Nå vil Arbeiderpartiet igjen se på konkurransesituasjonen for norsk sokkel.
Situasjonen til mange leverandørbedrifter har vært vanskelig etter at oljenedturen for alvor begynte i 2014. Selv etter at ting har bedret seg betydelig – Equinor leverte for eksempel sterke resultater for 2018 – er det fortsatt vanskelig innen enkelte områder.
Nå blir dette igjen knyttet til Equinors dominerende rolle på norsk sokkel. Selskapet har om lag 70 prosent av produksjonen av olje og gass – en posisjon leverandørbedrifter mener blir brukt til å presse prisen for mye ned, skriver Aftenbladet.
Les også: Oljeselskapene har aldri tjent mer enn de gjorde i fjor
Arbeiderpartiets Hege Haukeland Liadal i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget har fått bekymringsmeldinger fra oljebransjen.
– Det er for eksempel offshorerederier som heller lar fartøyer ligge til kai enn å ta kontrakter for Equinor. Ratene oljeselskapet tilbyr er for lave, og det er ikke til å leve med, sier Liadal til TV2.
Hun vil nå ha en evaluering av Equinors rolle og betydningen for konkurransesituasjonen på norsk sokkel, og mener regjeringen må få noen uavhengige til å gjøre jobben.
– Både i oljebransjen og her på Stortinget var det bekymring da Statoil og Hydros oljedivisjon ble slått sammen i 2007. Konkurransen mellom disse to selskapene falt bort, og det betyr at Equinor nå har et ekstra ansvar for verdikjeden i bransjen. Når vi nå får mange meldinger om stort prispress på underleverandørene, må vi se om dette fungerer som det skal, sier Liadal til TV 2.
– Tøft for alle
IKM-sjef Ståle Kyllingstad har tidligere kritisert Equinors bruk av markedsmakten. Til TV2 sier han at oljekjempen har vært «veldig flinke til å be om nye priser i dårlige tider».
– Og vi har gått helt i bånn. Noen har bommet, og gått for langt i forhold til hva det koster å levere de tjenestene vi skal, sier Kyllingstad.
Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor mener selskapet ikke legger for stort press på leverandørene sine.
– Det er det ulike meninger om. Men jeg har stor respekt for den jobben leverandørindustrien har gjort, og jeg mener at vi sammen har fått til nødvendig effektivisering. Vi er to parter når vi inngår disse kontraktene, og det har vært tøft for alle parter, sier Sætre til TV2.
Ministeren vil ikke
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) vil ikke ha en evaluering av Equinors makt og konkurransesituasjonen på norsk sokkel. Han viser til at en slik evaluering nettopp er gjennomført, uten at det ble funnet grunn til å gjøre noe.
Men Aps Liadal er uenig. Hun mener at det regjeringen la fram sist høst, går generelt på bransjen, uten å se på makten til Equinor spesielt.
Sp er også på banen
Samtidig har stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) stilt skriftlig spørsmål til olje- og energiministeren: Mener statsråden det er ubalanse mellom oljeselskap og leverandørindustrien på norsk sokkel, og hva kan eventuelt gjøres for å rette opp i dette? Også Pollestad viser til at det særlig er fra rederihold det hevdes at Equinor presser prisene for hardt.
Les også: Slik presser Statoil leverandører som kjemper om jobber
Fra 2014 til 2017 har selskapet investert 2,2 milliarder kroner i nabolandet i øst, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort av Equinors regnskaper. 2014 er samme år som Norge innførte sanksjoner som svar på at Russland annekterte Krim-halvøya.
– Vi følger sanksjonene mot Russland nøye. Det vi gjør, er helt klart innenfor det som en kan gjøre, sier konserndirektør Torgrim Reitan, som har ansvar for Equinors internasjonale virksomhet.
Equinor, som den gangen het Statoil, var ett av selskapene i Norge som ble spesielt rammet. Selskapet samarbeidet med den russiske oljegiganten Rosneft, og sanksjonene var særlig rettet mot olje- og gassindustrien.
Tett kontakt
Ettersom Equinor også er børsnotert i USA, holder amerikanske myndigheter øye med om selskapet overholder sanksjonene. Reitan sier det er tett kontakt med myndighetene i EU, Norge og USA.
– Vi holder oss orientert om hvordan sanksjonene skal forstås og hva slags utvikling vi kan se for oss, sier han og understreker at selskapet holder seg unna virksomhet som omfattes av sanksjonene.
Les også: Equinor følger situasjonen i Venezuela tett
1. Hva betyr Equinor for ditt selskap?
2. Hva betyr det for dere at Equinor leverer gode resultater?
3. Hvordan har maktbalansen mellom operatører og leverandører utviklet seg gjennom oljekrisen?
4. Hvordan har samarbeidet med Equinor og andre kunder endret seg?
Mads Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Mads Andersen, konsernsjef i Aibel
1. Aibel leverer i all hovedsak til operatører på norsk sokkel. Equinor er den største operatøren, og den aller viktigste kunden for Aibel. Vi gjennomfører for tiden en rekke prosjekter for dem, blant annet skal vi bygge den andre prosessplattformen til Johan Sverdrup-feltet. Prosjektet har en verdi på over åtte milliarder kroner. Totalt leverer vi godt over 20 milliarder til Sverdrup. I tillegg jobber vi på 17 av deres offshoreplattformer og fem landanlegg.
2. Det som er viktig for Aibel, er at Equinor fortsetter å investere på norsk sokkel. Gode resultater er nok en forutsetning for det, og vi bidrar ved å levere store og små prosjekter til riktig tid, kostnad og kvalitet.
3. Det ble overkapasitet i leverandørindustrien da operatørene kuttet sine investeringsbudsjetter, og dette førte som kjent til tidenes kapasitetsreduksjon, også for Aibel. Det er nok en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i dag, men det varierer fra segment til segment. Vi har gjennom krisen hatt et tett og godt samarbeid med våre kunder, men det har vært og er fortsatt stor oppmerksomhet på kostnadsnivået i leverandørindustrien.
4. Vi har sett en endring i det siste ved at operatørene ønsker mer langsiktig og integrert arbeid med sine hovedleverandører. Dette tror vi er riktig og viktig for å beholde forutsigbarhet for begge parter – uavhengig av aktivitetsnivå. Det vil bidra til å bevare og forbedre konkurransekraften for industrien framover.
Ann Christin Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Ann Christin Andersen, global digitalsjef i FMC Technip og styreleder i bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass
1. Det er en veldig viktig kunde. Technip FMC har tre segmenter – på norsk sokkel er havbunnsteknologi det viktigste. Der er Equinor store for oss. Samtidig bygger Equinor også i utlandet, og vi ønsker å bruke vår gode relasjon internasjonalt – spesielt i Brasil og Canada.
2. Det gjør dem i stand til å gjøre store investeringer. Jeg håper jo ikke hele overskuddene brukes på å betale utbytte til aksjonærene, men at de også setter i gang enda flere prosjekter. Det er aktiviteten i form av prosjekter og serviceoppdrag vi som leverandører lever av.
3. Her vil jeg gjerne ta på meg hatten som styreleder i Norsk Industri Olje & gass: Bransjen hadde «godt av» nedturen som fulgte oljeprisfallet i 2014 – omstilling gjorde oss konkurransedyktige. Så skal det sies at krisen gjorde mange leverandører veldig sultne, noe som gjorde at de sa ja til avtaler med lave priser. Det har gitt makt til de som deler ut kontrakter. Equinor har vært flinke til å sette i gang arbeid under nedturen, men de har også fått godt betalt for det gjennom gunstige avtaler.
4. De mindre oljeselskapene på sokkelen prøver ut en tettere integrasjon enn vi har sett tidligere, gjennom allianser og utstrakt bruk av leverandørstandarder. Equinor og andre store har også begynt å se på hvordan de kan operere mer integrert, men gitt sin størrelse må de i større grad finne løsninger med flere aktører. Ny teknologi og digitale arbeidsmetoder kan også være med på å skape nye rollemønstre.
Jan T. Narvestad. Foto: Jon Ingemundsen
Jan T. Narvestad, administrerende direktør på Rosenberg
1. Equinor er den desidert største aktøren på norsk sokkel og svært viktige for alle i norsk oljebransje. Vi jobber for tiden med to store prosjekter der Equinor er operatør, Martin Linge og Johan Sverdrup. I tillegg har vi noen mindre kontrakter. For øyeblikket er Equinor vår største kunde.
2. Det er positivt. Oljeselskapene har nå høy inntjening, og vår oppgave blir å sørge for at vi får vår del av den kaken.
3. Den har nok endret seg med den kraftige nedturen næringen har vært gjennom. Det har vært mer kapasitet enn arbeid i leverandørleddet, og som alltid er det tilbud og etterspørsel som avgjør prisene. Dermed har operatørene hatt gode forhandlingskort.
4. Samarbeidet har blitt styrket under krisen. Operatører og leverandører har jobbet sammen for å redusere kostnadene. Det ser vi spesielt på samarbeidsklimaet i prosjektgruppene. Det er mye bedre dialog enn tidligere. Det er positivt for alle parter.
Bård Bjørshol. Foto: Jon Ingemundsen
Bård Bjørshol, administrerende direktør i Kaefer Energy
1. Equinor betyr veldig mye for oss. Skal man vise igjen i aktørbildet på norsk sokkel, må man ha kontrakter hos Equinor.
2. Det betyr at selskapet er konkurransedyktig i et stort perspektiv, noe som igjen betyr at norsk sokkel er konkurransedyktig. Det innebærer igjen at de vil ha behov for våre tjenester i lang tid framover.
3. Under nedturen har mange leverandører sett seg nødt til å “kjøpe kontrakter” i påvente av bedre tider. Med det mener jeg at man har sagt ja til avtaler som ikke er økonomisk bærekraftige, men som holder hjulene i gang.
4. Krisen har gjort at Equinor og andre kunder har blitt mer lydhøre for samspill og forbedringer som kan hentes ut mellom operatører og leverandører. Viljen til å lete etter forbedringer er synlig i alle ledd av organisasjonene.
Da Scatec Solar la fram sine resultater for 2018 fredag morgen, var det med solid vekst i omsetningen. For der 2017 endte på 1,7 milliarder kroner, ga 2018 4,7 milliarder kroner i omsetning – en økning på 181 prosent, skriver Aftenbladet.
Solenergiselskapet karakteriserer selv resultatene som solide.
– Fjerde kvartal har vært et av de aller mest hendelsesrike noen gang for Scatec Solar. Vi har koblet til nye prosjekter i Brasil og Malaysia, og med det økt vår totale installerte kapasitet til 584 megawatt. Vi har også nådd noen store mål med finansiering og byggestart for nye solenergianlegg i Argentian, Malaysia og Ukraina. Sammen med fortsatt høy aktivitet i seks andre land vil vi få 1,1 gigawatt med ny kapasitet. Våre rekordresultater i 2018 innen en rekke områder gjør oss et solid grunnlag for å utvikle vår virksomhet i 2019 og videre, sier administrerende direktør Raymond Carlsen i Scatec Solar.
Én megawatt er 1000 kilowatt, mens én gigawatt er 1000 megawatt. 1,1 gigawatt er altså 1100 megawatt. Watt er et mål på effekt – eller energikapasitet. Da det i januar 2016 ble satt ny strømrekord blant elleve kommuner i Sør-Rogaland, var strømforbruket 1245 megawatt – eller 1,245 gigawatt.
Inn med Equinor
Overskuddet til Solar Scatec øker derimot ikke med omsetningsveksten. Resultatet endte på 398 millioner kroner i 2018, mot 326 millioner i 2017. Her viser imidlertid tallene for fjerde kvartal en bedring i 2018 – overskuddet er her på 204 millioner kroner i 2018 mot 110 millioner året før.
Også kontantstrømmen viser god bedring i 2018, med 1,3 milliarder kroner i 2018 mot 844 millioner i 2017.
Equinor er den tredje største eieren i Scatec Solar, etter et å ha kjøpt 9,7 prosent av aksjene til 700 millioner kroner i november i fjor. Konserndirektør Pål Eitrheim forklarte oppkjøpet med at oljeselskapet, som nå ønsker å bli et bredere energigselskap, vil styrke seg innen fornybar energi – og lønnsom solenergi.
– Vi samarbeider allerede med Scatec Solar i Brasil og Argentina, og vi verdsetter deres kompetanse og erfaring, sa Eitrheim.
Equinor viste også til at solenergibransjen vokser med 40 prosent hvert år det siste tiåret, og forventer at veksten fortsetter. Selskapet samarbeider allerede med Scatec i Brasil (fra 2017) og Argentina (fra 2018).
Hovedeier i Scatec Solar er Scatec AS, med 17,2 prosent av aksjene. Ferd AS gar 11,8 prosent.
Stavanger-mannen Terje Osmundsen var lenge konserndirektør for forretningsutvikling i Scatec Solar, men sluttet i 2017 for å satse på andre prosjekter innen fornybar energi gjennom selskapet Empower New Energy.
For nå skal fartøyene som bunkrer opp leveranser til plattformene der ute i havet, helst koble seg opp på landstrøm. Og nå kan det skje ved Norseas anlegg i Dusavika utenfor Stavanger, skriver Aftenbladet.
– Framtiden er elektrisk!, sier ordfører Christine Sagen Helgø i olje- og energihovedstaden til de frammøtte.
Merkbart stillere
Ved kaien ligger skipene side ved side i snøværet. Kaptein Kim Sekkingstad på Skandi Flora er fornøyd med å bli elektrisk.
– Det er merkbart stillere. Den jevne duren blir borte, sier kapteinen.
Her på Norsea-basen går fartøyene i skytteltrafikk til Nordsjøen. I fjor var de innom 1673 ganger og tok med seg 301.100 tonn med varer ut igjen.
Kobles til strøm på land
Nå kan de altså koble seg på strøm mens de ligger ved kai. Med seks oppkoblingspunkter kan utslippene fra fartøy som ligger på basen reduseres årlig med 9600 tonn CO2 og 120 tonn NOX – eller utslipp tilsvarende 11.000 biler årlig, forteller Norsea.
Med Dusavika – og Tananger – har selskapet nå bygget anlegg for landstrøm ved fire av sine forsyningsbaser i Norge. I Dusavika måtte 1,3 kilometer med grøft graves og 10.000 meter med strømkabel legges for å oppgradere kaianlegget. Rundt 30 millioner er investert, hvor 17 av millionene er statlig støtte fra Enova.
– Akkurat som alle kjøpesentre nå må tilby ladestasjoner for el-biler, må vi tilby landstrøm til fartøyene som kommer hit, sier administrerende direktør Thomas Vang ved Norsea i Dusavik.
Vanskelig å finne
Foreløpig er ikke alle forsyningsskip som er klargjort for landstrøm. Men av de med langsiktige kontrakter med Equinor, har 13 av 19 skip nødvendig utstyr om bord. I løpet av året vil antallet øke til 18.
Frida Eklöf Monstad, Equinor-direktør for logistikk og beredskap på norsk sokkel, viser til at selskapet har jobbet målbevisst med å kutte utslipp siden 2011. Målet er å halvere dem til 2030. Så langt er utslippene redusert med 26 prosent (justert for aktivitetsnedgang), forteller hun, tilsvarende 600.000 tonn CO2. Det er omtrent det samme som utslippet til veitrafikken i Oslo i løpet av ett år.
– Jeg er ikke i tvil om at vi vil nå målsetningen. Men det er vanskelig å finne de virkelig gode tiltakene, sier Monstad.
Tabellkampen
Nå krever Equinor i alle ny kontrakter at skipene skal ha hybrid batteridrift og kunne kobles til landstrøm. Hvis de slipper ut mindre enn avtalt, får rederiene betalt. Med mer utslipp er det rederiene som må betale.
På dekket til Skandi Flora vet operasjonsleder Renate Hvidevoll Ek i rederiet DOF hva som gjelder.
Hun vil klatre på tabellen. For Equinor rangerer rederiene som jobber for seg etter drivstoffbruk og CO2-utslipp.
DOF er nummer seks.
– For oss er oppsiden med landstrøm miljømessig. Vi vil bidra til en bærekraftig bransje. Nå satser vi å klatre betydelig på tabellen hos Equinor, sier Ek.
Hør podkast om batterirevolusjonen til sjøs:
– På en måte er det nesten som jeg ikke tror at de har klart å gjøre en slik bommert. Regjeringen viser samtidig at den gambler med et av Norges største og viktigste pågående fornybarprosjekt noensinne. Regjeringen setter havvindsatsingen i spill ved å tildele letelisenser i et område hvor den fint kunne unngått det, sier Arild Hermstad, talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Aftenbladet.
Hermstad mener saken er en kraftig påminnelse om at regjeringen gir olje- og gassnæringen alt den peker på. Han sier saken er av stor symbolsk betydning og viser forrangen oljeprosjekter har framfor fornybar. Han mener det blir vanskelig å nekte oljeselskapene DNO og Lundin å bygge ut noe dersom de finner grunnlag for å produsere olje og gass fra området.
Olje foran vind
– I en tid hvor vi trenger store fornybarprosjekt, setter regjeringen dette i spill. Oljen skal ha forrang er den tydelige meldingen fra regjeringen, påpeker Hermstad.
Illustrasjon: Viktor Klippen
Hermstad mener saken er en klar bekreftelse på at regjeringen viser hvor landet ligger og at fornybarprosjekter må vike for oljevirksomheten, selv i de tilfeller dette kunne vært unngått.
– Vi har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet. Vår forståelse er at dette ikke vil berøre oss dersom vi beslutter å bygge ut vindparken. Vi fortsetter som før med den videre planleggingen, sier Elin A. Isaksen, pressekontakt i Equinor.
Podkast: Slik blir oljeåret 2019
Det er oljeselskapene DNO og Lundin som har fått tillatelse til å lete etter petroleumsforekomster i utvinningstillatelse 991. DNO er operatør. Tillatelsen ligger i havområdet mellom Gullfaks og Snorre. I det sørlige området av denne letelisensen er det Equinor har tenkt plassert en flytende vindpark.
DNO ønsker ikke å uttale seg om hvorvidt vindparken eventuelt kan komme i konflikt med letevirksomhet i området før selskapet har fått mer fakta på bordet.
– Ingen feil
Olje- og energidepartementet skriver til Aftenbladet at tildelingen i utvinningstillatelse 991 ikke skyldtes en feil.
Podkast: Så lønnsom kan den norske vindkraften bli
Myndighetene vil stille krav om at rettighetshaverne (DNO og Lundin) i denne utvinningstillatelsen skal innlede dialog med Hywind-Tampen-prosjektet med sikte på å legge til rette for sameksistens, skriver departementet. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ønsker ikke å kommentere MDGs kritikk.
Ptil har besluttet å iverksette gransking, og har informert politiet, skriver Aftenbladet.
Det er ikke rapportert om personskader eller miljøutslipp som følge av hendelsen.
Petroleumstilsynet (Ptil), som er det statlige tilsynsorganet for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø innenfor oljevirksomheten, melder dette på sine nettsider.
Equinor er operatør
– Vi har besluttet å granske en brønnkontrollhendelse på den flyttbare boreinnretningen West Hercules 16. januar 2019 i Barentshavet, skriver Ptil.
Hendelsen inntraff i forbindelse med leteboring av brønn 7132/2-1 i Barentshavet.
Equinor er operatør for leteboringen og Seadrill eier og driver West Hercules.
Under boreoperasjonen ble øvre del av utblåsningsventil utilsiktet frakoblet, slik at operasjonen måtte avbrytes. Årsaken til hendelsen er så langt ikke kjent, skiver tilsynsorganet.
Klarlegge ansvarforhold
I forbindelse med granskingen vil Petil blant annet klarlegge hendelsesforløpet, avdekke og beskrive konsekvens av hendelsen, se på de bakenforliggende årsaker, få klarhet i ansvarsforholdene og se om det foreligger regelbrudd.
Granskingen vil bli offentliggjort i en rapport nårf granskingen er avsluttet.
Petil iverksetter vanligvis gransking i disse tilfellene:
storulykke og tilløp til storulykke
dødsfall i forbindelse med arbeidsulykke
alvorlig personskade med potensial for dødsfall
alvorlig svekking eller bortfall av sikkerheitsfunksjoner og barrierer som setter innretningen sin integritet i fare.
– Vi har aldri tidligere hatt så lang tidshorisont som nå, sier daglig leder Svein Westlund Kristiansen (46) i Dusavik-bedriften Smed T. Kristiansen.
Kristiansen er en lettet mann. Endelig kan han begynne å planlegge framtiden igjen etter å ha levd med kniven på strupen siden oljenedturen begynte i 2014.
Her starter byggingen av del to av Johan Sverdrup
Like før jul kom beskjeden om at stålbedriften skal levere røroppheng til en av Johan Sverdrup-feltets prosessplattformer. Plattformdekket skal bygges av Aibel i Haugesund og er en del av gigantprosjektets andre fase.
Kristiansen ønsker ikke å oppgi avtalens verdi, men trolig kan den ende på mellom 20 og 30 millioner kroner.
– Det er den største kontrakten bedriften noensinne har vunnet. Det er veldig stas. Vi føler at vi spiser kirsebær med de store en stund nå, sier Kristiansen til Sysla.
Ekofisk var døråpner
Smed T. Kristiansen ble grunnlagt av farfar Toralf i 1932. Den gang fantes kundene stort sett i landbruk, fiskeri og hermetikkindustrien.
Fakta
Smed T. Kristiansen
Etablert av Toralf Kristiansen i 1932.
Drives og eies i dag av tredje generasjon Kristiansen, Svein og Tor.
Holder til i Dusavik i Stavanger.
12 ansatte.
Leverer stålprodukter, hovedsakelig til oljenæringen.
Tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland er styreleder.
Så ble det funnet olje på norsk sokkel. Da hadde Toralfs sønn Magne tatt over familiebedriften.
– I 1972 tok far kontakt med Phillips Petroleum for å høre hva de trengte til Ekofisk-feltet. Svaret var røroppheng, og det har vi stort sett levd av siden, forteller Kristiansen, som tok over sammen med broren Tor i 2004.
Tilværelsen som oljeleverandør har alltid svingt opp og ned. Men smellen som kom i 2014, var ulik alle tidligere nedturer.
– Det var som å møte en murvegg. Fullstendig bråstopp. Og krisen varte lenger enn tidligere bølgedaler, sier Kristiansen.
Seks medarbeidere måtte forlate bedriften, som i dag har tolv ansatte.
Grill og sykkelstativ
Fra 2014 til 2015 falt inntektene fra 30,2 til 17,5 millioner kroner. På det nivået har de ligget siden. Bunnlinjen har vist underskudd de siste fire årene. I fjor endte det med drøyt hundre tusen kroner i minus før skatt fra en omsetning på 21,7 millioner.
– Egentlig er jeg ganske fornøyd med at vi stort sett har klart å holde oss rundt null. Det er det ikke alle som har fått til, sier Kristiansen.
Fikk rammekontrakt med Kværner
Under krisen er mye testet for å få nye bein å stå på. Kniver, griller, stålplater til pizzasteking og sykkelstativer er noen av produktene som lages i det 1300 kvadratmeter store fabrikklokalet i dag. Det leveres også til store næringer som bygg og infrastruktur.
– Det er spennende med nye bransjer. Der er fortjenesten mye lavere enn den tradisjonelt har vært i olje. Dermed har vi lært mye om hvordan vi kan jobbe mer effektivt, mener Kristiansen.
Svein Westlund Kristiansen og markedskoordinator Christine Jæger. Foto: Tommy Ellingsen
Rask opptur
Men framover blir det altså mye olje igjen. De neste to årene kommer det meste til å handle om Johan Sverdrup.
– Normalt går ordreboken vår tre-fire uker fram i tid. Nå kan vi se flere år framover. Det gir oss mulighet til å hente inn litt av det vi har tapt og utvikle bedriften videre.
I år kan inntektene øke med 50 prosent, og Kristiansen føler seg ganske trygg på at det endelig blir positivt resultat igjen.
Oppturen har kommet like brått som nedturen.
– I september vurderte vi seriøst om vi måtte si opp flere medarbeidere. Men i oktober begynte hjulene å rulle igjen, og i desember kom Sverdrup-kontrakten. Nå er krisen over for vår del, og det kan bli oppbemanning istedenfor, sier Kristiansen.
Mye til norske leverandører
Johan Sverdrup er et av historiens største funn på norsk sokkel med opptil 3,2 milliarder fat olje. Feltet skal starte produksjonen i november i år. I prosjektets første fase, som blant annet består av fire plattformer, investerer operatør Equinor og partnerne 86 milliarder kroner. I den andre fasen, som er ferdig i 2022, investeres det 41 milliarder.
Fakta
Johan Sverdrup
Oljefelt: Johan Sverdrup ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 14-15 mil vest for Stavanger.
Produksjonsstart: November 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år. Feltet skal etter hvert drives med kraft fra land.
Gigant: Når produksjonen er på topp, vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De forventede ressursene er mellom 2,1 og 3,2 milliarder fat olje.
Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 består av fire plattformer som bindes sammen med tre gangbroer.
Fase 2: I fase to kommer det en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022.
Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører.
Balansepris: Oljeprisen for at feltet skal være lønnsomt, er 25 dollar fatet.
De fleste kronene havner hos norske bedrifter.
– I første fase har 70 prosent av kontraktene gått til norske leverandører. I fase to regner vi med at andelen blir enda høyere, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
– Dette viser at norske bedrifter kan hevde seg i internasjonal konkurranse. Disse avtalene er vunnet i hard kamp med utenlandske aktører. Vi er opptatt av at prosjektene skal skape aktivitet i Norge, men en viktig forutsetning er nettopp at leverandørene er konkurransedyktige, forteller Eriksen.
Fortsatt finnes det muligheter. De største kontraktene som gjenstår, er for produksjon og installering av havbunnsutstyr. I tillegg skal det deles ut en betydelig borekontrakt.
Så langt har utbyggingen gått på skinner.
– Leverandørene er en viktig grunn til at prosjektet er i rute og har høy kvalitet, sier Eriksen.
– Perfekt timing
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank er ikke i tvil om hva Sverdrup-prosjektet har betydd for at krisen ikke ble enda verre for norsk oljenæring.
600 jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
– Sjelden har vi sett en mer perfekt timing. Aktiviteten kom da det trengtes som mest. Nedturen ble stor uansett – aktiviteten på norsk sokkel falt med 35 prosent, og opptil 50.000 arbeidsplasser ble borte – men langt flere ville mistet jobben om det ikke var for Sverdrup.
– Også for Equinor har det vært lærerikt å jobbe med prosjektet i en slik periode. Kostnadene er kraftig redusert, og sånn sett er dette store signalprosjektet brukt til å vise hvordan de jobber med forbedringer sammen med leverandørene. Man samarbeider bedre for å finne gode løsninger nå, sier Knudsen.
Litt nervøs
Høsten 2011 ble Svein Westlund Kristiansen intervjuet av Aftenbladet. Da var akkurat estimatene for mengden olje i funnet som senere fikk navnet Johan Sverdrup justert opp. Feltet var en gigant. “Ringvirkningene blir enorme,” uttalte Kristiansen. Han fikk rett, og nå har altså bedriften hans endelig fått sin del av kaken.
– Det er jo artig at jeg fikk rett. Men ringvirkningene er blitt langt større enn noen kunne ane. Sverdrup er mye av grunnen til at det går oppover i bransjen nå.
– Det er kjempestort for oss å være en del av dette. Man blir jo litt nervøs når avtalen er så stor, men jeg er ikke redd. Dette er jo noe vi kan, sier Kristiansen.
Equinor har i lengre tid sett etter muligheter for å finne gode og lønnsomme fornybar-prosjekter i USA. I 2016 vant selskapet budrunden om havvindlisens utenfor New York og Long Island. Før jul fikk Equinor tildelt en ny lisens utenfor Massachusetts.
Mens tomteprisen for 80.000 acres var 42,5 millioner dollar for førstnevnte, koster utbyggingsområdet på 130.000 acres 135 millioner dollar for sistnevnte. Som DN skriver onsdag, betaler selskapet dermed dobbelt så høy tomtepris i USA som for to år siden. Nordøst-kysten er svært ettertraktet.
– Vi ser at det er store muligheter for både bunnfast og flytende havvind utenfor kysten av USA, sier pressekontakt Elin Isaksen til Aftenbladet.
Har New Jersey-bud inne
Equinor har totalt brukt over 20 milliarder kroner på sine havvind-prosjekter. I desember leverte selskapet inn bud for å levere vindkraft til New Jersey gjennom et prosjekt de kaller «Broadwalk Wind». Prosjektet er tiltenkt utviklet i samme området som Equinors vindprosjekt «Empire Wind», 20–50 kilometer utenfor Long Island. Lisensen ligger på 20–40 meters dyp, noe som tilsier en bunnfast installasjon.
– Når det gjelder Empire Wind så fortsetter arbeidet med å modne prosjektet. Vi har ikke tatt investeringsbeslutning for prosjektet ennå, sier Isaksen.
Potensielt har Equinor mulighet til å levere fornybar strøm til mer enn to millioner amerikanske hjem.
Ikke satt av egne fornybar-midler
Tidligere har Equinor åpnet for flytende havvind i både California og Hawaii. Begge statene har ambisiøse mål om å ta i bruk fornybar energi, og i 2017 sa Irene Rummelhoff, daværende konserndirektør for Nye energiløsninger, at begge statene har vist mye interesse for Equinors Hywind-prosjekt.
– Vi investerer i prosjekter som gir positiv verdiskapning til Equinor. Dette vurderes på like vilkår som med andre investeringsmuligheter, og det er ikke satt av egne midler for fornybar, sier Isaksen.
I 2016 gikk bare fem prosent av Equinors investeringer til fornybar energi. Mye har skjedd siden den gang.
– Mot 2030 forventer Equinor å bruke rundt 15 til 20 prosent av kapitalinvesteringene på fornybar energi, sier pressekontakt Isaksen.
Les også:
Unitech satser stort på havvind på Stord
Vil opprette selskapet “Norsk Havvind” for å få fart på utbyggingen
Mens mange har hatt juleferie den siste uken, har det vært hektisk aktivitet på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Til enhver tid har 600 arbeidsfolk vært i sving ute i havet.
– Vi har gode rutiner for at de som er der ute, skal få en fin jul. Det har vært bingo, julemat, pokerturnering og “Grevinnen og hovmesteren” på lille julaften, sier prosjektdirektør Trond Bokn til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup
Oljefelt: Johan Sverdrup ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, cirka 14-15 mil vest for Stavanger.
Produksjonsstart: Ventet november 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år. Feltet skal drives med kraft fra land som kommer på plass i fase 2-utbyggingen i 2022.
Gigant: Når produksjonen er på topp vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De forventede ressursene er mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat olje.
Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 skal bestå av fire plattformer, som skal bindes sammen med tre gangbroer.
Fase 2: I fase to kommer det en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022.
Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører.
Balansepris: Oljeprisen for at feltet skal gå i balanse, ligger på 25 dollar fatet.
Han fikk brått ansvaret for storprosjektet da forgjenger Kjetel Digre sa opp i vår. Bokn har jobbet i Equinor siden 1994, men hadde ikke tidligere vært involvert i Sverdrup-prosjektet.
Det var som å kaste seg på et tog i 200 kilometer i timen. Det har vært et veldig spennende halvår, sier prosjektdirektøren.
Omtrent samtidig som han begynte i stillingen, startet arbeidet ute i havet. I dag begynner feltsenteret å ta form. To plattformer er allerede på plass, mens ytterligere to kommer til våren. De fire plattformene utgjør utbyggingens første fase.
Trond Bokn. Foto: Adrian Søgnen
Produksjon i november
Framover står milepælene i kø:
Tidligere i desember startet prosessplattformen reisen fra verftet i Sør-Korea mot Norge. I februar ankommer den Stord, der den skal ferdigstilles.
Omtrent samtidig skal boligplattformen være helt ferdig, også det på Stord.
I midten av mars kommer løftefartøyet Pioneer Spirit for å frakte prosessplattformen til Nordsjøen. Senere skal også boligkvarteret på plass.
De fire plattformene skal knyttes sammen med tre gangbroer som er under bygging ved Rosenberg i Stavanger.
– Installasjonene ute på feltet er det største som skjer i vår. Deretter skal vi teste at alt virker. De fire plattformene skal fungere som en helhet, sier Bokn.
– Det er også avgjørende for at oppstarten kan skje som planlagt, legger han til.
Snart har 2400 sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
I november står nemlig den største milepælen av dem alle for tur. Da skal Sverdrup-feltet produsere sine første oljedråper.
Utbyggingen er likevel ikke ferdig med det. Prosjektets andre fase er så vidt i gang og skal være ferdig i 2022. De siste storkontraktene blir delt ut i løpet av året.
Johan Sverdrups prosessplattform på vei fra Sør-Korea til Norge. Foto: Equinor
Tett samarbeid
Johan Sverdrup er en gigant. Med opptil 3,1 milliarder fat olje er feltet blant historiens fem største på norsk sokkel. På det meste jobbet 12.000 med prosjektet. Da var flere plattformer under bygging samtidig. I dag er antallet cirka halvparten. 70 prosent av kontraktene har gått til norske leverandører.
– Vi samarbeider tettere og bedre med leverandørene enn i noe annet prosjekt jeg har jobbet med, sier Bokn.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Han trekker fram prosjektets progresjon som noe av det han er mest fornøyd med.
– Egentlig har vi ligget litt i forkant av planen hele tiden. Det er flott for et så enormt prosjekt, sier Bokn.
Dro nytte av krisen
Kostnadene har blitt langt lavere enn først antatt. Opprinnelig skulle første fase koste 123 milliarder kroner. I dag er anslaget 86 milliarder. I fase to skal det investeres 41 milliarder kroner – omtrent halvparten av det Equinor først anslo.
Det er store forandringer hver gang du kommer ut
Bokn gir oljekrisen en betydelig del av æren.
– Det har definitivt noe med den å gjøre. Nedturen ga økt trykk på forbedring og besparelser, og det har Sverdrup dratt stor nytte av, sier prosjektdirektøren.
Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, og sjefredaktør i Aftenbladet, Lars Helle, mener om det i Sysla-podkasten Det vi lever av:
