Equinor har tildelt Aibel kontrakten for byggingen av fase 2 av landkraftanlegget på Haugsneset øst for Kårstø.
Det opplyser Aibel i en pressemelding tirsdag.
Utbyggingen skal bidra til å sikre strømforsyningen fra land til den videre utviklingen av Johan Sverdrup, og bidra til etablering av områdeløsning for kraft fra land til resten av feltene på Utsira-høyden (Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog), opplyser selskapet.
På Haugsneset skal Aibel bygge en såkalt omformerstasjon med dobbel kapasitet i forhold til anlegget i fase 1.
Kontrakten er verdt rundt 500 millioner kroner.
Aibel hadde også ansvaret for omformerstasjonen og pumpestasjonen med tilhørende infrastruktur på Haugsneset i fase 1. Det anlegget skal forsyne de fire første plattformene på Johan Sverdrup-feltet.
Selskapet opplyser at arbeidet med landkraftanlegget starter umiddelbart, og vil i prosjekteringsfasen engasjere cirka 50-60 ansatte det første året.
I selve konstruksjonsfasen, som startet etter sommeren 2019 på Haugsneset, vil rundt 120 Aibel-ansatte være involvert.
Det ferdige anlegget skal leveres til Equinor med utgangen av 2021.
I mai i år reiste de første offshorearbeiderne ut til oljekjempen Johan Sverdrup. Blant dem var Bergli.
Etter at hun nå har tilbragt deler av sommeren på feltet, er hun full av lovord.
– Det er utrolig bra arbeidsmiljø. Datteren min jobber også der, og storkoser seg, forteller hun.
Les også: Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
Akkurat nå er hun hjemme. Noe av det hun synes er mest spennende med å jobbe på Sverdrup, er å se hvor mye som skjer mellom hver gang hun er på jobb.
– Det er store forandringer hver gang du kommer ut, forteller hun.
Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, og sjefredaktør i Aftenbladet, Lars Helle, mener om det i Sysla-podkasten Det vi lever av:
Anne Bergli og kollegene på jobb på Sverdrup. Foto: Kjetil Larsen
Da Bergli var ute sist, kom deler av understellet til boligplattformen.
Løftefartøyet Thiaf har siden installert dette. Også understellet til prosessplattformen er på plass.
Store prosjekter
Videre er det flere store prosjekter på trappene på gigantfeltet.
Rørleggingsskipet Castorone startet i april arbeidet med å legge røret som skal ilandføre oljen på Mongstad. Prosessen med å legge oljerøret er nå ferdig. Det skal knyttes mot plattformen våren 2019.
Fakta
Johan Sverdrup
Ligger i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger
Blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel, med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter
Produksjonsstart for fase 1 er planlagt sent i 2019
Oljen fra feltet skal føres i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen skal føres til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland
Partnere i Fase 1 og 2: Statoil: 40,0267 % (operatør), Lundin Norway: 22,6 %, Petoro: 17,36 %, Aker BP: 11,5733 % og Maersk Oil: 8,44
Castorone beveger seg nå mot Sverdrup for å starte på leggingen av gassledningen, opplyser pressekontakt i Equinor, Eskil Eriksen.
I mai startet leggingen av den omlag 200 kilometer lange kabelen som skal forsyne feltet med kraft fra land. Nå arbeides det med å koble kraftkabelen på strøm.
– Vi begynner å bruke kraft fra land i høst. Når man har fått kraft fra land, starter arbeidet med å koble opp åtte brønner til boreplattformen, sier Eriksen.
To plattformer på plass
I april ble den første av fire Johan Sverdrup-plattformer, stigerørsplattformen, installert.
Boreplattformen var neste ut på feltet – den ble løftet ombord på verdens største løftefartøy, Pioneering Spirit, i Bømlafjorden i juni. Bare noen dager senere var den på plass på feltet.
Sysla sendte live da operasjon fant sted i Bømlafjorden – se sendingen her!
Ifølge Equinor var det sannsynligvis den raskeste monteringen av en ferdigbygget plattformdekk noensinne.
Våren 2019 skal de to gjenværende plattformdekkene, prosessplattformen og boligplattformen, installeres på feltet.
Topp fem
Siden Sverdrup-feltet ble oppdaget i 2011, har kostnadene blitt presset ned. Kostnadene ved første fase er nå beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift som ble godkjent av norske myndigheter i februar 2015.
Med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter er Sverdrup blant de fem største på norsk sokkel.
Equinor og Johan Sverdrup-partnerskapet bestående av Lundin Norway, Petoro, Aker BP og Total leverer i dag utbyggingsplanen for andre fase av gigantfeltet Johan Sverdrup til Olje- og energidepartementet.
– Vi annonserer i dag økte ressursanslag og reduserer det samlede investeringsestimatet for både første og andre fase av utbyggingen med ytterliggere 6 milliarder kroner siden februar i år, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor i en pressemelding.
Redusert med 80 milliarder
Siden PUD for første fase i 2015, har partene redusert det samlede investeringsestimatet for Johan Sverdrup fullfeltsutbyggingen med over 80 milliarder kroner.
Fullfeltsutbyggingen av Johan Sverdrup er beregnet til å bidra med mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid.
En analyse fra Agenda Kaupang estimerer at utbyggingen av Johan Sverdrup fase 1 og fase 2 kan bidra med over 150 000 årsverk i Norge i perioden 2015-2025. I driftsfasen er det beregnet at Johan Sverdrup kan sysselsette over 3400 årsverk per år.
I Planen for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup fase 2 inngår også tiltak for å legge til rette for kraft fra land til Utsirahøyden i 2022, i henhold til betingelsene for PUD fase 1.
Utslippsbesparelsene fra Johan Sverdrup-feltet anslås til 460.000 tonn CO2 i året, som tilsvarer utslipp fra 230.000 personbiler hvert år.
Nærmere 80 prosent av første fase i utbyggingen er nå fullført.
41 milliarder
Oppdatert investeringsanslag for fase 1 er nå 86 milliarder nok, en reduksjon på 30 prosent tilsvarende 37 milliarder kroner siden innlevering av PUD fase 1.
– Vi har jobbet systematisk med å gjøre andre fase av Johan Sverdrup utbyggingen enda mer lønnsom og robust. Vi har tatt med oss de gode løsningene og erfaringene fra fase 1 og optimalisert utbyggingskonseptet for fase to i samarbeid med våre partnere og leverandører, Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor.
I PUD for fase 2 er investeringsestimatet redusert til 41 milliarder kroner (nominelle kroner, prosjektvalutakurs), og balanseprisen for fase 2 er på under 25 dollar fatet.
– I industriens historie tror jeg aldri vi har sett et prosjekt som har blitt så mye forbedret som det Johan Sverdrup har blitt de siste 3 årene, sier Øvrum.
Produksjonsoppstart for fase 2 utbyggingen er planlagt i fjerde kvartal 2022.
Equinor elsker Johan Sverdrup-feltet, og onsdag kunne selskapet stolt vise fram to av fire plattformer som er på plass 14 mil vest av Stavanger. Alt ser ut til å stemme for dette oljefeltet.
– Vi er utrolig tilfredse og stolte over det som skjer her ute, sier Margareth Øvrum til Aftenbladet. Hun er konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, og glad guide når pressen for første gang får besøke gigantfeltet som er under bygging.
– Jeg vil ikke nøle med å si at dette er det viktigste industriprosjektet i Europa. For velferdsstaten Norge kommer dette feltet til å være viktig i over 50 år framover.
Kristina Hagevik B rattøy og Nora Gjelsvik er prosessteknikere og forteller hvor digitalt de arbeider på denne plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad
Perfekt timing
Timingen kunne ikke vært bedre for Equinor. Funnet ble gjort i 2012, planene var klare i 2015, akkurat da leverandørindustrien trengte det som mest.
– Jeg tror faktisk vi reddet flere selskaper med denne utbyggingen, sier Øvrum.
Som kjent var det full krisestemning i bransjen etter oljeprisfallet høsten 2014.
Gangveiene mellom plattformene på Johan Sverdrup blir bygd ved Worley Parsons Rosenberg.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad
Og dermed kunne Equinor få gode betingelser. Leverandørene anstrengte seg til det ytterste for å komme fram med billige løsninger. Resultatet ble at kostnadene ble kuttet fra 124,6 milliarder kroner til 88 milliarder kroner. Det er en besparelse på 30 prosent.
Hør vår podkast Det vi lever av: Er Sverdrup den siste oljegiganten?
Enorm fortjeneste
I første fase opereres det nå med break even med en oljepris på under 15 dollar fatet. Med dagens oljepris og dagens dollarkurs på 8,45 kroner, og en forventet produksjon de første årene på 440.000 fat per døgn, så blir overskuddet 223 millioner kroner i døgnet.
Fakta
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
De påfølgende årene blir produksjonen enda høyere (660.000 fat per døgn), og overskuddet stiger til 301 millioner kroner per døgn – med break even på 20 dollar fatet.
Johan Sverdrup-feltet, slik det står nå. Understellene er på plass og venter på hotell -og prosessplattformene som kommer ut til feltet neste år.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad
Mange norske oppdrag
Margrethe Øvrum er veldig fornøyd med at over 70 prosent av kontraktene gikk til norsk industri. Boreplattformen er bygget av Aibel i Haugesund, og boligplattformen av Kværner på Stord.
Alt har gått på skinner, ingen alvorlige hendelser, og kostnadene har gått nedover.
Gangveien er bygget på Rosenberg verft.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad
Det skyldes ikke minst at Equinor etter nøye overveielser tok sjansen på å engasjere løftefartøyet Pioneering Spirit, verdens største. Det løftet på plass hele dekket på boreplattformen i ett løft, noe som aldri har skjedd før. Det samme skal skje når boligplattformen og prosessplattformen kommer til feltet våren 2019.
– Vi sparer én million arbeidstimer per løft ved å bruke Pioneering Spirit, sier Trond Bokn. Det er viktig at så mye arbeid som mulig kan gjøres på land, alt er mer komplisert når det skjer til havs, ikke minst sammenkoblinger av modulene.
Det var likevel skummelt å satse på ett skip, og ett løft.
To av fire
I dag er to av fire plattformer på plass på feltet, nemlig boreplattformen og stigerørsplattformen. Sistnevnte er selve tilknytningspunktet til land, derfra går oljerøret til Mongstad (sokkelens lengste og største oljerør) og derfra går gassrøret til Kårstø. Og dessuten strømkabelen til Haugsneset på Kårstø.
Johan Sverdrup skal nemlig forsynes med strøm fra land.
– Dermed får feltet et av de laveste CO2-utslippene i verden, sier prosjektleder Trond Bokn i Equinor.
Drillerne Jostein Kløve og Lars Kristian Borlaug i drillerbua på Johan Sverdrup-plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad
Equinor har tildelt Alcatel Submarine Networks kontrakt for permanent reservoarmonitorering (PRM), som igjen har tildelt en større underleveranse til Nexans Norway AS.
Det skriver Equinor i en pressemelding fredag.
Seismiske sensorer
– PRM er en sentral del i digitaliseringsstrategien for Johan Castberg, og vil være et viktig verktøy for å øke utvinningsgraden fra Johan Castberg, sier direktør for Johan Castberg-prosjektet, Knut Gjertsen i meldingen.
PRM innebærer at seismiske sensorer installeres permanent på havbunnen, for å gi hyppigere og bedre seismiske bilder av endringer i reservoaret.
Denne type data har et stort potensiale i forhold til visualisering, modellering og etter hvert også prediktive analyser. Både mengden men ikke minst kvaliteten på informasjonen generert fra dette systemet blir derfor sentral i Equinors planer for bruk av digital teknologi på Johan Castberg-feltet, skrive oljegiganten.
Norskutviklet teknologi
Teknologien er norskutviklet, og kontrakten er en utøvelse av en opsjon av rammeavtale for PRM inngått med Alcatel i forbindelse med tilsvarende kontraktsinngåelse for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen i januar i år.
Johan Castberg og Johan Sverdrup vil dele prosjektledelse for PRM.
Johan Sverdrup og Johan Castberg er de første feltene i verden hvor dette installeres før produksjonsoppstart, opplyser Equinor.
Nexans Norway skal levere subsea-kabler, som skal bygges ved deres fabrikk i Rognan.
Kongsberggruppen fikk et driftsresultat for avskrivinger (EBITDA) på 241 millioner kroner i andre kvartal, opp fra 207 millioner for samme periode i fjor.
Likevel falt inntektene fra 3,7 milliarder kroner i fjor, til 3,5 milliarder i andre kvartal.
Selskapet skriver i sin kvartalsrapport at driftsresultatet før avskrivinger (EBITDA) er påvirket av ekstrakostnader knyttet til et enkeltprosjekt i Kongsberg Maritime på 50 millioner kroner, og oppkjøpskostnader på 79 millioner kroner, knyttet til oppkjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine.
Det var i juni at konsernet inngikk avtalen om kjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine for 5,3 milliarder kroner.
I andre kvartal signerte selskapet også kontrakt for Johan Sverdrup-utbyggingen.
Ordreinngangen i kvartalet er på 5,3 milliarder kroner, som gir en ordrereserve på 16,4 milliarder kroner.
Equinor har tatt i bruk opsjoner og gir med det enda mer jobb til Aker Solutions og Kværner på deres enorme Johan Sverdrup-prosjekt.
Det melder selskapene fredag morgen.
Både Kværner og Aker Solutions er i gang med å koble på stigerørsplattformen, som er den største påkoblingsjobben på feltet.
Opsjonene er en fortsettelse av dette arbeidet, og innebærer å gjennomføre påkobling av bolig- og utstyrsplattformen, samt offshorearbeid i forbindelse med fase to av stigerørsplattformen.
I rute
Fellesprosjektet med Aker Solutions er basert på en 50/50-modell hvor Kværner er en underleverandør til Aker Solutions.
Arbeidsomfanget for de to selskapene frem til ferdigstillelse består hovedsakelig av planlegging, ledelse og påkobling av Johan Sverdrup utstyrs- og boligplattform, samt påkoblingsarbeid i forbindelse med fase to-modifikasjonene av stigerørsplattformen.
Jobb til 3-400 personer
– Offshore-arbeidet vi allerede er i gang med har god framdrift og vi er på plan, uttaler Hans Petter Mølmen, konserndirektør for «New Solutions» i Kværner.
Forberedelsene til prosjektet starter denne høsten. Offshoreperioden for utstyrs- og boligplattformen har planlagt oppstart våren 2019.
Fullt mobilisert er det ventet at prosjektet vil ha en bemanning på rundt 3-400 personer i rotasjon.
Alimak Group sin norske virksomhet, Heis-Tek AS, har fått en Johan Castberg-kontrakt på 17 millioner svenske kroner. Det tilsvarer 15,8 millioner norske kroner med dagens kurs.
Det er Sembcorp Marine som gir selskapet avtalen, som går ut på å levere tre heiser til Castberg FPSO-en.
– Økt oljeaktivitet
Verftet i Singapore bygger for tiden skroget og boligenheten på den flytende plattformen. Det er her heisene skal installeres.
Les mer: Her er de norske og utenlandske selskapene som får en bit av Castberg-kaken
Ingeniørarbeid starter i andre kvartal i år, og utstyret skal leveres ett år senere, skriver Heis-Tek i en melding.
– De siste månedene har vi sett en økt aktivitet i olje- og gassegmentet, uttaler direktør i Alimak group, Tormod Gunleiksrud, i meldingen.
Fikk avtale for alle heiser til Sverdrup
I februar fikk selskapet sin første kontrakt på Equinor-prosjektet. Den fikk de av Aker Solutions til en verdi av 11 millioner kroner.
Det svenske morselskapet Alimak Group har tidligere arbeidet med Equinor gjennom en rammeavtale for alle heisene på Johan Sverdrup, i tillegg til flere andre større prosjekter.
Les mer: Snart har 2400 personer sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
For en drøy uke siden ble boreplattformen til Sverdrup-feltet løftet om bord på løftefartøyet “Pioneering Spirit”.
Nå har Petroleumstilsynet (Ptil) gitt grønt lys til å ta i bruk deler av boreplattformen, skriver Aftenbladet.
Samtykket dreier seg om «ferdigstilling av utstyr og områder i installasjonsfasen og mekanisk komplettering «tieback 1», ifølge et brev signert tilsynsleder Kjell Marius Auflem og sjefingeniør Siv A. Eeg i Ptil.
Johan Sverdrup-feltet fotografert 11.juni 2018. Fra venstre boligplattformen Haven, boreplattformen som nylig er slept ut fra Haugesund, videre stigerørsplattformen. Helt til høyre flotellet Safe Zephyrus. Foto: Jon Ingemundsen
Senere vil det utarbeides egne søknader for å ta i bruk kraft fra land anlegget og for å ta i bruk DP for «tie-back 2» og boring av brønner, ifølge meldingen.
«Samtykket gis blant annet på bakgrunn av dokumentasjonen som er innsendt i forbindelse med søknaden. Vi forutsetter at dokumentasjon fra sertifisering, med eventuelle begrensninger for bruk, blir oversendt Ptil før kranene tas i bruk på feltet,» heter det i brevet.
Les også: Nå reiser de første offshorearbeiderne til Johan Sverdrup
Les også: Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt
Miljødirektoratet har også gitt tillatelse etter forurensningsloven til aktiviteter som kan medføre forurensning i installasjonsfasen. Tillatelsen omfatter aktiviteter på boreplattformen. Fylkesmannen i Rogaland har heller ingen kommentarer til at samtykke blir gitt, ifølge Petroleumstilsynet.
Løftefartøyet Pioneering Spirit. I bakgrunnen skimtes Sverdrup-feltet. Foto: Jon Ingemundsen
Rask installasjon
Det var torsdag 31. mai at seilte plattformdekket til boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet forlot Aibel i Haugesund til Bømlafjorden ved Stord. Her ble den 22.000 tonn tunge stålkonstruksjonen overført fra lekteren det stod på til verdens største tungløftfartøy, Pioneering Spirit.
Deretter begynte en elleve timer lang tur ut til det ventende stålunderstellet på Johan Sverdrup-feltet. Der ble selve installasjonsjobben unnagjort på tre timer.
«Installasjonen er sannsynligvis den raskeste i verden av et stort, ferdigbygget plattformdekk,» konkluderte Equinor selv etterpå.
Sysla Offshore har fulgt løftet av boreplattformen til Sverdrup: Les om hele operasjonen her!
En ubetinget suksess, sier Ståle Hanssen i Equinor når han skal oppsummere løftet og utseilingen av boreplattformen til Johan Sverdrup. Han har vært ansvarlig for løftet og monteringen av plattformen, og kom med ideen om å bruke skipet. Altetnativet hadde vært betraktelig dyrere og mer tidkrevende.
Les også: Denne løfteoperasjonen har de planlagt i detalj i fire år
– Det var et langt drag i tåkeluren, og mye glede og entusiasme da 22.000 tonn med plattform i løpet av seks sekunder gikk på plass. Det var rett og slett et fantastisk øyeblikk å oppleve.
Foto: Adrian Søgnen / Sysla
Hanssen har jobbet med prosjektet siden november 2012.
– Jeg vil kalle det en modig beslutning å bruke et skip som enda ikke var bygget, til et prosjekt som den gang var budsjettert til over hundre milliarder.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
Ikke realistisk i 2012
Hanssen og Equinor hadde mange møter med både partnerskapet for feltet, og Allseas Group som eier skipet, for å få gjennomslag for ideen. Fordi dybden på Johan Sverdrup-feltet er stor, må plattformen ha et stålunderstell. Normalt blir slike plattformer satt sammen offshore, noe som sammenlignet med denne metoden er tidkrevende.
For grunnere vanndybder kan plattformene monteres i en dyp fjord, før den blir slept ut til felt – som Aasta Hansteen-plattformen.
– Det var ingen som trodde dette var et realistisk alternativ i 2012, forteller Hanssen.
Slepte Gullfaks-C i 1989
Ståle Hanssen har lang erfaring med transport av enorme konstruksjoner. I 1989 var han prosjektleder på slepet av Gullfaks-C-plattformen. Den 1,5 millioner tonn tunge betong- og stålkonstruksjonen ble slept ut til felt fra Digranessundet ved Stord, og var den gang det største byggverk som noen gang var flyttet av mennesker, skrev NTB den gang.
Les også: Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år
I motsetning til boreplattformen til Johan Sverdrup, var Gullfaks-C bygget med 24 betongsylindre som skulle presses 22 meter ned i skråningen av Norskerenna. Den enorme plattformen krevde 11 slepebåter med tilsammen 136.000 hestekrefter.
Les også: Fra denne containeren skrev han norsk offshore-historie
Faksimile fra Stavanger Aftenblad om slepet av Gullfaks C.
Inn i tåkeheimen
Turen fra Bømlafjorden utenfor Stord i Hordaland til Johan Sverdrup-feltet tok elleve timer. Da skipet var på plass tok det kun tre timer å montere plattformen på beina, som allerede var installert tidligere i vår.
– Vi forlot Bømlafjorden med sine 25 grader og utsikt til snødekte fjell, og gikk rett inn i tåken ved Utsirahøyden omtrent klokken to natt til lørdag.
Til tross for sin enorme størrelse hadde ikke skipet problemer med å navigere i den tjukke tåken. Avanserte overvåking- og navigasjonssystemer sørget for å holde skipet i riktig posisjon.
– Vi gjorde en del forberedelser før monteringen, som å sjekke at alle systemene fungerte og fjernet et beskyttelsesdekk på plattformbeina. Klokken 11 på formiddagen tok vi beslutningen om å flytte plattformdekket over beina. Kvart over tolv sto boreplattformen trygt på stålunderstellet.
Sparer en million timer offshore
Ifølge Hanssen er denne metoden en game-changer for industrien. Equinor har selv beregnet at de sparer en million arbeidstimer offshore, noe som har en verdi på nesten en milliard kroner.
Les også: Sverdrup-boring ble 6,5 milliarder rimeligere enn ventet
– Det er en fantastisk oppside for selskapet. Hadde vi ikke hatt denne teknologien kunne vi ikke levert inn en PUD med oppstart i 2019. Denne nye teknologien var selve driveren for planen, sier Hanssen.
Har du sjekket vår nye rigg-tjeneste? Her kan du teste betaversjonen av det nye verktøyet “Riggdata”.
