Slaktebåtrederiet Hav Line har fått avslag på søknaden om dispensasjon fra sorteringskraft for oppdrettsfisk (se faktaboks).
Det oppdaget rederiet selv fredag formiddag.
– Departementet har verken på forhånd eller i dag varslet Hav Line om vedtaket eller at det skulle behandles i dag, sier administrerende direktør Carl Erik Arnesen til Sysla.
Klagen fra Hav Line AS over Nærings- og fiskeridepartementets vedtak av 3. desember 2018 og 4. januar 2019 tas ikke til følge, heter det i meldingen om saker som er behandlet i statsråd fredag.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
«Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
Planen til rederiet var at båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet og en terminal i Hirtshals som rederiet også eier.
Rederiet fikk grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned i november i fjor.
Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk.
Det er produksjonsfisken, som er fisk med sår eller misdannelser, som ikke er lov å frakte ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri fordi den ifølge departementet kan skade omdømmet til norsk laks.
Rederiet og departementet har hele tiden vært uenige om hvordan man skal tolke regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer, og i slutten av april meldte departementet at de har skjerpet regelverket slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ubehandlet ut av landet.
I mai snudde likevel departementet delvis i saken da de ga rederiet midlertidig dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.
– Basert på faktafeil
Hav Line mener på sin side at vedtakene som er fattet av departementet lider av faktafeil, og har flere ganger bedt om innsyn i dokumentasjonen som departementet ville legge frem som grunnlag for klagebehandling i statsråd. Først i dag fikk rederiet avslag på innsynssøknaden, som begrunnes med at regjeringen har behov for å diskutere interne dokumenter uten at de offentliggjøres, ifølge Arnesen.
– Det spesielle med denne saken er at både departementet og nå statsråd åpenbart vektlegger utenforliggende hensyn, en oppfatning om at Hav Lines virksomhet er en trussel mot såkalte norske arbeidsplasser, sier Arnesen.
Han mener fiskeriministeren, og nå statsråd, stanser et innovativt milliardprosjekt for fremtidens havbruksnæring og som svarer på EUs 2030-mål og spesifikt regjeringens egen handlingsplan for grønn skipsfart.
Slik fungerer den omstridte slaktebåten
Striden i saken er den såkalte produksjonsfisken, som vanligvis utgjør et par prosent av et slakt, og er fisk med sår eller misdannelser. Departementet skjerpet i vår regelverket typen fisk, og presiserer i det nye regelverket at denne fisken må leveres i Norge for å beskytte omdømmet til norsk laks.
Hav Line har på sin side ønsket å gå å ta fisk direkte fra merdene, slakte om bord og levere i Danmark.
Carl-Erik Arnesen om bord i slaktebåten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
– Ikke særskilt tilfelle
Dette svarer nærings- og fiskeridepartementet:
– Hav Line fikk allerede den 16. mai delvis dispensasjon fra kravet om å sortere oppdrettsfisk innenlands. Resten av klagen ble deretter videresendt til Kongen i statsråd. Saken ble behandlet i dag, og klagen ble avvist fordi kvalitetsforskriften har krav om innenlands sortering. Videre har Kongen i statsråd kommet frem til at det ikke foreligger et særskilt tilfelle som gir grunnlag for dispensasjon etter fiskekvalitetsforskriftens paragraf 39., skriver kommunikasjonssjef Martine Røiseland i en e-post.
Dette er forklaringen på at Hav Line ikke fikk innsyn i dokumentene de ønsket å se.
– Hav Line ba om innsyn i utkastet til kongelig resolusjon. Dokumentet er en del av den interne saksbehandlingen, og derfor unntatt offentlighet, skriver Røiseland.
Søksmål
Nå har rederiet tatt ut søksmål mot staten.
– En rettslig kontroll og gjennomgang av det øverste myndigheter her har foretatt seg vil være helt nødvendig for Hav Line men for enhver næringsaktør som innretter seg i henhold til godkjennelser fra fagmyndigheter, men deretter får verden snudd opp ned etter at en ny minister overtar roret, sier Arnesen.
I mai snudde departementet delvis i saken og ga båten dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer. Men vedtaket kom ikke uten betingelser. Den stygge fisken må fortsatt sorteres ut og sendes tilbake til Norge. Rederiet må også rapportere til Mattilsynet og legge til rett for og dekke kostnader ved tilsyn på fabrikken i Danmark. Før neste sommer må rederiet finne en ny løsning.
– Vi har foreløpig ikke mottatt kopi av det saksgrunnlaget og ser frem til en nøye gjennomgang av det, ikke minst for å vurdere rettslig den saksbehandlingen som har foregått på departement- og regjeringsnivå, sier Arnesen.
Departementet ønsker ikke å kommentere det varslede søksmålet.
I denne podkasten oppsummerer vi striden om «Norwegian Gannet» på 16 minutter:
Nyvinningen «Norwegian Gannet» skulle revolusjonere oppdrettsnæringen ved å snu opp ned på måten fisken blir håndtert på ved slakt.
Slaktebåten kutter flere ledd i slakteprosessen og fjerner behovet for brønnbåt, ventemerd, norske slakteri og trailere.
I stedet pumpes laksen direkte om bord i båten, slaktes, og leveres til det europeiske markedet timer senere.
Fra Sørlandet bruker «Norwegian Gannet» sju timer. Fra Bergen nærmere 20.
Splitter ny og revolusjonerende til tross. Siden båten ble levert i fjor høst, har det vært mye bråk (se faktaboks).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
«Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
Planen til rederiet var at båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet og en terminal i Hirtshals som rederiet også eier.
Rederiet fikk grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned i november i fjor.
Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk.
Det er produksjonsfisken, som er fisk med sår eller misdannelser, som ikke er lov å frakte ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri fordi den ifølge departementet kan skade omdømmet til norsk laks.
Rederiet og departementet har hele tiden vært uenige om hvordan man skal tolke regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer, og i slutten av april meldte departementet at de har skjerpet regelverket slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ubehandlet ut av landet.
I snudde likevel departementet delvis i saken da de ga rederiet midlertidig dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.
Carl-Erik Arnesen på broen til «Norwegian Gannet». Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
800 millioner kroner
Bak nyvinningen og rederiet Hav Line står Sekkingstad og Hauglandgruppen. De mente forretningsideen var så god at de brukte 800 millioner kroner på å få den realisert.
I tillegg til slaktebåten bygget de en ny fabrikk i Hirtshals, som skal være verdens mest effektive: Hvert 1,5 sekunder sender fabrikken en ny kasse med norsk laks til kunder over hele verden.
Den som leder satsingen, Carl-Erik Arnesen, har lang fartstid i oppdrettsnæringen – fra Mowi, Firda Seafood og Alsaker Fjordbruk.
Slaktebåten kan legge til ved et hvilket som helst oppdrettsanlegg. Båten er utstyrt med såkalt DP, dynamisk posisjonering, en teknologi som brukes for å holde samme posisjon uten bruk av fortøyning, men ved hjelp av fartøyets egne propeller.
– Merdene er ikke dimensjonert for at så store båter skal legge til, så vi må være veldig forsiktig når vi skal hente fisk, forklarer Arnesen.
«Norwegian Gannet» er et flytende slakteri for oppdrettsfisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
12.500 fisk hver time
Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes viser rundt i fabrikken om bord, hvor 32 personer er på jobb under et slakt.
To produksjonsarbeidere spyler maskinene mens et enormt ventilasjonsanlegg står på for full maskin.
– Vaskingen her inne er en kontinuerlig prosess. Selv når det er en stund til neste slakt, forklarer Nautnes.
Fra fisken pumpes om bord tar det rundt 40 minutter til den er ferdig slaktet og lagt på kjøletanker.
Prosessen kan ha en varighet på 8-10 timer, avhengig av hvor mye fisk som skal slaktes.
Fabrikksjefen anslår at om lag 12.500 fisk går gjennom anlegget hver time.
– Det er den høyeste kapasiteten vi har hatt så langt, men vi har potensial til å ha enda mer. Siden båten og fabrikken er helt ny har vi vært i en innkjøringsfase, sier Nautnes.
Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes i fabrikken. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Ingen har det så travelt som en død laks
I motsetning til tradisjonelle brønnbåter, som fakter fisken levende til slakteri, tar man i slaktebåten livet av fisken ved førstehåndtering.
– Mens en brønnbåt har tre håndteringer av fisken, har «Norwegian Gannet» bare én, sier Arnesen.
Ta livet av fisken på merdkanten gjør også såkalte prosessbåter eller bløggebåter, som stadig flere oppdrettsselskaper satser på.
Forskjellen på disse og «Norwegian Gannet», er at slaktebåten gjør enda mer av bearbeidingen om bord.
Slik fungerer slakteprosessen
1. Fisken suges opp fra merden gjennom et rør og havner i et stort kar inne i fabrikken på båten.
2. Fisken bedøves ved elektrisk støt.
3. Fisken bløgges.
4. Etter bløgging går fisken gjennom et rør fylt med vann hvor den blør ut. Denne prosessen tar om lag 30 minutter, og fisken havner så i et nytt kar.
5. Et fiskehjul flytter fisken til et transportbånd som frakter den til sløyemaskinene.
6. Fisken sløyes – innmaten suges ut. Et kamera overvåker fisken og kontrollerer at fisken er godt nok sløyd.
7. Dersom fisken er godt nok sløyd, havner den på kjøletanker med vann som holder minus 0,5 grader.
8. Dersom fisken ikke er godt nok sløyd, sendes den videre til et manuelt sløyebord hvor prosessoperatørene retter opp og sender fisken videre på kjøletankene.
Her havner fisken som må sløyes manuelt, forklarer fabrikksjef Arnt Idar Nautnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
10.000 tonn
Når all fisken er på kjøletankene, setter båten kursen mot Hirtshals, hvor fisken pumpes ut av båten og inn i den nye fabrikken. Her pakkes den i kasser meg is og sendes videre med vogntog i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
Noe går også til foredling på fabrikker i Hirtshals, Nederland, Polen, Tyskland og Frankrike.
Etter mye frem og tilbake kunne slaktebåten i januar hente fisk for første gang, etter at Bergen tingrett slo fast at Nærings- og fiskeridepartementet hadde tolket kvalitetsforskriften feil.
Siden den gang har båten slaktet og fraktet 10.000 tonn laks fra tolv forskjellige oppdrettsbedrifter.
– Etterspørselen har vært over all forventning. Samtidig er det et krevende marked med varierende slakting som følger lakseprisens variasjoner og laksens produksjonssyklus, sier Arnesen.
Idar Vaulen viser frem motoren som er hybrid med elektroidiesel, som gir lavere CO2-utslipp. Enova har gitt 6,5 millioner til båten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Stygg fisk må hjem igjen
I mai snudde også departementet delvis i saken og ga båten dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.
Men vedtaket kom ikke uten betingelser. Den stygge fisken må fortsatt sorteres ut og sendes tilbake til Norge. Rederiet må også rapportere til Mattilsynet og legge til rett for og dekke kostnader ved tilsyn på fabrikken i Danmark.
Før neste sommer må rederiet finne en ny løsning. Ifølge fabrikksjefen er det ikke plass til å gjøre sortering om bord.
– Da må hele fabrikken bygges om og planlegges på nytt i samarbeid med leverandører. Det er ikke noe sted vi kan gjøre det nå, sier Nautnes.
Rederiet vurderer også å ta i bruk såkalte føringsbåter, som skal frakte laksen slaktet Danmark, og hindre at slakteriet står ubrukt.
– Dersom «Norwegian Gannet» hadde reist rundt og slaktet og føringsbåter hadde kjørt fisken ut i markedet, ville man fått en mer effektiv utnyttelse og dermed også en enda større miljøgevinst, sier Arnesen.
I denne podkasten oppsummerer vi striden om «Norwegian Gannet» på 16 minutter:
Siden januar har slaktebåten Norwegian Gannet gått 15 turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og mottaket i Hirtshals.
Målet er at nyvinningen, som fjerner flere ledd i oppdrettsnæringen, skal gå 2-3 turer i uken.
Den omstridte slaktebåten henter fisk direkte fra oppdrettsmerdene. Fisken slaktes om bord, puttes på kjøletanker og fraktes til Danmark.
2800 tonn laks er allerede slaktet, forteller Carl-Erik Arnesen, som er administrerende direktør i rederiet Hav Line.
Vil endre regelverk
Ideen til båten ble unnfanget Austevoll-oppdretter Kjell Haugland for ti år siden.
I november i fjor var båten til 800 millioner klar til å settes i drift, men fikk uventet motstand fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Tre måneder etter at båten la ut på sin første tur med nyslaktet laks til Hirtshals mangler Norwegian Gannet fortsatt departementet og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) sin velsignelse.
– Hav Line tar til etterretning at regjeringen er svært bekymret for den såkalte produksjonsfisken. Det står også i regjeringserklæringen at regjeringen skal ha en restriktiv politikk for produksjonsfisk, sier Arnesen til Sysla.
Vil endre regelverk
Produksjonsfisk er fisk med sår eller misdannelser.
Mens Hav Line ønsker å sortere ut denne fisken i Danmark, mener departementet at denne fisken må sorteres i Norge. Departementet har også instruert Mattilsynet til å endre forskriften som partene krangler om.
I den nye forskriften presiseres det at sorteringen skal skje innenlands. Endringen av forskriften har høringsfrist fredag 15. mars, og skal etter departementet sin plan tre i kraft 1. april.
Norwegian Gannet opererer nå etter en midlertidig forføyning fra Bergen tingrett, som i januar ga rederiet rett i sin tolkning av regelverket. Denne kjennelsen har departementet anket, og begjært et nytt rettsmøte.
Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter:
Kun et par prosent
Rederiet mener på sin side at de har kommet med en kompromissløsning som imøtekommer alle krav og bekymringer.
Arnesen forteller at de har foreslått å sortere fisken etter norsk regelverk ved en tollterminal i Hirtshals, og deretter frakte produksjonsfisken tilbake til Norge.
– Det er seks fergeavganger daglig fra Hirtshals til Norge. Produksjonsfisken kan være tilbake til filetskjæring i Norge raskere enn den vil være fra et slakteri på norskekysten, sier han.
Arnesen mener Norwegian Gannet er utsatt for omfattende skremselspropaganda, og påpeker at den såkalte produksjonsfisken kun utgjør et par prosent av fisken som tas om bord.
«Norwegian Gannet» til kai i Hirtshals. Rederiet vil sende produksjonsfisken tilbake til Norge med fergen som ligger like ved mottaket. Foto: Hirtshals Havn
Frykter for omdømmet
– Vi er det eneste slakteskipet i Norge og er et prøveprosjekt. Nå må vi få muligheten til å motbevise skremselspropagandaen, eller gi politikerne faktiske argumenter for å stoppe oss, sier han.
Departementet med fiskeriministeren i spissen har brukt omdømmet til norsk laks som argument for den harde linjen mot Norwegian Gannet. Dersom den stygge produksjonsfisken havner i utenlandske markeder, kan det skade en hel næring, ifølge ministeren.
Denne risikoen tilbakeviser Arnesen.
– Når vi frakter produksjonsfisken tilbake til Norge fjerne vi hele risikoen for at denne fisken skal kunne skade næringens omdømme i markedet.
Nærings- og Fiskeridepartementet hadde ikke besvart Sysla sin henvendelse da denne saken ble publisert.
«Ingen har det så travelt som en død laks» har i årenes løp vært brukt som parole mot å bruke sjøveien som alternativ til transport av norsk laks fra Vestlandet til utlandet. Men fremsynte aktører innen laksenæringen har siden 2010 bygget det banebrytende, bergensbaserte skipet «Norwegian Gannet» med statlig og fylkeskommunal økonomisk støtte.
Tanken bak skipet er å slå sammen slakting og transport av fisk fra norske oppdrettsanlegg til havner på kontinentet, i første omgang til mottaksanlegg i Hirtshals i Danmark. Med 14 sløyemaskiner har skipet en total kapasitet på 160.000 tonn fisk i året, et volum tilsvarende all oppdrett i Hordaland. Det bergensregistrerte skipet har ansatt et mannskap på 100 personer – alle norske.
Skipet er et lysende eksempel på hvilken gevinst innovativ tenkning kan utløse. Skipet fjerner hver uke 200 vogntog fra veien. CO?-utslippet pr. kilo laks som transporteres, reduseres ifølge rederiet med 46 prosent. Skipets motor er en hybridmotor.
Rederiets satsing er i tråd med intensjonen til Mattilsynet. De mener fjerning av transport av fisk, bruk av slaktemerd og redusert og mer skånsom håndtering av fisk gir betydelig bedre fiskevelferd og sterk reduksjon i risikoen for sykdomsspredning, utslipp og rømning. Bedre håndtering og kjøling av fisken vil også ha positiv effekt på kjøttkvalitet og holdbarhet.
Få med deg denne rykende ferske episoden av podkasten Det vi lever av:
Vår kamp siden 1980-tallet for en sunnere og bærekraftig oppdrettsnæring er gjennom dette pionérskipet nå imøtekommet av aktører innen næringen. Vi håper på tilsvarende vilje til å løse de andre utfordringene vi har bedt oppdrettsnæringen rydde opp i.
Skipet ble døpt i hjertet av verdens laksehovedstad, det vil si Bryggen i Bergen 17. november i fjor, med rundt 4000 personer til stede. Det lå tung symbolikk i at dåpen skjedde i byen som historisk sett var det store utskipingspunkt for eksport av norsk fisk på kjøl til kontinentet.
Desto mer sjokkerende var det å oppleve at fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) deretter forsøkte å torpedere skipet. Hans beslutning i desember om å nekte skipet driftstillatelsen de hadde fått av Mattilsynet, har forståelig nok vakt voldsomme reaksjoner. Norges Miljøvernforbund er derfor svært tilfreds med at Bergen tingrett i en kjennelse 7. januar satte statsrådens obstruksjon mot skipet til side og ga rederiet medhold i deres klage på statsrådsavgjørelsen.
Og for å understreke hvor simpelt statsråden har behandlet rederiet, ble departementet dømt til å betale det 90.000 kroner i saksomkostninger.
Regjeringen og Stortinget har gang på gang understreket at varetransporten må flyttes fra landeveien til sjøveien av miljø- og trafikksikkerhetshensyn. Seinest i fjor ble dette innskjerpet da regjeringen og Stortinget vedtok Nasjonal Transportplan 2018–2029. Også EU følger opp gjennom prosjektet «Motorveier sjøveien». Den bergens- og vestlandsledede regjeringen må ta grep og ta tingrettens dom til etterretning.
Dette innlegget var først publisert i Bergens Tidende.
Braanaas og jeg er enige om mye. Vi vil kjempe for at havnæringen kan vokse, slik at vi i fremtiden kan leve av fiskeoppdrett og det havet har å by på. Det er all grunn til at det kan skje, fordi vi bor i et land med fantastiske fordeler for blant annet fiskeoppdrett – noe andre land kan se langt etter.
Regjeringens visjoner for havnæringen er gode, men de må følges opp av handling. Miljø, bærekraft, bosetting og verdiskaping kommer på ingen måte av seg selv. Vi har alle et ansvar for å sikre sysselsetting og “lys i husan” langs kysten.
Dette er selve kjernen i prosjektet Norwegian Gannet, sammen med heving i kvalitet og dyrevelferd. Det er innovasjon vi har investert en milliard kroner i, med bred støtte fra myndighetene, fagmiljøer og miljøvernere. Så langt har debatten om prosjektet vært helt og holdent fokusert på skremselspropaganda.
Få med deg denne rykende ferske episoden av podkasten Det vi lever av:
Teoretiske tall, magefølelser og worst-case mikses og matches for å overskygge det vi faktisk trenger å diskutere: Hvordan lykkes vi med å oppnå de store målene våre? Hvordan skaper vi kompetansearbeidsplasser og vekst langs kysten? Hvordan kutter vi utslippene våre og tar ansvar på bærekraft?
Braanaas forsøker som den første å løfte debatten til det nivået. Han forstår at det å stanse Norwegian Gannet i hvert fall ikke er svaret på ett eneste av de spørsmålene. Også han velger riktignok en inngang på frykt og påstander om at Norwegian Gannet kan koste arbeidsplasser. Men han klarer å være tydelig og ærlig på de positive sidene ved prosjektet. I et oppfølgingsintervju sier han noe helt avgjørende:
– Jeg er opptatt av å se hvordan det vil utarte seg når båten kommer i ordentlig drift. Dersom det viser seg at den «stjeler» råstoff fra vårt slakteri, vil det gå på bekostning av vår konkurransekraft og kostnadseffektivitet.
Det eneste vi ber om er å være villige til å se hvordan skipet faktisk fungerer og påvirker næringen. Vi har foreslått et kompromiss der myndighetene får full tilgang og kontroll i alle ledd. Det vil la Norwegian Gannet gå som prøveprosjekt, og enten bevise eller motbevise skremselsargumentene mot slaktebåt. Det er vanskelig å finne en eneste grunn for å ikke gjennomføre et slikt prøveprosjekt.
Braanaas har alltid vært en pionér i bransjen, og selv med en negativ grunnholdning til prosjektet, så forstår han at fremskrittet ikke kan holdes tilbake. I oppfølgingsintervjuet, som også er vinklet helnegativt, peker han på at det vi kan og bør gjøre er å sikre at fremskrittet kommer på en ordentlig måte – som skaper de effektene vi ønsker:
– Jeg mener absolutt ikke at myndighetene skal stoppe båten, men de må se på utfordringene den gir oss og gjøre noen veivalg. Hvis norske myndigheter ønsker å stå fast ved at næringen skal være viktig for kysten, må de vise det i handling. For det er liten tvil om at miljøaspektet ved slaktebåten «Norwegian Gannet» er positivt, transport bør i langt større grad flyttes fra vei til sjø.
Det er vi enige i. Forskere og politikere snakker om en femdobling av lakseproduksjonen i Norge. Da kan vi ikke gjøre ting på samme måte som vi alltid har gjort, men vi må finne alternative løsninger for å utføre slakting og transport. Dette forutsetter at politikerne tilrettelegger for innovasjon og utvikling.
Politikerne har et stort ansvar for å lage rammer for fremtidens næring og sikre at kysten får en større del av verdiskapingen. Det skjer ikke gjennom å stanse et prosjekt som hever kvaliteten betydelig, øker effektiviteten, skaper kompetansearbeidsplasser, gir bedre dyrevelferd og kutter utslippene dramatisk.
Vi sparer klimaet og miljøet og frigjør kapasitet på veiene, som også Braanaas tydelig slår fast. Det gir nye muligheter som kan utnyttes av både fiskerinæringen og andre. I dag fraktes 84 prosent av norsk oppdrettslaks ubearbeidet ut av Norge. Det er sunt å ha en diskusjon om hvorvidt det er riktig.
Men så lenge situasjonen er slik, så er det fornuftig at denne fisken eksporteres på den mest økonomiske og miljøvennlige måten. Bare to prosent av det vi skal frakte er produksjonsfisk, og norske arbeidsplasser er ikke truet av det. Automatisering og robotisering er en mye større trussel. Nettopp derfor må vi klare å skape arbeidsplasser som robotene ikke kan overta.
Næringen bør også være bekymret over prosessen. Å stanse Norwegian Gannet på grunn av en teknikalitet i Kvalitetsforskriften, som er så tynn at Bergen tingrett avviste den blankt, er et fryktelig dårlig signal til investorer og næringslivet. At fiskeriministeren vil tilpasse regelverket for å omgå rettsvesenet og sin egen faginstans, er enda verre.
Stansingen av Norwegian Gannet kan bare tolkes som proteksjonisme, som vi allerede ser i de kraftige reaksjonene fra Danmark. De eneste vinnerne i en stansing, er mektige særinteresser i industrien. Særlig brønnbåtnæringen.
La oss slutte å diskutere detaljene og bygge stråmenn. Braanaas går foran med et godt eksempel og peker på alle utfordringene i det store bildet. Fremover må vi svare på noen av dem, før vi trykker ned prosjektene som faktisk prøver.
Det mener Arbeiderpartiets Ruth Grung.
Hun frykter den omstridte nye slaktebåten «Norwegian Gannet» vil forsterke Norge som råvareleverandør, og frarøve muligheten til at fiskeforedlingsindustrien i Norge kan vokse, skriver Bergens Tidende.
– En rapport viste nylig at Norge eksporterer 82 prosent av all laks som produseres i oppdrettsmerdene uforedlet. Fisken er slaktet og sløyd, men ikke filetert eller bearbeidet. Fokus bør være hvordan få denne fisken til foredlingsbedrifter i Norge, som kan skape nye arbeidsplasser, mener Grung.
Hun viser til en sjømatrapport fra konsulentselskapet PwC der det heter at 40 prosent av produksjonen i oppdrettsmerdene på Vestlandet kan hentes av slaktebåten, og transportere den uforedlet til Danmark.
– Da mister vi muligheten til å modernisere og utvikle en effektiv industri. Sjømat Norge påpeker at vi mister over 20.000 arbeidsplasser ved at laksen sendes ut av landet ubearbeidet. Vi må ta verdiskapningen tilbake, mener Grung.
Aps oppdrettspolitisk talsperson Ruth Grung vil vurdere om oppdretterne skal få krav om bearbeiding av laksen i Norge når nye oppdrettskonsesjoner deles ut. Foto: Gidske Stark
– Er det realistisk når EU har høye tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter fra Norge?
– På fileter er tollsatsen to prosent, og for mer bearbeidet fisk er den 13 prosent. Merkevaren Salma laks bearbeides i Norge, og vi klarer å tjene penger på å eksportere den, sier Grung.
Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra, som står bak «Norwegian Gannet» gjennom rederiet Hav Line. Prosjektet har kostet over 800 millioner kroner. Slaktebåten suger fisken direkte opp fra oppdrettsanleggene langs kysten, slakter den og transporterer den til en ny stor pakkebedrift i Hirtshals. Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
– Miljøgevinsten er at hundrevis av pesende vogntog på vestlandsveier erstattes med båttrafikk. Veiene blir tryggere og klimaet spares. Dessuten blir fiskehelsen bedre når fisken slaktes ved merdene.
Etter planen skulle slaktebåten ha vært i ordinær drift i november, men langvarig konflikt mellom Nærings- og fiskeridepartementet om at også fisken av dårligste kvalitet kan fraktes ut av landet, har skapt usikkerhet. Departementet holder fast på at den dårligste fisken må sorteres og «feilrettes» i Norge. Slaktebåten er i drift, men eierne venter på en endelig avgjørelse.
Nå drar Ruth Grung også i tvil om miljøregnskapet er så entydig.
– Dersom fisken foredles i Norge, er det filetene og ikke hele fisken som skal transporteres. Volumene blir halvert, og behovet for is og kasser mindre. Samtidig vet vi at fryseteknikken utvikles, og at fisk i fremtiden kan transporteres på sjøen langt raskere enn i dag, sier Grung.
– Hva mener du Hav Line har gjort feil da de bygget «Norwegian Gannet»?
– De har ikke gjort noen feil, men bare sett hvilke muligheter som lå der. Ap ser det annerledes. Vi vil nå se på om det er mulig å knytte krav om bearbeiding av fisken i Norge når nye oppdrettskonsesjoner gis, sier Grung.
Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent bør ikke stoppes, sier Carl-Erik Arnesen i Hav Line som eier «Norwegian Gannet». Foto: Eirik Brekke
Administrerende direktør i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, mener det er en dårlig idé å bruke «Norwegian Gannet» til å frakte laks til Norge.
– Hva da med klimaet, CO?-regnskapet og hundrevis av vogntog vi kan få bort fra veiene? Fremdeles vil båten være en forbedring for fiskehelse og kvaliteten på fisken, men når vi ser at det regner på Svalbard om vinteren, må hensynet til klimaet veie tyngre, sier Arnesen.
– Er motstanden mot «Norwegian Gannet» nå så stor at dere frykter at hele prosjektet må droppes?
– Det håper jeg ikke. Vi har mange forkjempere også, som forskere, fagmiljøer, miljøbevegelsen, fagbevegelsen, politikere fra Vestland Høyre. Det er jo egentlig bare å se i regjeringsplattformen, der bærekraft, innovasjon og grønn omlegging samlet er nevnt over hundre ganger, sier Arnesen.
Hav Line har nå foreslått en løsning der den dårligste fisken, såkalt produksjonsfisk, sorteres ut ved mottaket i Hirtshals, og sendes tilbake til Norge for bearbeiding.
– Det håper vi vil tilfredsstille kravene fra Nærings- og fiskeridepartementet. Den store gevinsten med «Norwegian Gannet» er miljøet, bedre fiskehelse og bedre kvalitet på fisken. Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent laks bør ikke stoppes, sier Arnesen.
Den omstridte slaktebåten Norwegian Gannet henter torsdag formiddag fisk for første gang fra en merd utenfor Farsund.
– Det var veldig godt å komme i gang. Det koster penger å ligge i ro, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i rederiet Hav Line.
Fisken skal pakkes fredag morgen, før den skal leveres i Hirtshals.
– Så langt har alt fungert utmerket. Vi ser at ting virker, og oppdretter er også strålende fornøyd, sier Arnesen som selv er med på båten.
Norwegian Gannet skal ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter nye fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.
Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk.
Her kan du lese alt om den omstridte slaktebåten.
1. Hva er Norwegian Gannet?
Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
Den er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord.
Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.
2. Hva står konflikten om?
Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk.
Slik det fungerer i dag blir den såkalte produksjonsfisken sortert på fiskemottak og slakteri i Norge.
Partene er uenige om Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, den såkalte fiskekvalitetsforskriften, slår fast at denne sorteringen må skje i Norge eller om båten skal få lov til å levere produksjonsfisken direkte til Danmark.
3. Hva er produksjonsfisk?
Produksjonsfisk er en kategori som laksen blir delt inn i basert på utseende. Dette er fisk med sår eller misdannelser, som ikke ser fin ut.
Om lag 1-2 prosent av et slakt kategoriseres som produksjonsfisk.
Selv om produksjonsfisken ikke ser så fin ut, er det ikke nødvendigvis noe i veien med fisken.
Fileten kan være like fin, og fisk som kvalifiseres som produksjonsfisk selges i norske butikker.
4. Hva er fiskekvalitetsforskriften?
For fisk og fiskevarer gjelder et eget regelverk om kvalitet i tillegg til hygieneregelverket. Denne forskriften skal fremme god kvalitet til forbruker og bidra til markedsadgang i utlandet, ifølge Mattilsynet.
Mattilsynet i Hordaland tolket først regelverket slik at Norwegian Gannet ikke fikk levere produksjonsfisk i Danmark.
Hav Line klaget og fikk medhold hos Mattilsynet sentralt, som mente at et nei ville være et alt for stort inngrep i hvordan bedrifter kunne drive sin virksomhet.
Men nærings- og fiskeridepartementet, med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen, overprøvde Mattilsynet og nektet Norwegian Gannet å ta produksjonsfisken til Danmark.
Hav Line gikk til retten og krevde at forbudet ble opphevet, og fikk medhold. I en midlertidig forføyning konkluderer Bergen tingrett med at Mattilsynets tolkning mest sannsynlig er riktig, og at slaktebåten derfor har lov til å levere produksjonsfisk til Danmark.
5. Når vil man få en endelig avgjørelse?
Selv om rederiet nå har fått medhold fra Bergen tingrett er ikke nødvendigvis siste ord i saken sagt. Fiskeriministeren har allerede sagt at de holder fast ved sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Hva dette betyr vil ikke departementet utdype.
Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium.
Danish Seafood Association har klaget regelverket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen.
Det er dermed vanskelig å si noe om når man vil få en endelig avgjørelse i denne saken.
6. Hvorfor er det så sterke reaksjoner?
Slik partene ser det er det mye som står på spill. Motstanderne av slaktebåten trekker frem hensynet til norske arbeidsplasser, og er redd for at flere av disse skal forsvinne hvis Norwegian Gannet får medhold.
Rederiet ønsker å revolusjonere bransjen, og mener de gjennom hele prosjekter har fått signaler fra myndighetene om at de ville få de nødvendige tillatelsene. De mener paragrafen blir brukt for å hindre innovasjon i bransjen.
Saken har også fått mye oppmerksomhet politisk. Mens Ruth Grung (Ap) lenge har vært kritisk til Norwegian Gannet, mener Over Trellevik (H) at den må få seile som planlagt.
– Man kan ikke misbruke regelverket til å opptre proteksjonistisk, sier Høyre-topp Ove Trellevik til Sysla, om nærings- og fiskeridepartementets håndtering av slaktebåt-saken.
Slaktebåten Norwegian Gannet skulle settes i drift like før jul i fjor, men møtte motstand fra departementet, som fryktet at båten kunne skade omdømmet til norsk laks.
Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals.
Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands.
Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark.
Medhold i tingretten
Forrige uke fikk rederiet Hav Line, som eier båten, medhold fra Bergen tingrett i at de kunne transportere usortert fisk til Danmark, som departementet så langt har nektet båten å gjøre.
Departementet har på sin side varslet at de holder fast på sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken.
Dette har vagt sterke reaksjoner i Vestland Høyre. Lørdag vedtok arbeidsutvalget en resolusjon som kritiserer departementets håndtering av saken.
Vestland Høyre vil la slaktebåten seile som planlagt, og ber regjeringen justere regelverket til dagens marked.
Klikk på boksen for å lese uttalelsen fra arbeidsutvalget i Vestland Høyre.
Fakta
Forlenge
Lukke
Uttale fra Vestland Høgre
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre vedtok i sitt møte 12. Januar følgende uttale
«Norwegian Gannet» må få seile som planlagt
Bergen Tingrett har fastslått 7.januar 2019 at båten kan seile som planlagt, og at dette er innenfor gjeldende regelverk. Samtidig signaliserer fiskeriministeren mottrekk. Regjeringen må heller justere regelverket til dagens behov og marked. Den nye slaktebåten har siden den ble planlagt mottatt støtte fra ulike deler av de offentlige støtteordningene.
En fullastet båt vil kunne fjerne hele 80 trailere fra veiene og sikre at laksen kommer raskere frem til markedene i Europa. Båten viser at det går an å tenke nytt og innovativt i forhold til slakting og transport av laks. CO2 utslipp går ned, dødelighet og fiskevelfred bedres, produkt kvalitet forbedres, smittefare ved for eksempel ILA reduseres betraktelig, og sist men ikke minst nye norske arbeidsplasser skapes. Noen mener at dette setter Norske arbeidsplasser i fare. Noe underlig når det er Norske sjøfolk som bemanner båten.
Siden september 2018 har det fra ulikt hold blitt prøvd å stoppe båten fra å komme i drift. Men etter at Mattilsynet sitt hovedkontor har gitt de tiltalelsene som behøvdes er det enda mer uforståelig at departementet overprøver dette.
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre ber regjeringen legger til grunn vedtaket i Mattilsynet, og lar båten seile, og heller sikrer et regelverk som likebehandler verdikjedene innen oppdrett, og som fremmer konkurranse innen EØS avtalens rammer.
Konkurransekraft skapes ved å fokusere på rammebetingelsene til produsenten sin verdikjede, og ikke ved tiltak og regelverk som oppfattes som proteksjonisme.
Vil bli kvitt høy toll
– Forskriften hadde mye for seg da den ble født. Da var det veldig mye rar fisk på markedet. I dag er verdikjeden helt annerledes, og når man handler i butikken kan man selv se hvor fisken kommer fra, sier Trellevik om fiskekvalitetsforskriften som ble innført i 1996.
Paragraf 17 i forskriften slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik de foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men Norwegian Gannet vil gjøre dette i Danmark og har fått tillatelse fra Mattilsynet.
Trellevik mener paragrafen er utdatert, og sier regjeringen heller må jobbe for å bli kvitt den høye tollen på foredlet laks i EU.
– Det er ikke Norwegian Gannet som truer arbeidsplassene innen langs kysten. Tollen utgjør en mye større trussel. Samtidig må vi ta innover oss at for aktører i næringen kan det være svært gunstig at foredling gjøres nært konsumentene, sier han.
Både ivaretakelse av omdømmet til norsk laks og arbeidsplasser langs kysten har blitt brukt som argument mot slaktebåten. Departementet hevder at vedtaket utelukkende handler om omdømme, mens sjømatorganisasjonene mener saken handler om arbeidsplasser.
– Skandale
Trellevik sier han har forståelse for at mange er redde for at norske arbeidsplasser skal forsvinne, men mener det ikke kan brukes som argument mot innovasjon i næringen. Han trekker også frem at båten skaper 100 norske arbeidsplasser.
Etter kjennelsen fra Bergen tingrett fortalte administrerende direktør i Hav Line, at rederiet så frem til å sette båten i drift. Det betyr ikke nødvendigvis at siste ord i saken er sagt. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium.
Vestland Høyre håper regjeringen vil tvinge departementet til å endre sin avgjørelse.
– Det er en skandale hvis regjeringen følger fiskeriministeren og departementet i denne saken. Arbeidsplasser må være basert på fri konkurranse, og ikke proteksjonisme, sier Trellevik.
I BT av fredag 28. desember står stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Lars Haltbrekken (SV) frem og maner til CO?-kutt i oppdrettsnæringen. I Dagens Næringsliv fredag 21. desember skriver statsminister Erna Solberg i spalten «Med egne ord» at utslippene skal ned, næringslivet må bli smart, grønt og nyskapende.
Norge eksporterer rundt 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i året. Dette tilsvarer nesten 67.000 vogntog, eller et vogntog ut av landet hvert åttende minutt.
I november 2018 sto slaktebåten «Norwegian Gannet» ferdig, registrert i norsk skipsregister (NOR), bemannet med norsk mannskap og med hjemmehavn Bergen. Båten skal slakte laks rett fra merdene, ta den skånsomt om bord, bedøve fisken, sløye den og transportere den i kaldt sjøvann direkte ut i markedet. Med denne båten spares flere håndteringer av laksen, brønnbåt-transport fra merd til land og trailertransport ut av Norge.
Foto: Privat
En fullastet «Norwegian Gannet» får 50 laksetrailere og 36 trailere med tomkasser vekk fra veiene. Men aller best, som svar på stortingspolitikere og statsministerens utfordring: CO?-utslippet pr. kilo laks transportert blir redusert med 46 prosent. Dette er betydelig.
Statsministeren skriver at Norge har forpliktet seg til 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Vi er klar allerede nå til å levere på statsministerens og stortingsrepresentantenes utfordring til næringslivet.
Den hurtige og gode nedkjølingen på båten gir også fisken inntil syv dager lenger holdbarhet enn ved dagens konvensjonelle logistikk. Dette er også et viktig miljøargument og forebygger matsvinn. I tillegg gjør denne nedkjølingen at det er behov for mye mindre is, noe som igjen gir mer laks og mindre is pr. transportert kubikk.
«Norwegian Gannet» ligger klar. Folk er ansatt. Alle tester tilsier at båten kan levere på det som er lovet. Tillatelsene foreligger. Men så – helt uten forvarsel trekker Nærings- og fiskeridepartementet tilbake tillatelsen vi har fått fra Mattilsynet. De stopper et norsk milliardprosjekt som leverer på alle forhold norske politikere ønsker seg i klima- og miljøpolitikken.
Departementet viser til at det av «omdømmemessige» årsaker ikke er lov å sende produksjonsfisk ut av landet, og derfor skal det ikke være tilstrekkelig å sortere ut denne fisken når den kommer til Danmark.
Vi har full forståelse for og er enig i at enkeltfirma ikke skal kunne skade omdømmet til norsk oppdrettslaks. Det ville også være dumt av selskapet å sende dårlig kvalitet ut til kundene. Men risikoen for det er ikke reell, fisken vil bli sortert og feilrettet i Danmark på samme måte som i Norge før den når markedet.
Bestemmelsen bygger på en utvendig, visuell kontroll av fisken, en praksis som i dag er utdatert. Nå blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Mattilsynet, som er departementets fagorgan på området, vil også ha dette forbudet ut av Kvalitetsforskriften.
Ingen andre lakse-produserende land har en slik regel. Ministeren stopper altså vårt milliardprosjekt, tuftet på en utdatert paragraf i en forskrift som var i ferd med å skrives om. Dette er ikke lett å forstå.
Det er fristende å vise til lederartikkel i BT 29. september under overskriften «Nyvinningar bør ein ønskje velkomen» om slaktebåten «Norwegian Gannet». Vidare står det at «Løysinga er ikkje å legge hindringar i vegen for slike nyvinningar, men å møte utfordringa slik næringa har gjort heile vegen: Gjennom nye løysingar og teknologisk innovasjon.»
Jeg vil utfordre stortingspolitikerne til å engasjere seg i denne saken, for arbeidsplasser til norske sjøfolk, for bedre fiskevelferd, og for å styrke innovasjonen både i maritim og marin næring. Men først og fremst for å skape troverdighet for sine egne mål for et mer miljøtilpasset Norge.
Dette leserinnlegget var først publisert i Bergens Tidende.
