43 prosent sier de tror ny teknologi kan ta over deler eller mesteparten av arbeidsoppgavene deres. Det er 13 prosentpoeng flere enn for bare to år siden.
– Det er tydelig at vi begynner å få øynene opp for konsekvensene av teknologiutviklingen. Norge har en avansert økonomi, og tiden for de enkle og manuelle arbeidsoppgavene er for lengst forbi, sier leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Jorunn Berland, til NTB.
Barometeret blir i sin helhet lagt fram tirsdag under Arendalsuka. Det er tiende år på rad at YS måler tilstanden i arbeidslivet.
I søkelyset
Robotenes inntogsmarsj og digitalisering har vært mye i søkelyset de siste årene. I tillegg har en rekke bransjer, som bank- og finansnæringen, opplevd reelle endringer. Det er trolig årsaken til at flere frykter å bli overflødige, mener YS.
Samtidig blir ikke alle bransjer berørt, og flere enn 55 prosent svarer «nei» på spørsmålet om arbeidet kan utføres av en maskin.
– Selv om maskiner eller roboter mest sannsynlig vil kunne utføre mange oppgaver i fremtiden, vil vi fortsatt trenge mennesker og hender i arbeidslivet, sier Berland.
Men i postvesenet er det kanskje snart bruk for færre. I Arendal vil Posten Norge lansere verdens første selvkjørende brev- og pakkerobot.
Skillelinjer
Eldre og de med mindre utdanning er litt mer tilbøyelige til å mene at deres jobber ikke kan overtas av teknologien, enn unge og dem med mer utdanning, viser barometeret.
Også ansatte i offentlig sektor er tryggere i jobben sin enn dem i privat sektor.
I bank-, forsikrings- og finansnæringen frykter derimot tre av fire at digitalisering vil påvirke jobbene deres.
– Vi snakker som oftest om de enkle jobbene når vi diskuterer robotisering, men det handler om mer, sier Berland.
Mer avansert
Mange typer arbeidsoppgaver, også de mest avanserte, vil etter hvert kunne løses digitalt, framholder hun.
– Kirurgi er et godt eksempel på dette.
Det er Arbeidsforskningsinstituttet som har utarbeidet Arbeidslivsbarometeret på oppdrag fra YS. I år har over 3.000 arbeidstakere deltatt i undersøkelsen, samt nærmere 1.900 personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.
Barometeret viser også at nærmere fire av ti deltidsansatte ønsker å jobbe mer, skriver Dagsavisen. 19 prosent av deltidsansatte ønsker seg full stilling, mens 17,8 ønsker å jobbe mer, men ikke fulltid.
JB Well Solutions har vært gjennom to tøffe år, men når pilene nå peker oppover igjen, velger selskapet å etablere en ny avdeling i Aberdeen. – Den siste nedturen i det norske markedet, har vist at vi trenger flere bein å stå på. Utstyret vårt er allerede i bruk over hele verden, men lokal tilstedeværelse […]
Innlegget Har ridd av stormen, nå utvider jærgründerne businessen til UK dukket først opp på Petro.no.
Aker BP har besluttet å avslutte arbeidet med bruk av fartøy med bevegelseskompensert gangbro, også kalt «walk to work», på Tambar. – Årsaken er at vi under gransking av en hendelse som inntraff under testing av systemet i slutten av juli, har identifisert forbedringer som må gjennomføres før vi kan ta systemet i bruk. Siden […]
Innlegget Aker BP dropper «walk to work» på Tambar dukket først opp på Petro.no.
I en nylig publisert årsrapport fra det tyske forsikringsselskapet Allianz blir datatrusler dratt frem som den viktigste av fremtidens trusler mot skip.
Men det er ikke helt enkelt å sikre seg mot angrepene, forteller Anders Langeland Johannessen, norgessjef hos forsikringsmegleren Edge.
– Forsikringsmarkedet har slitt lenge med å angripe problemstillingen, for det første fordi det har vært et ukjent risikomoment i skipsfart, sier Johannessen.
Samtidig kan et dataangrep gjøre større økonomisk skade enn for eksempel et piratangrep eller et forlis, forteller han.
– At et skip går inn i et annet, er et normalt verst tenkelige utfall for et sjøforsikringsselskap. Men et dataangrep kan ramme en hel flåte. Å håndtere det er vanskelig, sier Johannessen.
Les også: Antallet forlis øker i «det nye Bermuda-triangelet»
Mærsk tapte 2,5 mrd etter dataangrep
Sjøfartsnæringen fikk for alvor merke dette i fjor, da verdens største shippingrederi Mærsk ble rammet av dataangrepet Petya. Angrepet var et såkalt løsepengevirus, hvor inntrengere skaffet seg data fra offeret, og tradisjonelt da krever løsepenger for å frigi dataene.
Dataene var anskaffet ved å spre det som kalles trojanske hester, som er et virus kamuflert som for eksempel en e-post.
Deler av Mærsks IT-systemer ble stengt ned for å stoppe angrepet, noe som medførte at de ikke kunne ta inn nye ordre. Selv regner de med at de tapte omsetning tilsvarende 2,5 milliarder kroner.
– Dataangrep har vært mye omtalt de siste årene, men ble virkelig aktualisert i fjor med Mærsk-angrepet. Angrepet representerte et kostnadsbilde som vi ikke tidligere hadde sett før, sier Johannessen.
I forrige uke ble også den kinesiske giganten Coscos virksomhet i USA rammet av et dataangrep.
Les også: Advarer shippingnæringen mot digitale pirater
– Redere ville ristet på hodet for to år siden
Administrerende direktør Hans Christian Seim i det bergensbaserte skipsforsikringsselskapet Norwegian Hull Club, er enig i at Mærsk-angrepet var en definerende hendelse for hvordan man ser på datasikkerhet i sjøfart.
– Mange redere ville ristet på hodet for to år siden, og sagt at datasikkerhet ikke var relevant for typisk standardtonnasje. Men 2017-angrepet satte dette på agendaen. Det var også bare tilfeldig at det impliserte Mærsk, sier han.
Hans forsikringsselskap måtte søke hjelp fra landindustrien for å lære og finne ut hvilken risiko de skulle ta, og hva en slik forsikring skulle koste.
Han sier at utregningen for forsikringen er komplisert, men forteller at et typisk forsyningsskip på 5000 bruttotonn vil koste cirka 10.000 dollar i året per polise. Dette dekker 5 millioner dollar i tilfelle man blir truet, som i tilfellet Mærsk, samt dekning for dataangrep i skadepolise, med en maksimal begrensning på 50 millioner dollar.
– Denne stien blir litt til mens man går. Det finnes ingen eksakt kalkulering av premie på forsikringer mot datatrusler per i dag, grunnet lite skadestatistikk på området, sier han.
Les også: Shippinggiganter i digitalt kappløp
Tror forsikringsselskaper kan utnytte frykten
Det er ikke kjent at det har vært noen alvorlige hendelser på sjøen knyttet til datatrusler.
Likevel har 8 prosent av skipene i Norwegian Hull Clubs portefølje tegnet en slik dataforsikring. Forsikringspremiene 0,3 prosent av inntektene i forsikringsselskapet.
– Vi prøver å være fremoverlent og respondere på fremvoksende risikoer hos våre kunder. Derfor har vi skapt en totalpakke med både forsikringspoliser, øvelseskonsept og havaribehandling innen datasikkerhet.
– Roper dere i forsikringsbransjen litt høyt når dere snakker om denne trusselen?
– Jeg skjønner spørsmålet, men vi som selskap roper egentlig ikke høyt. For oss utgjør cyberrisiko-premien 0,3 prosent av omsetningen vår, noe som er forsvinnende lite. Men det er klart at det kan være aktører i vår bransje som utnytter det momentumet som kommer når frykten sprer seg. Og trusselen har økt, og vil øke fremover, sier han.
Under Sysla Live i juni fortalte tre forskjellige innovasjonsselskaper om hvordan de har klart å drive innovasjon under oljeprisen.
Arne Kjørsvik leder i dag selskapet Eelume, som har produsert en slangerobot som kan utføre inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid på havbunnen. Ved å ha en slange på subsea-felt, kan man spare inn på operasjoner hvor det trengs fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV).
Kjørsvik har også jobbet i olje- og gassnæringen i 10-15 år, og hatt erfaring fra tidligere med å selge inn nye produkter.
– Når oljeprisen er høy, er operatørselskapene veldig opptatt av å produsere olje. Ny teknologi betyr mer risiko, selv om man sparer penger. Og det ønsker man å unngå. Derfor er det mye enklere å selge inn nye konsepter, og komme med ny teknologi når oljeprisen er lavere, sier Kjørsvik.
God på bunnen: Innovasjon innen subsea from Sysla on Vimeo.
– Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger
Også Geir Egil Østebøvik i Imenco, som har vært daglig leder for selskapet i nesten 20 år, har samme betraktning. Han peker på at også hans selskap er opptatt med å ta ut maks profitt når oljeprisen er høy.
– Internt har vi bedre tid ved lav oljepris, og man har ikke så mange prosjekter. Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger, og når den perioden er over, kan man bruke tid på utvikling. I fasen vi har vært igjennom nå, har det vært lettere å komme inn til kundene våre. De har også hatt bedre tid. Det har vært en god tid for teknologiutvikling, sier Østebøvik.
Oljeprisen har fått et kraftig løft de siste månedene, og ligger og vaker på rundt 75 dollars-merket. Østebøvik håper at partene i oljebransjen har lært fra oljeprisfallet i 2014 og utover, og at man prioriterer å utvikle kostnadsreduserende teknologi, også i en tid med høy oljepris.
– Vi får håpe det er «stayer-evne» hos både oljeselskaper og hos andre store selskaper, at ting ikke slippes fritt igjen. Vi må holde på de gode strategiene med bundle-aktiviteter, og bruke tid på å utvikle nye ting.
Mener samarbeid er nøkkel for varige kostnadskutt
Flere har pekt på at samarbeid har vært en nøkkel for å få kostnadene ned. Dette var også tema på Sysla Live, da Equinor, Aker Solutions og TechnipFMC snakket om hvilke tiltak de har gjort for å redusere kostnadene.
Peter Jenkins i 4Subsea mener at samarbeidet må fortsette, og håper med det at innovasjonen fortsatt vil ha gode levekår i oppgangstid.
– Den tøffe tiden vi har vært igjennom gjør at oljeselskap både i Norge og ute i verden har blitt mye mer åpen å jobbe sammen på nye måter. Det tror jeg vil være varig, og ikke falle tilbake med en høyere oljepris, sier han.
Teknologiselskapet Evry leverte tall for 2. kvartal mandag morgen som viser et resultat etter skatt på 113 millioner kroner.
Det er en solid oppgang fra minus 314 millioner ved samme periode i fjor.
Driftsresultatet (EBIT) endte på 250 millioner i 2. kvartal mot 21 millioner i fjor.
Omsetningen har også økt. I 2. kvartal 2017 lå den på over 3 milliarder kroner, mens den i år er 429 millioner kroner.
– Signert flere viktige kontrakter
Ved utgangen av 2. kvartal hadde Evry en ordrereserve på 18,8 milliarder kroner, mot 18,5 på samme tid i fjor.
I meldingen fra selskapet står det at de forventer en omsetning på mellom 12,75 og 13 milliarder kroner for hele 2018.
Evry begrunner oppgangen med at selskapet har signert flere viktige kontrakter i alle segmenter gjennom kvartalet.
Konsernsjefen går av
Samtidig kommer det frem at konsernsjef Bjørn Ivroth går av.
– I forbindelse med at jeg nærmer meg 60 år ønsket jeg å informere selskapet om mine planer om å pensjonere meg. Dette vil gi selskapet god tid de neste månedene til å velge min etterfølger. Inntil da har jeg fullt fokus på å implementere vår strategi og fortsette transformasjonen av Evry, sier Björn Ivroth.
Han vil bli i jobben til selskapet finner en ny konsernsjef.
I 2010 fikk Flatanger Settefisk utvidet konsesjon fra 2,5 millioner smolt til 7,5 millioner smolt i årlig produksjon, skriver iLaks.
Med den nye konsesjonen kom også nye krav om rensing av avløpsvannet.
Det ble stilt betingelse om fjerning av minimum 60 prosent oppløste partikler og 20 prosent reduksjon av den organiske belastningen til miljøet, samt krav om fjordundersøkelse hvert tredje år.
– Tung og ubekvem periode
Fra tidligere hadde man som de fleste andre ikke et krav om rensing av partikler, men krav om sikkerhet mot rømming av fisk. Det nye kravet var å redusere den organiske belastningen på lik linje med offentlige kloakkrenseanlegg langs kysten.
Flatanger Settefiske måtte derfor finne en løsning på egenhånd, og gikk i gang med et møysommelig arbeid med å lete etter utstyr og prosesser. Man hadde kontakt med aktører i avløpsbransjen og reiste både til inn- og utland for å finne løsninger.
– Heller ikke Sintef hadde erfaring med dette eller en løsning på vårt behov. Med strenge krav fra myndighetene over oss må jeg si at perioden fra utvidelsen av anlegget i 2010-2012 og fram til høsten 2014 var en tung og ubekvem periode i virksomhetens historie, forteller Arne Skorstad, teknisk leder ved Flatanger Settefisk.
Gjennombruddet
Like før man var i ferd med å bukke under for en nødløsning dukket imidlertid utstyrsprodusenten Sterner opp.
Foto: Flatanger Settefisk
– Sterner hadde levert utstyr til oss tidligere. Nå hadde de overtatt virksomheten BioTek, som hadde kompetanse innen vannrensing og slambehandling. Vi forsto raskt at de hadde en løsning i ermet, og ikke lenge etter fikk vi skissert et opplegg. Håpet sted, siden vi kjente Sterner som en leverandør som tar ansvar og ikke gir seg før man er i mål, sier Skorstad.
Tre år senere har Flatanger settefisk en komplett løsning med rensing av avløpsvann og slambehandling. Løsningen gjør at bedriften holder god margin til utslippskravene.
– Vi er glade for at vi holdt ut i det lengste og ikke valgte noe som bare ville kjøpt oss tid. Etter gjennomføring av flere tester ser vi at vårt tørkede fiskeslam er et godt organisk gjødsel som i stor grad erstatter bruk av kunstgjødsel, forteller Skorstad.
Også andre aktører har sett mulighetene for å gjøre slam om til gjødsel.
Til nytte for bonden
I dag produserer man 7,5 millioner smolt ved anlegget. Fra et fôrforbruk på cirka 1000 tonn sitter man igjen med ca. 120 tonn tørket slam årlig. Det tørkede sluttproduktet er lagringsstabilt og kan fraktes i fulle lass når det passer mottaker. Man har levert tørket slam til flere, men i dag er det en kreativ kornbode på Sogn som tar alt han kan få.
– Tidligere måtte vi betale for å bli kvitt slammet. I dag leveres det til nytte for bonden. Det koster å ta miljøansvar, og vi har investert store summer for å komme hit. At det på sikt kan gi en liten gevinst tilbake som takk for innsatsen hadde vært hyggelig, men i det store bildet har prisen på slammet ingen økonomisk betydning, det som teller er at vi har en god løsning og at vi er godt innenfor kravene til utslipp, forteller Skorstad.
Les hele saken hos iLaks
– Målet mitt er å bygge mange nye selskaper. 10-20 nye selskaper skal jeg bidra til, sier investoren og den tidligere teknologigründeren som forteller at han endelig har fått «flushet av seg entreprenør-greiene»:
– Nå er det dette som er min visjon, min drøm. Dette skal jeg gjøre til jeg dauer, sier Førre.
Tre milliard-exiter
50-åringen fra Tysvær i Rogaland har skapt seg en formue på å bygge opp og selge teknologibedrifter til USA. Først Chipcon som ble solgt til Texas Instruments i 2005, deretter Energy Micro ble solgt til Silicon Labs i 2013. I tillegg kommer Prox Dynamics – der Førre ikke var gründer men styreleder og største aksjonær – som ble solgt til Flir Systems i 2016.
Samlet salgssum på disse selskapene var på godt over tre milliarder kroner.
I dag driver Førre sitt eget investeringsselskap, Firda, og er inne i en rekke oppstartsbedrifter (se faktaboks).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er noen av selskapene Geir Førre har investert i:
Disruptive Technologies: Utvikler bittesmå sensorer med rundt 15 års batterilevetid og svært bred anvendelse. Gründer Erik Fossum Færevaag har for øvrig jobbet sammen med Førre tidligere, i Chipcon. Totalt investert: 32 millioner kroner.
Airthings: Utvikler teknologi som måler radoninnhold og luftkvalitet. Totalt investert: 23 millioner kroner
Ardoq: IT-selskap. Totalt investert: 17 millioner kroner
Zivid Labs: Produserer 3D-kameraer til bruk i industrien. Totalt investert: 9 millioner kroner.
Ifølge DN har han over 500 millioner kroner stående på bok. Dette er penger som han kan skyte inn i teknologi-virksomheter, dersom det rette prosjektet skulle dukke opp.
Hør intervjuet med Geir Førre i denne live-podkasten:
Podcast link
Utenom det vanlige
Han foretrekker å gå tidlig inn i selskapene han investerer i, og ser etter gründere som kan og vil noe.
At teknologien må være i verdensklasse, sier seg selv. Men selv om en brennende teknologisk lidenskap som oftest er nødvendig for å lykkes, er det langtfra tilstrekkelig. Også stayer-evnen må være helt utenom det vanlige:
– Det tar mange år å bygge et selskap. Det er lange og tunge reiser. Når jeg går inn i et selskap som investor, tenker jeg med en horisont på ti til femten år, sier Førre.
Tydelige mål
Hans beste råd til gründere er å sette seg tydelige mål. I hans første selskap, Chipcon, skjedde dette på et tidspunktet der de hadde solgt 200.000 mikrochips. Da bestemte de seg for at de skulle selge èn milliard mikrochips – innen ti år:
– Vi trodde jo ikke på det selv. Ikke til å begynne med. Vi ante i hvert fall ikke hvordan vi skulle gjøre det, forteller Geir Førre.
– Men målet satte seg, på en måte, likevel. Sakte men sikkert begynte vi å tro på det. Vi jobbet knallhardt for å klare det.
Kill your darlings
Etter at de tydelige målene er meislet ut, må man velge bort det som hindrer en i å nå dem: Chipcon startet for eksempel som et konsulentselskap, før de begynte å lage mikrochips for trådløs kommunikasjon i tillegg.
Men konsulent-virksomheten var altså kjernen. Ikke bare tjente de gode penger på det. Det var sant å si det gøyeste, også, røper Førre
– Men det skalerte jo dårlig. Og når vi etter hvert fikk troen på oss selv, og lyst til å se hva vi kunne få ut av dette, måtte vi spesialisere oss.
Satse alt
Det betød at Førre og kompanjongene måtte droppe det de likte best, og satse alt på å bli en ledende aktør innen mikrochips.
– Det var en veldig bevisst overgang, og det var helt nødvendig. Skulle vi lykkes i å bli verdensledende på produkt, kunne vi ikke fortsette med konsulentvirksomheten, sier Førre.
Hans andre selskap ble på mange måter en fortsettelse av det første. Motivasjonen for å gyve løs igjen var dels at han ville bevise at brak-suksessen med Chipcon ikke bare skyldtes flaks. Dels ville han bygge videre på alt han hadde lært:
-Med Energy Micro var det mye mer bevissthet rundt ting. Vi hadde klare mål fra begynnelsen av, og gikk rett på uten omveier. Selv lærte jeg meg noe mange gründere sliter med, nemlig å delegere. Det klarte jeg ikke i det første selskapet, og jeg brukte langt tid på å få det til. Men et stykke ut i det andre selskapet ble jeg ganske god på det, forteller han.
Solgte for tidlig
I dag er han ikke i tvil om at han solgte det andre selskapet for tidlig. Omstendighetene var spesielle, i og med at det var hans egen sykdom som utløste salgsprosessen. Etter mange år hvor han hadde jobbet eller tenkt på jobben i 99 prosent av sin våkne tid, møtte han veggen og fikk en depresjon.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er noen av selskapene Geir Førre har investert i:
Disruptive Technologies: Utvikler bittesmå sensorer med rundt 15 års batterilevetid og svært bred anvendelse. Gründer Erik Fossum Færevaag har for øvrig jobbet sammen med Førre tidligere, i Chipcon. Totalt investert: 32 millioner kroner.
Airthings: Utvikler teknologi som måler radoninnhold og luftkvalitet. Totalt investert: 23 millioner kroner
Ardoq: IT-selskap. Totalt investert: 17 millioner kroner
Zivid Labs: Produserer 3D-kameraer til bruk i industrien. Totalt investert: 9 millioner kroner.
Han ble relativt raskt frisk igjen, men da hadde salgsprosessen kommet så langt at det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å snu.
– Jeg er stum av beundring for svenske Daniel Ek. Han har sikkert fått femti muligheter til å selge Spotify, men står i mot, går på børs og får selskapet verdsatt til 200 milliarder. Så jeg skammer meg litt for å ha solgt for bare èn milliard, sier Førre.
Typisk norsk
Han mener at det er typisk norsk å selge selskap for tidlig:
– Jeg tror faktisk at mangelen på Daniel Ek-holdninger er den største ulempen med å bygge globale teknologiselskap i Norge. Dette gjelder også for de selskapene som jeg selv har vært med på å starte. Vi kommer opp på et visst nivå, og da er det lett for at vi blir fornøyde. Vi våger ikke satse alt. Det er en hånd til munn-tenking, en fiskebondementalitet. En mangel på langsiktig industriell tenking, mener Førre.
Risikerer mye
– Er risikoen for å bli utbrent noe som man bare må ta høyde for i gründerlivet?
– Ja. Det er så intenst. Spesielt dersom det går bra. Du blir fanget. Det er som å være i en konstant heroin-rus, og det er ikke bare gode følelser. Du er i et vakum. Enten jobber du, eller så tenker du på jobben.
Samtidig er han ikke i tvil om at evnen og viljen til å gi alt har vært nødvendig for å klare å bygge opp vellykkede virksomheter.
Altoppslukende
– Hvis noen hadde spurt meg om hva som var viktigst i livet, hadde jeg selvsagt aldri satt jobben fremfor familien. Likevel blir gründertilværelsen altoppslukende. Det tror jeg mange har opplevd. Og da setter du deg i realiteten i en situasjon der du risikerer ganske mye.
– Samtidig er jo ikke dette noe som bare gjelder gründere, påpeker han.
– Når du brenner for noe, risikerer du også å brenne deg ut. Men det er kjedelig å gå gjennom livet uten å brenne.
Kapital og kompetanse
Hans tredje milliardsalg ble rollemodellen for det han gjør i dag. Gründeren i Prox Dynamics hadde utviklet og bygget verdens minste drone – superavanserte overvåkings-helikoptre på bare 18 gram.
Geir Førre ble grundig imponert over både over teknologien og det gründeren hadde klart å skape på fritiden sin. Han gikk inn i selskapet med kapital og kompetanse – på samme måte som han i dag er inne i en rekke andre lovende teknologiselskap.
Kunde viktigere enn produkt
– Basert på din egen erfaring og det du har sett i selskapene du er inne i: Hva er den vanligste feilen som gründere gjør?
– De klarer ikke å fokusere. De gjør for mange ting. Den typiske teknologigrunderen er også ekstremt opptatt av teknologi. Veldig ofte mangler det merkantile, det kommersielle. Det er et problem. Det er mye lettere å lage et produkt, enn å selge et. Jeg vil mye heller ha en kunde, og ikke et produkt, enn omvendt, sier Geir Førre.
Mange vanskelige dager
– Du har allerede fremhevet hvor viktig det er å ha tydelige mål, og en plan for hvordan du skal nå dem. Har du flere råd til gründere som ønsker å lykkes?
– Spør deg om du gjør det av de rette grunnene. Er det for å bli rik og berømt? Hvis det er hoveddrivkraften er det bare å glemme det. Da tror jeg ikke du kommer til å greie det. Du må ha en genuin lyst til å skape noe, lyst til å løse et problem.
– Så bør du gjøre det sammen med noen. Velg nøye hvem dette er. De bør ikke nødvendigvis være helt like deg, men dere må ha god kjemi slik at dere kan orke å holde ut med hverandre i ti-femten år. Vær forberedt på mange vanskelige dager, sier Førre.
