Omsetningen av biodrivstoff til veitrafikk økte med 56 prosent i fjor, viser tall fra Miljødirektoratet. Nær halvparten – 46 prosent – kom fra palmeolje.
Nå tar Regnskogfondet til orde for forbrukerboikott mot Esso og Shell/St1.
– Hvis du ikke vil ha regnskog på tanken må du fylle diesel hos noen andre, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
Han hevder at de to kjedene blander palmeolje i dieselen sin, mens konkurrentene Circle K og Uno-X/YX bruker mer miljøvennlig biodrivstoff.
– Shell/St1 og Esso er Norges desidert største regnskogverstinger. Det er helt uholdbart at 10 kvadratmeter regnskog gikk tapt for hver dieseltank som ble fylt hos dem i fjor, sier Ranum.
Avviser
Tore Revå i Esso Norge sier selskapet som følge av «meget begrenset tilgang på alternativt biodrivstoff» fra 2016 har brukt biokomponenter fra palmeolje i dieselen sin.
Men biokomponentene er sertifisert i henhold til EUs bærekraftskriterier, påpeker han.
– På denne bakgrunn vil vi bestemt avvise at vår bruk av palmeolje bidrar direkte til avskoging, framholder Revå.
Samme budskap kommer fra Sigrid Louise Philippart i St1 Norge, som driver Shell-stasjonene under lisens.
– Kundene kan helt trygt tanke drivstoff på Shell-stasjonene. Vi bruker kun sertifisert og sporbar palme i vår biodrivstoffmiks, sier hun.
Klimaversting
Argumentene fra selskapene gjør lite inntrykk på Regnskogfondet, som stempler palmeoljediesel som klimaversting.
– Det er et stort paradoks at regjeringen bruker 3 milliarder kroner i året på å redde regnskogen, samtidig som regjeringens biodrivstoffpolitikk fører til omfattende avskoging, sier Ranum.
Ferske tall fra Miljødirektoratet viser at det ble brukt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2017, mot 423 millioner liter året før. Det er en økning på 56 prosent.
Til sammen ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde 18,8 prosent. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er med andre ord allerede nesten innfridd.
Ikke overrasket
– Dette er dessverre ikke overraskende tall, sier Kari Asheim i Zero om andelen palmeolje i biodrivstoff.
Hun kaller det en varslet klimabombe og tar til orde for avgift på palmeolje og offentlig boikott for å få palmeolje ut av norske dieseltanker.
– Men biosatsingen er helt nødvendig for at vi skal nå klimamålene våre. Det holder ikke å si at vi skal bruke strøm og reise kollektivt hvis vi skal klare å kutte utslippene til tungtransport, fly og maritim sektor, vi trenger biodrivstoff. Men det må være bærekraftig og palmeoljefritt, sier Asheim.
– Biodrivstoff produsert på riktig måte er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transport, istemmer Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Uenig
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener på sin side at overgangen til biodrivstoff langt på vei innebærer å bytte et skadelig drivstoff med et annet.
– Palmeoljedrivstoff er ikke noe bedre alternativ. Vi må fase ut bensin og diesel, og satse på elektriske kjøretøy og kollektive løsninger, sier hun.
Ifølge Miljødirektoratet er det dokumentert fra bransjen at «nesten alt omsatt biodrivstoff» overholder de såkalte bærekraftskriteriene. Likevel var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017. Omsetningen var på 317 millioner liter eller 46 prosent av totalen. Raps sto for 21 prosent, slakteavfall for 11, brukt frityrolje for 9 og mais for 5 prosent.
Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge, er importert fra andre land. Kun 2,7 millioner liter – eller 0,4 prosent – var norsk biodrivstoff.
(©NTB)
Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet.
Palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia. Men palmeoljeindustrien er også på frammarsj i andre deler av verden som har regnskog.
Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av.
Etterspørselen av den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare. Det globale forbruket er fordoblet siden år 2000, og dersom veksten fortsetter i samme tempo vil vi se en ny dobling innen 2020.
Den økte etterspørselen i verden etter palmeolje til drivstoff vil i verste fall bety at 45.000 kvadratkilometer regnskog og torvmyr vil bli ødelagt fram mot 2030, ifølge rapporten Driving deforestation. Det er et område større enn Danmark. Dette vil innebære en økning i klimagassutslipp på 7 milliarder tonn CO2, tilsvarende USAs årlige klimagassutslipp, over de neste to tiårene.
Stortinget har vedtatt at en økende andel av alt drivstoff som brukes i kjøretøy på norske veier skal være biodrivstoff. I 2020 skal andelen biodrivstoff være 20 prosent, mens regjeringen vil øke andelen til 40 prosent innen 2013.
Drivstoffleverandørene kan selv velge blant en rekke ulike produkter som kan tilsettes drivstoffet for å oppfylle Stortingets krav, deriblant rapsolje, solsikkeolje, frityrolje eller palmeolje.
I Norge blander Shell/St1 og Esso palmeolje i dieselen sin. Circle K og Uno X har opplyst til Regnskogfondet at de ikke gjør det.
(Kilde: Regnskogfondet)
Omsetningen av biodrivstoff til veitrafikk økte med 56 prosent i fjor, viser tall fra Miljødirektoratet. Nær halvparten – 46 prosent – kom fra palmeolje.
– Dette er dessverre ikke overraskende tall, sier Kari Asheim i Zero.
Hun kaller det en varslet klimabombe og tar til orde for avgift på palmeolje og offentlig boikott for å få palmeolje ut av norske dieseltanker.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener overgangen til biodrivstoff langt på vei innebærer å bytte et skadelig drivstoff med et annet.
– Palmeoljedrivstoff er ikke noe bedre alternativ. Vi må fase ut bensin og diesel, og satse på elektriske kjøretøy og kollektive løsninger, sier hun.
Vekst
Miljøorganisasjonene er kritisk til biodrivstoff fra palmeolje, fordi utvinning av palmeolje innebærer avskoging, naturødeleggelse og økte klimagassutslipp.
– Det er et stort paradoks at regjeringen bruker 3 milliarder kroner i året på å redde regnskogen, samtidig som regjeringens biodrivstoffpolitikk fører til omfattende avskoging, sier Nils Herman Ranum i Regnskogfondet til NTB.
Men direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet mener rett biodrivstoff er godt nytt for klimaet.
– Biodrivstoff produsert på riktig måte er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transport, sier hun.
Klimakutt
Ferske tall fra Miljødirektoratet viser at det ble brukt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2017, mot 423 millioner liter året før. Det er en økning på 56 prosent.
Økningen i biodrivstoff fra 2016 til 2017 tilsvarer en reduksjon i norske klimagassutslipp, estimert til 600.000 tonn CO2-ekvivalenter, det vil si en reduksjon på i overkant av 1 prosent av de norske klimagassutslippene.
Til sammen ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde 18,8 prosent. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er med andre ord allerede nesten innfridd.
Ifølge Miljødirektoratet er det dokumentert fra bransjen at «nesten alt omsatt biodrivstoff» overholder de såkalte bærekraftskriteriene. Likevel var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017. Omsetningen var på 317 millioner liter eller 46 prosent av totalen. Raps sto for 21 prosent, slakteavfall for 11, brukt frityrolje for 9 og mais for 5 prosent.
Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge, er importert fra andre land. Kun 2,7 millioner liter – eller 0,4 prosent – var norsk biodrivstoff.
(©NTB)
Etter tre år henlegger Økokrim korrupsjonsetterforskningen av riggselskapet Sevan Drilling ASA og Sevan Marine ASA, samt en tidligere leder.
Økokrim startet etterforskning av selskapene i 2015 i forbindelse med mistanke om korrupsjon i Brasil. Foruten selskapene Sevan Drilling ASA og Sevan Marine ASA var to ledere i Sevan Marine under mistanke. For den ene av lederne ble saken henlagt i fjor sommer. Nå har Økokrim også henlagt etterforskningen mot den andre lederen og begge selskapene, melder Økokrim i en pressemelding fredag morgen.
– Etter en samlet vurdering av etterforskningsmaterialet, er konklusjonen at det ikke er grunnlag for å ta ut tiltale. Med dagens henleggelser er saken henlagt etter bevisets stilling for dem som har vært under etterforskning av Økokrim i denne saken, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland.
Etterforskningen har vært knyttet til mistanke om bestikkelser forbindelse med avtaler de norske selskapene inngikk med det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras. Økokrim sier etterforskningen har vært tidkrevende og har foregått i flere land.
(©NTB)
Etter tre år som nestkommanderende i Nav blir den tidligere Ap-politikeren og samfunnsøkonomen Geir Axelsen ny direktør i Statistisk sentralbyrå.
Utnevnelsen ble gjort i statsråd fredag. 52-åringen overtar etter Christine Meyer, som gikk av i november i fjor etter intern uro og opprivende konflikt med finansminister Siv Jensen (Frp).
Axelsen sier stillingen som SSB-direktør er en av de mest spennende lederjobbene i landet.
– Statistisk sentralbyrå har et veldig viktig samfunnsoppdrag i norsk forvaltning. I form av statistikk og forskning legger SSB viktige premisser for politikkutforming, samfunnsdebatt og lønnsdannelse, sier han til NTB.
Samfunnsøkonom
Axelsen har vært byråkrat og statssekretær for Arbeiderpartiet i Finansdepartementet samt direktør i Statoil, med ansvar for makroøkonomi og energimarkedsanalyse.
Til SSB kommer han fra stillingen som assisterende Arbeids- og velferdsdirektør og direktør for økonomi og styring i Nav. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og Harvard.
Christine Meyers utdanningsbakgrunn fra NHH i Bergen ble av enkelte brukt mot henne i SSB-konflikten. Men spørsmålet om utnevnelsen er å betrakte som samfunnsøkonomenes revansj over siviløkonomene, har ikke Axelsen noen offentlig formening om.
– Jeg tror det er mange ulike utdanningsbakgrunner som kan kvalifisere til jobben som leder i SSB, sier han.
Omstilling
Et sentralt spørsmål for den nye SSB-sjefen blir hvordan den betente omorganiseringsprosessen nå skal gripes an. Uenighet og misnøye med den planlagte omorganiseringen satte konfliktene i SSB under Meyers ledelse på spissen.
– Nå må jeg aller først få lov til å gjøre meg kjent med organisasjonen. Jeg vil også forholde meg til behandlingen av statistikklovutvalgets rapport, som er ute på høring, sier han.
– Alle er enige om at SSB skal være faglig uavhengig, men samtidig forholde seg til rammene som Finansdepartementet trekker opp. Dette antar jeg vil bli tydeliggjort i forbindelse med regjeringens oppfølging av statistikklovutvalgets innstilling, fortsetter han.
Ifølge Christine Meyer satte Jensen og Finansdepartementet byråets uavhengighet på spill gjennom sin styringsdialog. Meyer anklaget også finansministeren for detaljstyring i forbindelse med omorganiseringsprosessen.
Innvandring
Jensen fikk tidligere i år kritikk av Stortinget for sin håndtering av SSB-saken, både for utydelig kommunikasjon underveis og for måten arbeidsforholdet til Meyer ble avsluttet på.
Et sentralt spørsmål i debatten rundt SSBs virksomhet knytter seg til forskning på innvandring, ikke minst samfunnsøkonomiske kostnader. Spørsmålet om Axelsen vil sørge for at SSB fortsetter å forske på dette, besvarer han som følger:
– Det er ikke naturlig for meg nå å kommentere på detaljer omkring hva SSB skal forske på.
– Hvor viktig blir det for deg som SSB-sjef at byrået blir kreditert i internasjonale forskningstidsskrifter?
– Jeg legger til grunn at SSBs forskning selvsagt skal holde høy faglig kvalitet, men vil ikke gå nærmere inn på detaljer om dette nå.
(©NTB)
Trass i motstand fra opposisjonen har regjeringens forslag til ny klimastrategi fram til 2030 fått tilslutning i Stortinget.
Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre hadde på forhånd sikret seg KrFs støtte og dermed flertall for meldingen, som ble vedtatt i Stortinget torsdag kveld.
I forkant hadde opposisjonen kritisert klimameldingen for være for lite forpliktende og mangle nye grep.
– Uten nye tiltak
Ap er særlig skuffet over at stortingsflertallet ikke går inn for å fastsette et mål for norske utslippskutt, mens SV ønsket å tvinge regjeringen til å gjøre jobben på nytt.
– For første gang har Stortinget vedtatt en klimamelding uten å komme med noen nye tiltak for å få ned utslippene på kort sikt, sier SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til NTB.
Nei til tilleggsforslag
Med 49 mot 51 stemmer sa Stortinget nei til forslaget fra Ap, Sp, SV og MDG om å be regjeringen utarbeide sektorvise handlingsplaner for hvordan utslippene skal reduseres fram mot 2030.
Opposisjonen hadde lagt fram en lang rekke tilleggsforslag til klimameldingen. Nær samtlige av forslagene ble avvist, med unntak av MDGs forslag om å be regjeringen snarest mulig utrede et nasjonalt forbud mot heliumballonger, som ble enstemmig vedtatt, og SVs forslag om å stille krav om nullutslipp fra turisttrafikken i norske fjorder fra 2026.
Tredje i rekken
Både i 2008 og i 2012 samlet Stortinget seg om klimaforlik. De folkevalgte ble den gang enige om blant annet å fase ut oljefyring, skjerpe energikravene i byggesektoren og ha en målsetting om at kollektivtransport, sykkel og gange skal ta unna økningen av persontransport.
(©NTB)
Sokkeloppgjøret kom i havn natt til fredag etter to dagers forhandlinger.
Lønnsveksten blir på linje med rammen på 2,8 prosent som avtalt i det samordnede oppgjøret mellom NHO, YS og LO tidligere i vår, ifølge Norsk olje og gass.
– Det har vært krevende forhandlinger underveis, men vi er fornøyd med å ha kommet i mål i tråd med det sentrale oppgjøret, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
Det er totalt 6.942 organiserte på sokkelavtalene med Industri Energi, Safe og Lederne, opplyses det.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) slipper å svare kontrollkomiteen om regnefeil som ble gjort da Barentshavet sørøst ble åpnet for oljevirksomhet.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener statsråden har feilinformert Stortinget og ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om å åpne sak.
I fjor ble det avdekket at Oljedirektoratet i konsekvensutredningen feilberegnet prognosene for framtidige inntekter fra Barentshavet Sørøst med over 100 milliarder kroner. Beslutningen om å gi tillatelse til oljeleting i området ble tatt av Stortinget i 2013, da de rødgrønne hadde flertall.
MDG mener imidlertid Søviknes har ansvar for ikke å ha rettet opp i manglene i konsekvensutredningen og sørget for korrekt informasjon til Stortinget.
Sendes til fagkomiteen
Men kontrollkomiteen mener saken hører naturlig hjemme hos energi- og miljøkomiteen, som har til behandling en sak om utbygging og drift av Johan Castberg-feltet.
– Komiteen kan eventuelt følge opp saken i etterkant av behandlingen i komiteen, skriver kontrollkomiteens leder Dag Terje Andersen (Ap) i et brev til MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
Stoknes mener beslutningen stinker av «oljekameratskap» og anklager komiteen for ansvarsfraskrivelse.
– Her har trolig både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sett at dette potensielt kan ramme deres egne folk, som tross alt åpnet Barentshavet Sør-øst med daværende oljeminister Ola Borten Moe. Dette til tross for at kontrollsaken går på Søviknes, som ikke har løftet en finger for å rette opp i feilene fra den forrige regjeringen.
– Styrer på feil grunnlag
Stoknes mener det ikke gir mening å behandle saken sammen med stortingsmeldingen om Johan Castberg-feltet, etter som dette ligger vest i Barentshavet.
– Dette gir i prinsippet blankofullmakt til fremtidige statsråder om at det er greit å styre landet på feilaktig faktagrunnlag. Hvordan skal innbyggerne kunne stole på politiske vedtak da? spør MDG-representanten.
(©NTB)
Petroleumstilsynet har gransket ulykken der en mann døde på riggen Maersk Interceptor i Nordsjøen i fjor og har funnet flere brudd på regelverket.
Ulykken skjedde 7. desember i fjor. Maersk Interceptor var da i arbeid for Aker BP på Tambarfeltet.
Ulykken skjedde i forbindelse med løfting og installasjon av en råvannspumpe, der fire personer deltok i arbeidet.
En ståltaustropp røk, og en strømkabel ble dratt med. Den traff to personer som befant seg i nærheten. Den ene av dem falt over bord og døde.
Petroleumstilsynet påpeker at flere menneskeliv kunne gått tapt i ulykken.
Tilsynet har funnet ut at stroppen røk på grunn av overbelastning. Petroleumstilsynet har i granskingen avdekket flere brudd på regelverket. Dette omfatter blant annet planleggingen av arbeidsprosessen, utformingen av løfteutstyret, opplæring, bruk av løfteinnretningene og bruk av sperringer og hindringer.
Maersk har fått frist til 31. mai med å redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert.
(©NTB)
Forskningsrådet lyser ut 1 milliard kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet.
– Norge har mange smarte bedrifter. Vi trenger at enda flere av dem utvikler nye og bedre varer, tjenester og løsninger. En sterk satsing på forskning og utvikling skal skape et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, smarte og nyskapende jobber, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.
Søknadsfristen er 10. oktober for å få tildelt pengene Forskningsrådet skal dele ut til store og små bedrifter. I 2018 brukes det mer enn 4,5 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, opplyses det.
– Hvis Norge skal ha et konkurransedyktig næringsliv, trenger vi et kunnskapsintensivt næringsliv. Med disse midlene ønsker regjeringen å bidra til at flere bedrifter tar i bruk forskning i sitt innovasjonsarbeid, sier utdanningsminister Iselin Nybø (V).
(©NTB)
Bilsalget økte med 24 prosent fra april i fjor til samme måned i år. Nå utgjør nullutslippsbilene en firedel av alle nye personbiler.
Til sammen ble det registrert 14.055 nye personbiler forrige måned. Men også bruktbilsalget og bruktimporten økte betydelig. 40.210 biler skiftet eier i april – en oppgang på hele 28,6 prosent fra samme måned i fjor, mens 1.723 biler ble bruktimportert – en økning på 25,1 prosent.
Samtidig viser tallene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken at det gjennomsnittlige CO2-utslippet for alle førstegangsregistrerte nye personbiler på ett år har falt med 14 gram per kilometer til 79 gram.
Andelen nye dieselbiler har falt kraftig, fra 29,5 prosent i april i fjor til 19,3 prosent i år. For biler med bensinmotor falt markedsandelen fra 28,3 til 26,1 prosent.
Samtidig ble det solgt over 1.000 flere nye biler med hybriddrift, opp 32,4 prosent. For rene nullutslippsbiler var det mer enn en fordobling – fra en oppgang i nyregistreringer med 111,3 prosent – fra 1.687 i april i fjor til 3.566 forrige måned. Bilene som ikke slipper ut CO2 har nå en markedsandel på 25,4 prosent.
(©NTB)
