Schneider Electric Norge er et selskap som jobber mye med å utnytte Internet of Things (IoT) i blant annet energibransjen. Selskapet har aktivitet i over 100 land, og på verdensbasis har de omtrent 144.000 ansatte. enerWE tok en prat med Dagfinn Ringås, country president i Schneider Electric Norge, for å høre litt mer om hvorfor IoT er så viktig for digitaliseringen av energibransjen. – Det kommer til å være over 50 milliarder dingser på internett. Det er kjempeflott, men energibehovet i verden vil samtidig øke med 50 prosent, sier Ringås. Dette kan ikke løses alene ved å øke energiproduksjonen. Energiforbruket må også effektiviseres. – Vi må gjøre verden 30 prosent mer energieffektiv hvert eneste år. Det fikser Internet of Things når det er koblet til energi. Det gjør vi gjennom å koble programvare til elektrisitet, og når vi gjør det styrer vi energien, sier Ringås. Dette går i stor grad på å utnytte energien effektivt slik at forbruket blir minimert, uten at det går mer enn nødvendig utover det som skal gjøres. Ringås mener at vi er i en utrolig spennende tid, men at utviklingen går fort og at mye av potensialet kastes bort blant annet fordi innkjøperne som styrer med offentlige anbud ikke helt henger med på utviklingen. – Jeg tror ikke det er bevisst motarbeiding. Det er vanskelig for de som skal kjøpe inn teknologi å vite hva som er mulig. Man spør etter gammel teknologi fordi man ikke vet hva som er tilgjengelig, sier Ringås. Se hele intervjuet med Ringås i videoen øverst i artikkelen.

Samfunnet er helt avhengig av kraftbransjen og tjenesten den leverer. Uten jevn produksjon av nok strøm er det lite som ville fungert i dagens moderne verden. Historisk har det vært en relativt enkel og oversiktlig bransje med relativt store kraftverk som har levert strøm inn til kraftnettet, og kunder som har kjøpt strømmen som ble produsert. I Norge kommer denne strømmen primært fra vannkraft, men det blir også mer kraft fra vindkraft, samt fra den raskt fremvoksende solenergien. Samtidig bygges det nye kabler til utlandet som gjør oss i stand til å eksportere og importere strøm. Legg så til at solenergien gjør det mulig for kundene å også bli produsenter, og man ser raskt at energibransjen går fra å være relativt enkel og oversiktlig til å bli ganske kompleks. – Fra å være sentralisert blir det mer distribuert. Digitaliseringen og automatiseringen forutsetter at man integrerer flere aktører på tvers av bedriftsgrensene, sier Thorsten Heller, gründer og daglig leder i Greenbird. Selskapet hans leverer programvareløsninger for å integrere informasjon fra forskjellige datakilder gjennom sitt nettbaserte system i skyen. – 80 prosent av omsetningen kommer fra energi og kraftbransjen, forteller Heller. Greenbird lager systemer for å samle opp og analysere data fra blant annet automatiske strømmålere (AMS). Disse dataene integreres så med energiselskapenes fagsystemer slik at informasjonen kan brukes på best mulig måte. Dette er langt mer enn bare å samle inn måleravlesningstall, og legge de inn i en sentralisert database. Ved å integrere dataflyten med fagsystemene som kraftselskapene bruker, kan de ble en del av en definert arbeidsprosess. – Ved for eksempel feil på måleren må den byttes. Arbeidsorderen må inneholde informasjon om den gamle måleren og den nye, og gå på tvers av forskjellige aktører i markedet, forklarer Heller. Det behøver ikke nødvendigvis å være feil på selve AMS-måleren. Den kan også rapportere andre feil som den oppdager. – Med målinger kan vi utnytte alle feilmeldinger. AMS kan sende informasjon om spenningsfeil, jordfeil og strømbrudd. Noen må ta imot de meldingene, prosessere de og fordele de til systemene som skal bearbeide de, sier Heller. Han mener at energibransjen bare så vidt har begynt arbeidet med digitalisering. – Energibransjen er i startfasen med digitalisering, sier Heller. Nå er veldig mye av fokuset på å få AMS opp og gå. Innen 1. januar 2019 må alle være byttet. Det er viktig nok i seg selv, men det er egentlig bare startskuddet for alt som kommer etterpå. – Utnyttelsen fra dataene, bortsett fra faktureringen, er bare i startfasen, sier Heller. Han viser til at bedriftene gjerne har hatt klart definerte prosesser før, men at de har bestått av mange manuelle ledd der de for eksempel har utvekslet filer manuelt. – Vi må sammenstille informasjon fra mange forskjellige systemer og håndtere det, sier Heller. Nettskyen Greenbird leverer i utgangspunktet sin løsning som en nettbasert tjeneste som kunden kan abonnere på. Det gjør at de ikke trenger å gjøre store installasjoner av programvaren ute hos kunden, og at løsningen er raskt oppe og går. Samtidig erkjenner de at det kan være andre krav som gjør at kundene ønsker å ha en lokal installasjon, og de har derfor utviklet løsningen som en hybrid der hele eller deler av løsningen kjøres i nettskyen mens deler eller kjører på serverrommet til kundene. – Integrasjon er vanligvis et prosjekt. Vi leverer den som Software as a Service. Istedenfor et prosjekt med stor investeringskostnad får man det som en månedlig utgift, sier Heller. Det gjør det også enklere å drive kontinuerlig videreutvikling ettersom enhver endring kan legges inn fortløpende, istedenfor at kundene må laste ned og installere oppdateringer. Det blir bare viktigere og viktigere etterhvert som kraftbransjen forandres. – Vi lever av at energisystemet går fra å være sentralisert med store aktører blir mer og mer distribuert. Hele systemet må digitaliseres og automatiseres, sier Heller. Satser internasjonalt Brorparten av kundene er fortsatt i Norge og Skandinavia, men nye case er nå primært i utlandet. Heller trekker frem Midtøsten og Asia som eksempler på markeder der det skjer mye for tiden. – Når disse markedene bygger nytt bygger de med det nyeste. Der snakker vi vann, energi, gass og alt de driver med må være smart, sier Heller. Mye er nytt for det norske selskapet når de går inn i disse markedene, men overraskende mye er faktisk ganske likt likevel. – Vi har de samme utfordringene og de samme fagsystemene, sier Heller. Det er snakk om rundt 20 forskjellige fagsystemer fra kjente internasjonale IT-selskaper som SAP, Oracle, GE og ABB. Det blir som regel litt arbeid med noen lokale tilpasninger, men når man først har knyttet seg til et fagsystem er det en relativ grei jobb å gjøre de tilpasningene. Andre bransjer Greenbird jobber primært for energiselskaper, men i bunn og grunn er de et programvareselskap som utvikler løsninger for å samle inn og bearbeide data fra mange sensorer og enheter. Det åpner for å satse også i andre bransjer og markeder. – Det er det samme vi gjør for energiselskapene. Vi kan like gjerne implementere sensorene for olje og gass. Det samme gjelder også industri 4.0. Med masse smarte sensorer som leverer data i sanntid, sier Heller. «Big data» Han trekker frem at de med dette datagrunnlaget og den tilhørende dataflyten er i en god posisjon for å utnytte «big data»-analyser. – Har et lag på toppen som analyserer data i sanntid ved hjelp av kunstig intelligens. Vi kan dermed ekstremt kjapt identifsere et mønster, og kan generere smarte alerts. De signalene mater vi inn til driftssystemene, sier Heller. Dermed kan kraftselskapene være litt i forkant av hva som skjer hvis for eksempel dataene indikerer at en komponent i nettverket er i ferd med å feile. Fra produsenter til integratorer Digitalisering er et buzzword i de fleste bransjer for tiden, og energibransjen er intet unntak. Det holder imidlertid ikke å bytte ut penn og papir med digitale systemer for å oppnå effektiviseringsgevinstene. Det hele må integreres, og det forandrer litt på måten aktørene må se på seg selv. Heller mener at energiselskapene må gå bort fra å se på seg selv som strømprodusenter. – De må mer og mer bli en integratør, sier Heller. Les også: Oljebransjen må digitalisere for å overleve Digitalisering handler mer om mennesker, prosesser og organisasjon enn teknologi