– Vi er svært godt tilfreds med utviklingen og ringvirkningene av næringen. Utviklingen har de siste årene forsterket fiskerinæringens betydning for nasjonen, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.
Onsdag presenterte SINTEF Ocean rapporten «Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping», som viser at næringen har styrket sin posisjon som bidragsyter til samfunnsøkonomisk verdiskapning de siste årene.
30 prosent mer verdiskapning
Tallene fra den nye undersøkelsen er basert på resultatene i næringen fra fjor. Forrige ringvirkningsanalyse ble gjort med tall fra 2014. Siden da har produksjonsverdien økt med 25 prosent.
Hver krone omsatt i 2014 skapte 3,5 ganger så stor verdi ellers i samfunnet, mens tallene nå viser at dette tallet har økt til 4,88.
Samlet verdiskaping inkludert ringvirkninger i fiskerinæringen var i 2016 på 35,1 milliarder kroner, en oppgang på 30 prosent fra 2014.
10.000 fiskere
Den fiskeribaserte verdikjeden representerer en sysselsetting på 27.280 årsverk. Det betyr at hvert årsverk som gjøres av en fisker skaper 2,14 øvrige årsverk.
Antallet fiskere har også økt noe de siste årene. Det er om lag 10.000 registrerte fiskere i Norge. I fjor produserte de tilsvarende 8.700 årsverk.
Analysen ble lagt fram under arrangementet «Norsk villfisk mot nye høyder» som Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd holdt under Arendalsuka onsdag.
Sammen med DNV GL har Lundin tatt første skritt for å forutsi uplanlagte driftsavbrudd.
For å redusere nedetiden på produksjonsplattformen Edvarg Grieg testes digitalisering ut.
Informasjon fra 2000 sensorer
På det meste overvåkes energiforbruket til det moderne anlegget for prosessering av hydrokarboner av mer enn 2000 sensorer.
Produksjonsplattformen på Utsirahøyden i Nordsjøen har vært i drift i nesten to år. Lundin er operatør på feltet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Edvard Grieg
Oljefelt på Utsirahøgda i den sentrale delen av Nordsjøen, 35 kilometer sør for Grane og Balder. Havdypet i området er omtrent 110 meter.
Produksjonsplattformen driftes av operatør Lundin Norway (65 %), OMV Norge (20 %) og Wintershall Norge (15 %).
Produksjonsstart november 2015.
Feltet er bygget ut med en bunnfast innretning med stålunderstell og fullt prosessanlegg. Det er også en separat oppjekkbar rigg for boring og komplettering av brønner.
Edvard Grieg-plattformen leverer kraft til og prosesserer oljen fra Ivar Aasen-feltet. Den er også tilrettelagt for mulig tilknytning av framtidige nærliggende funn.
Nå sjekkes det om dataene som genereres av sensorene kan brukes til å forutsi svikt i kritisk utstyr, slik at det kan settes i verk tiltak for å forebygge produksjonsforstyrrelser.
Ny app
Lundin og DNV GL – Olje & Gass ga fire studenter i oppdrag å utvikle en applikasjon for dataanalyse. I samarbeid med erfarne eksperter fra de to selskapene har studentene kommet lengre enn forventet.
Prosjektets mål er å vise at man ved hjelp av dataanalyseteknikker kan oppdage hendelser som kan forårsake uplanlagte driftsavbrudd, for å gjøre noe med dette i forkant.
Feltets produksjon (Kilde: Oljedirektoratet):
– På svært kort tid har prosjektteamet kommet langt i arbeidet med å vise i hvor stor grad dataanalyseteknikker kan bidra til å forbedre driften vår», sier driftsdirektør Kari Nielsen i Lundin Norway i en melding.
– Dette er svært oppmuntrende, og motiverer oss til å fortsette arbeidet.
Appen advarer mot feil
Studentene har lagd flere statistiske modeller, som de lærte opp ved hjelp av data generert av et utvalg av sensorene i systemet.
Det er bygd en applikasjon for å analysere resultatene av hver statistisk modell og generere en advarselsmelding når sannsynligheten er høy for at det kan oppstå feil. Operatøren vil derved få tid til å iverksette forebyggende tiltak.
– Det har vært enormt inspirerende å samarbeide med et så motivert og kreativt team. Erfarne ingeniører som har vært lenge i gamet har stor nytte av at det kommer til nye folk som tenker nye, utradisjonelle, digitale tanker, sier prosjektleder Francisco Martin-Recuerda i DNV GL – Olje & Gass.
Torger Reve
er professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI hvor han også tidligere har vært rektor. Før det var han professor ved NHH, og administrerende direktør ved Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF). Har forsket på næringsutvikling og verdiskaping i en årrekke.
Resultatene for MIT REAP South West Norway prosjektet (MIT = Massachusetts Institute of Technology, REAP = Regional Entrepreneurship Acceleration Program) ble presentert for Næringsminister Monica Mæland på Arendalskonferansen tidligere i dag. Samtidig ble en ny konsortieavtale inngått mellom universitetene og høyskolene på Vestlandet for å utvikle sterkere innovative økosystemer og for skape bedre forutsetninger for skalering av nye bedrifter. Det skapes tusenvis av nye bedrifter hvert år, men bare et fåtall av disse nye lykkes og klarer å vokse.
I Norge er det en forestilling om at det er de store bedriftene og det etablerte næringslivet som skaper de nye arbeidsplassene. Nye tall fra forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship» ved Handelshøyskolen BI viser et helt annet bilde. Det er de nye og de unge bedriftene som betyr mest for jobbskaping og omstilling. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA som del av MIT REAP prosjektet.
2 av 3 nye arbeidsplasser
I prosjektet så vi på netto nyskaping i privat sektor i perioden 2003 – 2014, og i denne perioden ble det skapt 350.000 nye heltids arbeidsplasser i næringslivet i Norge. Av disse 350.000 nye arbeidsplassene ble 130.000 skapt i det etablerte næringslivet, først og fremst i de store og mellomstore bedriftene med mer enn 10 ansatte.
Samtidig ble 220.000 nye heltids arbeidsplasser skapt i de nyetablerte bedriftene. Det betyr at bortimot 2 av 3 nye arbeidsplasser er skapt i de nye og unge bedriftene. 120 000 av disse nye arbeidsplassene er skapt i de små nyetablerte bedriftene med mindre enn 10 ansatte (Start-ups), så disse representerer samme netto jobbskaping som hele det etablerte næringslivet. Disse bedriftene utgjør 90 prosent av det samlede antall nyetableringer.
Potensial for mer vekst
Det som er særlig verdt å merke seg er imidlertid den jobbskapingen som har skjedd i de nyetablerte bedriftene som klarer å vokse. Nyetablerte bedrifter med mer enn 10 ansatte (Scale-ups) utgjør bare 10 prosent av de nyetablerte bedriftene. Likevel står de for nesten en like stor netto jobbskaping som de 90 prosent små nyetablerte bedriftene, med til sammen 100.000 nye fulltids arbeidsplasser. Her er det et stort potensial for mer vekst som i dag ikke realiseres.
Det er altså tre grupper bedrifter som står for nesten like store andeler netto jobbskaping i privat sektor: Det etablerte næringslivet med noe over 1/3, de små nyetablerte bedriftene med om lag 1/3 og de nye vekstbedriftene med noe under 1/3 av de nye arbeidsplassene.
De unge vekstbedriftene
Vår anbefaling i MIT REAP prosjektet er å innrette innovasjonspolitikken mot de unge vekstbedriftene. Disse bedriftene trenger bedre rammebetingelser. Eller mer presist, det trengs skatteincentiver som får investorer til å investere i unge vekstbedrifter, fremfor å investere i etablerte bedrifter, fonds og eiendom. Kapitalfunn er et slikt virkemiddel, men rammene er fortsatt små.
For det andre må vi skolere skalering og kommersialisering. Grundere må lære hvordan en tar de nye bedriftene gjennom de vanskelige markedsutviklingsfasene. De må utvikle nye forretningsmodeller som både gir verdiskaping for kundene og verdiskaping for bedriften selv. Grundere må ganske enkelt lære å tenke forretning. Digitalisering åpner helt nye muligheter her.
Må finne investorer
Det er ikke nok å være innovativ og ha utviklet ny teknologi. Det er kombinasjonen av ideer, teknologi og forretning som skaper resultatene. Da må det være et tilstrekkelig antall kunder som er villig til å betale for produktene og tjenestene til den nye bedriften, og det må finnes investorer som er villig til å satse penger på den nyetablerte bedriften. Først da vil bedriften kunne skalere.
Det er nok kapital i Norge, men det er ikke alltid kapitalen møter de gode nye prosjektene. Utfordringen har vært å få frem tilstrekkelig antall gode prosjekter som lar seg skalere. Bedre rammebetingelser for ventureinvesteringer og bedre kompetanseutviklingsprogram for grundere er noe av oppskriften for å få frem nye lønnsomme arbeidsplasser.
Dreining av offentlige virkemidler
Det er ikke nyskapingen som mangler. Det er evnen til å få de nyetablerte bedriftene til å vokse, som er for svak. Innovasjonspolitikken i dag retter seg i altfor stor grad mot enten det etablerte næringslivet eller de helt nyetablerte bedriftene. I MIT REAP prosjektet foreslår vi en dreining av de offentlige virkemidler mot de unge vekstbedriftene. Men minst like viktig er å skape skaleringskompetanse som gjør at bedriftene klarer å vokse og bli lønnsomme.
Innovative økosystemer
Det er her det innovative økosystemer kommer inn. Det innovative økosystemet består av grundere, ventureinvestorer, etablerte bedrifter, universiteter og virkemiddelapparat i tett samspill. Næringsklyngene spiller en sentral rolle, slik vi kjenner det fra de havbaserte næringer på Vestlandet. Erfarne mentorer som har startet bedrifter selv, spiller en viktig rolle; noe vi har fått demonstrert fra nyskapingsmiljøet i Boston. Krevende og kompetente investorer spiller en stor og viktig rolle. Det siste er gjerne flaskehalsen i Norge.
Universitet og høyskoler
Og jeg vil legge til: Universitetene og høyskolene må spille en stadig viktigere rolle i utviklingen av regionale innovative økosystemer. Dagens konsortieavtale mellom universitetene og høyskolene på Vestlandet om videreføring av MIT REAP prosjektet, er i så måte en viktig forpliktelse fra rektorenes side om at universitetene og høyskolene mener alvor når de snakker om innovasjon og entreprenørskap. Dette skal det bli nytt livskraftig næringsliv av.
Les flere av Torger Reves kommentarer på Sysla:
Omstilling gir gründere spillerom
Vi trenger bedrifter som kan forandre næringslivet
Slik skal vi få radikal omstilling i en ny region
Har vi satset for tungt på olje og offshore her vest?
Asia er ingen trussel mot Norge
Nå starter ombyggingen av kysten
Oljekuttene vil drive fram et teknologiskifte
Kor e alle helter hen?
Ikke lenger nok å være best og dyrest
CCB på Ågotnes har kjøpt den 105 år gamle dokken, som har preget Bergen sentrum siden 1994. Planen er at den skal slepes til Sotra onsdag kveld.
– Det er en historisk begivenhet, samtidig som det er synlig bevis på at vi går inn i en ny fase for verftsområdet og for Laksevåg bydel, sier daglig leder Asbjørn Algrøy i Marin Eiendomsutvikling, som har solgt dokken.
Planen er å bygge boliger, kontorer og parker på det gamle verftsområdet.
Et eget fartøy var onsdag i gang med å fjerne de 24 kjettingene som fester dokken til sjøbunnen.
Se forberedelsene her:
Daglig leder Kurt Andreassen i CCB har hentet inn to uavhengige rapporter som sier at stålet i dokken er svært bra.
– Det er fantastisk at de enkle instrumentene som ble bygget for over 100 år siden fungerer den dag i dag, sier han.
Slepet av dokken vil ta 7-8 timer. Forberedelsene til flyttingen har tatt rundt et år.
Her kan du se mer om dokkens historie i denne filmen, som ble laget før Noryards gikk konkurs:
Nyleg fekk dei løyve av Hordaland fylkeskommune til å auke produksjonen på lokaliteten på Skålvik i Fjell kommune. Søknaden gjaldt utviding av akvakulturløyve til produksjon av settefisk av laks og aure frå ein biomasseproduksjon på 100 tonn i året, til 1000 tonn i året.
– Me har generelle planar om å utvide settefiskproduksjonen. Me har fleire smoltanlegg og skal auke og sikre kapasiteten i smoltanlegga, fortel Øyvind Blom til iLaks.
Selskapet hans, som driv smoltproduksjon på Askøy og Sotra gjennom selskapa, høvesvis, Strømnes Akvakultur AS og Austefjorden Smolt AS, er nemlig i ei utbyggingsprosess kor dei skal få fart på smoltproduksjonen.
Pågåande prosess
– Me søkjer om å auke produksjonen på alle anlegga. Det er ein del av eit større smoltutbyggingsprosjekt me driv med, seier Blom vidare.
No held dei på og ruste opp anlegg, før dei skal setja ut større kar i hallane. – Det er ein pågåande prosess i alle anlegga, og me har i tillegg fått utvida konsesjonen på Askøy òg, held han fram.
Store investeringar
På Sotra-anlegget skal dei investera i om lag 25-30 millionar kroner, ifølgje Blom. Kor dyr satsinga blir totalt, på begge anlegga, vil han ikkje talfesta.
– Men me har betydelege investeringar i smoltanlegga, slår han fast.
Som ein del av satsinga vil dei òg få behov for arbeidskraft.
– Ja, det vil koma nytilsetjingar, seier Blom på spørsmål frå iLaks om det vil bli behov for fleire folk.
Ny teknologi
– Det viktigaste for oss no blir likevel å få både meir, og større, smolt. Me ønskjer å minimere tida i sjøvatn. Det er det viktigaste me held på med om dagen.
På Askøy-anlegget skal dei utvikla RAS-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems), kor vatnet vert resirkulert og nytta fleire gongar.
«Det er planlagt å bruke sjøvatn i produksjonen, noko som vil redusere ferskvassuttaket. I tørre periodar kan fisken kjørast på reint sjøvatn», heiter det i søknaden iLaks har fått innsyn i. Løyvet vart innvilga 4. august, medan søknaden vart send alt i oktober i fjor.
Før helgen fikk oppdrettselskapet Måsøval Fiskeoppdrett overlevert sin tredje servicebåt fra Vard Aukra.
Over halvparten av fartøyene i norske verfts ordrebøker bygges nå for fiskeri- eller oppdrettsbransjen. Av de bestilte fartøyene utgjorde arbeidsbåter til havbruksbransjen hele 28 prosent ved siste opptelling i juli.
Daglig servicearbeid
Den 15 meter lange servicebåten ble kontrahert av Måsøval i januar, og fremover skal Nøtte benyttes av oppdrettselskapet i det daglige servicearbeidet.
Fartøyet har dieselelektrisk fremdrift og en slepekraft på 11 tonn, som i følge selskapet er mye for denne type båt.
Om bord er båten utrustet med en dekkskran til 50 tonn/meter, 4 capstaner og en 15 tonns vinsj.
– Fartøyet skal ha stor beredskaps-kapasitet for pumping/kverning av død fisk og skal kunne frakte hele 80 tonn ferdig ensilasje til mottak ved en krisesituasjon, skrev selskapet ved bestillingen av fartøyet.
Det er tilsammen 5 ensilasjetanker om bord, med egen grovkvern og fjernstyrt rørsystem for lossing.
Tredje båten
– Det er viktig for oss å investere i verktøy som løser våre kompliserte oppgaver på en mest mulig driftssikker og miljøvennlig måte. Vi må ha effektive og brukervennlige løsninger, som bidrar til at våre ansatte kan øke sitt fokus på god fiskehelse, sikkerhet og vekst, sier Måsøval-eier Lars Måsøval i en melding.
– Dette er tredje servicebåten vi har bygget ved Vard Aukra, og jeg er godt fornøyd med hva vi i fellesskap har fått til.
Beerenberg har vunnet en fireårige ISS-rammeavtale med Wintershall Norway på Brage.
Det skriver oljeserviceselskapet i en børsmelding.
Rammeavtalen har i tillegg tre opsjoner på to års utvidelse, og er ventet å ha en årlig verdi på mellom 20-40 millioner kroner.
Kontrakten vil starte opp i fjerde kvartal i år.
Dataangrepet som tidligere i sommer rammet A.P. Møller-Mærsk, har kostet konsernet og spesielt Mærsk Line, APM Terminals og Damco dyrt.
E24 melder onsdag at selskapets kvartalsresultat i tredje kvartal forventes å rammes med et tap på 200-300 millioner dollar som følge av angrepet, som blant annet påvirket handelsvolumet til selskapet i flere uker.
Fikk ikke booke plass
Angrepet gjorde at kunder av Mærsk ikke kunne booke plass på selskapets skip. Flere havner ble stengt, og skip lastet manuelt, som førte til store forsinkelser og problemer. Blant annet ble Göteborg havn, som er Nordens største, rammet, skriver E24.
– Jeg kan ikke huske noe som kan komme i nærheten av dette. Det er meget stort, sier Vincent Clerc, kommersiell direktør Maersk Line til E24 i slutten av juni, da problemene pågikk for fullt.
Deler av konsernets IT-systemer var da stengt ned for å forsøke å stoppe angrepet. Det medførte imidlertid andre problemer for selskapet: De kunne ikke ta inn nye ordre.
Krevde løsepenger
Dataangrepet som rammet flere av Europas industribedrifter var et såkalt “ransomware“-angrep, noe som innbærer at inntrengere sikrer seg data fra offeret. Det kreves tradisjonelt deretter løsepenger for at disse dataene skal frigis igjen.
Shipping-sektoren har i det siste gått gjennom en omfattende digitalisering. Som Sysla har skrevet, har flere eksperter advart mot at trusselen fra hackere vil øke i takt med denne digitaliseringen.
Havila shipping la tirsdag ettermiddag frem sitt kvartalsresultat for andre kvartal. Fosnavåg-rederiet fortsatt med et svakt fraktmarked for offshore serviceskip, skriver Finansavisen.
Ved inngangen til kvartalet hadde Havila Shipping syv fartøyer; fem plattformforsynings- og to ankerhåndteringsskip, i opplag. I tillegg ble et subseafartøy markedsført for nye oppdrag. To plattformforsyningsskip ble tatt ut av opplag i løpet av kvartalet.
Administrerende direktør Njål Sævik i Havila Shipping ASA mener at aktivitetsnivået har passert bunnen, men mange fartøy i opplag gjør det usikkert hvor raskt økt aktivitet gir positivt utslag i inntjeningen.
– Vi er i samme båt som andre offshore-rederier. Tallene etter første halvår forteller helt klart at dette ikke er en lønnsom bransje for tiden. Jeg har tro på at det vil endre seg. Jeg er sånn sett fornøyd med at vi fikk på plass en refinansiering ved årsskiftet, som gir oss fast grunn under føttene, sier Sævik i en pressemelding.
I rapporten kommer det frem at driftsinntektene endte på 143 millioner for rederiet, ned fra 260 millioner i samme kvartal i fjor. Resultatet før avskrivninger (EBITDA) er på 10,5 millioner kroner mot 110,6 i andre kvartal i fjor.
Resultatet før skatt ender på minus 105 millioner. Også det er en nedgang siden samme periode i fjor, da selskapet noterte seg for -86,7 millioner kroner.
– Med dette fartøyet får vi fisken raskere til markedet, sier styreleder Jon Hindar i Hav Line Gruppen til Sysla.
Fra slutten av 2018 vil slaktebåten som Hav Line Vessels bygger i Spania gå 140 turer i året mellom bergenske oppdrettsanlegg og Hirtshals i Danmark.
Fartøyet er det ferske selskapets aller første. Hav Line Vessels ble etablert i 2016, og i ryggen er både Haugland-gruppen og Sekkingstad-familien som eiere.
Med en kapasitet på tusen tonn sløyd laks eller ørret per tur, skal dette ene fartøyet ifølge selskapet fjerne minst 7000 vogntog fra norske veier.
– Båten har kapasitet til å håndtere hele 10 prosent av den samlede produksjonen i Norge. Det har kontrakt med eierne i bunn, men det blir nok aktuelt for flere oppdrettere langs kysten å sende fisken direkte fra oppdrettsanlegg til merd, forteller Hindar.
Direkte fra merd til marked
I dag fraktes fisken med brønnbåt fra merdenen til slakting i anlegg på land, før den vanligvis eksporteres videre med bil.
Dette bidrar ifølge Hindar til et svinn i hvert ledd på mellom 1 – 3 prosent av oppdrettsfisken.
Hav Line Vessel vil effektivisere prosessen ved å frakte fisken sjøveien, direkte fra merd til marked ved å kutte ledd og maksimere kapasiteten.
350 fisk i minuttet
Slaktebåten blir utstyrt med 14 sløyemaskiner om bord som hver kan sløye 25 fisk i minuttet.
– Båten får faktisk verdens største slaktekapasitet. Hadde den slaktet for full maskin hele døgnet, kunne båten tatt seg av all slakt av fisk i Norge sør for Stad, sier Endre Haugland fra samme selskap i en melding.
– Vi vil slakte og sløye fisken om bord, og så kjøles den ned mens vi frakter den sjøveien til Danmark for videre behandling og transport. Fisken er gjennomkjølt innen den ankommer Hirtshals. Da trengs det minimalt med is og isopor på veien videre. Det gir i seg selv store gevinster for energibruk og ressursbruk. Med mindre emballasje får du dessuten fraktet mer fisk på hvert transportmiddel.
Byggingen startet på slutten av fjoråret. I tredje kvartal neste år legger båten i Wärtsilä-design ut på jomfruturen.
Støtter hybridbåten
Enova investerer 6,55 millioner kroner i slaktebåten for at den blant annet skal bygges med hybriddrift, med nyutviklet energioptimalisert motor og batteripakke. Båten kan også benytte landstrøm.
– Denne båten er en liten revolusjon som gir helt nye muligheter for å effektivisere oppdrettsnæringen,sier Enovas markedssjef Ole Aksel Sivertsen.
– Det sies at ingen har det mer travelt enn en død laks, og det er dette tidspresset som gjør at det meste av eksporten går på lastebil i dag. Med denne slaktebåten kommer fisken fram til markedet med opptil to dager lenger holdbarhet, og det ved hjelp av et miljøvennlig transportmiddel.
