– Se på denne her!
Oddbjørn Jacobsen lyser opp i dét han får øye på en seawater lift-pumpe i en av de hundrevis av hyllene i pumpegigantens serviceverksted på Askøy.
Pumpen Jacobsen peker på var han selv med å utvikle på 80-tallet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg var med å utvikle denne på 80-tallet. Dette er et av de første eksemplarene vi leverte, og først nå er den inne for overhaling før den skal ut og jobbe igjen, sier han, synlig stolt.
Inntektsfall i fjor
Framos fokus på kvalitet er noe de fleste i bransjen synes å gå god for. Dette er noe av grunnen til at selskapet i flere tiår har hatt soliditet mange kan misunne dem.
Men i fjor falt Framo AS inntjening med 750 millioner kroner sammenlignet med året før. Nå forteller selskapet for første gang om sine offensive innovasjonsplaner.
Første nye avdeling siden -83
I disse dager går selskapet inn i en av sine største rekrutteringsrunder på lang tid.
Ti personer skal inngå i den helt nye avdelingen som Jacobsen er satt til å lede: Framo Innovation. I dag er han leder for Framos fabrikk på Flatøy, en stilling han vil fortsette i frem til nyttår.
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo As
Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift.
Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor.
Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet.
Etablerer ved nyttår Framo Innovation, den første nye avdelingen i selskapet siden Framo Engineering ble etablert i 1983.
Kilde: Framo.digitroll.com
– Olje, gass og shipping har lenge vært, og skal fortsatt være, sentrale områder for oss. Men dette er forretningsområder som er rammet av sterke svingninger. Hovedoppgaven til vår nye avdeling blir å skape et nytt forretningsområde for oss, som helst skal være i motfase til de vi allerede er i, sier Jacobsen.
Nyopprettelsen blir den første siden Framo Engineering ble opprettet i 1983. Avdelingen ble senere solgt til Schlumberger og nå er kjent som One Subsea.
– Når du sier det sånn får du det til å høres ut som vi er helt mosegrodd, men det er vi ikke, smiler Jacobsen.
Satser på oppdrett og fornybar
Ingen er ennå ansatt, og hvilke områder den nye innovasjonsavdelingen satser på, avhenger selvsagt av hvilken kompetansen selskapet henter inn.
Men sjefen har allerede bestemt seg for tre satsingsområder: Oppdrett, fornybar energi og digitalisering.
– Oppdrett er nok det vi kommer til å satse mest på fra start. På 80-tallet var vi inne i noen oppdrettsprosjekter, men nå ser vi uante muligheter. Vi skal bruke det vi er gode på, og utvikle produkter som næringen etterspør, sier han.
Oddbjørn Jacobsen er på jakt etter ti nye ansatte i Framo Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Få vil nok forbinde Framo med fornybarnæringen, men faktum er at Framos pumpeteknologi brukes i blant annet vindkraft-næringen allerede i dag.
– Dette er også et område vi ser for oss muligheter for kraftig vekst, sier Jacobsen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cUv5p"]={},window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas={"100":525,"200":500,"300":500,"400":500,"500":500,"600":500,"700":500,"800":500,"900":500,"1000":500},window.datawrapper["cUv5p"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cUv5p"),window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cUv5p"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cUv5p"==b)window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I mai fortalte Framos nye konsernsjef, Sameer Kalra, om sine planer for å gjøre selskapet bedre rustet for fremtiden enn det var da han tiltrådte.
Vil levere innen 2020
Nøyaktig hvor mye Framo investerer i innovasjonsavdelingen vil de ikke ut med, men etter det Sysla forstår er det snakk om betydelige beløp.
– De midlene som trengs blir gjort nødvendig. Vi ansetter ikke ti personer for å gå inn i dette halvveis, sier Jacobsen.
Selv om satsingen er langsiktig, har den nye innovasjonssjefen som mål å levere konkrete resultater i løpet av tre år.
– I første omgang blir det viktig for meg å sette sammen den riktige miksen av kompetanse i denne gruppen. Vi går bredt ut, og ser etter folk internt og eksternt i både inn- og utland, sier han.
Etter planen er Framo Innovation operativ fra 1. januar 2018.
Oddbjørn Jacobsen og kommunikasjonssjef Geir Christian Helgesen i Framos serviceverksted på Askøy. Foto: Chris Ronald Hermansen
Scroll ned for video!
Han har oppnådd suksess med de fleste selskaper han har vært involvert i, helt siden han etablerte teknologiselskapet Reaktor i 1995. Nå er han en sentral initiativtaker bak finansklyngen Finance Innovation i Bergen.
Parallelt med denne rollen, har Henrik Lie-Nielsen en rekke roller og verv i det bergenske næringslivet.
Frykter for arbeidsplasser
Under Sysla Live i forrige uke utdypet Henrik Lie-Nielsen hvorfor han prioriterer å satse på finansklyngeinitiativet.
Du kan se hele Sysla Live i opptak i videovinduet under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ i Bergen. Formelt etablert før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
– Jeg har nå barn som er ti og 14 år. Når jeg ser på hva som skal skje i verden i løpet av de neste 10-20 årene og hvilke rollen vi i lille Bergen skal spille, blir jeg oppriktig redd for om det finnes noe for de å gjøre her om 10-20 år, sa en åpenhjertig Lie-Nielsen til den fullsatte salen i Media City Bergen.
– Må se mot verden
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen. I atriet i Media City Bergen i forrige uke deltok nærmere 120 publikummere på arrangementet, som denne gangen hadde finansteknologi som tema. Lie-Nielsen var en av paneldeltakerne, og han la ikke skjul på at frykten hans er helt reell.
– Denne utviklingen som vi er inne i har bare så vidt begynt, og det kommer til å gå vanvittig fort fremover. Hvis vi skal sitte her i en by på 265 000 innbyggere og tenke at vi konkurrerer mot naboen vår, så bommer vi kraftig, sa han til salen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fintech
Kombinasjon av ordene finans og teknologi.
Samlebetegnelse på finansielle verktøy og tjenester som har et digitalt grensesnitt.
Anslagene varierer noe, men på verdensbasis investeres det stort i finansteknologiselskaper. Ifølge en fersk EY-rapport ble det investert over 104 mrd. kroner i finansteknologi på verdensbasis i fjor.
Eksempler på finansteknologi kan være Vipps, mobilbank og analyseverktøy som brukes i investeringsøyemed.
Seriegründeren mener mer samarbeid må til, noe som er nettopp et av hovedmålene med finansklyngen Finance Innnovation.
Maria Borch Helsengreen i EY og Henrik Lie-Nielsen. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi må sette oss noen store, og kanskje hårete mål. Vi kan ikke lenger definere lokalmarkedet som vår primære marked, sa han.
Fintech – den ny oljen?
NHH-rektor Øystein Thøgersen og toppsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth er også sentrale figurerer i finansklyngeinitiativet. Fra scenen fortalte Thøgersen at timingen for et initiativ som dette er god. Økonomiprofessoren mener nemlig klyngen får hjelp av makrobildet.
– Hvis man ser på Henriks merknad om hva barna våre skal leve av, så mener jeg det er et spørsmål som er eksakt riktig stilt på denne tiden. Alle vet at oljeproduksjonen går ned, og ressurser vil bli ledig. Omstillingen er uunngåelig. Det blir ikke lett, men vårt lille bidrag med dette initiativet er at vi kan legge til rette for at noe av omstillingen går inn i en bransje med høy lønnsomhet. Det tenker jeg er en god nyhet, sa Thøgersen til salen.
Enkelt å skape engasjement
Administrerende direktør i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth er også styreleder i Finance Innovation. Under Sysla Liva vektla han betydningen av at lokale “konkurrenter” nå går sammen om et felles mål.
– Jeg har hatt en del roller i denne byen i løpet av de siste årene, og jeg kan ikke huske å ha deltatt i noe prosjekt hvor det har vært så raskt engasjement på toppledernivå i så mange bedrifter, sa Kjerpeseth.
Naivt?
– Men er det ikke litt naivt å tro at dette skal gå i et lite land som Norge, spurte Syslas programleder Chris Ronald Hermansen.
– Det kan hende, men jeg mener helt sikkert at det potensial her. Det er egentlig helt utrolig at vi ikke i større grad diskuterer hvordan i kan skape flere arbeidsplasser innenfor dette feltet, allerede, sa Kjerpeseth, som fortalte at klyngens ambisjon er å skape internasjonale suksesser.
– Utgangspunktet vårt er at vi er en av verdens mest digitale nasjoner, men at vi vi ikke evner å eksportere noe av den teknologien. Det må vi gjøre et forsøk på å få til, sa han.
F.v: Henrik Lie-Nielsen, Øyulf Hjertenes, Jan Erik Kjerpeseth, Maria Borch Helsengreen og Øystein Thøgersen. Foran journalist Chris Ronald Hermansen. Foto: Bård Bøe/BT
Foran et bilde av Norges totale areal, altså også medregnet havrommet, blir partner i Pwc, Fredrik Gabrielsen ivrig.
– Vi er verdens tiende største land målt i areal, når man inkluderer havrommet. Det skulle bare mangle at vi blir ledende på det maritime, sier han.
Troen på selvstyring øker
Med seg har han en nylig publisert rapport med tittelen “Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor”. Han mener den peker på sentrale utviklingstrekk som vil skje raskt fremover. Som Sysla tidligere har omtalt, er tilbyderne allerede på banen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor
Rapport utarbeidet av konsulentselskapet Pwc.
Til sammen 40 sentrale beslutningstakere i rederier fra Norge og Hellas har svart på undersøkelsen.
Ifølge Pwc er alle de sentrale rederiene i begge land representert.
Syv prosent tror at shippingbransjen vil fortsette å stå for hele transportkjeden om fem-ti år.
93 prosent mener det vil skje ekstrem grad av automatisering fremover.
Undersøkelsen er den tredje av sitt slag, de to foregående har utelukkende vært basert på svar fra tyske redere.
Da undersøkelsen først ble gjennomført i 2014, svarte bare fire prosent av respondentene at autonome, altså selvgående, skip var sannsynlig i overskuelig fremtid.
Fredrik Gabrielsen foran kartet som viser Norges totale areal. Foto: Chris Ronald Hermansen
– I årets rapport svarer over en tredjedel det samme. Når vi samtidig ser at hele 93 prosent mener det vil skje en ekstrem automatisering fremover, er det lett å konkludere med at shippingnæringen står overfor vanvittige omveltninger, sier Gabrielsen.
Ber redere åpne øynene
Han mener det er stor variasjon i hvor langt norske rederier har kommet i den forestående “transformasjonen”. På spørsmål om hvem som har kommet lengst, er Wilhelmsen, med digitaldirektør Inge Andre Sandvik i spissen, det første han kommer på.
Digitale løsninger, sensorer, selvstyrte fartøyer er noe mange har snakket om lenge. Ifølge Gabrielsen må norske redere kaste seg på.
Abonner på podkasten Sysla Teknologi her!
Podcast link
Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den
– De som er redere i dag må orientere seg. Selv om denne næringen har rykte på seg for å være noe tradisjonell, er det få andre næringer som har vist tilsvarende evne til omstilling. Nå er tiden moden for at norske redere ser at dette ikke er en utfordring, men en massiv mulighet, sier han.
– Har ikke sett lyset
Et overveldende flertall mener altså, ifølge undersøkelsen, at shippingnæringen står overfor enorme omveltninger drevet frem av teknologi i årene som kommer. Men som Gabrielsen er inne på, er det ennå stor variasjon i hvor langt ulike rederier er kommet, også i Norge.
Styreleder i Bergens rederiforening, Geir Mjelde, forteller at mange av foreningens medlemmer fortsatt sitter på gjerdet i det såkalte “digitale kappløpet”.
Les også: – Nå skjer det!
– Jeg har inntrykk av at mange rederier ennå sliter med å klart se for seg hvordan disse nye, datadrevne verktøyene skal kunne gi faktiske resultater innenfor virksomheten sin. Det kan godt være at det kommer en ketchup-effekt hvor mange plutselig ser lyset, men jeg tror på ingen måte vi er der ennå, sier Mjelde.
Dårlig timing
Han trekker frem at shipping-næringen, innenfor stort sett alle segmenter, er inne i en økonomisk bølgedal.
– Hvis alle hadde en eventyrlig inntjening, hadde utviklingen nok godt raskere. Se for eksempel på lakse-næringen som, uten sammenligning for øvrig, kan “ta seg råd” til å utforske eksperimentelle områder, sier han og legger til:
– Det å bruke ressurser og tid på noe som kanskje ikke vil gi umiddelbar gevinst sitter nok særlig langt inne for rederiene, i den fasen man er inne i nå, sier han.
Tror endringene kommer
Denne uken omtalte Sysla blant annet resultatene som Odfjell har oppnådd etter å ha analysert havneanløp. Rolls Royce har også annonsert at de vil bruke norske fjorder som test-anlegg for selvgående skip.
Gabrielsen fra PwC tror endringene vil skje raskt fremover.
– Undersøkelsen viser at forsvinnende få tror shipping vil bestå som i dag fremover, sier han.
Podcast link
Bransjen utfordres av nye aktører, og vi rigger oss nå for å møte konkurransen, sier Thor Christian Haugland til Aftenbladet.
Haugland er konserndirektør i Sparebank 1 SR-Bank.
Banken satser nå 300 millioner kroner på et nytt nordisk datterselskap fra årsskiftet. Det har fått navnet FinStart Nordic.
Økt konkurranse
– Hvorfor starter SR-Bank dette selskapet?
– Vi ruster oss nå mot en annerledes fremtid for å møte konkurransen fra nye aktører som blant andre Google, Facebook og Apple. Store multinasjonale selskap rigger seg nå for spise av de lønnsomme områdene i de tradisjonelle bankene. De utfordrer inntektsgrunnlaget for oss og andre tradisjonelle bankaktører, sier finansdirektør Inge Reinertsen i SR-Bank til Aftenbladet.
Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.
Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?)
Les også: SR Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår
– Endringene innenfor bank og finans skjer i økende tempo, og vi må fornye oss for å styrke og videreutvikle konsernets fremtidige posisjon, sier Thor-Christian Haugland.
SR-Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår
Thor-Christian Haugland, konsernsjef kommunikasjon i SR-Bank, sier det ikke er klart hvor ledelsen i det nye selskapet skal sitte.
Thor Christian Haugland Foto: Jarle Aasland
Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank mener etableringen av et nytt selskap er den beste måten å få tak i nye idéer på.
Utenfor landets grenser
– Vi vil også leite utenfor Norges grenser, sortere ut idéer, ikke minst innenfor relevant finansteknologi, investere der og løfte selskapene opp med mål å tjene penger på videreutvikling og vekst, som kommer banken og våre kunder til gode, sier Arne Austreid til Aftenbladet.
– Hvorfor et nytt selskap, og ikke bare gjøre disse endringene innenfor den etablerte banken?
– Vi ønsker enda sterkere fokus på å skape det nye, og tror at det er en iboende bremsekloss for denne type utvikling i alle tradisjonelle banker, slik det også er for oss i dag. Det nye selskapet vil derfor kunne utvikle seg langt bedre ved å stå utenfor morbanken, sier Haugland og Reinertsen.
– Hva blir de viktigste oppgavene til det nye selskapet?
– Vi vil leite etter de gode idéene innenfor finansteknologi, sier konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank.
Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank. Foto Anders Minge Aftenbladet
Skal bruke 300 millioner
– Vi tilfører 250 millioner koner i kapital i de sju årene, pluss 50 millioner kroner til driften for de tre første årene, sier Haugland.
Selskapet skal være 100 prosent eid av SR-Bank, men vil vil søke samarbeidspartnere og etablere nettverk, også innenfor forskningsmiljøer og universiteter, for å stå best mulig rustet.
Formålet er å bruke syv år på å utvikle 10 nye selskaper som har en verdi for kjernevirksomheten, der ett av selskapene skal være en tungvekter med flere hundre millioner kroner i omsetning.
Ett av siktemålene er å tjene penger og bringe avkastning og merverdi tilbake til SR-Bank i form av nye tjenester.
Haugland og Reinertsen utelukker ikke at nye samarbeidspartnere kan komme inn på eiersiden, og heller ikke at nye selskap som etableres selges ut av konsernet.bud og økt lønnsomhet som mål, sier Reinertsen.
– Hvor skal hovedledelsen sitte?
– Det er ikke bestemt, og det er ikke sikkert at det blir i Stavanger. Det kan både bli Bergen, Oslo eller Stavanger, sier Haugland.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Medlemmene i Tripod Capital Collective har samlet rundt 700-800 millioner kroner i investeringsmidler til rådighet, ifølge Syslas opplysninger. Pengene har de rundt 15 seriegrïunderne tjent gjennom investeringer og suksessrike selskaper som de har bygget opp hver for seg.
For et snaut år siden ble Roald Brekkhus kontaktet av Henrik Lie-Nilsen og Harald Mowinckel Troye. De ønsket å samle styrkene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tripod Capital Collective
Investor-kollektiv lokalisert i Bergen. Kontorene åpnet i januar 2017.
En rekke suksessrike gründere, primært fra teknologi-selskaper, står bak initiativet.
Vil investere i og rådgi selskaper som har etablert et potensial og ønsker å vokse.
Etter det Sysla kjenner til rår investorgruppen over minst 500 millioner kroner i kapital.
Initiativet ble tatt av Reaktor-gründer Henrik Lie-Nielsen og mangeårig finansmann Harald Mowinckel Troye.
Etter å ha gjort god butikk på salget av blant annet IT-selskapet PSWinCom i 2014, var Brekkhus en selvskreven kandidat. Tilgang på kapital, offensiv innstilling og et bankende hjerte for Bergen og Vestlandet er noen av egenskapene som medlemmene i dette seriegründer-kollektivet har til felles.
Hør podkasten med Brekkhus i spilleren under, eller abonner i iTunes for å få med deg alle episodene.
Podcast link
Ser etter etablerte idéer
– Vi ser etter selskaper med de rette menneskene, helst selskaper som har bevist at idéen deres faktisk fungerer. De vi er på jakt etter trenger gjerne hjelp til å gå fra til noen millioner i omsetning, til noen titalls- og hundretalls millioner, sier Brekkhus.
– Hvorfor ikke hjelpe de som er enda dypere nede i startgropen?
– Vi mener det finnes mange gode støtteordninger for denne gruppen allerede. I tillegg kan vi bidra mest overfor de som allerede har kommet i gang, sier Brekkhus.
Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.
Sysla Live: Bergen + Fintech = sant (?)
Pekefinger mot de etablerte
Brekkhus mener det er et enormt potensial i norsk teknologi-næring. Noe av grunnen til at potensialet foreløpig ikke er tatt ut, er ifølge seriegründeren at det er for få kapitalister som er villig til å investere i nyetablerte selskaper.
Roald Brekkhus (t.v.) sammen med doktor i disruptiv innovasjon, Ranvir Rai, doktorgrad i disruptiv innovasjon under en mini-konferanse i regi av Tripod Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det som er avgjørende er ikke nødvendigvis hvor mye kapital du har, men at du er villig til å investere i oppstartsselskaper og nytt næringsliv. Og ikke bare putte pengene inn i en leiegård eller tre, sier Brekkhus.
Han mener tendensen er at for mange satser “trygt”.
– Det er jo det jeg føler veldig mange gjør i Bergen og Norge. At en av skattemessige årsaker gjerne plasserer pengene sine veldig lite produktivt, typisk i eiendom, sier investoren.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Første suksess (?)
Det er en klar overvekt av teknologi-kompetanse i kollektivet, og det vil nok gjenspeile hvilke selskaper de velger seg ut, fremover. Ni måneder etter oppstarten har Tripod allerede fått sin første skalp i beltet.
Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den
I mai spyttet kollektivet inn vel fem millioner kroner i TicketCo. Etter at den digitale billettløsningen for arrangementer tok Norge med storm, prøver selskapet å slå seg opp på de Britiske øyer.
– De var kommet til et nivå hvor det var naturlig å satse utenfor Norge, og det mener vi de har forutsetninger for å lykkes med, sier Brekkhus.
– Hva skjer fremover, har dere noen i kikkerten for øyeblikket?
– Vi snuser på mye forskjellig for tiden, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal røpe om det. Jeg tror det kommer til å skje mye spennende utover høsten, smiler Brekkhus.
Fått med deg vår nye podkast-serie om digitale ledere i næringslivet? Sjekk ut de første episodene her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Å gjøre produktene våre smartere. For eksempel innenfor det marine, ser vi at stadig flere utforsker muligheter innenfor autonome skip. Hvis et skip uten mannskap kommer til kai, må våre kraner være tilpasset en slik situasjon. Våre folk må vite hva som skal gjøres når den tid kommer. Og mye tyder på at den tiden kommer ganske snart. Vi må være forberedt.
– Hvordan blir du målt i din innsats som CDO, helt konkret?
– Akkurat nå er nesten alt jeg foretar meg prosjektbasert, og da blir jeg målt veldig direkte i form av hvordan prosjektet gir resultater. Noen aspekter av jobben min er mer langsiktig, og da skjer målingen mer kontinuerlig. Til syvende og sist handler det mest om hva det jeg driver med fører til på bunnlinjen.
– Hva er det beste leder-rådet noen har gitt deg?
– Det må være at 70 prosent er bedre enn ingenting. Det gjelder i alle deler av virksomheten, men kanskje spesielt innenfor digitalisering, i den fasen vi er i nå. Jeg mener at man ikke må være redd for å ikke oppnå perfekte resultater på første forsøk. Man må tørre å utforske ulike områder, og heller se hva man kan lære av prosessen.
– Følger du det rådet/lever du etter det?
– Ja, som jeg var inne på er dette særlig relevant for digitalisering, som jeg naturlig nok er ganske opptatt av for tiden.
– Hva er ditt beste råd til bedrifter som driver digitaliseringsarbeid nå?
– Det er ikke det mest konkrete rådet, men jeg tror det er ekstremt viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i næringslivet. Søk kunnskap, følg med, gå på konferanser. Det er utfordrende å stake ut en retning for egen bedrift, men ved å dele og motta kunnskap fra andre kan man ha bedre forutsetninger for å vite hva som funker i sin virksomhet.
Hør hvordan Bakelaar har tenkt å digitalisere TTS Group i denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”:
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Fem konferanser, og en rekke webinars. Det blir nok flere før året er omme.
– Digitalisering er et bredt ord, og det finnes mange buzz-ord i denne sfæren. Har du en digitaliserings-floskel du liker?
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: Mark Bakelaar
Alder: 44
Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i TTS Group
Bor: Fana i Bergen
– Ja! Jeg synes veldig, veldig mange bruker ordet disrupsjon på en feil måte. Ordet blir ofte brukt for å illustrere at noen bruker teknologiske hjelpemidler for å endre måten man jobber på. Veldig ofte er det bare snakk om å bruke eksisterende teknologi på en helt ordinær måte. Det er ikke disrupsjon.
– Er det sant at kultur spiser strategi til frokost?
– Absolutt. Dette har jeg merket veldig i min jobb, spesielt gjennom hvordan jeg har sett en tydelig endring i vårt selskap. Før var digitalisering noe man nesten fryktet litt, nå virker det som hele tankegangen har modnet veldig hos mange. Jeg tror noe av grunnen er at mediene er teppelagt av saker som handler om dette, alle skjønner at det skjer uansett. Det gjør noe med folks innstilling til endringene.
– Hva er din hobby?
Jeg er veldig glad i å sykle, og bruker spesielt helgene til å komme meg ut på setet. Sykkel VM i Bergen blir en stor glede å følge, det gleder jeg meg veldig til.
Få med deg resten av episodene i serien her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Nærmere hundre deltakere fikk onsdag med seg Sysla Live: Spillet om offshore-flåten i en fullsatt konferansesal på Radisson Blu-hotellet i Ålesund.
Sysla har spurt noen av deltakerne hva som var deres høydepunkt fra arrangementet og hvorfor, i denne uhøydtidelige fem-på-gaten-runden.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Katharina Molnes
25 år. Student, NTNU Ålesund.
– Høydepunktet for meg har vært det at jeg har fått høre hva som har skjedd fra flere sider. Hvis jeg måtte peke på noen av aktørene som jeg fant veldig interessant, måtte det være Per Sævik og Tom Hestnes. De var flinke til å svare for seg, og snakket om tema som er særlig interessant for meg som er fra Sunnmøre.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Jan Rogne
55 år. Technical Manager, Volstad Shipping.
– Per Sævik leverer som vanlig varene, men det å få servert helheten etter hverandre var nok det som jeg vil ta med meg når jeg går hjem i dag. Er imponert over hvor reflektert alle talerne har fremstått, det meste var veldig interessant.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Julianne Valde Berg
26 år. Medarbeider, EY
– Det å høre rederienes versjon av hva som har skjedd, for så like etter få bankenes versjon, var nok høydepunktet for meg. Synes spesielt at Per og Njål Sævik skilte seg positivt ut. De snakker åpent og ærlig om hvordan prosessen har vært, og da blir det interessant å lytte.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Henrik Kousmanen
20 år. Student, NTNU Ålesund
– Njål og Per Sævik, utvilsomt. Havila er et rederi som jeg virkelig har sansen for, særlig fordi de har utrolig fine båter! Jeg liker også selvfølgelig måten de driver på. Analysen fra analytikerne, på slutten av dagen, var også en høydare, for meg.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Anders Oksavik
25 år. Student, NTNU Ålesund
– Det var å høre Tom Hestnes. Jeg har en spesiell interesse for obligasjoner, og Hestnes hadde noen veldig interessante perspektiver på dette. Jeg tror de fleste vet omtrent hvordan en bank fungerer, men det er ikke mye kunnskap om obligasjoner der ute. Jeg lærte mye av Hestnes innlegg.
Historien om Havila er historien om hvordan en ung manns drøm ble til virkelighet. Etter at den unge Per Sævik kjøpte sitt første offshoreskip i 1981, vokste Sunnmørs-rederiet seg raskt til å bli et av landets største.
I 2014 kom imidlertid oljeprisfallet. I over ett år balanserte selskapet på en knivsegg, hvor konkursspøkelset truet farlig nære.
En hard restruktureringsrunde fulgte, men familien klarte likevel å sikre seg aksjemajoriteten i Havila.
Over 100 millioner til advokatene
I dag deltar både far Per og sønn Njål Sævik på Sysla Live: Spillet om offshore-flåten. Der kunne de fortelle at utgiftene til juridisk bistand og rådgivning i prosessen, alene, forløp seg til svimlende summer.
Sønn Njål (t.v.) og far Per Sævik i samtale med redaksjonssjef Marit Holm under Sysla Live Ålesund. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Advokatenes taksameter tikket og gikk. Til slutt endte det på 100 millioner kroner pluss, sier Per Sævik under et intervju med Syslas redaksjonsleder Marit Holm.
– Advokatfirmaet som jobbet med Havila stilte med mellom 20 og 30 advokater. Alle fakturerte timer for bankene. Restruktureringsprosessen var tungvint og kostnadskrevende, sier Per Sævik.
Tilsvarer egenkapitalen
Det innebærer at beløpet til advokatbistand og -rådgivning er omtrent halvparten av dét Sævik-familien spyttet inn i egenkapital for å beholde aksjemajoriteten i selskapet.
– Dette må være noe av lærdommen fra denne prosessen. Hvis vi skulle måtte gå gjennom en ny slik runde i fremtiden, må vi sette oss ned sammen og finne enklere modeller, sier Sævik.
Sysla Live: Spillet om offshoreflåten
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen.
På Radisson Blu-hotellet i Ålesund spør Syslas journalister i dag ut flere sentrale personer fra spillet om offshoreflåten. Tilhørerne får presentert et dypdykk i hva som faktisk skjedde i de dramatiske månedene, og det blir også åpnet for spørsmål fra salen.
Store deler av arrangementet ledes av journalist Gerhard Flaaten, som har dekket de store endringene i offshoreflåten siden oljeprisfallet traff for fullt i 2014.
Foruten far og sønn Sævik fra Havila, vil også Kristin Holth i DNB, Tom Hestnes i Alfred Berg og Rune Malvik i Sparebank 1 SMN dele sine analyser av hva som faktisk skjedde i den turbulente tiden som ledet frem til at Solstad Farstad ble et av verdens største offshore-rederi.
Mer informasjon om gjester og programmet finner du på arrangementets Facebook-side. Sysla kommer naturligvis av å ha en løpende dekning av det som foregår på konferansen i dag, og i de kommende dagene.
Njål Sævik (i midten) under Sysla Live. Foto: Chris Ronald Hermansen
Oljenedturen sendte ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knappe tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært en hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
– Etter vårt syn har dette vært et drama uten sidestykke, sier redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Onsdag forteller flere av de sentrale aktørene fra kulissene sin historie, når Sysla inviterer til Sysla Live: Spillet om offshoreflåten.
– Måtte arrangeres i Ålesund
Det er ventet nærmere 100 deltakere til arrangementet, som avholdes i Ålesund.
– Det finnes ikke noe bedre sted å avholde et journalistisk arrangement om dette temaet enn i Ålesund. Sunnmøre har vært selve navet i den maritime næringen, og få andre steder har man merket de enorme omveltningene i næringen mer, enn man har akkurat her, sier Holm.
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Sunnsmørspostens omtale av Sysla Live: Spillet om offshoreflåten Skjermdump: smp.no
På Radisson Blu-hotellet i Ålesund skal Syslas journalister spørre ut flere sentrale personer fra spillet om offshoreflåten. Tilhørerne får presentert et dypdykk i hva som faktisk skjedde, og det vil også åpnes for spørsmål fra salen.
Fyldig dekning
Store deler av arrangementet ledes av journalist Gerhard Flaaten, som har dekket de store endringene i offshoreflåten siden oljeprisfallet traff for fullt i 2014.
Foruten far og sønn Sævik fra Havila, vil også Kristin Holth i DNB, Tom Hestnes i Alfred Berg og Rune Malvik i Sparebank 1 SMN dele sine analyser av hva som faktisk skjedde i den turbulente tiden som ledet frem til at Solstad Farstad ble et av verdens største offshore-rederi.
Mer informasjon om gjester og programmet finner du på arrangementets Facebook-side. Sysla kommer naturligvis av å ha en løpende dekning av det som foregår på konferansen i dag, og i de kommende dagene.
Havila-sjef Njål Sævik i samtale med journalist Gerhard Flaaten og redaksjonssjef Marit Holm. Foto: Chris Ronald Hermansen
Odin Unmanned Surface Vehicle (USV) er på full fart mot en hindring, i form av en gummibåt plassert ut i testanlegget.
Ombord er det ingen som kan foreta den nødvendige unnamanøverne. Skipet er nemlig utstyrt med Kongsberg Gruppens nye system for ubemannede skip: K-Mate.
Se hva som skjer i videovinduet under. Video: Kongsberg Gruppen:
Fungerer på “alle” skip
– Autonomienheten K-MATE gjør ubemannet drift mulig nesten alle fartøyer som har et elektrisk grensesnitt til motor- og styresystemene, skriver Kongsberg Gruppen i en pressemelding.
Kollisjonsvern sørger for at fartøyet unngår hindringer i vannet som oppdages av avstandssensorer.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Ove Ronny Richardsen vil systemet bli lagt ut for salg i løpet av neste år.
– Vi presenterer konseptet i år, men ser ikke for oss at vi kommersialiserer løsningen før i 2018, sier han.
Kan brukes på “Yara Birkeland”
Kongsberg Gruppen fikk internasjonal oppmerksomhet da de lanserte planene for Yara Birkeland tidligere i år. Flere døpte skipet for “Havets Tesla”.
– Det er mulig at dette systemet skal brukes på Yara Birkeland, men det er ikke helt avklart ennå, forklarer Richardsen.
Odin USV. Foto: Kongsberg Gruppen
Autonomi til sjøs er i vinden som aldri før. Nylig omtalte Sysla DNV GLs innovasjonsdirektør Bjørn Hauglands blogg på Huffington Post, hvor han tar presenterte visjonen om ubemannet sjømattransport.
Nylig meldte også Rolls Royce at de har store planer, og Siemens har uttalt at de tror Norge kan bli best i verden på ubemannede skip.
Hør podkasten vår med markedssjefen for Maritim i Siemens, her:
Podcast link
“Stappet” med teknologi
Ifølge pressemeldingen er K-MATE er en felles plattform for autonom drift av ubemannede og selvgående fartøy som leveres av Kongsberg Maritime.
Den kobles enten direkte til elektriske grensesnitt eller til systemet for fremdrift og styring ombord, gjennom en autopilot eller fartøyets dynamiske posisjoneringssystem. Dette gjør at den kan integreres i nesten alle fartøyer.
Selskapet skriver at K-MATE har en rekke selvgående funksjoner, som blant annet rutepunktsporing, AUV-sporing, moderfartøysporing, virtuelt anker og kollisjonsdeteksjon.
