Forus-bedrifta Endúr Fabricom, tidlegare Engie Fabricom, har vore eit av skrekkeksemplarane når ein ser tilbake på korleis oljekrisa ramma.
Selskapet deltar i alle ledd i utbyggingsprosjekt innen olje og gass, og mistet 700 millionar i inntekter på tre år.
Av nesten 2.000 tilsette i 2010, var det berre 120 att då selskapet blei kjøpt opp i februar i år.
No har nedturen endeleg teke slutt.
Dei siste fire vekene har dei tilsett mellom 25 og 30 nye personar. Like mange skal inn i løpet av dei neste månadene.
Bakgrunnen for tilsettingane, er at selskapet har skaffa seg betydelege kontraktar.
– Det er prosjekt av stor betydning, seier administrarende direktør Mikal Løvik, som med omsyn til kontraktane ikkje kan gå ut med kven som har hyra dei inn.
Les óg: Fabricom får norske eiere
Kvinne fekk tilbake jobben ho mista
Arbeida omfattar mekanisk arbeid og ingeniørarbeid både til land- og offshoreinstallasjonar.
På produksjonslokala til selskapet i Dusavik har dei auka bemanninga, og med dei nye kontraktene vil dei også etablera seg andre stader i landet.
Innen utgangen av året skal 120 faste tilsette bli til 220, seier Løvik.
– Marknaden er i oppsving, og vi får nye førespurnadar og leverer gode tilbod. Vi må vera riktig bemanna for å møta det som er førespeila i marknaden dei neste åra.
– Ei kvinne som mista jobben for tre år sidan, kom att i dag. Ein merker at trua på selskapet er tilbake, seier han.
Les óg: Han skal snu Fabricom etter at 1800 mistet jobben
– Vi har vore heldige med timinga
Sjøl kom Løvik inn i leiinga av selskapet i februar. Saman med partner Robert Norum i Artemes Group kjøpte dei ein tredjedel av selskapet. Handeland Industri kjøpte to tredjedeler, og skifta namnet frå Engie Fabricom til Endúr Fabricom.
At dei siste åras nedtur no snur, forklarar han med både dyktighet og flaks.
– Selskapet satt igjen med ein solid kompetanse og, og alle så fram til ein avklaring på kva som skulle skje med selskapet. Å få lov til å vera han som får løfta selskapet i lag med organisasjonen, har vore veldig givande.
Fakta
Forlenge
Lukke
Endúr Fabricom
Norsk hovedkontor på Forus
Bygger til alle ledd i utbyggingsprosjekter innen olje og gass
Heitte før Engie Fabricom, då det var egid av det belgiske gigankonsernet Engie Fabricom
Kjøpt opp i februar 2018 av Handeland Industri og Artemes Group
Administrerende direktør er Mikal Løvik
Skal ha 220 tilsette i løpet av året
– Er det tilfeldig at oppturen kjem no?
– Det er nok ein kombinasjon. Vi har vore heldige med timinga, og teke over på eit godt tidspunkt. Men vi har staka ut ein kurs og sagt kor vi skal, noko som hjelper både for dei tilsette og marknaden.
– Korleis begynner du når du skal få skuta på rett kjøl?
– Vi hadde ein del innsikt i firmaet etter å ha vore gjennom ein long prosess for å kjøpa det. Vi hadde laga nye budsjetter og sett på forretningsmodellen, og gjorde dei endringane vi ønska å få til.
30 millioner i minus
Resultalta for 2017 er derimot ikkje oppløftande. Det ordinære resultatet enda på 30 millionar i minus, og omsetnaden var på 130 millionar.
Men Løvik føler seg sikker på at 2018 blir eit bedre år.
– 2018 er betydeleg betre, utan at eg vil gå inn i detaljane på det. Vi ser heilt klart at vi vil driva positivt i 2018, seier han.
En intern granskingsrapport fra Equinor avdekker nå hva som gikk galt da strømmen gikk på Oseberg Sør, natt til fredag 14. mai.
Både hovedkraft og nødkraft var ute, og nødlys, brannvann, belysning på helikopterdekk, markeringslys i boretårn og kraner var i svart.
Midt på natten, klokken 02.59, ble 100 ansatte evakuert fra plattformen.
Granskingen viser at strømmen gikk i forbindelse med en planlagt vedlikeholdsstans. Feilen oppstod feilen da mannskapet skulle sette strømmen tilbake på hovedkraft.
– Installasjonen var nedstengt, anlegget var fritt for hydrokarboner og med ytre barrierer satt, skriver kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen i Equinor i en e-post til Sysla.
Oseberg Sør-plattformen startet produksjon i 2000, på Oseberg-feltet 130 kilometer nordvest for Bergen. Olje- og gassfeltet ble funnet i 1979, og er blitt utvidet med nye installasjoner flere ganger.
Tapte 190 millioner kroner
I granskingsrapporten, som Sysla har fått tilgang til, er hendelsen kategorisert som rød av Equinor. Det er den høyeste alvorsgraden Equinor bruker.
Den planlagte stansen til Equinor ble forlenget med 15 dager, noe som ble svært kostbart. Med en produksjon på 21.000 fat olje dagen, og en oljepris på 76 dollar på tidspunktet, tilsvarer tapet 190 millioner norske kroner.
Equinors eierandel på Oseberg Sør er 49,3 prosent, og oljeselskapets tap blir deretter. De andre rettighetshaverne er Petoro (33,6 %), Total E&P Norge (14,7 %) og ConocoPhillips (2,4 %).
– Klassifiseringen rød 1 knytter seg til produksjonstapet nedstengingen medførte som følge av forsinket oppstart etter revisjonsstansen, sier Glad Pedersen.
Han understreker at oljefatene ikke er borte, og at tapet som sådan er utsatt produksjon.
I andre kvartal 2018 produserte Equinor tre prosent mindre olje på norsk sokkel enn i samme periode året før. En del av forklaringen var slike planlagte vedlikehold, forklarte finansdirektør Hans Jakob Hegge til Sysla torsdag.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sa Hegge.
Fakta
Dette skjedde da strømmen gikk på Oseberg Sør
13. mai var det planlagt vedlikeholdsarbeid på Oseberg Sør.
Under revisjonsstansen gikk plattformen på nødkraft, da sikringer skulle skiftes.
Da arbeidet var ferdig klarte ikke mannskapet å legge nødaggregatet tilbake til beskyttet modus. Mannskapet begynte å feilsøke, men kom ikke i mål til klokken 23.00, og bestemte at de skulle ta opp igjen arbeidet neste dag. I mellomtiden skulle de legge over kraftforsyning til hovedkraften igjen.
Dette fikk de ikke gjort, og de så røyk og kjente en svilukt.
Nødaggregatet ville heller ikke starte igjen, og 100 arbeidere ble evakuert.
Oseberg Sør var ute av normal drift i 15 dager, frem til 7. juni. Produksjonstapet tilsvarer 190 millioner kroner.
Fant to avvik
Den direkte årsaken til strømbruddet var at to asykrone nett (hovedkraften og nødkraften) ble koblet sammen.
Equinors granskingsgruppe har funnet ut at flere sikkerhetsbarrierer ble brutt eller manglet, og at det var to avvik.
Det ene avviket er at en såkalt Is-limiter ikke var byttet ut siden oppstarten i 2000, til tross for at levereandøren anbefaler at delen skiftes ut hvert femte år.
En slik Is-limiter skal ifølge granskingsrapporten bryte feilstrømmer for å senke kortslutningsnivået på nødtavlen. Det påpekes at delen fortsatt er til testing, og det dermed ikke er klart om denne fungerte som den skulle.
Kritiserer ledelsen
Samtidig kritiseres styringen da nødkraften ikke ville skifte modus:
Ledelse og fagavdelinger samhandlet ikke godt nok sammen da de valgte å legge tilbake til hovedkraft etter at det ble problemer med å skifte modus på nødkraften.
Equinor konkluderer med at en kombinasjon av dårlig design, dårlig forståelse for systemet og dårlig samhandling hadde skyld i hendelsen.
Equinors nye kvartalsrapport er den første de legger frem etter det mye omtalte navneendringen i vår. Statoil ble til Equinor, og selskapet skulle få bort de umiddelbare assosiasjonene til både stat og olje. Det nye selskapet var et bredt energiselskap.
Resultatene for dette kvartalet viser at Equinors satsinger innen fornybar energi fortsetter å være en utgiftspost for selskapet.
– Vi hadde et veldig bra første kvartal, med mye vind og vindturbinene gikk. I dette kvartalet har det vært noe mindre vind, så det rent operasjonelle resultatet er lavere innen fornybar, sier Hegge.
Fornybar energi er så lite at det ikke har fått sin egen kolonne i det offentlige regnskapet. Under «annet», der fornybar inngår, er det notert et driftstap på 68 millioner dollar i andre kvartal. I fjor var tapet på 80 millioner dollar i samme periode.
– Det er riktig at vi ikke har skilt ut fornybar som et eget segment. Det er en del av totalen. På lang sikt vil dette endre seg, når vi vil investere fremover. I 2030 vil 15 til 20 proesnt av investeringene være innen fornybar, sier Hegge.
Hans Jakob Hegge, konserndirektør i Equinor.
Solgte mye dyrere olje
Equinor kan vise til en økning på 58 prosent i justert driftsresultat mot samme periode i fjor.
– Når vi justerer for sesong og vedlikehold, må vi tilbake til 1. kvartal i 2012 for å finne tilsvarende resultat. Da var oljeprisen på over 100 dollar, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge i Equinor.
Derimot viser det totale resultatet en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Etter 2014 dalte oljeprisen, men begynte å øke igjen i fjor. Equinor solgte olje for en gjennomsnittspris på 67,4 dollar per fat i andre kvartal i år, mot 45,1 dollar på samme tid i fjor.
Hegge sier at oljeprisen har mye av forklaringen for det gode resultatet, men at økningen ikke alene kan forklares med økningen i oljepris.
– Vi har hatt så mye lavere kostnader at vi ville også hatt et sterkt resultat med lavere oljepris. Vi har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar per fat, og er med det også beredt for lavere priser, sier Hegge.
Equinor peker på at det justerte driftsresultatet har økt med 58 prosent, mens oppgangen i oljepris er på 48 prosent.
Les også: Slik spådde analytikerne Equinor-resultatet
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["63b1U"]={},window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas={"100":271.011364,"200":247.011364,"300":247.011364,"400":247.011364,"500":247.011364,"700":247.011364,"800":247.011364,"900":247.011364,"1000":247.011364},window.datawrapper["63b1U"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-63b1U"),window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["63b1U"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("63b1U"==b)window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
To felt verdsatt mer
Dog spiller oljeprisen inn på andre måter enn rene økte inntekter. Økningen får også effekt for nedskrivingene i regnskapet. Nedskrivinger på to felt på norsk sokkel er reversert, som betyr at Equinor tror feltene er mer verdifulle nå enn de gjorde før.
– Reverseringene er knyttet til endring i langsiktig oljepris og valutaprisforutsetninger, sier Hegge.
Equinor vil ikke si hvilke felt dette gjelder.
For norsk sokkel er produksjonen gått ned med 3 prosent i andre kvartal mot samme periode i fjor. Dette skyldes delvis naturlig nedgang, altså at feltene blir eldre, men også at flere felt har gjennomgått vedlikehold dette kvartalet.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sier Hegge.
Dagens nyhetsbrev
I et intervju med Aftenposten sender Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik et stikk i retning Equinor, og sier at de er stolte av å utvinne olje og gass.
– Vi driver ikke grønnmaling, sier Hersvik.
Det er på mange måter det samme som Equinor har sagt etter navnebyttet fra Statoil. Derimot kommer distanseringen fra et annet ståsted.
Les også: Nerden som vil endre oljebransjen
Equinor kritisert
Equinor har blitt hardt kritisert for skape et inntrykk av at de er langt mer miljøvennlig og rettet mot fornybar energiutvinning, enn de egentlig er.
20 av selskapets 500 investeringsmilliarder gikk til fornybarprosjekter mellom 2012 til 2016, og leder i Naturvernforbundet. Silje Lundberg, forklarte Statoils navneskifte til Equnior med at de prøver å fremstå som et grønt selskap.
– Men det de driver med er en grønnvasking av den virksomheten de har. De er ikke et fornybart selskap, fordi investeringene er så utrolig små, sa Lundberg.
Karl Johnny Hersvik i mener derimot at oljebransjen ikke er flinke nok til å vise verdiskapingen fra olje i Norge, og prøver ikke å skjule det.
– Vi skaper enorme verdier for samfunnet, staten og aksjonærene. Mitt viktigste bidrag er å gjøre inntektene til Norge så høye som mulig og dermed overgangen til et grønnere samfunn så glatt som mulig. Det gjør vi gjennom forbedringer, å redusere kostnader og øke produktiviteten. Jeg gjentar det gjerne: Vi er stolte av å være et olje- og gasselskap, sier sjefen for det Kjell Inge Røkke-kontrollerte oljeselskapet
I morgen blir Equinors første kvartalsresultat etter navnebyttet offentliggjort. Aker BP på sin side leverte et skuffende resultat i andre kvartal 2018, med et resultat etter skatt på 136 millioner dollar, godt under analytikernes forventning på 162 millioner dollar.
Hersvik ble intervjuet på Sysla Live i februar. Hør intervjuet her:
Podcast link
Les også:
Wellesley Petroleum, operatør for utvinningstillatelse 925, er i ferd med å avslutte boring av undersøkelsesbrønn 35/12-7 i nær Grosbeak i Nordsjøen etter at brønnen klassifiseres som tørr. (Oljedirektoratet)
Rystad Energy vokser kraftig. I 2017 noterte selskapet seg for nok et rekordår, og har en omsetning på over 200 millioner kroner. Dette er en økning på 26 prosent sammenlignet med året før. (DN)
North Energy har kjøpt 802.897 aksjer i Reach Subsea til kurs 2,6817 per aksje. Etter transaksjonen har North Energy 41,4 millioner aksjer i selskapet, tilsvarende 28,9 prosent. (Oslobørs)
Boringen av Verbier-brønnen i den britiske delen av Nordsjøen, utsettes med noen måneder. Planen var å bore dette kvartalet, men operatør Equinor har besluttet at det utsettes til slutten av 2018. (Petro)
Ettervirkningene av oljekrisen bidro til at IKM Gruppen i fjor leverte et underskudd på 173 millioner kroner før skatt. Oljeservicekonsernet klarte ikke bedre driftsresultatet, mange effektiviseringstiltak til tross. (DN)
Amerikanske oljelagre falt med 3,16 millioner fat i forrige uke, viser tall fra American Petroleum (API). Bensinlagrene falt med 4,87 millioner fat, mens destillatlagrene falt med 1,32 millioner fat, skriver E24 som siterer Marketwatch.
Fakta
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått ett år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signert i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
Solstad Farstads datterselskap Solship Invest 3 AS har siden april vært i forhandlinger med sine kreditorer som følge av likviditetsproblemer. Nå har rederiet endelig kommet til enighet med sine långivere.
Det kommer frem av en børsmelding fredag ettermiddag.
Solship Invest 3 AS eier Deep Sea Supply-rederiet, det ene av de fire rederiene som slo seg sammen til å bli Solstad Farstad i 2017. Hvert av rederiene Solstad, Farstad, Rem og Deep Sea Supply ble holdt seperate som heleide datterselskaper under den store Solstad Farstad-paraplyen.
Les også: Solstad Farstad varsler at de kan bryte lånebetingelsene
Får utsatt lån
Avtalen innebærer at 48 milliarder dollar som Solship Invest 3 skal betale til kreditorene, får utsatt betalingsfrist til 31. desember 2019. Samtidig får Solship Invest 3 et lån på 27 millioner dollar.
De pengene skal bane vei i dagens marked.
27. mars i år fikk Solstad Farstad inngått en avtale med långiverne om å stanse betaling av renter og gjeld, som en midlertidig løsning.
Storrederiet har vært i hard sjø siden fusjonen i fjor. Blant annet trakk Sverre Farstad seg fra styret i rederiet i januar. Han var den eneste fra Farstad-delen som var representert i styret. Senere ble det bestemt at de på bakgrunn av uenigheten skulle kvitte seg med Farstad-delen av navnet, noe som blir gjennomført fra 1. oktober.
På den lyse siden har de ansatt nye for første gang på flere år, etter at over 1000 har mistet jobbene sine.
Les også: I 2016 ble over 7000 sagt opp fra norske rederier
94 skip gikk tapt i 2017, mot 98 i 2016. Det kommer frem av en årsrapport om sikkerhet i skipsfarten av det tyske forsikringsselskapet Allianz.
Tallet er det nest laveste det siste tiåret. Fra de 151 forliste skipene i 2008 er antallet forlis redusert med en tredel.
Forsikringsselskapet forklarer nedgangen med forbedret skipsdesign, teknologi og bedre risikostyring.
«Det nye Bermuda-triangelet»
Området der flest skip har gått tapt former en trekant mellom sørlige Kina, Indonesia og Filippinene. Britiske medier som Sky News, The Times og Daily Mail har døpt området «Det nye Bermunda-triangelet», etter det sagnomsuste området mellom Florida, Puerto Rico og Bermuda. I dette området skal mange skip og fly på mystisk vis ha gått ned i løpet av de siste hundre årene, selv om det er motbevist at området faktisk er så farlig som legendene skal ha det til.
Tallenes tale over 2017. Kilde/illustrasjon: Allianz
Videnskab.dk, den danske søsteren til forskning.no, dokumenterte i 2014 at området Sørkinahavet hadde mange flere forlis enn Bermuda-triangelet, noe som Allianz’ statistikk støtter oppom.
De 30 tapte skipene i området Sørkinahavet i fjor, er en økning på 25 prosent mot 2016. Allianz skriver at det er et travelt sjøfartsområde, og været kan være utfordrende. Tyfonen Damrey bidro til seks av de tapte skipene i 2017, deriblant den gamle englandsbåten «MS Jupiter».
Se video fra forliset til «englandsbåten».
Nyhetsbildet i 2018 åpnet for øvrig med nok et skipsforlis i dette området, da den iranske oljetankeren Sanchi kolliderte med et annet skip og tok fyr. Skipet var fullastet med kondensat på vei til Sør-Korea.
De andre stedene med flest forliste skip er Svartehavet og østlige Middelhavet (17), De britiske øyer (8) og Den arabiske gulfen inkludert innseilingre(6).
Lasteskip overrepresentert
53 av de 94 forliste skipene er lastetskip. Deretter følger skip knyttet til fiskeri (8), bulkskip (7), passasjerskip (5) og tauebåter (5). To offshore-skip forliste i 2017.
Et bilde fra den kinesiske kystvakten viser en redningsskøyte under brannslokking av Sanchi. Foto: Reuters
I de fleste tilfellene (61) har skipene tatt inn vann og sunket. 13 skip strandet, åtte hadde mekanisk skade, seks begynte å brenne eller ekspoledere, fem gikk det hull på og en kolliderte.
Ifølge forsikringsselskapet er 75 prosent av ulykkene forårsaket av menneskelige feil.
Totalt ble 2.712 skadet eller drept i skipsforlis i 2017, ifølge Allianz.
Allianz har begrenset statistikken til å gjelde skip over 100 bruttotonn.
En drosje kjører inn, en arbeider tar med seg sportsbagene sine og et helikopter tar av.
På heliporten på Flesland har få tid til å stoppe opp og snakke med streikevaktene. Likevel er de ved godt mot, de Archer-ansatte Stig Hauken (60) og Øyvind Tvedt (50) som sitter i et hjørne med refleksgule streikevester. Streiken har nå vart en uke, og ble trappet opp natt til mandag.
– Vi har det bra. Vi kan streike helt til vi får gjennomslag for våre krav, sier Tvedt.
Les også: Rederiforbundet vurderer lockout for å få slutt på streiken
Lønn og pensjon i fokus. Foto: Adrian Nyhammer Olsen / Sysla
– Angrep på tariffavtalen
Teknisk sett er ikke Tvedt og Hauken selv tatt ut i streik, men som henholdsvis vara og styremedlem i klubben Safe i Archer, er de streikevakter inntil arbeidere som er tatt ut kommer seg tilbake til land.
Bordet deres er dekket med flygeblader og deres hellige gral, tariffavtalen, som Hauken tar opp og resiterer når nysgjerrige kolleger kommer bort.
– Vi streiker nå fordi dette er et angrep på tariffavtalen, på avtaler som vi har jobbet oss frem til over lang tid, sier Hauken.
Ifølge fagforeningen er stridens kjerne at de føler at gavepensjonsordningen er truet. Ifølge dagens tariffavtale skal ansatte over 50 år få et tillegg i pensjonen sin på 96 883 kroner, som er grunnbeløpet i folketrygden (1 G). Ifølge fagforeningen vil Rederiforbundet ikke lenger forlenge denne avtalen. Effekten av det er at om man bytter jobb, mister man dette tillegget.
– Dersom de tar gavepensjonsordningen nå, er det andre elementer i tariffavtalen som står for tur neste gang, frykter Hauken.
Les også: Alt du trenger å vite om streiken
Heliporten på Flesland. Foto: Adrian Nyhammer Olsen / Sysla
Lønn også tema
Arbeidsgiverforbundet Rederiforbundet mener på sin side at fagforeningen har stilt med urimelige lønnskrav.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, har forhandlingsleder Jakob Korsgaard tidligere sagt.
Norges Rederiforbund og Industri Energi ble enige om en lønnsøkning på 20.000 kroner på årslønnssats, og 2,8 prosent økning for individuelt avlønnede. Dette tok Safe til uravstemning, hvor tilbudet ble nedstemt. Meklingen som fulgte førte ikke til enighet.
Det er fortsatt ingen kontakt mellom partene, sier første nestleder i Safe Roy Aleksandersen.
Under Sysla Live i juni fortalte tre forskjellige innovasjonsselskaper om hvordan de har klart å drive innovasjon under oljeprisen.
Arne Kjørsvik leder i dag selskapet Eelume, som har produsert en slangerobot som kan utføre inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid på havbunnen. Ved å ha en slange på subsea-felt, kan man spare inn på operasjoner hvor det trengs fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV).
Kjørsvik har også jobbet i olje- og gassnæringen i 10-15 år, og hatt erfaring fra tidligere med å selge inn nye produkter.
– Når oljeprisen er høy, er operatørselskapene veldig opptatt av å produsere olje. Ny teknologi betyr mer risiko, selv om man sparer penger. Og det ønsker man å unngå. Derfor er det mye enklere å selge inn nye konsepter, og komme med ny teknologi når oljeprisen er lavere, sier Kjørsvik.
God på bunnen: Innovasjon innen subsea from Sysla on Vimeo.
– Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger
Også Geir Egil Østebøvik i Imenco, som har vært daglig leder for selskapet i nesten 20 år, har samme betraktning. Han peker på at også hans selskap er opptatt med å ta ut maks profitt når oljeprisen er høy.
– Internt har vi bedre tid ved lav oljepris, og man har ikke så mange prosjekter. Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger, og når den perioden er over, kan man bruke tid på utvikling. I fasen vi har vært igjennom nå, har det vært lettere å komme inn til kundene våre. De har også hatt bedre tid. Det har vært en god tid for teknologiutvikling, sier Østebøvik.
Oljeprisen har fått et kraftig løft de siste månedene, og ligger og vaker på rundt 75 dollars-merket. Østebøvik håper at partene i oljebransjen har lært fra oljeprisfallet i 2014 og utover, og at man prioriterer å utvikle kostnadsreduserende teknologi, også i en tid med høy oljepris.
– Vi får håpe det er «stayer-evne» hos både oljeselskaper og hos andre store selskaper, at ting ikke slippes fritt igjen. Vi må holde på de gode strategiene med bundle-aktiviteter, og bruke tid på å utvikle nye ting.
Mener samarbeid er nøkkel for varige kostnadskutt
Flere har pekt på at samarbeid har vært en nøkkel for å få kostnadene ned. Dette var også tema på Sysla Live, da Equinor, Aker Solutions og TechnipFMC snakket om hvilke tiltak de har gjort for å redusere kostnadene.
Peter Jenkins i 4Subsea mener at samarbeidet må fortsette, og håper med det at innovasjonen fortsatt vil ha gode levekår i oppgangstid.
– Den tøffe tiden vi har vært igjennom gjør at oljeselskap både i Norge og ute i verden har blitt mye mer åpen å jobbe sammen på nye måter. Det tror jeg vil være varig, og ikke falle tilbake med en høyere oljepris, sier han.
Sammenslåinger og nye samarbeidsformer har preget subsea-bransjen de siste årene.
Samarbeid var også et tema på Sysla Live 12. juni, da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, fortalte om hvordan de har klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler.p
Et av tiltakene de gjorde var å invitere leverandørene inn tidlig i prosessen for å diskutere kravene Equinor ville sette til leveransene. Ved at kravene ble lempet på, skulle prisen bli langt lavere.
– Som en bøtte med kaldt vann
Under Sysla Live lettet Equinor på sløret, og fortalte hvilke reaksjoner de fikk da de presenterte sine forventninger til prisen.
– Vi hadde veldig god erfaring med å invitere leverandørene inn. Som noen av dem senere har sagt, var det som å få en bøtte kaldt vann i hodet da vi fortalte dem hva våre forventninger til kostnadsnivå skulle være, sier Nordang.
God på bunnen: Hva preget subsea-bransjen de siste årene? from Sysla on Vimeo.
Senior visepresident i Aker Solutions Liv-Runi Syvertsen bekrefter at forventningene fra Equinor kom overraskende på dem.
– Jeg må innrømme at det var litt kaldt vann ja. Disse nye kravene som indikerte at vi skulle kutte veldig drastisk på hva et juletre, manifold og template skulle koste, var tøffe. Veldig tøffe. Vi så ikke med en gang at det var mulig, og brukte det som et mål å strekke seg etter. Men etter hvert så vi at det var masse muligheter, forteller Syvertsen.
– Det var en bøtte kaldt vann i hodet. Men vi blir bedre når vi har krevende kunder. Vi synes det er bra å bli pushet av Equinor. Det gjør at vi strekker oss lenger, istemmer salgssjef for subsea i TechnipFMC, Arild Selvig.
Liv-Runi Syvertsen i Aker Solutions, Benedicte Nordang i Equinor og Arild Selvig i TechnipFMC intervjues på Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen/Sysla
Brukte utdaterte krav
Nordang forteller at før oljekrisen ble det stilt flere og flere krav til subsea-leveranser. Equinor så ikke de negative konsekvensene dette hadde totalt sett.
– På Castberg satte vi oss ned med leverandørene, og diskuterte hva funksjonaliteten skulle være. Vi spurte oss selv hvorfor vi hadde disse kravene, forteller hun.
– Det viste seg at noen av kravene var historiske, bygget på erfaring fra 10-15 år tilbake. Det var kanskje ikke relevante krav lenger. Da vi fjernet det kravet, åpnet det seg nye muligheter.
Johan Castberg. Illustrasjon: Equinor.
Åpnet nye muligheter
Med et krav borte, åpnet det seg nye muligheter.
Et eksempel på dette er det vertikale juletreet som Aker Solutions har laget. Tidligere hadde Equinor prosjektert med horisontale juletrær på havbunnen, noe som har lagt videre føringer på hvordan løsningene skulle utformes.
– Det åpnet seg helt andre muligheter, og vi kunne endre utstyret slik at vi kunne bygge rimeligere, enklere, lettere, sier Nordang.
I statsråd i dag er det lagt frem forslag til ny lov om mineralvirksomhet på norsk sokkel.
Samtidig som regjeringen ønsker å legge til rette for videre vekst innen olje og gass, fiskeri og havbruk, skriver de i dag i en pressemelding at de også vil legge til rette for nye havnæringer.
Derfor har de det siste året jobbet med et forslag til ny lov om mineralutvinning på norsk sokkel.
Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en sentral næring i Norge, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
– Mineralene som finnes på havbunnen er viktige for teknologier som skal ta oss inn i fremtiden. Slike mineraler brukes blant annet i mobiltelefoner, vindmøller, elektriske biler og solcellepaneler, sier han.
Les også: Oljedirektoratet skal jakte verdifulle mineraler i sommer
Oljedirektoratet på lete-tokt
Myndighetene håper det ligger store penger i mineralene, men erkjenner at kunnskapen i dag er liten.
– Vi vet i dag lite om hvor stor denne næringen kan bli, men vi skaffer oss mer kunnskap, sier Søviknes.
I pressemeldingen skriver regjeringen at loven legger til rette for kommersiell leting etter mineraler på havbunnen. Dette er i tråd med prinsippet om at norske ressurser på havbunnen skal være statlig eid, som tilfellet innen olje.
Lovverket kommer dagen etter at Oljedirektoratet (OD) fortalte at de i sommer vil kartlegge havbunnen i Norskehavet, med mål om å finne verdifulle mineraler med sjeldne jordarter.
OD skal gjennomføre to tokt på til sammen fire uker for å samle inn data ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi og fysiske prøver av havbunnen. Det første toktet skal gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitetet i Bergen.
Saken oppdateres.
