Sysla Podsnap
Har du bare fem minutter? Prøv vårt nye podkast-konsept: Podsnap.
En rett-på-sak podkast som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noe tull.
Lytt i boksen under, i Acast eller i iTunes.
Under Sysla Live i begynnelsen av oktober gikk styreleder Jan Erik Kjerpeseth og resten av Finance Innovation høyt på banen, og delte ambisjonene om formell klyngestatus. Kort tid senere kom nyheten om at de er tildelt såkalt Arena-status av Innovasjon Norge.
Finance Innovation-miljøet i Bergen blir dermed landest første formelle klyngeprosjekt med finansteknologi som satsingsområde. Helt sentralt i finansteknologiens inntog de kommende årene, står det nye EU-direktivet PSD2. I denne artikkelen forklarer vi hva direktivet går ut på.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Podcast link
Hva er det?
PSD2 er Revised Service Payment Directive. To-tallet henviser på at dette er den reviderte, revised, utgaven. PSD2 er etterfølgeren til PSD, ser mer info om dette under “Hvorfor nå”, under. Direktivet regulerer betalingsformidlingen i det europeiske markedet, og ble i Norge vedtatt 16. november 2015 og trådte i kraft 13. januar 2018.
Hva vil det bety?
Meningene om dette er delte. I en omfattende rapport om PSD2 som Evry har laget, omtales direktivet som et som vil “endre bankvirksomheten slik vi kjenner den”. Det er rimelig bombastisk, men de skriver altså det i denne gjennomgangen. Kort forklart vil PSD2 gjøre bankenes infrastruktur enda mer tilgjengelig for selskaper som vil tilby betalingsrelaterte tjenester og produkter. Disse selskapene får tilgang til data de ikke før har hatt tilgang til.
Da vi i Sysla arrangerte Sysla Live om finansteknologi i begynnelsen av oktober, diskuterte paneldeltakerne våre ulike måter PSD2 vil endre måten banksystemet vårt fungerer på.
I paneldebatten snakket flere om et begrep som man ofte bruker i Silicon Valley, som bygger på hvordan mange av selskapene som lykkes der, endrer eksisterende bransjer: “Death by a thousand cuts”. Altså at endringene skjer gradvis. Henrik Lie-Nielsen, en av deltakerne under Sysla Live, brukte begrepet, og fortsatte med å si dette under Sysla Live:
– Jeg tror man skal være varsom med å tro at PSD2 vil snu bankenes virksomhet opp-ned over natten. Det kommer til å bli mange drakamper om sikkerhetsstandarder, og om bankene skal få betalt for å gi opp dataene sine, eller ikke. Det vil bli en kamp mot tyngdekraften som vil vare en stund, men til slutt vinner tyngdekraften. Da tror jeg det vil dukke mange nye, flotte løsninger som ikke finnes i dag.
Se hele Sysla Live om Fintech her:
Betyr det noe for meg?
Det kan i stor grad velge selv. For det at det vil oppstå mange nye tjenester laget av aktører som ikke finnes i dag, betyr jo ikke nødvendigvis at du må begynne å bruke disse. Men potensielt kan det bety store endringer i hvordan du forholder deg til banken din.
Kanskje noen av de finansielle operasjonene du i dag ikke kan se for deg å gjøre uten banken din, i fremtiden vil være unødig å blande banken inn i.
Mange peker også på at to nye type aktører vil oppstå i kjølvannet av dette direktivet. For å holde tråden med de forvirrende firetegns-forkortelsene, kalles disse PISP og AISP.
PISP står for “Payment Initiation Service Provider”. Dette er en beskrivelse av en aktør, altså for eksempel et selskap, som kan gjennomføre en betaling fra din bankkonto, uten at selskapet har en avtale med banken.
Du kan altså gi en tredjepart muligheten til å betale en regning for deg, uten at tredjeparten har noen som helst avtale med banken din. Det kan for eksempel tenkes at du om kort tid får tilsendt en mail med en faktura, hvor en “PISP” har laget tjenesten for fakturaen.
Det kan eksempelvis da bli slik at du bare trykker “betal” inne i tredjepartsløsningen, så betales regningen. Du trenger ikke lenger å gå veien innom nettbanken din.
AISP, derimot, står for “Account Information Service Provider”. En AISP er en aktør som du som kunde kan gi full tilgang til all din kontoinformasjon, hvis du vil. AISP-en har ingen avtale med banken din, men gjennom at du godkjenner det, kan den få tilgang til all din kontoinformasjon, uavhengig av hvor mange banker du har.
Denne informasjonen kan man se for seg at AISP-selskapet kan bruke til mye forskjellig. Er du en relativt bemidlet person, og i dag har midlene dine plassert i flere forskjellige banker, kan en slik aktør for eksempel tenkes å tilby deg en løsning som samler alle dine midler i en enkelt tjeneste. Dette gir naturlig nok oversikt, som du trolig ikke kan få andre steder i dag.
Et annet eksempel kan være at man gjennom avanserte analyser av ditt forbruk, basert på teknologiske løsninger, kan foreslå endringer i måten du disponerer midlene dine på, som du i tur kan spare penger på.
Hvorfor nå?
Hovedsaklig fordi direktivet er klart nå. Arbeidet med PSD2 startet allerede i 2013. Direktivet utvider rammene for det eksisterende PSD (Service Payment Directive), som ble implementert i Norge 2009.
Formålet med det opprinnelige PSD var å legge til rette for et felles system for betalingstjenester i det europeiske markedet. Gjennom PSD2 skal altså dette styrkes ytterligere. Alt dette handler egentlig om styrkingen av EUs indre marked, som er mye av det EU som sådan er tuftet på.
Hva er haken?
Det kan virke som de største utfordringene ved direktivet handler om de konsekvensene dette vil føre til for de eksisterende bankinstitusjonene. Kort forklart vil de trolig få en helt ny verden av konkurrenter på tjenester som frem til nå de i stor grad har hatt monopol på å kunne tilby.
Dette kan umiddelbart høres ut som noe som er positivt for deg og meg, som bankkunde.
Samtidig har mange pekt på de potensielle sikkerhets- og personvernutfordringene direktivet kanskje vil føre til. Bankene, som i dag er de eneste som i dag har tilgang på mye av den informasjonen som PSD2 vil at flere skal kunne tilgang til, må forholde seg til en rekke strenge regulatoriske krav som skal ivareta dine data.
Noen mener at det kan tenkes at dette vil settes under press, når et hav av nye aktører kan få tilgang til den samme, til dels sensitive informasjonen om deg. Så er det selvsagt slik at du alltid selv må godkjenne bruken av dine data, men vi vet alle hvor lett det kan være å la være å lese personvernerklæringen som følger med nye teknologiske tjenester, spesielt hvis tjenesten i utgangspunktet er god og gjør en del av livet ditt enklere.
Det kan tenkes at det vil dukke opp en del nye sikkerhets- og svindelutfordringer i kjølvannet av dirketivet, og flere ledende eksperter har tatt til orde for at det vil bety at tradisjonelle banker kommer til å måtte prioritere sikkerhetsproblematikk enda sterkere enn før, i tiden fremover.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
13. januar 2018 skjedde det noe som de tradisjonelle bankinstitusjonene i Europa har sett frem til med en blanding av skrekk og spenning. EUs nye bankdirektiv, PSD2, trådte i kraft (se faktaboks).
Direktivet får også betydning for norske banker. Dette var en av mange bekymringer som ble diskutert i under finansklyngen Finance Innovations frokostmøte i Bergen denne uken.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
– Hvis jeg skulle oppsummere hva PSD2 betyr for oss veldig kort, ville jeg si: Vesentlig tøffere konkurranse, sa Vipps-sjef Rune Garborg i sitt innlegg under møtet.
Litt usikker på hva PSD2 egentlig er? Sjekk ut vår nye podkastkanal: Sysla Podsnap!
Podcast link
Går internasjonalt i år
Garborgs forståelse av bankdirektivets konsekvenser er ikke unike. Faktisk er problemstillingen så aktuell at den er tema for en fersk masteroppgave på Norges Handelshøyskole. Men kan Vipps stå imot den kommende konkurranse fra de amerikanske teknoloig-gigantene?
Tallene er overbevisende. På litt over to og et halvt år har Vipps fått 2,75 millioner brukere. Hver dag foretas det 400 000 transaksjoner gjennom Vipps. “Å vippse” har blitt et verb i dagligtalen.
Under frokostmøte var Garborg tydelig på planene som har blitt spekulert i av flere i lang tid.
– Vi har brukt 2017 på å trekke ut teknologien vår, slik at den står på egne ben uten DNB. Det innebærer at vi kan presentere den andre steder, og vi kommer til å gå internasjonalt i løpet av 2018, sier Garborg.
Betal netthandel med Vipps?
I denne første fasen har Vipps blitt brukt desidert mest til såkalt P2P-transaksjoner (person to person), men fremover vil Vipps søke å tilby det de kaller 360-graders betaling.
Du skal altså ikke bare kunne betale vennene dine, men regninger, sjekke saldo, varer på nett og mye mer.
– Regninger og netthandel er allerede eksisterende funksjonalitet, og vi lanserer saldo og mye mer om kort tid. I kjernen har vi alltid bevissthet rundt at tjenesten vår skal være enkel. Om det ikke er enkelt, skal ikke vi lansere det, sier Vipps-sjefen.
Rune Garborg, sjef i Vipps. Foto: Chris Ronald Hermansen
Se Sysla Live: Fintech + Bergen = sant i videovinduet under:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Mandag kl 13.00 inntok Aker BP-sjef “Kalle” Hersvik podiet i Aker-eide Fornebuporten, næringsområdet på Lysaker med over 50 000 kvadratmeter tumleplass for Aker-konsernets medarbeidere og andre.
Mellom produksjonstall, utbytte og videre vekst, var det spesielt et ord gikk igjen i Aker BP-sjefens presentasjon under selskapets kapitalmarkedsdag: Digitalisering.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aker BPs vekst
Selskapet startet som Det Norske Oljeselskap (DNO), for mange kjent som Røkkes oljeselskap, har vokst meget raskt de siste årene.
Den bratteste veksten startet da DNO kjøpte amerikanske Marathon Oil Norge i juni 2014.
Sommeren 2016 samme år gjorde de det samme med British Petroleums norske virksomhet. Fusjonen førte til at selskapet omdøpt til sitt nåværende navn, Aker BP.
I oktober åpnet selskapet igjen lommeboken, og bladde opp drøye 16 milliarder kroner for å kjøpe Hess Norge.
Målt i produksjon er Aker BP et av de største uavhengige børsnoterte oljeselskapene i Europa. Aker BP har rundt 1300 ansatte.
Omtales ofte som norsk sokkels mest offensive oljeselskap. Like før ble hele tre PUD-er overlevert olje- og energiministeren. De tra planene er en samlet investering på 15 milliarder kroner i satelittfeltene Ærfugl, Valhall Vestflanken og Skogul.
Kilde: Akerbp.com
Fundamentale endringer
– Den digitale revolusjonen som foregår akkurat nå vil fundamentalt endre måten vi driver næringen vår på, sa Hersvik, med henvisning til at Aker BP er et såkalt lete og produksjonsselskap (Exploration & Production).
I sin åpningstale fikk de fremmøtte, rundt 80 i tallet, høre en grundig gjennomgang av Aker BPs strategi og selskapets finanser.
Flere av de viktigste finansielle nøkkelpunktene i Hersviks budskap under selskapets kapitalmarkedsdag, ble kjent i morgenens børsmelding.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ueO6D"]={},window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas={"100":373,"200":297,"300":280,"400":280,"500":280,"600":263,"700":263,"800":263,"900":263,"1000":263},window.datawrapper["ueO6D"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ueO6D"),window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ueO6D"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ueO6D"==b)window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Samtidig viet selskapets ledelse mye tid til å snakke om teknologiske fremskritt.
– Digitalisering og forbedringsarbeid vil lede oss mot mer effektive offshore-operasjoner. Vår helt klare ambisjon er å være i front av denne utviklingen, sa Hersvik.
Samarbeid med Framo
Noen av de teknologiske fremskrittene har den årvåkne Sysla-leser allerede hørt om. Forbedringsdirektør Per Harald Kongelf brukte blant annet mye tid på det tette samarbeidet som Aker BP har med teknologiselskapet Cognite. Som Sysla skrev før jul, har de første applikasjonene som er basert på Cognite Data Platform allerede blitt tatt i bruk.
Kongelf avslørte også at bergensselskapet Framo som første leverandør har fått tilgang til data fra Framo-pumpene på Aker BPs anlegg.
Per Harald Kongelf, forbedringsdirektør Aker BP. Aker BPs kapitalmarkedsdag 15. januar 2018, Fornebuporten. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg kan fortelle at dette fungerer, og resultatene så langt virker veldig gode, sa Kongelf fra scenen.
– La oss starte delingen nå!
Debatten om deling av data som produseres på norsk sokkel har gått i lang tid. Cognite-sjef John Markus Lervik er en av dem som tydelig har tatt til orde for at det må en holdningsendring til, på dette feltet.
Under kapitalmarkedsdagen ble det helt tydelig at Aker BP er enige med sin nye samarbeidspartner.
– Vår helt klare oppfordring til våre kolleger på norsk sokkel er: La oss komme i gang med delingen. De fordelene som dette vil gi overgår klart de utfordringene som finnes ved å dele, sa forbedringdirektør Per Harald Kongelf i sitt innlegg.
Som grafen under viser, er interessen knyttet til digitalisering i kraftig vekst.
De siste månedene har Sysla Teknologi satt søkelyset på en tydelig tendens i norsk næringsliv: fremveksten av digitalsjefer i norske virksomheter.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ZPWXO"]={},window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas={"100":343,"200":293,"300":268,"400":268,"500":243,"600":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["ZPWXO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ZPWXO"),window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ZPWXO"==b)window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
De sitter ofte i konsernledelsen, de skal være et bindeledd mellom forretning og IT-avdelingen. De skal fornye, innovere, inspirere og helst sørge for at virksomheten tjener mer penger på nye måter.
De har med andre ord ingen enkle jobber, landets nye digitalsjefer. I en rekke podkaster har vi snakket med noen av dem som har dette ansvaret i norske bedrifter. I denne artikkelen får du et gjensyn med de vi har snakket med i serien “De nye digitalsjefene”.
#1 – Ren strategi eller bare jåleri?
To av landets mest fremste akademikere med ekspertise på digitalsjefer, er Jon Iden (NHH) og Jannicke Rasmussen (BI). I første episode av serien gikk vi bak utviklingen, for å finne ut hva som fører til at stadig flere selskaper ansetter digitalsjefer.
Podcast link
#2 – Henter digitalsjef etter mareritt-resultat
2016 ble langt fra noe jubelår for det tradisjonsrike familiekonsernet med base i Bergen, GC Rieber. Minus 811 millioner var fasiten etter 2016. Et av konsernsjef Paul-Christian Riebers grep, var å ansette en ny digitalsjef.
– Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sa Rieber til oss den gang.
I skrivende stund har GC Rieber ansatt noen i denne stillingen, men hvem det blir vil selskapet først offentliggjøre i løpet av februar.
Podcast link
#3 – Vi må tørre å ta sjanser
Telenor nøyer seg ikke lenger med å tilby dekning og mobilsignaler, kunne vi melde i september. Nå vil telegiganten også satse på tjenester. I tredje episode av “De nye digitalsjefene” intervjuet vi Telenors digitalsjef på Skype fra Singapore. Jon Gravråk kunne blant annet fortelle at han gremmes når noen bruker begrepet “digital native”.
Podcast link
#4 – Når skipene blir smartere
TTS Group har i en årrekke levert kraner som blant annet brukes i maritim sektor. Når “alle” nå snakker om ubemannede skip, er det digitalsjef Mark Bakelaars jobb å sørge for at deres kraner ikke faller etter i utviklingen. Han mener en av digitalsjefenes viktigste oppgaver er å tørre å feile.
Podcast link
#5 – Da Elon twitret til Kongsberg
Visste du at Elon Musk tok til Twitter da amerikansk presse døpte Kongsberg Gruppens prosjekt “Yara Birkeland” for “Havets Tesla”? Historien, som selskapets digitaldirektør Hege Skryseth fortalte i dette intervjuet, er grunn nok alene til å lytte til episoden. I tillegg røpte Skryseth, som trolig er landets mest profilerte digitaldirektør, sine aller beste digitaliseringsråd.
Podcast link
#6 – Verdifullt søppel
At digitalisering tar mange former, er prosjekter som renovasjonsselskapet BIR nå jobber for å kommersialisere et godt eksempel på. Digitalsjef Andre Tangen tror at teknologi om få år vil gjøre det mulig for deg som forbruker å tjene penger på riktig sortert avfall. Hør hans tanker om mulighetene teknologi åpner for i sjette episode.
Podcast link
Sysla Live: “De nye digitalsjefene”
Som en bonus tar vi også med denne videoen fra vårt Sysla Live-arrangement under Atea Community i oktober. Da tok vi podkastserien vår til scenen. Der fikk med oss Jon Iden fra NHH, Inge André Sandvik fra Wilhelmsen og Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Løsninger som gir resultater innenfor sirkulær økonomi. Altså at vi kan bruke data til å tjene penger på bosset vi produserer. Jeg tror at det i løpet av en treårsperiode er mulig å få til løsninger som gjør at man i praksis kan tjene på bosset man kaster.
– Hvordan blir du målt som digitalsjef?
– Ved å skape verdier for de som bruker tjenestene våre.
– Hvor lenge har du hatt stillingen du har nå?
– I åtte måneder. Så det er ganske ferskt, ennå.
– Hvorfor søkte du?
– Jeg har alltid vært tiltrukket av krysningen mellom teknologi og forretning. Jeg ble veldig overrasket over hvor langt BIR hadde kommet da jeg begynte her. Det var gøy å se.
– Hvor raskt må du levere?
– Det kommer helt an på hva vi snakker om. På noen prosjekter er det snakk om uker, måneder. Andre ting ser vi et lengre perspektiv.
– Hva er det beste lederrådet du har fått?
– At man må finne sin egen stil. Det finnes mange ulike teorier der ute, men jeg tror alle mennesker har noen egenskaper som er relativt unik for deg. Jeg tror veldig på å rendyrke det man er best på selv.
– Etterlever du dét rådet?
– Ja, det er jeg veldig bevisst på. Jeg prøver å tilegne meg det beste fra de menneskene jeg omgir meg med.
– Hva er din hobby?
– Jeg liker å lage mat.
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Jeg har aldri vært på så mange konferanser som jeg har vært siden jeg begynte i denne jobben. Jeg har vært på fire så langt, og skal på enda flere.
– Hvorfor er det viktig for deg?
– Mange konferanser er preget av store tanker som er vanskelig å trekke konkrete ting fra. Spesielt gjelder dette for bransjer som tradisjonelt ikke har vært teknologifokusert. Det er mer interessant å se faktiske eksempler på digitalisering, som kan være relevante for tilhørerne.
– Det finnes mange buzz-ord innenfor feltet du jobber. Har du en digitaliseringsfloskel som du liker?
– Det er mange som liker å bruke store, fine ord. Jeg prøver å unngå det, så jeg kommer ikke på noen eksempler.
– Kultur spiser strategi til frokost, blir det sagt. Er det sant?
– Ja, det merker jeg. Vi jobber kontinuerlig med kultur i BIR. Kultur muliggjør strategi, slik jeg ser det. Det er veldig vanskelig å få til en strategisk endring hvis man ikke har en bedriftskultur som støtter oppunder denne.
Oppdrettsnæringen har vært gjennom en eventyrlig vekstperiode. Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra SINTEF, er leverandørindustrien i Norge doblet siden 1994.
Selv om veksten nå i stor grad har stanset, mye på grunn av de biologiske utfordringene som bransjen står overfor, er Aqua Robotics-gründer Knut Molaug optimist.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
– I et globalt perspektiv er jeg sikker på at oppdrettsnæringen vil fortsette å vokse i minst en generasjon fremover, sier Molaug.
Større selskaper krever mer
Den tidligere Akva Group-toppen gjennom 22 år var en av gjestene på Sysla Live under Ocean 2017-konferansen tidligere i høst. 57-åringen med kybernetikk-bakgrunn har vært i oppdrettsnæringen siden begynnelsen av 80-tallet, og delte noen av sine tanker om oppdrettsnæringens fremtid med publikum i salen.
– Den store forskjellen er at selskapene nå er større og mer profesjonelle. Det fører til at levendørselskapene må ha en helt annen stuktur enn før. Krav fra kunder, myndigheter og andre fører også til helt andre forventninger enn før, sier den erfarne oppdrettstoppen.
Nå kan du se hele intervjuet med Molaug i videoen under:
Tror også på norsk vekst
De omfattende utfordringene knyttet til lus i oppdrettsnæringen, har ført til nærmest vekststans for de fleste selskaper. En eventyrlig prisvekst har imidlertid bidratt til fortsatt økt lønnsomhet.
Før ytterligere vekst kan skje, tror Molaug at luseproblemet må komme under kontroll.
– I Norge er vi helt avhengig av å få kontroll på fiskehelseutfordringene. Når det skjer, er jeg overbevist om at vi ser mer vekst, også her til lands, sier han.
Vil ta børstene til utlandet
Troen på global vekst er noe av grunnen til at Molaug også ser utover Norges landegrenser med produktet som ble lansert under årets Aqua Nor-messe: Aqua Robotics nye vaskerobot.
Roboten er basert på tanken om at børsting kan erstatte dagens spyling av not. Molaug tror selskapet har stort vekstpotensial i varmere strøk.
– Vi vet at begroing, som roboten skal bidra til å motvirke, er et langt større problem i varmere strøk med mer lys. Vi konsentrerer oss først om det norske markedet, men på sikt tror vi at produktet vårt kan bidra på det globale markedet, sier han.
Se hvordan den familiedrevne bedriften arbeider med sin nye vaskerobot:
Da jeg møtte 28 år gamle David Lara Arango, ble det raskt tydelig at han hadde et ganske skarpt hode. Ettersom jeg visste at han kun hadde vært kort tid i Norge, introduserte jeg meg selv på engelsk før intervjuet startet.
“Du kan snakke norsk hvis du foretrekker det”, svarte colombianeren, med kun et snev av sør-Amerikansk uttale på r-en som eneste avvik fra det en nordmann ville ha uttalt.
David er en av 12 utenlandske statsborgere som konsulentselskapet Webstep har hentet til sin avdeling for data science, dataanalyse og maskinlæring, de siste årene. Matematikk-kompetanse er et nøkkelkriterium her.
– Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
En funfact om David er at selv om han utvilsomt har et skarpt hode å ivareta, bruker han blant annet fritiden sin på den ekstreme kampsporten Mixed Martial Arts. Han hevder han er forsiktig.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Ukens utvalgte
Fra fisk til fugl
Det norske teknologiselskapet Xeneta har på rekordtid inntatt en ledende posisjon i et marked som (for?) lenge har vært preget av analoge og tidkrevende verktøy: Container-frakt på skip. Denne uken meldte flere, først Shifter, at selskapet nå går inn i et milliardmarked for flyfrakt. Tidligere i år hentet selskapet 100 millioner kroner fra venture-fondet med røtter i Stavanger, Smedvig Capital.
Lister er moro
Og for den teknologi-interesserte kan Recodes nye liste, “The Recode 100“, være særlig moro. “The people in tech, business and media who mattered in 2017” er tittelen, som sier det meste. Spoiler-alert: Øverst troner en mann som begynte med å selge bøker på nett.
Lader buss på 20 sekunder
På busslinje 23 i Genève kan nå passasjerene oppleve at el-bussen de er på vei på eller av, lades opp på rekordtid. Teknologien, som ABB står bak, er en del av den såkalte TOSA-løsningen. Saken har vært godt lest på våre nettsider denne uken, klikk her om du gikk glipp av den.
IoT – the place to be
I hvert fall om man skal tro den siste rapporten fra International Data Corporation. Det anslås nemlig at globale investeringer i IoT (tingenes internett) vil øke med 14,6 prosent det kommende året, og nå 772 milliarder kroner. IoTbusinessnews.com har oppsummeringen.
Bonus: I Norge har Disruptive Technologies markert seg som et av de ledende selskapene på feltet. Vi hadde med oss toppsjef Erik Fossum Færevaag i episode 1 av podkasten Sysla Teknologi i april.
Ukens podkast
Sysla Live Fintech Finansteknologi Foto: Bård Bøe
Finansteknologi er i vinden, bare få uker før EU-direktivet PSD2 trer i kraft på nyåret.
Initiativtakerne bak Norges første finansteknologiklynge, Finance Innovation, var noen av gjestene under Sysla Live i høst.
I denne podkasten kan du lytte deg gjennom hele intervjuet. På scenen: Jan Erik Kjerpeseth (SPV), Øystein Thøgersen (NHH), Henrik Lie-Nielsen (Stacc), Maria Borch Helsengreen (EY) og Øyulf Hjertenes (BT).
Vil du ha mer?
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
Stadt Towing Tank (STT) i Måløy har ansatt Dr. Ing. Karl Christian Strømsem som ny forskning- og innovasjonssjef (FoI).
Det skriver det hydrodynamiske testsenteret i en pressemelding. Strømsem har 32 års fartstid i bransjen, og har dermed opplevd både oljeeventyr og et stadig økt fokus på miljøteknologi.
– Viktig for kundene
– Vi er et testsenter for morgendagens innovasjoner i havrommet. Det er derfor viktig for oss og våre kunder at vi styrker forsknings- og innovasjonskompetansen med en egen FoI-avdeling, sier daglig leder Vegard Åstebøl Larssen.
Testsenteret er bygget opp i Måløy over de siste åtte årene. I 2015 var Sylsa med da de testet ut sin hittil største modell i Nord-Atlanter-bølger.
Ønsker FoI-status
– Nå ser vi konturen av et paradigmeskifte innen hydrodynamisk testing hvor numerisk modellering kombinert med raske og sofistikerte tester gjør at utviklingen kan gå mye raskere enn før på de fleste områder, sier Larsen, og legger til:
– Alt fra akvakultur til fornybar energi, og selvfølgelig også innen de tradisjonelle maritim, olje og gass-industriene.
Strømsem har doktorgrad innen hydrodynamikk, og et av fokusområdene blir å videreutvikle testsenteret, gjerne med FoI-status på sikt, skriver STT i pressemeldingen.
– Det er ikke hver dag en mulighet som dette dukker opp, sier mannen som et enstemmig styre nå har valgt som daglig leder.
Like før muligheten dukket opp, hadde Atle Sivertsen mottatt et tilbud om forfremmelse fra sin nåværende stilling i Kinect Energy (tidligere Bergen Energi, journ. anm.).
Fakta
Forlenge
Lukke
Atle Sivertsen (43)
Komme fra stilling som globalt ansvarlig for Customer Facing Technology, Kinect Energy og World Fuel Services.
Tidligere erfaring fra Bergen Energi, Aanderaa Datainstruments, KPMG og Merkantildata.
Utdannet siviløkonomi fra NHH ved vekt på forretningsmessig utnyttelse av teknologi.
Videreutdannet innen ledelse og design thinking fra NHH Executive.
Tiltrer som daglig leder i Finance Innovation tidlig i 2018.
Forfremmelsen innebar imidlertid at 43-åringen, og familien med tre barn, måtte ha forlatt Bergen til fordel for Miami.
– Arbeidsoppgavene var mildt sagt fristende, men etter en helhetsvurdering kom jeg til at å arbeide i Finance Innovation med base i Norge ville være bedre både for meg og for familien der vi er nå, sier Sivertsen til Sysla.
“Make or break” for klyngen
Vi møter den påtroppende klyngelederen i Sparebanken Vests lokaler i Jonsvollskvartalet. Gratulasjonene fra nye kolleger i finansnæringen kommer hyppig når vi beveger oss gjennom lokalene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ med hovedsete Bergen. Formelt etablert like før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
Han er bevisst på at han ikke har lave forvetninger hvilende på sine skuldre. Da Sysla i høst arrangerte Sysla Live om finansteknologi, uttalte initiativtakerne at de var helt avhengige av å treffe med ansettelsen av daglig leder.
– Er det make or break? spurte Sysla Lives programleder.
– Ja, det er så godt som dét, svarte Henrik Lie-Nielsen, en av initiativtakerne bak Finance Innovation.
– Ingen “walk in-the-park”
Sivertsen forteller at han ble oppmerksom på stillingen da han så nettopp Sysla Live-arrangementet på nettet. Han bet seg også merke i kommentarene om initiativtakernes forventninger.
Se hele Sysla Live om finansteknologi i opptak under:
– Hvordan lever du med presset, Sivertsen?
– Jeg er helt bevisst på at dette ikke blir noe “walk in the park”. Det er jeg ydmyk for. Samtidig er jeg utrolig optimistisk med tanke på hva jeg tror er mulig å få til sammen med partnerne i klyngen, sier Sivertsen.
Atle Sivertsen og Jan Ove Kjerpeseth i Finance Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Klyngen har foreløpig rundt 40 medlemmer innen finans, forsikring, utdanning og teknologi. Ifølge den påtroppende lederen blir det også stadig flere.
– Jeg har aldri vært borti et initiativ hvor man har klart å samle så mange, slagkraftige aktører om et felles mål på så kort tid før, sier Sivertsen.
Kan Bergen slå Apple?
Finansnæringen har store utfordringer i vente. I januar trer EU-direktivet PSD2 i kraft (se faktaboks). Internasjonale giganter som Facebook, Apple og Google har allerede rullet ut egne betalingsløsninger.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Mange mener dette vil føre til at de tradisjonelle bankene vil spille en stadig mindre rolle i kundenes liv.
– Jeg tror de utfordringene som næringen står overfor fungerer samlende. Vi har vind i seilene når vi nå starter et initiativ hvor samarbeid står sentralt, sier 43-åringen, og får støtte av styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
– Vi vil møte utfordringer fra eksterne aktører i en helt annet skala enn før. Jeg tror timingen for et initiativ som Finance Innovation er god, sier styrelederen, som også er administrerende direktør i Sparebanken Vest.
Suksess i løpet av 2018
Selv om klyngen har hovedkontor i Bergen, skal Sivertsen ha et globalt utgangspunkt i sitt arbeid.
– I innledningen er det naturlig at hovedvekten av medlemmene kommer fra regionen. Men rimelig raskt er vi opptatt på å rekruttere nasjonalt, sier han.
Som initiativtakerne selv, har også den påtroppende lederen satt seg høye mål.
– Mitt mål er at vi i løpet av 2018 har lansert minst en løsning som oppnår suksess nasjonalt, og én løsning som oppnår suksess internasjonalt, sier Sivertsen.
Vil ha NCE-status
Bare noen måneder etter lanseringen, ble det i høst det kjent at Finance Innovation ble tildelt såkalt Arena-status. Klyngen ble dermed landets første med slik status innenfor finansteknologi, allerede før en daglig leder var ansatt.
Sivertsen tiltrer på nyåret. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi har lenge uttalt at målet vårt er å få NCE-status. Vi tror nå at dette er realistisk å få til innen kort tid, sier styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
I mai omtalte Dagens Næringsliv Roxels planer om å bruke aldrende oljerigger til oppdrett til havs. Kjernen i idéen er å bruke riggene som en produksjonssentral til havs, hvor merdene plasseres rundt.
Men dét er ikke alt, avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken.
Roxel-gründer Dag Øyvind Meling under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Sengeplasser til studenter
– En gjennomsnittlig rigg har sengeplasser til mellom 100-140 personer. Dette mener vi at vi kan utnytte på en måte som vil gi oss store fortrinn fremover, sa Meling under intervjuet på scenen.
Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen. Den ledige plassen vil Meling fylle med personer fra akademia.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling.
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger.
150 ansatte og 100 innleide.
Konsernet består av 11 datterselskaper.
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer.
Har sendt inn søknad på utviklingskonsesjon som for tiden er til behandling i Fiskeridirektoratet.
– Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen.
Illustrasjon fra en presentasjonsvideo for prosjektet. Skjermdump: Roxel
Fôrgigant støtter prosjektet
Konsernets planer er én av 104 søknader på utviklingskonsesjon som Fiskeridirektoratet har fått til behandling siden ordningen startet i 2015. Fristen for å sende inn forslag gikk ut 17. november i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingskonsesjon
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
Fristen for å sende inn søknad gikk ut 17. november. Fiskeridirektoratet mottok totalt 898 konsesjonssøknader fordelt på 104 prosjekter.
Kilde: fiskeridir.no
Søknaden er sendt inn av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere.
– Norsk havbruk har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle havbruket og stimulere til bærekraftig vekst i Norge. Målet er å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til økt matproduksjonen i havet, sier Viggo Halset, innovasjonsdirektør i Skretting Norge, en av partnerne i prosjektet.
– Unik mulighet for Vestlandet
– Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen.
Selskapet ser for seg at sengeplassene til havs kan leies ut til interessenter i kortere, eller lengre perioder.
– Vestlandet kan med dette bli den desidert største regionen som kan gi hands-on erfaring til havs, innenfor et bredt spekter av fagdisipliner i både akademia og næringslivet, sa Meling under Sysla Live.
Legges ved Hywind
Søkerne ser for seg at anlegget skal driftes med grønn energi.
– Det er planlagt å legge riggen der Statoils vindpark Hywind ligger. Det gir grønne muligheter med elektrisk drift, sier Meling.
Fiskeridirektoratet vil ikke uttale seg om konsesjonssøknadene som akkurat nå er under behandling.
– På generelt grunnlag kan jeg si at de søknadene som har kommet inn blir behandlet fortløpende, sier Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til Sysla.
