Kvinner er mer villige enn menn til å sette klimahensyn foran oljeutvinning, viser undersøkelsen som er utført av Respons Analyse på oppdrag fra Framtiden i våre hender, skriver Dagsavisen.
Hver tredje kvinne – 33 prosent – sier seg enig i utsagnet i at «Norge bør ikke lete etter ny olje og gass på norsk sokkel på grunn av klimahensyn». 16 prosent – eller en seksdel – av de spurte mennene mener det samme. Totalt stiller 24 prosent seg bak utsagnet.
– Vi mener dette viser at noe er på gang i den norske befolkningen. Stadig flere forstår at ny oljeleting verken er forenlig med klimamålene eller samfunnsøkonomisk fornuftig, sier konstituert leder Christoffer Ringnes Klyve i Framtiden i våre hender.
45 prosent svarer at de er uenige i påstanden og støtter dermed fortsatt leting etter nye olje- og gassforekomster. Det tilsier at hele 31 prosent ikke har noen tydelig mening om spørsmålet.
Regjeringen lyste nylig ut 102 nye leteblokker, de fleste av dem i Barentshavet.
– Nytt leteareal er helt avgjørende for langsiktig aktivitet, verdiskapning og lønnsom sysselsetting i petroleumsnæringen over hele landet, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) da.
I dag kan passasjerer på sambandet Tjøtta-Forvik i Nordland gå ombord i verdens første plug-in hybrid ferge. Torhattens MF Hornstind ble overlevert fra Fiskerstrand verft på St. Hansaften, og går i trafikk fra og med i dag.
I en pressemelding skriver Torghatten Trafikkselskap at fergen er et resultat av selskapets fokus på miljøvennlige løsninger.
Selskapet har laget en presentasjonsvideo av den nye fergen:
– Vi oppnår en besparelse i drivstoff på 20 prosent, i tillegg til at utslipp av NOx og Co2 dropper med henholdsvis 85 og 60 prosent, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap.
– Tåler krevende forhold
Fergen har en kapasitet på 60 personbiler, og går for øyeblikket på en 500 kWh batteripakke. Denne kan utvides til 2000 kWh, for å kunne gå som helelektrisk ferge i fremtiden.
– Ferjen er designet for å kunne manøvrere på en effektiv måte, både økonomisk og miljømessig. Motorkraften om bord er svært god, og ferjen skal kunne manøvrere lett også under krevende forhold, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap.
Klokken 17.02 i går startet Statoil produksjon på Gina Krog-feltet i Nordsjøen. Dette skriver Statoil i en pressemelding mandag ettermiddag.
Les også: Tommelen opp for Gina Krog
– Vi er stolte over å ha levert Gina Krog innenfor kostnadsrammen som ble lansert i utbyggingsplanen, sier Margareth Øvrum i Statoil i pressemeldingen.
Fører til jobber
Mer enn 600 mennesker har jobbet med forberedelser for Gina Krog-feltet siden august i fjor. Gina Krog-plattformen er bundet til Sleipner A, og bruker både prosesskapasitet på plattformen og og eksisterende rørledninger for å sende gass til det europeiske markedet.
Opprinnelig var Gina Krog et lite gassfunn som ble gjort i 1974. I 2007 og 08 ble det funnet olje.
Gina Krog vil føre til arbeidsplasser i både on- og offshorerelatert virksomhet i 15-20 år, skriver Statoil i pressemeldingen. I tillegg vil produksjonen føre til jobber ved Sleipner A og Kårstø gassanlegg.
Se for deg at du kan teste hvordan alle systemer om bord på et skip håndterer en hver situasjon, før skipet i det hele tatt er bygget. Det er ambisjonen til DNV GL, Rolls Royce, Sintef Ocean og NTNU, som nå går sammen for å lage en ny digital plattform.
Løsningen, som foreløpig ikke er navngitt, skal ha åpen kildekode, noe som trolig innebærer at hvem som helst skal kunne benytte seg av verktøyet når det er ferdig.
Målet med prosjektet er å kunne simulere komplette skip, med alt det som hører til av avansert utstyr og systemer, inkludert interaksjonen mellom dem, skriver samarbeidspartnerne i en pressemelding.
Digital tvilling
Det foregår akkurat nå en storstilt digitalisering av shipping-industrien. Flere aktører, mange av dem norske, forsøker å innte ledende posisjoner innenfor digital innovasjon i næringen.
Plattformen som nå utvikles muliggjør utviklingen av såkalte «digitale tvillinger». En slik “tvilling” er en digital kopi av et reelt skip, inkludert alle systemer, som samkjører all tilgjenglig informasjon om skipet i en virtuell verden.
Ny epoke
Flere eksperter har også uttalt at digitaliseringen av industrien vil gjøre shipping-selskaper til et mer sannsynlig offer for digital kriminalitet. I forrige uke ble danske Maersk nærmest lammet av det såkalte Petya-viruset.
Remi Eriksen DNV GL
– Vi går inn i en ny epoke med økende bruk av IT-teknologi innen shipping. Ved å gjenskape skip og skipsteknologi virtuelt, kan nye ideer og ny teknologi realiseres raskere enn før. En simuleringsplattform som denne kan danne grunnlag for fremtidige klassetjenester, sier Remi Eriksen, Group President og CEO i DNV GL.
Reduserte kostnader
Også forskningsmiljøene er med i prosessen. Professor Hildre ved NTNU har tro på at kostnadene kan reduseres ved bruk av datateknologi.
– Med en simuleringsbasert arbeidsform kan flere konsepter testes ut før endelig løsning velges. Samtidig vil kostnadene reduseres ved å gjenbruke de digitale modellene i hele verdikjeden, sier Hans Petter Hildre, Professor og instituttleder, NTNU.
– Dette er et veldig konkret eksempel på hvordan digitaliseringen kan bidra til å effektivisere de viktigste havbaserte næringene våre. Vi mener vi har kunnskap og data som kan bidra til å forbedre denne industrielle utviklingen og gleder oss til å delta, sier Henning Borgen, Adm. Dir., SINTEF Ocean.
DOF Subsea melder i en børsmelding at nye Skandi Vinland nå starter arbeidet for Husky Energy i Canada. Langtidsavtalen som ble inngått i 2015 strekker seg over ti år, og oppstart nå er i tråd med det som ble planlagt på kontraktinngåelsestidspunktet.
Skandi Vinland ble nylig ferdigbygget, og omtales i børsmeldingen som et LIV (Light Intervention Vessel).
– Dette er en hjørnesteinsavtale for bedriften, som er av stor strategisk betydning for vår virksomhet i det nordamerikanske subsea-markedet, sier administrerende direktør i DOF Subsea, Mons Aase i børsmeldingen.
Eriksson-inspirert
Skipet går altså inn på en tiårig kontrakt med Husky Energy i Canada. Det er Canadian Subsea Shipping Company som har bestilt skipet.
I fjor kunne Sysla fortelle at skipets navn ikke på noen måte er tilfeldig.
Vinland er nemlig navnet oppdageren Leiv Eiriksson ga et landområde han fant da han rundt år 1000 seilte fra Grønland til dagens østkyst av Nord-Amerika.
DOF Subsea melder i en børsmelding at nye Skandi Vinland nå starter arbeidet for Husky Energy i Canada. Langtidsavtalen som ble inngått i 2015 strekker seg over ti år, og oppstart nå er i tråd med det som ble planlagt på kontraktinngåelsestidspunktet.
Skandi Vinland ble nylig ferdigbygget, og omtales i børsmeldingen som et LIV (Light Intervention Vessel).
– Dette er en hjørnesteinsavtale for bedriften, som er av stor strategisk betydning for vår virksomhet i det nordamerikanske subsea-markedet, sier administrerende direktør i DOF Subsea, Mons Aase i børsmeldingen.
Eriksson-inspirert
Skipet går altså inn på en tiårig kontrakt med Husky Energy i Canada. Det er Canadian Subsea Shipping Company som har bestilt skipet.
I fjor kunne Sysla fortelle at skipets navn ikke på noen måte er tilfeldig.
Vinland er nemlig navnet oppdageren Leiv Eiriksson ga et landområde han fant da han rundt år 1000 seilte fra Grønland til dagens østkyst av Nord-Amerika.
Faroe Petroleum har testet avgrensningsbrønnen på Brasse. Det ble oppnådd en produksjonsrate på 6187 fat/dag fra et 3,6 m intervall. Dette viser meget god produktivitet i reservoaret. Faroe Petroleum og partner Point Resources borer nå et side-steg.
Boringen av 31/7-2S har pågått siden midten av mai, og det er nå gjennomført en produksjonstest, Drill Stem Test (DST). Det ble oppnådd høye gjennomstrømningsrater i testen som viser at reservoaret er av meget høy produktivitet på denne borelokasjonen.
Les også: Har funnet olje i ny Brasse-brønn
Kvaliteten på oljen er også svært god, tilsvarende oljen i det nærliggende Brage-feltet.
Viktig for fremtiden
– Vi er svært fornøyd med de foreløpige resultatene. Vi går ut med oppdaterte ressursanslag når boringen av sidesteget er avsluttet. Side-steget skal bidra til å ytterligere kartlegge reservoaret og redusere usikkerheten, sier Helge Hammer, sjef for Faroe Petroleum Norge og COO i det britiske morselskapet.
Resultatene av de foreløpige analysene gir viktig informasjon for fremtidig planlegging.
Plugges i juli
– Gjennomstrømning og reservoarkvalitet som dette, i utkanten av feltet, er enestående, og blir viktig for planleggingen av utbygging og drift. Resultatene viser også at Faroe Petroleum har et lete-team i verdensklasse, avslutter Hammer.
Side-steget (31/7-2A) skal bores til en lokasjon omkring 1000 meter vest for 31/7-2S. Når side-steget er boret ferdig, vil brønnen bli plugget og forlatt. Det skjer i siste halvdel av juli.
13 personer mistet livet da et helikopteret styrtet ved Turøy i Hordaland 29. april i fjor. Havarikommisjonen har konkludert med at årsaken til styrten var brudd i et tannhjul i girboksen.
Les også: To videoopptak viser Turøy-styrten
I Super Puma-helikoptrene er det montert magnetplugger som skal fange opp løse metallpartikler som kan stamme fra tannhjul eller andre kritiske deler som er i ferd med å bli ødelagt. Når dette skjer skal det sendes et varsel til pilotene, og helikopteret skal umiddelbart settes på bakken.
Fanger opp 12 prosent
Ifølge TV 2 har en tidligere test utført av Airbus Helicopters avdekket at metalldetektorene kun fanger opp 12 prosent av metallsponet i girboksen.
Etter en ulykke med et Super Puma-helikopter i 2009 ble det gitt flere sikkerhetsanbefalinger, blant annet anbefalte den britiske havarikommisjonen å forbedre overvåkingen av hovedgirboksen.
Satt på bakken
TV 2 har forsøkt å få kontakt med EUs flysikkerhetsorgan EASA som godkjenner helikoptermodeller for å finne ut hvorfor de ikke krevde ytterligere tiltak, slik den britiske havarikommisjonen krevde. EASA har ikke svart på dette.
I Norge og Storbritannia er begge de to Super Puma-modellene satt på bakken med flyforbud inntil videre.
På scenen sitter lederne i de største undervannsselskapene i verden. Noen representerer operatørene, de andre leverer produktene som skal brukes på havbunnen. De ser fremover, for en næring som har vært gjennom noen tøffe år.
– Denne næringen har eksistert i over 40 år, likevel er den ennå ikke industrialisert, sier mannen som blir beskrevet som en legende i subsea-næringen; Tore Halvorsen fra TechnipFMC.
De andre sier seg ikke uenige. Spørsmålet de diskuterer er hvordan de skal få gjort noe med det.
– Fullstendig endring
Underwater Technology Conference åpnet med store overskrifter. Bare minutter ut i sitt innlegg på åpningsdagen, utlyste olje- og energiminister Terje Søviknes 24. konsesjonsrunde. Like etter fortalte Statoil at selskapet har bestemt seg for konseptvalg i Troll-feltets tredje fase.
Derfra og ut, handlet det mye om fremtiden for undervannsnæringen. Et av svarene på spørsmålet som blir diskutert på scenen er, ikke overraskende, digitalisering.
– Noe av det som skjer i årene fremover vil endre næringen vår fullstendig. Det er et naturlig skifte, sier administrerende direktør i Oceaneering, Roderick Larson.
Grafikken under viser hvilke nye teknologier som vil være drivere for olje- og gassnæringen frem mot 2020. Tallene er basert på en spørreundersøkelse blant 250 aktører i næringen, gjennomført av Lloyd’s Register Group.
Saken fortsetter under grafikken!
Kilde: Statista
Han har vært i ledelsen i subsea-giganten siden 2012. Nå mener han tiden er mer enn moden for å endringer. Allerede bruker Oceaneering mye ressurser på å digitale hjelpemidler i virksomheten sin. Men Larson tror at det som skjer fremover nå, vil endre hele næringen.
– Vi har sett på beregninger som viser at man kan redusere kostnadene opp til 17 ganger ved å automatisere arbeidsoppgaver som i dag må gjøres manuelt, ved å sende folk offshore. Det går kostnader til transport, mat, losji, lønn, og mye annet. Fjernstyring og automatisering kommer til å presse seg fram, sier Larson.
Ingen konkurrenter
Sysla treffer Oceaneering-sjefen i Grieghallen, like etter paneldebatten. Han forteller at selskapet har en ambisjon om å lede an den digitale utviklingen, fremfor å følge etter. Et knippe digitale løsninger er allerede lansert. Maskinlæring, kunstig intelligens, overføring av video fra undervannsroboter og verktøy som kan systematisere og analysere disse videoenee. Flere er på vei.
– For oss handler det primært om å lage verktøy som gjør vår operasjon mer effektiv. Men vi ser helt klart at det åpner seg nye forretningsmuligheter også. Vi kan tjene penger på verktøyene vi utvikler.
– Hvem er deres største konkurrenter i dette området?
– Det interessante med undervannsnæringen er at det er så mange spesialiserte behov, at vi ikke har noen som vi anser som direkte konkurrenter. Jeg tror ikke vi får en situasjon hvor alle kan bruke ett verktøy med det første.
Forsiktig optimisme
I paneldebatten er det tilsynelatende bred enighet om at digitale verktøy vil endre selskapene fremover.
For selv om de fleste talerne på det som har blitt en av verdens største undervannskonferanser har vært gjennom tøffe tider, ser mange nå fremover med forsiktig optimistisme.
– Jeg ser lysere på fremtiden nå. Vi forventer et fortsatt tøft år, men i det minste er det lys i tunnelen nå. Det har vi ikke hatt på en stund, sier Larson.