger kom på banen.
– Alt har sin tid, og jeg var nå kommet til et punkt der jeg følte det var rett tid å steppe ned og slippe til andre krefter. Jeg har vært med lenge, og vi har nå fullført integrasjonen fra Harding til Palfinger så det kjentes riktig å trekke seg tilbake, sier Bekkenes til Grenda.
Etter oppkjøpet utgjorde han halvparten av det doble lederskapet selskapet hadde en tid.
– Med styrkene som ligger i selskapet, i form av både personell og produkter, er Palfinger Marine godt forberedet på å være den foretrukne leverandøren av kraner, livredningsutstyr og vinsjer til skip og installasjoner over hele verden, sier Bekkenes i en melding.
– Med Palfinger Marine i en slik stilling, føler jeg at tiden er kommet for å søke nye utfordringer, fortsetter den tidligere toppsjefen.
Kongsberg Maritime har vunnet kontrakt for å levere utstyr til en LNG-passasjerferge for Siem Gruppen. Det melder Kongsberg Gruppen i en børsmelding torsdag.
Kontrakten er inngått med datterselskapet Flensburger Schiffbau-Gesellschaft (FSG) i Siemgruppen, som skal bygge fergen.
Fartøyet skal gå i trafikk for franske Brittany Ferries. Ifølge børsmeldingen er verdien på kontrakten omkring 20 millioner euro, eller 186 millioner kroner.
– I dagens marked er vi svært fornøyde med å kunne tilby verft og reder en skreddersydd og omfattende integrert leveranse som består av både egen og innkjøpt teknologi, sier Kongsberg Maritime-sjef Egil Haugsdal.
Kontrakten har i utgangspunktet en varighet på fire år, men kan bli utvidet med opp til syv år, heter det i en melding fra Aker Solutions.
Avtalen omfatter Draugen-plattformen og Nyhamna gassprosessanlegg i Aukra, som er knyttet til Ormen Langefeltet i Norskehavet. Aker Solutions har også tidligere levert produkter og tjenester til disse installasjonene.
– Vi er glade for at Shell nok en gang har valgt Aker Solutions som sin hovedkontraktør for disse installasjonene og vi ser frem til å bygge på vårt tidligere arbeid sammen for å sikre fortsatt suksess for disse prosjektene, sier toppsjef Luis Araujo i Aker Solutions i meldingen.
Kontrakten sikrer arbeid for Aker Solutions langs kysten i vest, spesielt avdelingen i Kristiansund. Volumene vil variere fra år til år, og selskapene vil ikke ut med verdien på kontrakten.
Robotic Drilling Systems i Sandnes leverte sin første borerobot for et drøyt år siden. Kunden var riggselskapet Nabors, og det er nettopp Nabors som nå kjøper selskapet.
Odfjell Drilling Technology melder at det innebærer at de selger sin eierandel på 37 prosent, og at det vil gi en estimert regnskapsgevinst på rundt 11 millioner dollar.
Nabors og Odfjell Drilling har inngått en intensjinsavtale som skal sikre Odfjell Drilling til robotteknologien fra Robotic Drilling Systems.
– Selskapet er nå like før fullskala kommersialisering, og vi har tillit til at Nabors vil være et godt fremtidig hjem for denne spennende teknologien, sier innovasjonsdirektør Per Lund i Odfjell Drilling i en melding.
Det kommer fram i rapporten Levert 2016, utarbeidet av Kunnskapsparken Bodø, som kartlegger petroleumsrelatert leverandørindustri i Nord-Norge.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Leverandørene leverte i fjor varer og tjenester for 3,17 milliarder kroner. Det var en nedgang på over halvannen milliard, drøyt 30 prosent, sammenlignet med 4,7 milliarder i 2017.
– Dramatisk
Fallet i 2016 var ventet. Allerede i fjorårets rapport kom det fram at bedriftene ventet en omsetning på 3,54 milliarder kroner i 2016, men nedgangen ble altså større enn man trodde på forhånd.
– Et fall på over 30 prosent er selvsagt dramatisk. De viktigste årsakene er oljeprisens fall og lavere aktivitet, spesielt for bedriftene som leverer varer. Fallet gjelder hele næringen, og er ikke unikt for Nord-Norge, sier prosjektleder Tom Steffensen til Sysla.
Alle de tre fylkene i Nord-Norge opplevde nedgang i fjor, men fallet var minst i Finnmark – cirka 10 prosent.
– Det er positivt, fordi bedriftene i Finnmark er de som er mest oljeavhengige. I Troms og Nordland har leverandørene i større grad også andre bein å stå på, sier Steffensen.
Også antallet jobber gikk ned. I 2016 utførte leverandørbedriftene 1647 årsverk. Det var en nedgang på 536 sammenlignet med året før.
To år med nedgang
Kartleggingen startet i 2010. I årene som fulgte, var det oppgang hvert år. Men i 2015 snudde trenden. Omsetningen falt for første gang og endte på 4,70 milliarder kroner. Omsetningen i 2016 er den laveste siden målingene startet.
Oljeleverandører i Nord-Norge
Infogram
Selskapene som er med i oversikten, har enten hovedkontor eller avdeling med forretningsadresse i Nord-Norge og leverer utstyr eller tjenester til olje- og gassindustrien. For bedrifter som er en del av konserner, er kun aktiviteten i Nord-Norge regnet med. Selskaper som produserer olje og gass er ikke inkludert i oversikten.
Bedre utsikter
Ifølge undersøkelsen ser bedriftene nå litt lysere på situasjonen igjen. I år er det ventet at omsetningen vil stige med knappe 10 prosent, til 3,48 milliarder kroner.
– Det vil fortsatt være lavt sammenlignet med før krisen slo inn, men nå er det optimisme å spore. Et stort flertall av bedriftene vi har snakket med, tror 2017 blir like godt eller bedre enn fjoråret, sier Steffensen.
Tror Castberg blir gjennombrudd for leverandører i Hammerfest
Han trekker fram flere grunner til optimismen: Statoils Aasta Hansteen-prosjekt kommer stadig nærmere ferdigstillelse og skal etter planen settes i produksjon mot slutten av 2018. I tillegg er det ventet at Statoil gir endelig klarsignal til utbygging av Johan Castberg-feltet i Barentshavet senere i år.
Spår 3.000 nye årsverk innen oljen i Nord-Norge de neste ti årene
– Det er også høy leteaktivitet i Nord-Norge. Sammen gir dette håp for framtiden. Mye tyder på at bunnen er nådd, sier Steffensen.
Amerikansk lettolje ble midt på dagen torsdag omsatt for 49,94 dollar fatet i Singapore, en nedgang på 2 cent. Nordsjøolje falt 1 cent til 50,85 dollar fatet.
Onsdag falt prisen på amerikansk lettolje med 1 prosent og nordsjøolje med 2 prosent.
Ekstremværet som traff land forrige fredag traff med orkan styrke og svekket seg. Siden har regnet pøst ned, noe som har utløst flom, som igjen har ført til at raffinerier på Texas-kysten måtte stenges.
Markedet har reagert med frykt for at stengingen vil føre til at oljen skal hope seg opp på lagrene og sende oljeprisene ned.
En prisoppgang som følge av oljekartellet OPECs forsøk på å styrke markedet ved å kutte produksjonen, er nå lite trolig, frykter analytikere.
– Slik situasjonen er nå har Harvey tatt brodden av prisoppgangen. Nordsjøoljen ligger fortsatt an til å stige i pris, men enhver prisoppgang der vil bli begrenset, fordi 25 prosent av raffinering av all amerikansk lettolje nå er stengt, sier analytiker Jeffrey Halley i meglerhuset Oanda.
Situasjonen vil være uklar i minst en uke framover, mener Halley, som tror raffineriene vil være i gang igjen først om minimum to uker. Hvis raffineriene er påført større skader, kan det ta tre-fire uker før de er i gang igjen, mener Halley.
To unge bergensgründere vil lage det ekstremt verdifulle materialet karbonnanofiber, som hele verden vil ha, ved å bruke CO?, som alle vil bli kvitt. I forrige uke flyttet de inn hos BKK på Kokstad, som tror at gründerne vil kunne lage stor industri på Vestlandet ved bruk av metoden sin, skriver Bergens Tidende.
De har allerede vært i kontakt med Statoil for å kunne bruke CO2-utslippene fra testsenteret på Mongstad til å produsere det verdifulle materiale, som har helt unike egenskaper, og vil blant annet kunne doble rekkevidden i batteriene til elbiler.
Columbi-egg
Gründer Finn Blydt-Svendsen og kompisen Jan B. Sagmo utviklet konseptet under sin bacheloroppgave ved Høyskolen i Bergen, for et drøyt år siden.
– Egentlig hadde vi en plan om å gå inn i oljen, men etter hvert har det dreid helt over på miljø, sier Blydt-Svendsen.
Oppgaven deres beskriver en metode til å lage råstoffet karbonnanofiber ved bruk av CO? fra luft, og store mengder ren vannkraft. Det er derfor BKK Grønn Invest har gått inn på eiersiden med to millioner kroner i gründernes selskap Bergen Carbon Solutions AS.
90 dollar per gram
– For oss er ikke kapitalen og eierskapet det viktige her. Men potensial som ligger i vannkraftforbruket, og ikke minst en helt ny industrisatsing på Vestlandet, sier leder for BKK Grønn Invest, Monika Inde Zsak.
Hun mener det her er snakk om en fantastisk råvare, som er omtrent på samme utviklingsstadium som plasten var før krigen. Zsak mener det har potensial til å danne helt nye produkter og tjenester her på Vestlandet.
Karbonnanofiber har i dag en pris på opp mot 90 dollar per gram.
Målet er å kunne produsere en god kvalitet av stoffet til en langt billigere penge gjennom metoden de har utviklet. Gründerne har blant annet vunnet SPIR-prisen for metoden sin.
Les hele artikkelen hos bt.no.
Her kan du høre innovasjonsdirektør Ingrid von Streng Velken i BKK fortelle mer om tanken bak Grønn Invest.
Podcast link
Statoil har lagt seg i selen for å få ned drivstofforbruket på forsyningsskipene de leier inn.
Da de delte ut syv kontrakter i sommer, krevde de for første gang at fartøyene installerer batteripakke og tilrettelegger for landstrøm.
Siden desember har den delstatlige oljegiganten testet ut enda et tiltak som kan redusere bunkersforbruket ytterligere:
Mens batteri bidrar til at færre motorer kan være i drift, og at de som brukes kan gå på optimalt turtall mens skipet for eksempel ligger på såkalt dynamisk posisjonering, er oppfatningen at batteri bidrar til begrensede besparelser mens et skip er i transitt.
Fire skip har altså det siste drøye halvåret prøvd å få ned forbruket også her.
Eidesviks Viking Energy, Uglands Juanita, Troms Offshores Troms Arcturus og DOFs Skandi Mongstad er med på testingen av det nye regimet.
Sparte over 50.000 på en måned
Incentivet er penger i lommen:
Det er Statoil som betaler drivstoffutgiftene på båtene de leier inn, og disse kan komme opp i over ti millioner kroner i året for ett forsyningsfartøy.
Men hvis båtene nå klarer å få ned forbruket, betaler Statoil halvparten av besparelsen rett i hånden på rederen.
Incentiv-ordningen gjelder for alle operasjonsmodus som DP, transitt, havneopphold, maksfart og standby.
Ett av fartøyene som er med på testingen klarte for eksempel å spare 54.000 kroner på en måned, sammenlignet med “normalt forbruk”. Det ble 27.000 kroner på kontoen til rederiet.
Penger i velferdskassen
– Vi oppfordrer rederiet til å gi en del av dette til mannskapet og velferdskassen. Det er mannskapet som gjennomfører disse endringene, sier Helge Såtendal i Statoil, som var teknisk ansvarlig for den siste forsyningsbåtanskaffelsen, og i tillegg ansvarlig for det “Grønne initiativ” i Statoil Marin.
Operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik, som eier Viking Energy, synes det er et godt initiativ.
– Vi synes det er veldig bra. Vi reduserer forbruket av drivstoff og utslipp, som er viktig både for oss og Statoil.
Ingen gulrot uten pisk: er forbruket høyere enn normalt, må rederiet betale 35 prosent av de overskytende drivstoffutgiftene til Statoil.
Vintermånedene, når været er uforutsigbart og drivstofforbruket deretter, teller ikke med.
– Dette er en frivillig ordning, som rederiene kan trekke seg fra når de vil, sier Såtendal i Statoil.
Hva er normalt?
Denne modellen brukes for å avgjøre om det blir gulrot eller pisk. Illustrasjon: Statoil
Utfordringen er å finne ut hva som er “normalt forbruk” for hver båt, altså hva som skal være utgangspunktet for vurderingen om hvorvidt man har spart inn eller brukt for mye.
Sporing av drivstofforbruket er en utfordring, og krever i noen tilfeller nye prosedyrer for å bli mest mulig nøyaktig.
– Foreløpig baserer vi oss mye på de store talls lov. Men i de nye kontraktene ber vi om at de oppgir fuel-forbruk mer nøyaktig, sier Såtendal, som
Virkemiddelet er først og fremst bevisstgjøring av mannskapet om bord.
– Det handler om å være flinke til å slakke av når en kan, og gå med syv knop i stedet for ti når en ikke har press på seg for å være fremme på et gitt tidspunkt.
– Vil være den mest karbongjerrige
Statoil vurderer nå å høre om flere skip vil inn på ordningen, som også er tatt inn som del av Grønt Kystfartsprogram.
– Vi er stolte av at de har valgt modellen til Helge, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils marine avdeling i Statoils logistikkvirksomhet.
– Vi ønsker å være den mest karbongjerrige produsenten av olje og gass, og nå målene i Paris-avtalen. Det er derfor vi jobber med dette, sier Monstad.
Det begynner å bli noen år siden gründer og oppfinner Rune Freyer startet arbeidet med nålene som kan øke oljeproduksjon inntil 30 ganger. I 2012 ble Eirik Renli hentet til jobben som leder for Fishbones AS. Bak seg hadde han 27 år i Baker Hughes.
Fakta
FISHBONES AS
Lager stimuleringsverktøy for olje- og gassbrønner som består av fiskeben/nåler. Disse bores ut av brønnløpet ved hjelp av roterende turbiner, eller jettes ut med hjelp av høyt trykk.
Hovedkontor på Forus i Rogaland.
10 ansatte, åtte i Norge og to i Midtøsten.
Teknologien er utviklet av gründer Rune Freyer.
Freyer er største eier i selskapet. Andre eiere er Statoil Technology Invest og selskapets ansatte (10 prosent).
I 2016 vant selskapet Gullkronen-pris for den innovative teknologien.
– Hittil har Fishbones hatt størst suksess i Midtøsten. I dag har vi seks kontrakter i fem land der, den siste fikk vi i april i Qatar. Der finnes reservoarer bestående av oppsprukket kalkstein. Her er vår teknologi ideell å bruke. I Midtøsten er selskapene villig til å ta i bruk ny teknologi, og det gagner oss, sier Renli til Sysla.
Teknologien gjør det mulig å bore mange små hull ut fra en brønn samtidig. På den måten kan oljeselskapene få ut mer olje, og samtidig spare tid og penger.
Fra pluss til minus
Fishbones hadde et bra år i 2015, men da satte også oljekrisen inn for fullt. I 2016 var det full stopp.
– Hos oss går det gjerne ett år fra salget gjøres til jobben kommer. Kundene var fortsatt interessert, men de så lenger frem i tid.
I dårlige tider, da teknologi som Fishbones’ virkelig kunne vært en hjelp for å maksimere oljeutvinningen i eksisterende brønner, var det få som ville gjøre avtaler. Høyt fokus på kostnadskutt gjorde at selskaper vegret seg for å bruke tid og penger på ny teknologi.
Overskudd i 2015, og underskudd i 2016. I årets første seks måneder har selskapet gått i null.
– Salget har tatt seg opp, og vi har snudd skuta. Nå har vi mange spennende prosjekter på gang. Vi jobber også med kontrakter utenfor Midtøsten, som eksempelvis Kina og Kongo. I tillegg har vi spennende ting på gang på norsk sokkel, sier Renli.
Suksess på Smørbukk
I september 2015 startet produksjonen på Smørbukk Sør Extension.
Aldri før hadde det blitt produsert olje og gass fra så tette formasjoner med normalt trykk på norsk sokkel. Ved hjelp av lange reservoarseksjoner og nye teknologiske løsninger, hentes det opp hydrokarboner fra et reservoar like tett som keramikkfliser.
Her var Fishbones-teknologien en perfekt match. 150 «fiskebein» ble boret 10-12 meter ut av brønnløpet ved hjelp av roterende turbiner.
– Det gikk bra på Smørbukk. Til nå er dette den eneste brønnen vi har hatt på norsk sokkel. Men nå jobber vi med tre selskaper her hjemme for å se på prospekter fra neste år. Midtøsten er i dag vårt viktigste marked, men vi har også stor tro på Norge fremover.
Men markedet på norsk sokkel er begrenset. og Fishbones satser derfor globalt. Teknologien egner seg i tette formasjoner, i brønner som trenger stimulering.
– Johan Sverdrup er kroneksempelet på hvor vår teknologi ikke er nødvendig. Mens i Barentshavet, for eksempel på Alta/Gohta-funnet, er det tette kalksteinsformasjoner der vår teknologi kan brukes for å øke oljeutvinning.
For å maksimalisere markedet jobber Fishbones videre med teknologi i en forskning- og utviklingsavdeling.
Oppofrende team
I fjor måtte selskapet ty til nedbemanninger. Seks ansatte måtte gå. Nå planlegger Renli å ansette igjen etter hvert som aktiviteten øker.
– Vi har hatt det tøft, og jeg vil gjerne berømme de ansatte. Det er et dedikert og oppofrende team vi har. De er grunnen til at vi kom oss gjennom nedturen. Det er ikke lett å gå på jobb når en vet at neste brønn er langt frem i tid. Vi har alle sammen gått ned i lønn. Nå ser vi fremover, mye spennende er på gang, sier Renli.
FISHBONES AS
Tall i mill. kroner
Inntekter: 2016: 8,12 2015: 38,65
Driftsresultat: 2016: -11,47 2015: 4,32
Res. før skatt: 2016: -14,15 2015: 5,41
I dag er det rundt 5.500 årsverk i bransjen i Nord-Norge.
Sysselsettingen i bransjen var på topp i 2015 med rundt 8000 årsverk, men krevende tider med lav oljepris førte til en betydelig reduksjon.
Giæver anslår at dagens sysselsetting er redusert med cirka 30 prosent fra 2014, men mener fremtiden ser lys ut.
– Med bakgrunn i eksisterende felt i drift, nye utbygginger, lønnsomme olje- og gassfunn og selskapenes leteplaner, samt OD ressursestimater, ser vi 3.000 nye direkte og indirekte arbeidsplasser i Nord- Norge i løpet av ti år, sier han.
Petro Arctics analyse viser cirka 1.550 nye årsverk i leverandørindustrien, 350 nye årsverk relatert til boreaktiviteten og rundt 480 nye årsverk hos oljeselskapene. I tillegg vil denne veksten medføre rundt 700 nye indirekte årsverk knyttet til blant annet varehandel, transport og servicetjenester.
