I snitt mottar Olav Thon Gruppens kjøpesentre én bombetrussel i måneden i løpet av et halvt år, skriver fagbladet Aktuell Sikkerhet. Kun én av dem resulterte i evakuering.
– De fleste av truslene fremsettes digitalt, enten via tradisjonelle sosiale medier eller ved hjelp av mobilapplikasjonen Jodel. Dermed får media og folk flest sanntids-tilgang til innholdet i hver enkelt trussel. Dette fører til at både politiet og vi mister informasjonskontrollen rundt truslenes innhold.
Episoder det tidligere ville vært naturlig og fornuftig ikke å informere om med en gang, er det heretter umulig å holde skjult, sier Ola Stavnsborg, sikkerhetssjef i Olav Thon Gruppen (OTG) til publikasjonen.
OTG bruker beredskaps-appen InCaseIT fra Pilotech. Appen er designet for at alle ledd i bedriften (uavhengig av selskapets størrelse) raskt og effektivt kan få oversikt over situasjonen, hvilke oppgaver som må løses og hvem som er ansvarlig. Harald Axelsen er salgssjef i Pilotech, og han mener at god beredskap i sin enkleste form handler om to ting:
– Å komme raskt i gang, samt å vite hva du skal gjøre. Med InCaseIT har OTG nå en meget god beredskap på plass dersom en hendelsen inntreffer – fra Kautokeino til Brussel, fra Fosnavåg til Sollentuna. I ett og samme tastetrykk varsler, informerer og veileder InCaseIT samtlige i organisasjonen om hva som skjer og hva de skal gjøre – fra senterlederen helt opp til konsernledelsen. Alle er med – alle er informert!, forklarer Axelsen.
Les mer om Pilotech og InCaseIT
Tall fra Arbeidstilsynet viser at vold og trusler mot vaktselskaper øker i større grad, særlig mot de som jobber på kjøpesentre.
– Det som gjør InCaseIT til et meget godt støtteverktøy er tre ting; du er raskt i gang med oppgavene, alle blir varslet og at det er enkelt å bruke! Ved en hendelse er det ikke tid til ekspertsystemer og adgangskontroller. På kjøpesentre og for hoteller er det mange mennesker involvert noe som er med på å høyne stressnivået. Da MÅ ting være enkelt, avslutter Axelsen.
For mer informasjon kontakt Harald Axelsen på hax@pilotech.no.
LRA er kjent for å levere spesialtjenester innen olje og gass. De to siste årene har selskapet utvidet sine produkter og tjenester mot flere vertikale bransjer. Fra å jobbe med tilkomstteknikk i høyden har selskapet nå tatt sats med et vakkert svalestup fra ti-meteren.
Saken ble først publisert på havbruk.media
– Vi tilbyr nå inspeksjonstjenester under vann ved bruk av ROV, forteller Svein Olav Høysæther, Daglig leder i LRA.
Fra offshore vind til havbruk
LRA har tatt i bruk ROV-tjenester innen offshore vind og har nå også løsninger som en kan ta med seg inn i oppdrettsbransjen.
– Vi har tilgang på flere typer ROV samt tilleggstjenester til dette. Vi kan utføre videoinspeksjoner av havbunn, sonarsurvey samt 3D skanning, sier Svein Olav Høysæther til havbruk.media.
Følg havbruk.media på Facebook
Avansert kamerateknologi
LRA har også tilgang på helt ny kamerateknologi for undervannsinspeksjoner. Kameraet er et spesialbygd kamera og måleinstrument for utforsking av utstyr på havbunnen.
I tillegg til et høykvalitets videokamera, har kameraet et 3D kamera. Dette skanner landskapet og gir ønskede x, y, z koordinater i sanntid. På dette grunnlaget kan man måle avstander, dimensjoner og vinkler på havbunnsstrukturer fortløpende.
– Vi kan enkelt utføre sjekk av slitasje og ta eksakte mål av hver lenke på for eksempel kjettinger, sier Høysæther.
Ut mot havet
LRA sikter seg inn mot havbruksnæring og mener de har mye å tilføre bransjen. I tillegg til ROV-tjenester har de sikringsutstyr som passer havbruksnæringen.
– Vi har alt fra fallsikringsprodukter til flytevester og samt skinnesystemer som skal hindre fall. Det vi ser er at bygninger, konstruksjoner og båter som benyttes i havbruksnæringen er store, dvs. at det kan være fare for fall enkelte steder.
Møt LRA på Høydekonferansen 2016
LRA har konsulenter som tar uforpliktet befaring hos kunder slik at de kan få vurdert sikkerheten på sin arbeidsplass når det gjelder arbeid i høyden samt fare for fall til sjø.
Klikk her for å lese mer om LRA.
Foten er en kompleks del av kroppen som skal holde livet ut.
Derfor er det også ekstremt viktig å ta vare på føttene når du jobber og at du bruker gode arbeidssko.
Les saken med flere bilder og illustrasjoner på vekst.media – vår søsteravis for bygg- og anleggsbransjen.
Visste du at foten din består av 26 knokler, 57 ledd, 108 leddbånd, 13 eksterne og 19 interne muskler? Men utover alle delene en fot består av er ingen føtter like. De er forskjellige, og det kreves derfor ulike tiltak for å holde føttene friske, hele og fine.
Noen har lav fotbue, andre har høy, men det mest vanlige er det som kalles «nøytral fotbue». Ved å finne ut hva slags fotbue du har, kan du gi føttene dine de beste forutsetningene for å holde seg friske. Ved å velge de riktige såle, sko og sokker får du optimal støtte og avlastning gjennom en lag arbeidsdag.
Ved å gjøre en fotscanning leser en maskin av trykkpunkter under foten, og du finner ut hvilken type såle som er best egnet for deg. På illustrasjonen viser ulike fotbuer, som igjen krever ulike såler og sko:
Lav fotbue
Nøytral fotbue
Høy fotbue
Verdt å huske ved valg av sko
Husk å velge en sko som gjør din fot stabil, og velg riktig såle som passer for dine føtter. Skoen skal sitte godt fast på foten. Den skal ikke presse, men heller ikke sitte for løst.
Har du en arbeidshverdag der du står eller går mye på arbeidsplassen stiller det ekstra høye krav til de skoene du velger. Det er viktig at arbeidsskoen du velger har rett oppbygning rundt hælen og fotbuen. Da får du best støtte og komfort.
Når du velger sko må du tenke på hva slags jobb som skal utføres. Er det innendørs eller utendørs arbeid? Er det risiko for fukt, olje eller annet søl? Hvor lenge er arbeidsoppgaven ment å vare? Jobber du i ekstremt varme miljøer eller med kjemikalier? Skal du stå mest stille eller være i bevegelse i løpet av arbeidsdagen? Trenger du en vernesko med ekstra beskyttelse, som tåhette eller spikertramp?
Det finnes altså mange ulike parametere og aspekter å vurdere når du velger arbeidssko. I tillegg er det selvsagt viktig å ta godt vare på skoene. Da holder de lenger.
Fem råd for glade føtter:
Gjør en fotscanning og analyse av dine føtter for å finne rett såle til akkurat din fot.
Ta ut sålen av skoen, og luft sko og såle etter endt arbeidsdag.
Skaff deg en avlastingsmatte å stå på. Det gir også mange andre fordeler, for eksempel glade rygger!
Bytt sko én gang i året eller etter behov.
Gode sko er essensielt for friske føtter. De skal passe din fot, være stabile, puste og gi god støtdemping.
En sokk er ikke bare en sokk
Det er ikke bare maratonløpere som kan unngå gnagsår ved å velge riktig type sokk. Har du tenkt på forskjellen mellom bomullssokker og sokker laget av tekniske materialer, som puster bedre og transporterer svette?
Bomull absorberer fuktighet og beholder den, mens tekniske sokker transporterer vekk fuktighet og holder foten kjølig og tørr lenger. Det er godt for føttene.
Tips: Ta sålen ut av skoen
Verdens helseorganisasjon anbefaler at en voksen person bør gå ca. 10 000 skritt per dag. Det betyr at våre føtter og sko må tas vare for å opprettholde god helse – og sunne, friske føtter.
I løpet av en arbeidsdag vil føttene dine ha ventilasjon og luft. Alle svetter på føttene, noen mer enn andre. Særlig gjelder det om sommeren, når det ofte er varmt og litt klamt i lufta. For å sikre at skoene og sålene holder seg lengst mulig er et tips å ta ut innersålen etter endt arbeidsdag, og la sko og skosåle tørke grundig.
Det er også viktig at du sørger for å benytte såler som er godkjent og som tilfredsstiller EN-standarden i dine vernesko.
Bytt sko på jobben
En idé kan være å ha to par sko på jobb. Det betyr at du for eksempel kan bytte til noen friske nye sko etter lunsj i stedet for å jobbe på de samme varme, svette skoene hele dagen. Dette er både bra for føttene, og forlenger levetiden til skoen.
Ved hjelp av riktig type sko på jobben kan du redusere smerter i føtter, knær, hofter og rygg, noe som igjen fører til mindre sykdom og et sunnere liv – og ikke minst føtter som varer livet ut.
Mange av våre TOOLS-avdelinger har fotscanner i butikk. Stikk innom oss eller ta kontakt for mer informasjon om fottøy som passer din arbeidssituasjon! Du kan også melde interesse for fotanalyse her.
Over halvparten av oljearbeiderne mener kuttene i bransjen går utover helikoptertransporten.
En ny undersøkelse viser at mer enn halvparten av oljearbeiderne mener at kuttenen i bransjen har påvirket helikoptertransporten i en negativ retning.
56 prosent mener helikoptertransporten er svekket
Av dem som oppgir å ha fløyet helikopter minst én gang, svarer 56 prosent at kutt i løpet av det siste året har gitt negativt utslag. Videre mener 34 prosent at helikoptertransporten ikke er blitt påvirket, mens 1 prosent mener effekten har vært positiv, det skriver Bergens Tidende. Avisen har selv gjennomført undersøkelsen i samarbeid med fagforeningen Industri Energi.
Les også: Utmattingsbrudd utløste helikopterulykken på Turøy
Frykter for sikkerheten
Sammen med Safe advarer Industri Energi mot at nedskjæringene i oljebransjen etter hvert vil få følger for sikkerheten.
– Helikopterselskapene går med underskudd. Pengene de får inn går stort sett til drift. Det vet folk, og de tenker at det umulig kan gå upåvirket hen. Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil påvirke sikkerheten, sier Roy Erling Furre i fagforeningen Safe.
Tommy Hansen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass avviser at sikkerheten er blitt dårligere.
– Ikke noe selskap på norsk sokkel kommer til å prioritere kostnadskutt over sikkerhet. Sikkerhet vil alltid vinne, sier kommunikasjonsdirektøren. Også de største helikopteroperatørene forsikrer at sikkerheten prioriteres høyest og ikke er blitt kompromittert.
Les også: En rekke feilaktige opplysninger om helikopterulykken
Gratis fagdag for oppdrettsnæringen – erfaringsoverføring fra andre næringer.
Sted : Rosendal
Tid : 6. september kl 10.00 – 15.00
Nytt maritimt regelverk som omfatter oppdrettsnæringen
1. januar 2015 ble Forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip, satt i kraft.
– Det betyr nye krav til oppdrettsbåter fra 8 m, herunder sikkerhetsutstyr, kompetanse og sertifikatkrav, forteller Kim Aasland, Daglig leder i Marine Safety AS.
Oppdrettsbåter ifra 8 meter blir klassifisert som lastefartøy, derav nye krav.
– Personellet ombord må blant annet ta grunnleggende sikkerhetskurs og ha maritime sertifikater, forteller han.
Oppdrettsnæringen har gitt uttrykk for at det er forskjellige måter å tolke og forstå det nye regelverket. Nå vil de ha en avklaring. Med bakgrunn i dette så er blant annet sjefsingeniør Jack-Arild Andersen fra Sjøfartsdirektoratet invitert for å holde foredrag om relevante forskrifter.
Næringen inviteres til spørsmålsrunde og debatt
Norsafe Academy inviterer oppdrettsnæringen til fagdag i Rosendal.
– Michael Røssland, VP Norsafe Academy, har tatt initiativet til å samle næringen for faglig oppdatering. Vi i Norsafe Academy vil bidra en fagdag for å dele kunnskap om kompetanse og sikkerhetskrav ift. relevante forskrifter, forteller Norsafe. Utstyrsleverandører som Marine Safety, Dacon, og Vestteknikk vil fortelle om krav til sikkerhetsutstyr og demonstrere virkemåte.
Agenda
Åpning ved Norsafe Academy: Presentasjon av erfaringer fra sikkerhetsopplæring av personell fra oppdrett, maritimt og offshore. Erfaringer og løsninger for arbeidsbåter og mob båter.
Aktører i oppdrettsnæringen forteller om sine utfordringer og deler erfaringer
Dacon: Erfaringer og løsninger på mann over bord redningsutstyr på arbeidsbåter
Sjøfartsdirektoratet: Sjefsingeniør Jack-Arild Andersen holder foredrag og orienterer om relevante forskrifter for oppdrettsnæringen.
Vestteknikk: Brannvern: Hvordan kan objektbeskyttelse av høyrisikoutstyr som fôringsanlegg og el-tavler gi økt sikkerhet for mennesker og utstyr. Arbeidsmiljø: Hvilken eksponering utsettes ansatte i havbruksnæringen for og hvordan velge riktig verneutstyr?
Marine Safety: Erfaringer og nye løsninger for arbeidsdrakter og redningsvester med mann over bord varsling og sporing.
Se video fra Norsafe Academy i Rosendal.
Klikk her for påmelding.
Saken er publisert i samarbeid med Medier24.com.
– Alvorlig presseetisk overtramp, mener PFU.
Pressens Faglige Utvalg vedtok tirsdag en skarp uttalelse og konstaterer at Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk i timene etter helikopterulykken ved Turøy utenfor Bergen 29. april.
Aftenbladet publiserte i en tidlig fase at helikopteret som styret var på vei ut til Brage-feltet, mens det korrekte var at et helikopter på vei inn til Flesland (Bergen) fra Gullfaks B hadde styrtet.
PFU konstaterer at feil kan oppstå, men påpeker at noen feil er så alvorlige at en rettelse og beklagelse ikke opphever den presseetiske feilen.
– Feilen var så stor og alvorlig at den representerer et alvorlig presseetisk overtramp, sier PFU i uttalelsen.
Særlig alvorlig ved ulykker
Aftenbladet ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om å være kritiske i valg av kilder, og kontrollere at opplysningene er korrekte.
I tilfellet med helikopterulykken skal opplysningene ha stammet fra en sentralt plassert kilde, men det var altså ikke korrekt informasjon.
Klagen til PFU kom fra Runar Brusås – offshorearbeider som selv var på vei ut med det aktuelle helikopteret til Brage-feltet, og ble oppringt en rekke ganger fra venner og familie som fryktet at han var involvert i en ulykke.
Det er bakteppet for PFUs vurdering av dette som et alvorlig overtramp, og utvalget slår enstemmig fast, etter sekretariatets forslag til uttalelse, at det er ekstra alvorlig når opplysningene «ble publisert i en konstaterende tone».
Les også: En rekke feilaktige opplysninger ved helikterulykken
– Vi er redaktørstyrte medier
PFU-medlemmene, hvorav flere har lang erfaring fra en travel desk, utviste forståelse for at det koker når et helikopter har styrtet.
Men det forklarer eller unnskylder ikke feilen, slår utvalge fast. Nordlys-kommentator og avtroppende PFU-medlem Tone Angell Jensen kommenterte det slik:
– Jeg har vel sjeldent sett et klarere brudd. Det er meget alvorlig når du konstaterer at et helikopter på vei ut i Nordsjøen har styrtet, når det i realiteten er et helt annet helikopter som er involvert i ulykken.
Utvalgets medlemmer ga klager i dette tilfellet ros for å ha brakt fram saken, og kom i diskusjonen også fram til hvor lett den feilaktige opplysningen kunne vært avkreftet:
– Når jeg går inn på heliport.no så ser jeg i løpet av 45 sekunder hvilke helikoptre som er på vei inn eller ut. Det kunne Aftenbladet ha gjort, sa Henrik Syse.
PFU slo også fast at Aftenbladet ikke kan skylde på Statoil for at det tok lang tid å bekrefte hvilket helikopter som faktisk hadde styrtet.
Og er man ikke sikker, bør man ikke skrive det. Slik formulerte PFU-leder og VG-journalist Alf Bjarne Johnsen seg:
– Vi er de redaktørstyrte mediene. Vi publiserer ikke alt som kommer forbi oss, men det som er faktasjekket og korrekt informasjon. Hvis vi er i tvil, skal vi ta klare, sterke forbehold.
Saken er publisert i samarbeid med Medier24.com
(Det opplyses om at enerWE ikke er klaget inn til PFU, men at enerWE var blant nettavisene som siterte feilaktige opplysninger direkte etter ulykken.)
DNV GL sikrer to nye rammekontrakter for verifikasjon, inspeksjon og HMS tjenester.
Innlegget DNV GL sikrer seg rammekontrakter med Det norske oljeselskap dukket først opp på Petro.no.
– Vi liker ikke å snakke om det, men i Norge skjer det alvorlige arbeidsulykker hver eneste dag. En enkel redningsplan kan være forskjell på liv og død, sier sikkerhetsekspert Benny Uppstad (bildet).
I fjor omkom 43 mennesker på landbaserte arbeidsplasser i Norge. På grunn av manglende rapporteringsrutiner, finnes det ikke noe offisielt register som viser hvor mange som ble skadet på jobben i samme periode, men en rapport fra Folkehelseinstituttet anslår at så mange som 79.000 personer trolig rammes av arbeidsskader i Norge hvert år. Det betyr i praksis over 200 mennesker – om dagen!
– Det er helt avgjørende å ha en redningsplan som alle ansatte på arbeidsplassen kan ogskjønner, forklarer Benny Uppstad. Han er utdannet livredder fra Forsvaret og har i mange år jobbet med førstehjelp. I dag er han instruktør for verneustyrsleverandøren Skydda Norge.
– Når ulykker skjer – stor eller liten – har tiden alt å si. Vet alle på arbeidsplassen hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det og i hvilken rekkefølge, kan det være forskjell på liv og død, understreker Uppstad, som lister opp følgende punkter en hver redningsplan bør inneholde:
Hvordan sørge for egen sikkerhet
Hvem redder
Hvordan redder vi
Hvor finnes førstehjelpsutstyr
Rømnings-/evakueringsvei
Hvem har kontakt med/tar imot medisinsk personell
Industrisektoren er tradisjonelt svært utsatt for alvorlige personskader. Fellestrekket for ulykkene er som regel mangelfull bruk av verneutstyr eller at maskiner som benyttes ikke har god nok sikkerhet.
Det første var tilfelle da industriarbeider Kent Erik Thorvaldsen skadet seg stygt under en rutinemessig jobb ved sagen.
– Ser du på hendene mine, så sier det seg vel selv at jeg har fått lære på den tøffe måten. Det skjedde så utrolig fort. Jeg brukte ikke verneutstyret jeg skulle ha gjort, og resultatet er at jeg i dag mangler en tommel og har en følelsesløs pekefinger på høyre hånd, forteller Thorvaldsen fra Reinsvoll på Toten.
Industriarbeider Kent Erik Thorvaldsen fikk tommelen kuttet av og høyre hånd lemlestet under en sagulykke for noen år siden. – Jeg betalte dyrt fordi jeg slurvet med bruk av verneutstyr, sier Thorvaldsen i dag.
– Det aller viktigste med arbeidsutstyr bortsett fra at det beskytter skikkelig, er at det er enkelt og komfortabelt i bruk. Hvis utstyret er upraktisk og ubehagelig, så blir det ikke benyttet. Jeg har opp gjennom årene vært vitne til flere stygge arbeidsulykker, og det å slurve med påkledningen kan få leie konsekvenser, medgir totningen – som i dag er tilbake i full jobb som metallarbeider.
– Heldigvis ble jeg tatt godt vare på av kolleger da ulykken skjedde og fikk medisinsk behandling så kjapt det praktisk lot seg gjøre, forteller Thorvaldsen
Skyddas sikkerhetsekspert Uppstad forteller at det er noen redningprosedyrer som alltid gjelder. Uansett type arbeidsulykke.
– Varsling av helsepersonell er alltid det første som skal skje. Å ringe 113 skal være en ryggmargsrefleks. Deretter må man sørge for egen sikkerhet, og så sette i verk det som er mulig av førstehjelp. Her er det litt forskjellige ting som kreves alt ettersom hvilke skade personen er blitt utsatt for, men generelt skal man alltid forsøke å holde pasienten bevisst.
– Mister den skadde bevisstheten er situasjonen plutselig mye mer dramatisk. Er det blødinger, skal disse stoppes så godt det lar seg gjøre, og pasientens kroppsvarme må aldri synke for mye. Blir den for lav, er det fare for dårlig blodsirkulasjon og den skadde kan lett gå i sjokk, forklarer Benny Uppstad.
REDNINGSTIPS VED AVRIVINGSULYKKER
Dette er ulykker som ofte medfører større blødninger og skader på lemmer.
Be om hjelp – varsle AMK/nødetat
Stoppe blødning ved å klemme av skadeområdet
Forbinde sår/skadeområde
Hev skadestedet så høyt som mulig – over hjertenivå
Roe ned skadd person
Opprettholde pasientens kroppsvarme
REDNINGSTIPS VED KLEMULYKKER
Klemulykker fører ofte til innvendige skader på kroppen og er svært smertefulle.
Be om hjelp – varsle AMK/nødetat
Hev skadestedet så høyt som mulig – over hjertenivå
Roe ned skadd person
Hold pasienten ved bevissthet
Hold pasienten varm og sørg for god blodsirkulasjon. Smertene kan føre til blodtrykksfall og pasienten kan gå i sjokk.
Ikke flytt unødvendig på pasienten – den skadde kan ha brudd i kroppen som ikke synes.
REDNINGSTIPS VED BRANNSKADER
Denne type ulykker er også svært smertefull og skjer som regel ved at personer utsettes for skadelige kjemikalier eller blir forbrent av ild.
Be om hjelp – varsle AMK/nødetat
Roe ned skadd person
Vann er vår venn! Kjøl ned og skyll skadestedet med kaldt vann i 5 – 15 min.
Fortsett deretter å behandle skadestedet med vann som holder 20-30 grader. Dette har en god smertelindrende effekt og sørger dermed for å holde blodtrykket mer stabilt og gi pasienten en bedre allmenntilstand
Dekk til skadestedet med bobleplast eller plastikk. Dette hindrer væsketap i kroppen og gjør at pasienten unngår dehydrering.
Behov for førstehjelpskurs? Se hvilke kurs TOOLS tilbyr her!
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) advarer mot hastverk i arbeidet med et fullstendig anlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge. Han mener vi må vente til 2022 før alt kan være på plass.
Norske politikere har satt seg som mål å få på plass et anlegg for CO2-rensing innen 2020.
Nå er tre ulike industrianlegg ferdige med mulighetsstudier for fangst av CO2. I tillegg er det gjort egne studier for både transport og lagring av gassen. Det som kommer fram i studiene, er at 2020-målet vil ryke dersom gode industrielle praksiser skal følges, ifølge Lien.
– Men mulighetsstudiene vil vise at vi kan gjennomføre et prosjekt hvor hele kjeden er på plass, innen 2022, sier han.
Vil gå riktig fram
Lien advarer mot hastverk i sluttfasen av arbeidet. Han vil ikke ta snarveier for å rekke 2020.
– Jeg mener det er veldig mye viktigere å få til et godt prosjekt enn å haste inn i noe som ikke er ryddig, sier Lien til NTB.
Han viser til det bitre nederlaget statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og den rødgrønne regjeringen gikk på da planene om et renseanlegg for CO2 på Mongstad til slutt ble skrinlagt i 2013.
– Det var mange champagnekorker og festtaler om hvor fort det skulle gå, sier Lien.
Nå blir korken værende i flaska til en beslutning er tatt, forsikrer han.
– Det er viktig og bra med ambisjoner, men ikke med hastverksarbeid. Her må vi bygge stein på stein og følge industrielle prosesser, sier Lien.
Legges fram 4. juli
Selve rapporten fra mulighetsstudiene skal legges fram mandag 4. juli. Den vil inneholde anslag med en usikkerhet på 40 prosent i begge retninger for kostnadene ved å bygge ut en full kjede for fangst og lagring av CO2.
De tre industrianleggene som har vært med i studiene, er Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn, Norcems sementfabrikk i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. I tillegg er det gjort en studie på transport med skip ut til Nordsjøen, der Statoil har undersøke nærmere hvordan gassen kan lagres.
Lien mener resultatene er spennende.
– Det er gjort et veldig godt arbeid, sier Lien.
– Det mulighetsstudiene viser, er at det er mulig å lykkes med å bygge ut ved alle de tre anleggene som har vært med, avslører han.
Kan fange 1,5 millioner tonn
Olje- og energidepartementet mener det er mulig å fange opptil 1,5 millioner tonn CO2 ved de tre anleggene. Det vil gi et kutt på 2,8 prosent i de norske utslippene av klimagasser.
Nå er neste steg at regjeringen må ta stilling til om den vil gå videre med detaljstudiene som må gjennomføres før selve investeringsbeslutningene kan tas og anleggene bygges ut.
Lien sier han trenger tid til å sette seg inn i mulighetsstudiene før han gir sitt råd til regjeringen.
– Dette er en del av det vi skal drøfte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, sier han.
Lavere kostnader
Lien ønsker foreløpig ikke å gå ut med de nøyaktige kostnadsanslagene, men sier det er snakk om vesentlig reduserte kostnader sammenlignet med anslagene for Mongstad.
Da «månelandingen» havarerte, ble det forklart med at kostnadsanslagene hadde steget til hele 25 milliarder kroner.
– Alt tyder på at kostnadene blir langt lavere denne gangen, sier Lien.
– Det er mulig å gjennomføre hvert enkelt av de tre prosjektene. Det har vi nå solid faglig bakgrunn for å si, sier han.
– Jeg har blitt minnet på hvilken dritt det er vi egentlig snakker om, sier statsråden i et intervju publisert av Kystverket.
Stanken gjør inntrykk
– Jeg har blitt minnet på hvilken dritt det er vi egentlig snakker om, det tjukke laget med olje som kleber seg i mot alt og som stinker. Det er en viktig motivasjon for å bekjempe oljeutslipp, sier statsråd Ketil Solvik-Olsen i Samferdselsdepartementet.
Videreutvikler og tenker sammen
Hos Beredskapssenteret i Horten opplevde statsråden effektivt anvendt tid.
– Jeg ble imponert over systematisering og standardisering, av for eksempel utstyrscontainerne. Dere viser at man lærer av erfaring, og av å tenke sammen, sier Solvik-Olsen.
Han ble også imponert over bark til bruk i strandrensing, og at det finnes en del i naturen vi kan benytte oss av for å rense opp.
Viktig synliggjøring
Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly, sier det er viktig å synliggjøre både beredskapen Kystverket har mot akutt forurensning, og hvilke effekter et større oljeutslipp kan ha på miljøet. Derfor var det viktig å ta statsråden med på en tenkt oljevernaksjon, og gi ham nærkontakt med et ekte oljeutslipp i testsenteret.
– Det er viktig å synliggjøre for politisk ledelse behovet vi har for alltid å tenke beredskap, utvikle utstyr og samordne ressursene. Det er slik vi kan stå bedre rustet dersom en alvorlig hendelse med store utslipp skulle oppstå, sier Ly.
Med seg på reisen fikk samferdselsministeren en presentasjon av oljeregnskapet etter Full City og informasjon om skipshendelsene som har utløst en statlig ledet aksjon. I presentasjonen blir også hva vi har lært av dem synliggjort.
