Kategoriarkiv: kvalitetsforskrift for fisk

Her henter den omstridte slaktebåten fisk for første gang

Den omstridte slaktebåten Norwegian Gannet henter torsdag formiddag fisk for første gang fra en merd utenfor Farsund. – Det var veldig godt å komme i gang. Det koster penger å ligge i ro, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i rederiet Hav Line. Fisken skal pakkes fredag morgen, før den skal leveres i Hirtshals. – Så langt har alt fungert utmerket. Vi ser at ting virker, og oppdretter er også strålende fornøyd, sier Arnesen som selv er med på båten. Norwegian Gannet skal ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter nye fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet. Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk. Her kan du lese alt om den omstridte slaktebåten.

Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk.

1. Hva er Norwegian Gannet? Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line. Den er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.  2. Hva står konflikten om? Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk. Slik det fungerer i dag blir den såkalte produksjonsfisken sortert på fiskemottak og slakteri i Norge. Partene er uenige om Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, den såkalte fiskekvalitetsforskriften, slår fast at denne sorteringen må skje i Norge eller om båten skal få lov til å levere produksjonsfisken direkte til Danmark. 3. Hva er produksjonsfisk? Produksjonsfisk er en kategori som laksen blir delt inn i basert på utseende. Dette er fisk med sår eller misdannelser, som ikke ser fin ut. Om lag 1-2 prosent av et slakt kategoriseres som produksjonsfisk. Selv om produksjonsfisken ikke ser så fin ut, er det ikke nødvendigvis noe i veien med fisken. Fileten kan være like fin, og fisk som kvalifiseres som produksjonsfisk selges i norske butikker. 4. Hva er fiskekvalitetsforskriften? For fisk og fiskevarer gjelder et eget regelverk om kvalitet i tillegg til hygieneregelverket. Denne forskriften skal fremme god kvalitet til forbruker og bidra til markedsadgang i utlandet, ifølge Mattilsynet. Mattilsynet i Hordaland tolket først regelverket slik at Norwegian Gannet ikke fikk levere produksjonsfisk i Danmark. Hav Line klaget og fikk medhold hos Mattilsynet sentralt, som mente at et nei ville være et alt for stort inngrep i hvordan bedrifter kunne drive sin virksomhet. Men nærings- og fiskeridepartementet, med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen, overprøvde Mattilsynet og nektet Norwegian Gannet å ta produksjonsfisken til Danmark. Hav Line gikk til retten og krevde at forbudet ble opphevet, og fikk medhold. I en midlertidig forføyning konkluderer Bergen tingrett med at Mattilsynets tolkning mest sannsynlig er riktig, og at slaktebåten derfor har lov til å levere produksjonsfisk til Danmark. 5. Når vil man få en endelig avgjørelse? Selv om rederiet nå har fått medhold fra Bergen tingrett er ikke nødvendigvis siste ord i saken sagt. Fiskeriministeren har allerede sagt at de holder fast ved sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Hva dette betyr vil ikke departementet utdype. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Danish Seafood Association har klaget regelverket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. Det er dermed vanskelig å si noe om når man vil få en endelig avgjørelse i denne saken. 6. Hvorfor er det så sterke reaksjoner? Slik partene ser det er det mye som står på spill. Motstanderne av slaktebåten trekker frem hensynet til norske arbeidsplasser, og er redd for at flere av disse skal forsvinne hvis Norwegian Gannet får medhold. Rederiet ønsker å revolusjonere bransjen, og mener de gjennom hele prosjekter har fått signaler fra myndighetene om at de ville få de nødvendige tillatelsene. De mener paragrafen blir brukt for å hindre innovasjon i bransjen. Saken har også fått mye oppmerksomhet politisk. Mens Ruth Grung (Ap) lenge har vært kritisk til Norwegian Gannet, mener Over Trellevik (H) at den må få seile som planlagt.

Høyre kaster seg inn i slaktebåt-striden. Går imot fiskeriministeren.

– Man kan ikke misbruke regelverket til å opptre proteksjonistisk, sier Høyre-topp Ove Trellevik til Sysla, om nærings- og fiskeridepartementets håndtering av slaktebåt-saken. Slaktebåten Norwegian Gannet skulle settes i drift like før jul i fjor, men møtte motstand fra departementet, som fryktet at båten kunne skade omdømmet til norsk laks. Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals. Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands. Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark. Medhold i tingretten Forrige uke fikk rederiet Hav Line, som eier båten, medhold fra Bergen tingrett i at de kunne transportere usortert fisk til Danmark, som departementet så langt har nektet båten å gjøre. Departementet har på sin side varslet at de holder fast på sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Dette har vagt sterke reaksjoner i Vestland Høyre. Lørdag vedtok arbeidsutvalget en resolusjon som kritiserer departementets håndtering av saken. Vestland Høyre vil la slaktebåten seile som planlagt, og ber regjeringen justere regelverket til dagens marked. Klikk på boksen for å lese uttalelsen fra arbeidsutvalget i Vestland Høyre. Fakta Forlenge Lukke Uttale fra Vestland Høgre Arbeidsutvalget i Vestland Høgre vedtok i sitt møte 12. Januar følgende uttale   «Norwegian Gannet» må få seile som planlagt Bergen Tingrett har fastslått 7.januar 2019 at båten kan seile som planlagt, og at dette er innenfor gjeldende regelverk. Samtidig signaliserer fiskeriministeren mottrekk. Regjeringen må heller justere regelverket til dagens behov og marked. Den nye slaktebåten har siden den ble planlagt mottatt støtte fra ulike deler av de offentlige støtteordningene. En fullastet båt vil kunne fjerne hele 80 trailere fra veiene og sikre at laksen kommer raskere frem til markedene i Europa. Båten viser at det går an å tenke nytt og innovativt i forhold til slakting og transport av laks. CO2 utslipp går ned, dødelighet og fiskevelfred bedres, produkt kvalitet forbedres, smittefare ved for eksempel ILA reduseres betraktelig, og sist men ikke minst nye norske arbeidsplasser skapes. Noen mener at dette setter Norske arbeidsplasser i fare.  Noe underlig når det er Norske sjøfolk som bemanner båten. Siden september 2018 har det fra ulikt hold blitt prøvd å stoppe båten fra å komme i drift.  Men etter at Mattilsynet sitt hovedkontor har gitt de tiltalelsene som behøvdes er det enda mer uforståelig at departementet overprøver dette. Arbeidsutvalget i Vestland Høgre ber regjeringen legger til grunn vedtaket i Mattilsynet, og lar båten seile, og heller sikrer et regelverk som likebehandler verdikjedene innen oppdrett, og som fremmer konkurranse innen EØS avtalens rammer. Konkurransekraft skapes ved å fokusere på rammebetingelsene til produsenten sin verdikjede, og ikke ved tiltak og regelverk som oppfattes som proteksjonisme. Vil bli kvitt høy toll – Forskriften hadde mye for seg da den ble født. Da var det veldig mye rar fisk på markedet. I dag er verdikjeden helt annerledes, og når man handler i butikken kan man selv se hvor fisken kommer fra, sier Trellevik om fiskekvalitetsforskriften som ble innført i 1996. Paragraf 17 i forskriften slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik de foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men Norwegian Gannet vil gjøre dette i Danmark og har fått tillatelse fra Mattilsynet. Trellevik mener paragrafen er utdatert, og sier regjeringen heller må jobbe for å bli kvitt den høye tollen på foredlet laks i EU. – Det er ikke Norwegian Gannet som truer arbeidsplassene innen langs kysten. Tollen utgjør en mye større trussel. Samtidig må vi ta innover oss at for aktører i næringen kan det være svært gunstig at foredling gjøres nært konsumentene, sier han. Både ivaretakelse av omdømmet til norsk laks og arbeidsplasser langs kysten har blitt brukt som argument mot slaktebåten. Departementet hevder at vedtaket utelukkende handler om omdømme, mens sjømatorganisasjonene mener saken handler om arbeidsplasser. – Skandale Trellevik sier han har forståelse for at mange er redde for at norske arbeidsplasser skal forsvinne, men mener det ikke kan brukes som argument mot innovasjon i næringen. Han trekker også frem at båten skaper 100 norske arbeidsplasser. Etter kjennelsen fra Bergen tingrett fortalte administrerende direktør i Hav Line, at rederiet så frem til å sette båten i drift. Det betyr ikke nødvendigvis at siste ord i saken er sagt. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Vestland Høyre håper regjeringen vil tvinge departementet til å endre sin avgjørelse. – Det er en skandale hvis regjeringen følger fiskeriministeren og departementet i denne saken. Arbeidsplasser må være basert på fri konkurranse, og ikke proteksjonisme, sier Trellevik.

Slaktebåten blir liggende til kai etter nytt avslag. – Sørgelig.

Fredag fikk rederiet Hav Line beskjed om at de ikke får bruke slaktebåten Norwegian Gannet til å levere produksjonsfisk i Danmark. – Med dette avslaget betyr det at vi må legge båten til kai. Men vi kan ikke gi opp. Skuten skal gå, men jeg er veldig i villrede. Jeg synes det er sørgelig, sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen til NRK Hordaland, som først omtalte avslaget. Ligger til kai Da Sysla først omtalte saken i midten av desember, hadde rederiet klaget på Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om at båten ikke får ta produksjonsfisk ut av Norge. Slaktebåten mer ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Men nå har rederiet fått avslag på klagen. Slaktebåten er nå på verft utenfor Kristiansand for å få utført reklamasjonsarbeid som skulle gjøres på CCB Ågotnes, da flytedokken plutselig sank i slutten av november, forteller Arnesen til Sysla. Vil ta saken til retten Etter avslaget blir båten liggende til kai, men rederiet vil klage til kongen i statsråd. – Vi vil også prøve saken rettslig, sier Arnesen. Det er frykt for omdømme som skaper trøbbel for slaktebåten Norwegian Gannet. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser, såkalt produksjonsfisk, ikke kan sendes direkte til utlandet. Årsaken til dette er at denne typen fisk kan skade omdømmet til norsk laks. Sjømatorganisasjonen har også engasjert seg i slaktebåt-saken, og viser til at forskriften også er viktig for å verne om norske arbeidsplasser. Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge, er på sin side svært kritisk til eksportforbudet. De mener det er i strid med EØS-avtalen og har klaget forbudet inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA. – Hensikten med båten er å slakte fisken om bord og ta den direkte til verdensmarkedet via mottaket i Hirtshals. Bestemmelsen som departementet lener seg på er utdatert. I dag blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Dette er en teknikalitet som brukes til å stanse innovasjon i næringen, sier Arnesen.

Sjømatorganisasjon om forbudet: – Ingen tvil om at det handler om norske arbeidsplasser

Båten, som er blitt beskrevet som en revolusjonerende for næringen, fikk først tillatelse fra Mattilsynet, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned. – Jeg forstår ikke begrunnelsen om at dette handler om omdømme. Argumentasjonen henger ikke sammen, sier Poul Melgaard Jensen, direktør i Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge i Danmark. I oktober klaget organisasjonen inn eksportforbudet for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. I klagen skriver Danish Seafood Association at de anser forbudet til å være i konflikt med artikkel 12 og 13 i EØS-avtalen, som skal forhindre eksportrestriksjoner. Poul Melgaard Jensen Foto: Privat – Ingen tvil om at det handler om arbeidsplasser – Den eneste legitime begrunnelse for at denne fisken skal holdes igjen i Norge er hensyn til liv og sunnhet, og jeg kan ikke se at det spiller inn her. Vi har samme hygieneregler i Danmark og Norge, og danske bedrifter er fullstendig kapable til å behandle denne fisken. Melgaard mener Nærings- og fiskeridepartementets avgjørelse er tatt for å beskytte den norske næringen. – Det er ingen tvil om at dette handler om arbeidsplasser i Norge og konkurranse. At dette handler om omdømme, er vi ikke enige i, sier han. Fakta Dette er striden Hav Lines slaktebåt Norwegian Gannet vil frakte fisk fra merder på Vestlandet til en splitter ny lakseterminal i Hirtshals i Danmark Hav Line ønsket å gjøre sortering av fisk i Danmark, og søkte om å få lov av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer(kvalitetsforskriften) paragraf 17, subsidiert en dispensasjon fra forskriften. Den paragrafen sier at sortering må skje i Norge. 28. september fattet Mattilsynet region Sør og Vest vedtak om at Hav Line ikke fikk dispensasjon. Hav Line påklagde vedtaket, og fikk medhold da Mattilsynets hovedkontor i et brev 5. november mente at forskriften ikke kom til anvendelse for slaktebåten. 3. desember omgjorde Nærings- og fiskeridepartementet Mattilsynets hovedkontors vedtak, og bestemte at omdømmet til norsk fisk hindrer rederiet i å sortere fisk i utlandet.   Sjømat Norge beskriver saken som krevende, da de både har medlemmer som er for og imot forbudet mot eksport av produksjonsfisk. – Norsk laks har et veldig godt omdømme, og forbudet kom nettopp for å ta vare på dette, ikke for å sikre råstoff til foredlingsbedriftene, sier Trond Davidsen, som er viseadministrerende direktør i Sjømat Norge. Reaksjoner på utseende i Tyskland Dersom slaktebåten Norwegian Gannet skulle få tillatelse til å levere produksjonsfisken i Danmark, mener Sjømat Norge at det må iverksettes andre tiltak for å sikre omdømmet til fisken. Slaktebåtrederi krevde at ministerens habilitet ble vurdert Davidsen husker selv da forbudet mot eksport av produksjonsfisk ble innført i 1996, og understreker at det var høyst nødvendig. – Før forbudet ble innført kom det blant annet mange reaksjoner fra Tyskland på fiskens utseende, at den var skadet og hadde sår. Med kvalitetsforskriften sikrer vi at dette ikke skjer igjen. Fisk som ser udelikat ut skal ikke havne i utlandet, sier han. Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten. Selv om produksjonsfisken har sår og misdannelser kan den likevel selges i norske butikker etter filetering. – Det er ikke nødvendigvis noe galt med fisken, den kan være fin inni og spises, men prinsippet er at fisk som der udelikat ut ikke skal havne i utlandet, sier Davidsen. Vil hindre at arbeidsplasser blir eksportert ut Han mener at Danish Seafood Association bommer med kritikken. – De er opptatt av å sikre tilgangen på råstoff, og det farger selvsagt deres syn. Hvis forbudet var til for å sikre norske arbeidsplasser hadde de nok lettere fått gehør hos ESA, men forskriften er til for å sikre omdømmet. Derfor bommer de nok litt i kritikken sin, sier Davidsen. Trond Davidsen. Foto: Sjømat Norge Bransjeforeningen Sjømatbedriftene mener det er flere grunner til å beholde eksportforbudet. De påpeker at det både sikrer omdømme og norske arbeidsplasser. – Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, sier Lars Klungreseth i Sjømatbedriftene. – Det er ikke næringen alene som vil lide av mulighet for eksport av produksjonsfisk, men også servicenæringen knyttet til bransjen. Ringvirkningene for norsk industri er negative.