Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands.
Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april.
Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det?
Hva er grunnrenteskatt?
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet.
Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes:
Hva er hovedtrekkene?
Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her.
Når kan den bli innført?
I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Hvem får pengene?
Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger.
Hvor mye penger er det snakk om?
Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016.
Hva mener næringen?
Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.
12. juni kommer Geir Egil Østebøvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Geir Egil Østebøvik tar sats.
Imenco-sjefen hopper fra en båt og over på en laksemerd hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden i Hordaland. Haugesunderen er på besøk på fiskeoppdrettet for å se på kameraene firmaet har installert på merdene.
At en redningsvestikledd Østebøvik skulle stå på en merdkant i Hordaland, stod slettes ikke skrevet i manus for tre år siden.
Selskapet han leder har nemlig stort sett hatt som hovedgeskjeft å levere drivstoffsystemer til helikoptre på offshoreinstallasjoner. De hadde også levert undervannskameraer i 20 år.
Så kom oljeprisfallet i 2014.
Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Næringen hadde gått for godt for lenge. Før krisen solgte vi til de prisene vi hadde, og det var sjeldent diskusjon om pris. Da oljeprisen falt, var Statoil harde med våre kunder, som ble negativt for oss små. De skviste sitronen, sier han.
Satte seg ned med penn og papir
Færre kjøpte drivstoffsystemene, selskapet måtte si opp flere ansatte, og Østebøvik måtte samle troppene.
D-Dagen var her. På et møterom satte hans fremste medarbeidere seg ned med penn og papir med en klar oppgave:
Hvilke andre næringer har vi kompetanse til å gå inn i?
Fra fôrflåten kan oppdretterne følge med hva som skjer både i og oppå merdene. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tunnelbygging ble vraket. Det samme ble fiskeri. Men havbruk og havvind ble også skrevet ned på lappene, og nå, tre år senere, står de i Fensfjorden i Hordaland og styrer kameraene på en laksemerd med en Xbox-kontroller.
IP-baserte subsea-kameraer
På fôrflåten ser man klare bilder av laksen, som svømmer tett i tett i sirkel. Noe grums ligger i bildene, som kameraføreren på broen forklarer med høy temperatur og dermed gode levekår for alger i sjøen.
– Tidligere er det gjerne brukt svarthvittkameraer på merder. Vi har gått for fargebilder, som er veldig lysfølsomme, noe vi har jobbet med på havbunnen før. Med et svarthvitt-kamera hadde man hatt vanskelig for å se forskjell på fôr og grums. Vi må se til at fisken spiser, og at fôret ikke renner rett gjennom merden.
– Vi var tidlig i subsea med IP-baserte kameraer. Nå begynner vi å få betalt for det vi har gjort tidligere.
Olve Byre i Imenco viser frem kameraet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Bildekvalitet er viktig for selskapet. På subsea-kameraer hevder de å ha eliminert forsinkelser på digitale kameraer, der det gjerne har tatt et sekund før det digitale bildesignalet kommer til føreren av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Det gir ikke gode forhold når jobben utføres på havbunnen.
– Vi har utviklet en programvare som eliminerer dette. Bilder sendes i sanntid over ethernet-kabel, sier Østebøvik.
Sliter med å kjøre seg opp i havbruk
Fortsatt kommer rundt 85 prosent av selskapets omsetning fra olje og gass, og fuel-systemene til helikoptre er fortsatt hovedinntekten.
Men det har blitt langt færre av dem. De har levert til Castberg og Sverdrup, men etter oljeprisfallet har antallet nye prosjekter lagt seg på et historisk lavt nivå (?). Fra ti leveringer i året på topp til rundt halvannen nå, måtte noe gjøres.
Med deres korrosjonsbeskyttelse på vindmøller offshore, gikk havvindsatsningen rett opp i 20 millioner kroner i omsetning etter de igangsatte satsingen. Kreftene på havbunnen hadde de kjennskap til fra før, og hadde så og si produktene de utviklet klare til bruk med en gang.
Kameraene styres med en Xbox-kontroller. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Det var spesielt avgjørende å komme inn i offshore-vind ganske tidlig. Uten det måtte vi ha redusert enda mer.
Innenfor havbruk har det tatt lengre tid, men Østebøvik har stor tro på 2018.
– Det har vært vanskelig. Det er nye kunder, nye personer og et nytt marked. Nå ansetter vi igjen, og bemanner opp bergenskontoret som er tettere på oppdrettsnæringen.
Han står på kjøpesenteret i Bekkjarvik i Austevoll og venter på følget til sin japanske kollega Ken Saito.
Japanerne kommer med charterbåt fra Bergen og skal lære hvordan oppdrettsbransjen i Asia kan vokse.
Nei fra fiskeriministeren
Sandberg er tydelig på hva som ikke er veien å gå: En ny skatt på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt, noe hans egen regjering nå skal utrede.
Siden nyheten om den nye oppdrettsskatten ble kjent før helgen, har aksjekursene på lakseselskapene slitt på Oslo Børs.
Det er stort flertall på Stortinget for at oppdretterne må beskattes hardere for bruken av fjordene. Regjeringen utreder en såkalt «overskuddsbasert grunnrenteskatt» som alternativ til en skatt på hver kilo produsert fisk, som SV har foreslått.
Det er Finansdepartementet som gjør utredningsjobben, basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Fiskerministeren sier nei.
Blindet av høye priser
– Politikerne er blindet av høye laksepriser og store overskudd hos oppdretterne. Dette er en beskatning jeg ikke ønsker, sier Sandberg til BT.
Japans fiskeriminister, Ken Saito, følger skipper Tor Magne Drønen og daglig leder Stig Østervold om bord i fiskebåten «Haugagut» i Torangsvåg på Austevoll. FOTO EIRIK BREKKE
Han skylder på de andre partiene på Stortinget.
– Stortingsflertallet har skapt situasjonen fordi Ap, Sp og KrF har hoppet av forliket om at man ikke skulle innføre produksjon- eller arealavgift når Havbruksfondet ble etablert, sier Sandberg.
– Utreder ting hele tiden
Havbruksfondet ble til i 2015 og gir kommuner med oppdrettsanlegg inntekter når produksjonen i anleggene økes eller det gis nye oppdrettskonsesjoner.
Fakta
Grunnrentebeskatning i havbruk
En pressemelding fra Finansdepartementet mandag varslet at departementet holder på med en utredning om grunnrentebeskatning i havbruk. Departementets utredning er basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Begrepet brukes også i oljebransjen, som har en grunnrenteskatt på 55 prosent, i tillegg til bedriftsbeskatning på 23 prosent.
– Dette betyr altså at du som fiskeriminister er imot en skatt som din egen regjering og din egen finansminister nå vurderer å innføre?
– Regjeringen utreder ting hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange anmodningsforslag regjeringen får fra Stortinget hvert år. Det er hundrevis og gjelder også saker som vi er mot. Dette er rutine.
Imponert
Det japanske følget har fått omvisning på fiskebåten «Haugagut» hos Drønen Havfiske i Torangsvåg, og besøkt oppdretterne Lerøy og Sjøtroll i Djupevika.
Nå er det lunsj og miniseminar med norske forskere og fiskerifolk i Bekkjarvik.
Fiskeriminister Ken Saito er opptatt av hvordan den norske oppdrettsnæringen de siste tiårene har vokst, og regjeringens mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret frem til 2050.
– Jeg er imponert over det vi har sett. Norge har hatt en enorm utvikling, men vi har også lært at det har vært en smertefull prosess som har kostet mye og gitt utfordringer, sier Saito.
Les hele saken hos BT.
Av dei 20 største norske oppdrettsselskapa finn ein berre to selskap med kvinneleg leiar. Det er Salmonor og Ellingsen Seafood, som er høvesvis 17. og 18. størst.
– Det er ikkje mange kvinner i toppen i SinkaBerg-Hansen, det er ikkje det, seier Finn Sinkaberg, dagleg leiar i selskapet, til iLaks.
Og der er han ikkje åleine. Likevel understrekar han, som dei fleste andre, at valet ikkje er bevisst, og at dei tilsetter dei beste kandidatane.
Direktørar blant dei 20 største oppdrettsselskapa:
Marine Harvest: Alf-Helge Aarskog
Lerøy Seafood: Henning Beltestad
SalMar: Olav Andreas Ervik
Cermaq: Knut Folmer Ellekjær
Grieg Seafood: Andreas Kvame
Norway Royal Salmon: Charles Høstlund
Nordlaks: Inge Berg
Nova Sea: Odd Strøm
Bremnes Seashore: Einar Eide
SinkaBerg-Hansen: Finn-Wilhelm Sinkaberg
Alsaker Fjordbruk: Gerhard Alsaker
Midt-Norsk Havbruk: Frank Øren
Eidsfjord Sjøfarm: Roger Dagfinn Simonsen
Firda Seafood: Ola Braanaas
Måsøval Fiskeoppdrett: Asle Rønning
Lingalaks: Erlend Haugarvoll
Salmonor: Vibecke Bondø (kvinne)
Ellingsen Seafood: Line Ellingsen (kvinne)
Emilsen Fisk: Roy Emilsen
Erko Seafood: Leif Rune Pedersen
Av dei 20 utvalde selskapa er altså 90 prosent representert ved ein mannleg toppleiar.
– Dette heng nok igjen etter gamalt av. Bransjen har historisk vore mannsdominert, seier Sinkaberg vidare.
Finn Sinkaberg. FOTO: SinkabergHansen
Lederskapsundersøkelsen frå 2015, utført av Statistisk Sentralbyrå, viste at 88 prosent av toppleiarar i næringslivet er menn. Oppdrettsbransjen er soleis ikkje verre enn andre bransjar.
Akkurat dét kan likevel fort endre seg.
– Det er mange fleire kvinner som utdannar seg no. Det er òg fleire kvinner som søkjer, seier Sinkaberg.
Børsnoterte menn
I alle dei fem børsnoterte selskapa – Marine Harvest, Lerøy Seafood, Grieg Seafood, SalMar, Norway Royal Salmon – er det menn på toppen.
Ikkje berre i toppstillingane er det mannsdominert. Ser me på konsernleiinga elles er det òg svært mannsdominert. Marine Harvest kjem best ut – med 30 prosent kvinner.
Marine Harvest: Sju menn, tre kvinner.
Grieg Seafood: Sju menn, éi kvinne.
SalMar: Fem menn, null kvinner.
NRS: Fire menn, null kvinner.
Lerøy Seafood: Fire menn, null kvinner.
Totalt er det berre fire kvinner fordelt på dei 31 posisjonane. Det utgjer knapt 13 prosent.
Halvparten av teknologistudentene kan tenke seg å jobbe innen petroleumssektoren, og flere store selskaper rykker oppover på listen over de mest attraktive arbeidsplassene.
Statoil er en god illustrasjon. Etter oljekrisen sank selskapet betydelig på Karrierebarrometeret og lå i fjor på 23. plass. Men i år er Statoil tilbake helt i toppen på økonomistudentenes ønskeliste – og ender på en tredjeplass.
– Det er kanskje litt overraskende, men det kan tyde på at pessimismen ble litt for stor under oljekrisen. Det vi ser nå, kan være en justering, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som står bak Karrierebarrometeret.
Les også: Her skal det strømme verdier for 300 millioner daglig
Ikke bare vurderer flere studenter olje- og gass mer attraktivt enn i fjor. Studentene tror også at petroleumssektoren fortsatt vil være vesentlig for Norge i 2030. På spørsmålet om hvilke bransje som vil være viktigst, kommer olje- og gass på en fjerdeplass og ligger nå like foran fornybar energi og miljøvennlige løsninger. I fjor var det motsatt – da mente studentene at grønne næringer ville bli viktigere enn olje.
IT viktigst framover
IT-bransjen rykker opp til en klar vinner som bransjen studentene tror vil være den aller viktigste for landet i 2030. Det er også kompetanse innen IT som studentene tror vi har størst behov for å bygge framover.
Helse- og omsorg kommer på andreplass. Hver femte student mener dette området blir viktigst for landet. Samfunnsdebatten om en aldrende befolkning og behovet for å styrke helse- og omsorgstjenestene er fanget opp av studentene, mener Kvalsvik.
– Undersøkelsen speiler godt holdningene til ulike bransjer og hva som blir diskutert innen norsk økonomi, sier han.
Hav og sjømat frister ikke
Mange studenter trekker også fram fiskeri og sjømat som en av landets viktigste satsingsområder framover. Samtidig er det relativt få studenter som selv ser dette som attraktiv bransje å jobbe i.
Bare litt over 30 prosent av økonomi- og teknologistudentene kan tenke seg jobb her. Og bare 3 prosent av de spurte mener fiske og hav er fagkompetanse som er blant områdene Norge vil ha mest bruk for.
– Det er et paradoks. Det virker som studentene oppfatter at det ligger større potensial i fremtiden, men de forholder seg lite til det i dag, sier Kvalsvik.
Noe framgang er det likevel. Marine Harvest har kommet seg inn på topp 20-listen, og det er første gang en produsent av sjømat har vært blant de mest attraktive arbeidsgiverne i landet.
Den generelt litt lunkne interessen kan tyde på at studentene ikke helt oppfatter hva slags muligheter bransjen kan by på, tror Kvalsvik.
– Det er mulig at det ikke er så mange selskaper som er aktivt ute hos studentene for å vise seg fram, sier han.
Bank og finans taper terreng
Under oljekrisen ble studentene mer opptatt av entreprenørvirksomhet, infrastruktur, bygg og anlegg, men disse områdene oppfattes nå som noe mindre interessante.
Også bank og finans oppleves som mindre attraktivt og flere store selskaper går tilbake noen plasser på lista.
– Det er ingen store, dramatiske fall. Men det er nok et uttrykk for at studentene ser signaler om en mer digital bransje. Kanskje vektlegges mer IT-kompetanse enn ren økonomibakgrunn, sier Kvalsvik.
Karrierebarrometeret er et samarbeid mellom Evidente og Karrierestart. 4.200 studenter har svart på undersøkelsen.
Dagens nyheter
Mandag formiddag meldte Finansdepartementet at regjeringen nå vurderer å innføre en grunnrenteskatt på oppdrettsbransjen.
Det vil si en skatt på ekstraordinær avkastning på linje med bransjer som olje og vannkraft.
I en meldingen fra Finansdepartementet kommer det frem at stortingsrepresentanter fra SV har bedt regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift.
– Selv om det oppnås gode resultater, vil det vil være svært uheldig for næringen at det innføres en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift, skriver departementet.
– Regjeringen vil i stedet utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020.
Kraftig aksjefall i havbruk
Dette er bransjer som på lik linje med olje- og vannkraft tjener på bruk av samfunnets ressurser. Oppdretterne har tilgang til fjorder og havområder som tilhører fellesskapet, og kan derfor være de neste til å måtte betale ekstraordinære skattesatser.
Oljebransjen betaler 80 prosent i skatt, men får også trekke fra 80 prosent av utgiftene til leting og utvinning av olje og gass.
E24 har laget en oversikt over noen av kursene i bransjen mandag morgen:
Salmar er ned 3,72 prosent.
Marine Harvest faller 2,53 prosent.
Lerøy er ned 4,96 prosent.
Austevoll Seafood er ned 3,65 prosent.
Bakkafrost er ned 1,37 prosent.
– Det er helt naturlig å knytte dette til regjeringens forslag om grunnrenteskatt. Det er ingen andre faktorer som skulle kunne forklare denne nedgangen, sier Nordea Markets-analytiker Kolbjørn Giskeødegård til E24.
Bruker modell for vannkraftverk
Så langt baserer Finansdepartementet sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Det innebærer blant annet at de får trekke fra driftsutgifter og nedskrivninger av verdien på anlegg på skatten. (Se faktaboks under for hovedelementene i den nye skatten).
Fakta
Forlenge
Lukke
Oppdrettsskatt
Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses havbrukets særpreg.
Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk.
Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk.
Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten.
Auksjonsbeløpet i den forestående auksjonen inngår i grunnlaget for friinntekt. Det innebærer at det gis fradrag over tid for auksjonsbeløpet i grunnlaget for grunnrenteskatten og begrenser grunnrenteskattens virkning på den kommende auksjonen.
Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes.
Kilde: Finansdepartementet
De gjør samtidig oppmerksom på at dette ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Vil du har nyhetsbrev fra Sysla rett i innboksen? Abonner her.
Få også med deg:
Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla.
Erstatningskravet på ni millioner euro fra seismikkselskapet PGS mot mot Armada Seismic Invest II AS, som er eid av GC Rieber, ble avvist i tingretten i 2016. Nå har saken gått for Gulating lagsmannsrett, som har opprettholdt dommen, melder GC Rieber i en børsmelding. Kravet mot Armada har blitt avvist, og selskapets saksomkostninger på 3,4 millioner må også betales.
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen.
Vard har fått en kontrakt for å designe og bygge et nytt skip for kabellegging for italienske Prysmian. Kontraktsverdien er på rundt 1,6 milliarder norske kroner.
Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24)
Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24)
Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN)
Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen)
Norge har den største og mest verdifulle flåten av konstruksjons- og subseaskip i verden. Det viser nye data fra VesselsValue. (Finansavisen)
Det ble spådd at 2018 ville bli et kjølig år for laks, men lakseprisen er igjen sterk, konsumet av laks bare øker, og lakseaksjene stiger til nye høyder. (Finansavisen)
En 13,5 meter lang og 7,5 meter bred katamaran er siste tilskuddet til flåten av arbeidsbåter i Flokenes Fiksefarm. Dette er deres første bestilling fra Moen Marin.
Havbruksselskapet i ytre del av Førdefjorden i Askvoll har de siste årene opplevd kraftig vekst.
– Vi har flere mindre lokalitetsbåter fra før. Denne gangen hadde vi behov for en større båt med kraftigere krankapasitet, og da falt valget på en NabCat fra Moen Marin.
Det sier daglig leder i Flokenes Fiskefarm Ingvar Osland i en melding.
Han utelukker ikke at dette blir den første av flere fremtidige bestillinger fra Moen Marin.
NabCat-en har en samlet motorkraft på 760 hestekrefter og kommer opp i en fart på 12 knop.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Førdefjord»
Lengde: 13,50 meter
Bredde: 7,50 meter
Drivstofftanker: 4m3
Ferskvannstank: 1m3
Motor: 2 x 380 hk Nogva Scania
Gir: 2 x Nogva HC168
Propellanlegg: 2 x Nogva 4 bladet vribart anlegg
Generator: 40kW John Deere 4045DFM50
Kran: Palfinger 41002(M)G
Capstaner: Adria Winch 3T og 5T
Slepevinsj: MBH 15T
Høytrykksspyler: Tenfjord 280 l/min 28 bar m/desinfeksjonsenhet
Platelås: EivaSafex
Navigasjon: Furuno
Båten er blant annet utstyret med med en Palfinger-kran og tre- og femtonns Capstaner.
For mer informasjon om båten se faktaboks over.
Dagens nyhetsbrev
Det skriver selskapet i en pressemelding.
– Hybridløsningen gjør at vi kan kjøre på batteridrift om natten på lokaliteter hvor det ikke er mulig å etablere landstrøm. Dette gir store gevinster både med tanke på miljø og redusert vedlikehold, sier Hugo Nilsen, driftssjef i Lerøy Aurora i meldingen.
Battericellene er produsert av Samsung og brukes blant annet i elektriske biler fra BMW. Teknologien som styrer batteriene kommer fra Kverneland Energi på Bryne.
– Dette er allerede utprøvd teknologi som vi vet fungerer. Det som er nytt, er måten dette blir brukt på i havbruksbransjen. Her ser vi et stort potensiale, både i Norge og internasjonale markeder, sier Kverneland.
Flåten er på plass i Vorterøya i Skjervøy kommune for testing. Innen kort tid skal den komme i normal drift på anlegget.
Reduserer forbruk av diesel
For å lade batteriene brukes overskuddsenergi fra generatorene. Det er også mulig å koble til og bruke andre energikilder som for eksempel solceller eller vindturbiner, sier Lerøy i meldingen.
Forflåten er bygget ved skipsverftet Marketex Marine i Estland, og levert av AKVA Group. Den er selskapets første hybridflåte. Per Kåre Fuglestad i AKVA tror etterspørselen etter hybridflåter kommer til å øke i fremtiden på grunn av potensiale for sparte vedlikehold- og drivstoffkostnader.
– Med en hybridflåte vil du også redusere dieselforbruket og vedlikeholdet av generatorene om bord. Det betyr at den ekstra investeringen kunden gjør i batteripakken betaler seg inn i løpet av få år, sier Fuglestad i meldingen.
Få også med deg:
Stoppet Aasta Hansteen-slepet: Måleren som skal registrere strømforholdene på 196 meters dyp måtte byttes ut. I 6 timer lå slepet dønn i ro, før de startet opp igjen i formiddag. Følg slepet live nederst i saken!
Høyere avkastning på aksjer og obligasjoner sikret overskudd for Rederiforbundet i fjor. (Finansavisen)
Rederiene skremmes av handelskrig og sikkerhetssituasjonen i verden. Rederipresidenten har gått fra optimisme til å være usikker. (Finansavisen)
Stolt Tankers leverte et driftsresultat på 10,9 millioner dollar i tremånedersperioden desember-februar. På samme tid i fjor var resultatet 28,5 millioner dollar. Mye av svekkelsen skyldes økte drivstoffkostnader. Merkostnadene er beregnet til 14 millioner dollar. Bare siden fjerde kvartal har bunkersprisen steget med 12,5 prosent. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Serviceselskapet Abyss Aqua AS har de tre siste årene økt både driftsresultat og omsetning. Nå har de sett seg ut Moen Marin AS som en av sine faste båtleverandører.
– Kvalitet, fleksibilitet og effektivitet i utførelsen av arbeidsoppdrag har vært viktige faktorer i valg av båtleverandør. Det er akkurat det vi får fra Moen Marin, sier daglig leder Øystein Kjønhaug i Abyss Aqua.
Leveranse nummer syv
I dag fikk båtbyggerne på Kolvereid i Trøndelag kontrakt på sin sjette og syvende leveranse til Abyss Aqua, nærmere bestemt to NabCat 1498 (se fakta).
Da Abyss Aqua la millionbåten til kai på kvelden, ante de fred og ingen fare
Begge fartøyene er 1000-hestekrefters kraftplugger, designet for krevende oppdrag til sjøs.
Fakta
Forlenge
Lukke
NabCat 1498
Lengde: 14,98 meter
Bredde: 10,00 meter
Lugarkapasitet: 5 mann
Drivstoffkapasitet: 6m3
Motor: 2 x 500 hk Nogva Scania DI13
Gir: 2 x Nogva HC-258
Propellanlegg: 2 x Nogva 4 bladet vribart anlegg
Fart: ca. 11 knop
Kilde: Moen Marin
– Vi er svært fornøyd med at Abyss Aqua AS igjen viser oss tillit. Selskapet er kompetent og ambisiøst, og vi er glade for å kunne bidra med verktøyene som Abyss trenger for å innfri sine vekstambisjoner, sier Georg Nesset, markedssjef i Moen Marin.
Daglig leder Are Brekk (t.v) og styreleder og eier Roald Dolmen i Moen Marin Group. FOTO: MOEN MARIN
Ga opp nybygg på Moen Slip
Også båtbyggerne har hatt vekst de siste årene. I 2010 ga Moen Marin opp nybyggingsaktiviteten på tradisjonsrike Moen Slip, og verftet dreide seg mot ombygning, service og vedlikehold.
Moen bygger verdens største fiskebåt som bruker batteri
To år senere fusjonerte de med Nordic Aquaboats AS, som produserer servicekatamaraner til oppdrettsnæringen.
Havbruksatsingen ga resultater, og bestillingene haglet inn i Trøndelag. Fra røde tall i 2013, har snuoperasjonen økt overskuddet og doblet antall ansatte de siste årene.
Fellesferien er i gang for fullt, og mange nordmenn velger å ta familien med på båttur eller nyter ferien med late dager på stranden. Da er det viktig å passe på at barna er trygge i kontakt med vann. En essensiell måte å skape trygghet er gjennom bruk av redningsvest.
Det er ekstra viktig at barn har på redningsvest!
Ikke alle barn har lært å svømme og er ikke like trygge i vannet som oss voksne. Da er det ekstra viktig at de har på seg redningsvest. Redningsvesten kan også være en viktig brobygger for at barn skal føle seg trygge i kontakt med vann.
Oppblåsbar redningsvest for barn. Foto: Marine Safety
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Passer redningsvesten i år også?
Det er påbudt for både barn og voksne å ha på redningsvest i båt. Og man må påse at redningsvesten er stor nok, for barn vokser raskt. Derimot er det ikke alltid lett å vite hva man skal se etter og hva som er best for de små, når man er på jakt etter redningsvest.
Kristine Moe fra Marine Safety. Foto: Byavisa Tønsberg, Hilde Lorentzen
enerWE tok en prat med Kristine Moe i Marine Safety som gav oss 5 gode tips til hva man bør se etter når man skal kjøpe redningsvest til barna.
1. Pass på at det er en redningsvest, ikke en flytevest.
Mange vet ikke hva forskjellen på en rednings- og en flytevest er. Men, ifølge Moe er det alltid viktig at barn har på seg redningsvest og ikke bare en flytevest. – Redningsvester skal ha en krage som holder barnets hode over vann, selv om det er bevisstløst, forklarer Moe
Vesten skal også ha sterke farger som oransje eller gul. Dette gjør at vedkommende blir synlig, for det er viktig at redningspersoner kan komme raskt til.
– Og de må være utstyrt med både reflekser og fløyter, fortsetter Moe. – Slik at man kan tilkalle hjelp i et nødtilfelle.
Hovedoppgaven til en flytevest er at personen som har den på seg skal flyte til topps og er ikke utstyrt med denne kragen, ei heller reflekser eller fløyte. Slike flytevester passer best til vannsport, personer som kan svømme og som er i nærheten av land.
2. Velg riktig vekt på redningsvesten til barnet
– Når man skal velge redningsvest til barnet må man først kjenne til barnets vekt, konstaterer Moe. – Redningsvester har påskrevet hvilken vekt som passer til bruk av akkurat den vesten. Om du er usikker på vekten til ditt barn anbefaler vi at du veier barnet hjemme eller hos en leverandør av redningsvester.
Redningsvester fungerer best på personer innenfor vektgrensene på begge kanter. – Om du har feil vekt i forhold til redningsvesten, risikerer man at den ikke vil passe eller fungere tilstrekkelig i en nødsituasjon, sier Moe bestemt.
3. Komfort og kvalitet er viktig.
Annet man må tenke på ved innkjøp av redningsvest til barn, er komfort og kvalitet. – Hvis barnet synes vesten er ubehagelig å ha på, kan man i større grad risikere at hun/han tar den av når de voksne ikke følger med, forklarer Moe.
Hun trekker også inn at det å bruke redningsvest skal bli noe et barn skal ta med seg videre til voksenlivet. Om man fra barndommen av har negative assosiasjoner knyttet til bruk av redningsvest, vil dette medføre at vedkommende unngår å bruke redningsvest i ungdoms-/voksenlivet og når ikke foreldrene er til stede.
4. Utseende kan spille en stor rolle.
Når barnet blir eldre spiller også utseende en stor rolle. Da er det viktig med en redningsvest barnet har lyst til å bruke. Det kan øke sannsynligheten for at barnet ikke tar av seg vesten fordi den ikke er «kul nok».
5. For litt eldre barn er oppblåsbare redningsvester et bra alternativ
Ifølge Kristine Moe er dagens oppblåsbare redningsvester både komfortable og har god kvalitet. Vestene har et relativt smått og tynt design før de kommer i kontakt med vann, noe som gjør at vestene har et utseende og en funksjonalitet som barn og ungdommer foretrekker. Derimot er det mye skepsis rundt at barn bruker oppblåsbare redningsvester.
– Det er forståelig når man tenker på hvordan teknologien var da vi var barn, forteller Moe. – Men, nå er denne teknologien så godt utviklet at vi kan stole på utstyret så lenge vi følger fabrikkens krav til vedlikehold.
Når barnet er 4-5 år kan de begynne å bruke oppblåsbare redningsvester. Da er det selvfølgelig viktig at foreldrene er godt opplyst om hvordan redningsvesten fungerer og vet hvordan man bytter patron og tablett. Tabletten skal byttes hvert år og patronen hvert tredje år.
Moe råder voksne som går til innkjøp av oppblåsbare redningsvester til barn om å kontakte leverandøren eller en butikkansatt som har peiling på utstyret, for en prat om hvordan man kan sørge for at dette blir et trygt og godt valg.
Opblåsbar redningsvest til barn. Dette er modellen Junior fra Secumar. Foto: Marine Safety
Kristine Moe trekker frem Secumar Mini som et godt valg av oppblåsbar redningsvest for mindre barn. Den er verdens minste oppblåsbare redningsvest og passer til barn fra 15 til 30 kg. Secumar Junior er neste hakk, som passer til barn/ungdom fra 20 til 50 kg, før de kan bruke voksenvester som er fra 40 eller 50 kg og oppover.
Når barnet er stort nok til å bruke en oppblåsbar redningsvest kan hun/han bruke denne mye lenger enn en skumvest, og foreldrene slipper å kjøpe ny vest annet hvert år.
Secumar har lang erfaring med å produsere redningsvester på fabrikken i Tyskland og er godt kjent for meget høy kvalitet i det profesjonelle segmentet som Forsvaret og offshore, men også på fritidsmarkedet. I Norge brukes Secumar i dag bl.a. av Forsvaret, havnepolitiet, Røde Kors og flere offshore-rederier.
Følg oss på Facebook