I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest.
Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra.
– Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola.
Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott.
Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra.
– Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han.
Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra
Politikerne sitter på gjerdet til tross for at Norges Bank og oljefondet selv har bedt om å åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi.
—Det betyr at man nok en gang går mot alle de faglige anbefalingene, mener miljøorganisasjonens leder Nina Jensen.
Torsdag skal finanskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet.
Alt tyder på at Arbeiderpartiet gir regjeringen støtte til ikke å åpne for å la fondet investere direkte i fornybar energi, som solenergianlegg og vindparker, i denne omgang.
— Det er ingen gode ankepunkter mot denne typen investeringer, men mange potensielle oppsider, sier Jensen til NTB.
– Kinderegg
Norges Bank og oljefondet har selv bedt politikerne åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi som ikke er børsnotert. En ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartementet anbefalte også dette før jul.
Jensen rister på hodet over at Stortinget ikke ser at slike investeringer vil kunne bety fremtidigenergisikkerhet og sikre overgangen fra fossil til fornybar energi. I tillegg har slike investeringer et utviklingsperspektiv ved seg.
— De gjør at man kan sikre at de 1,8 milliarder menneskene som ikke har tilgang på energii dag, faktisk kan få det – fra fornybare kilder, sier WWF-toppen.
Ap-skepsis
Forrige uke undertegnet seks ungdomspartier et opprop hvor de ber Stortinget åpne for pengeplasseringer i unotert infrastruktur forfornybar energi.
Aps stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg signaliserer støtte til regjeringens syn. Han er i utgangspunktet positiv til den typen investeringer det her er snakk om, men vil gjerne ha mer klarhet i hvordan oljefondet skal kunne gå inn i infrastruktur.
—For mye er uklart, og det snakkes om ulike ting, sier Solberg til NTB. Han er blant annet opptatt av å ivareta kravet om åpenhet og et godt kontrollapparat for fondets investeringer.
Etter det NTB får opplyst, ligger det an til at SV, Venstre, KrF og MDG vil stemme for et prinsippvedtak nå når saken tas opp til votering i stortingssalen. Samtidig er det ventet at iallfall de to samarbeidspartiene vil stemme subsidiært for regjeringspartiene og Aps linje, som innebærer en utsettelse.
— Nok en gang viser politikerne at de er mye mer glad i utredninger og rapporter som de i neste sving kan putte i skuffen, enn av konkret handling. Spørsmålet er hvorfor vi skal vente på nok en ny utredning, anfører Jensen.
Omdømme
Regjeringen begrunner sitt syn med at investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi er utsatt for «stor regulatorisk eller politisk risiko».
— Konflikter med andre lands myndigheter om regulering av transport, energiforsyning og andre viktige fellesgoder vil generelt være krevende og innebærer stor omdømmerisiko for SPU, skrev statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i april.
Han peker på at oljefondet som et statlig forankret fond er mindre egnet enn andre investorer til å bære denne typen risiko.
Regjeringen har fått delvis støtte for sitt syn fra uavhengige eksperter. Flere har pekt på at det skal gode grunner til for å endre det som har vært en suksessoppskrift så langt. Det er også blitt stilt spørsmål ved om et statlig fonds krav til åpenhet rundt investeringene blir godt nok ivaretatt ved investeringer i unoterte selskaper.
Bare tull at norske strømpriser vil dobles, mener Norsk Industri.
Strømprisene vil doble seg de neste 15 årene i Norge, og diesel- og bensinbilparken vil nesten være borte i 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået. Myndighetene må belage seg på store investeringer.
Mandag fremlegges den omfattende rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og Nordisk Energiforskning. Dagens Næringsliv har fått tilgang til rapporten der IEA krever store endringer i de nordiske landene for at de skal nå klimamålene.
– Vi anslår at det vil koste til sammen 333 milliarder dollar for de nordiske landene i økte investeringer. Det er før vi regner med drivstoffbesparelser og andre gevinster, sier prosjektkoordinator Benjamin Donald Smith i Nordisk Energiforskning, som er en del av Nordisk Ministerråd og har bestilt og finansiert rapporten.
Karbonfangst
Han mener at det uten karbonfangst og lagring vil bli vanskelig å få ned utslippene fra industrien og oppnå de politiske målsettingene for 2050. Den kraftige økningen i strømprisen vil også gå særlig ut over industrien og forbrukerne.
– Det er jobben for politikerne å balansere disse forskjellene, sier han.
Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er uenig i rapportens hovedkonklusjoner.
– Det er bare tull å tro at strømprisene vil dobles i Norge, og at det vil bidra til å nå klimamålene. Derimot er vi enige i at CO2-fangst og lagring er viktig for å nå målene, sier Lier-Hansen.
Praksisplassene kunne gått til folk som trenger dem mer, mener LO.
Initiativet Kompetansetorget tilbyr arbeidsledige i Stavanger med høy utdanning praksisplasser. LO mener praksisplassene burde gå via Nav.
Kompetansetorget har som mål å skaffe 30 praksisplasser for tre til seks måneder, men håp om at det skal lede til ansettelse for dem som får plassene. De fikk avslag om støtte fra Nav, men fikk 300.000 kroner fra Stavanger kommune etter politisk debatt med høy temperatur. Nå er LO kritiske:
– Her snakker vi om ingeniører på sluttpakker som får finansiert en opplæring og nærmest en «coach» til å hjelpe seg med å finne en praksisplass. Dette skjer i et arbeidsmarked med stor kamp praksisplassene, sier LO-sekretær Øystein Hansen til Stavanger Aftenblad.
– Nav har egne lister der de som ønsker praksisplass er prioritert, så kommer det noen utenifra og opptar plasser som andre kunne hatt mer rett på og større behov for, mener Hansen.
Lønnsoppgjøret for ansatte ved landbaserte forsyningsbaser i oljeindustrien går til mekling etter bare to dager med forhandlinger.
Pengekravet synes å være det vanskeligste punktet å enes om. Arbeidsgiverne i Norsk olje & gass kaller Industri Energis lønnskrav uforsvarlige i en tid da petroleumsbransjen med tilliggende virksomheter sliter tungt.
– Da er det ikke rom for lønnsvekst, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder for Norsk olje og gass.
Arbeidstakerne poengterer på sin side at deres viktigste krav var å opprettholde kjøpekraften, altså å unngå reallønnsnedgang. Kravene lå langt innenfor de rammene som frontfagsoppgjøret ga, poengterer nestleder Frode Alfheim i Industri Energi.
– Selv ikke minstelønnssatsene viste arbeidsgiverne vilje til å oppjustere, sier han.
Oppgjøret, som omfatter 885 arbeidstakere på forsyningsbaser og vedlikeholdsbedrifter langs kysten, går nå til mekling.
Norsk økonomi må bli mindre avhengig av olje og gass.
Norge har seilt relativt trygt gjennom oljenedtur og svakere vekst, men pengefondet IMF ser flere skjær i sjøen som kan endre situasjonen.
Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde et todelt budskap da det overleverte sin årlige rapport om norsk økonomi til finansminister Siv Jensen (Frp) torsdag: Norge gjør mye riktig, men må ta innover seg fem risikofaktorer.
Thomas Dorsey, som har ledet IMF-delegasjonen i Norge, er ikke i tvil om hva Jensen bør være mest urolig for:
– At omstillingen stanser opp, er mest bekymringsfullt og vil ha størst negative konsekvenser. Omstilling er det viktigste og noe Norge virkelig må gjøre på mellomlang sikt, sier han til NTB.
Snur i 2017
Det handler om å gjøre den norske økonomien mindre avhengig av inntekter fra olje og gass og mer drevet av vekst i andre sektorer.
Hvis omstillingsprosessen stanser opp, kan det føre til økt ledighet på sikt og sviktende forbruk, advarer IMF.
Pengefondets hovedkonklusjon er at regjeringens politikk er godt tilpasset situasjonen.
IMF ser for seg en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge på om lag 1 prosent i år og 1,7 prosent neste år. Arbeidsledigheten ventes å øke til 4,7 prosent i 2016, for så å falle til 4,5 prosent neste år.
Ute og hjemme
Men flere forhold, både i og utenfor Norges grenser, kan true en ventet opphenting i norsk økonomi, advarer IMF:
* At omstillingen stanser opp.
* Svakere vekst enn ventet i viktige økonomier kan hindre at ikke-oljerelatert eksport tar seg opp og holde oljeprisen nede. Eurosonens utvikling betyr mye.
* Et kraftig fall i norske boligpriser kan ramme både banker og forbruket. Prisene har fortsatt å øke i år.
* Strammere finansmarkeder internasjonalt kan ramme norske banker.
* Hvis ikke flyktningene kommer i jobb, vil det kunne føre til økt ledighet og press på offentlige budsjetter.
Todelt utfordring
Pengefondet peker på at Norge står overfor en todelt utfordring: Samtidig med å dempe nedgangskonjunkturen på kort sikt, må myndighetene legge til rett for overgang til en mindre oljeavhengig økonomi for fremtiden.
Regjeringen har økt bruken av oljepenger kraftig i år for å stimulere økonomien. Men kortsiktige finanspolitiske tiltak må ikke hemme denne nødvendige justeringen, advarer IMF.
– Jo sterkere det økonomiske oppsvinget blir, desto viktigere mener vi det er at stimuleringstiltakene reverseres så raskt som mulig, sier Dorsey.
Hans klare budskap er derfor at bruken av oljepenger må strammes kraftig inn allerede neste år – hvis veksten tar seg opp.
Sårbart
IMF mener det makroøkonomiske rammeverket har klart å dempe oljenedturens virkning på fastlandsøkonomien.
Det påpekes at skjerming av offentlige budsjetter, lavere renter og svakere kronekurs har dempet etterspørselsfallet og bidratt til å bedre konkurranseevnen.
Jensen erkjenner at usikkerhet rundt oljeprisen er en risiko for norsk økonomi, men understreker at omstillingsprosessen har stått på regjeringens dagsorden helt siden den tiltrådte.
– Oljeavhengigheten vår viser hvor sårbare vi er med en så stor andel av befolkningen sysselsatt i denne sektoren, sier hun til NTB.
Jensen peker på skattereform og investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning som eksempler på konkrete grep for å omstille økonomien.
Den nye oljeservicegiganten verdsettes til om lag 110 milliarder kroner.
Oljeserviceselskapene Technip og FMC Technologies fusjonerer. Til sammen har selskapenes norske avdelinger rundt 4.500 ansatte.
Ifølge E24 ble fusjonen kunngjort torsdag morgen. Det nye selskapet får navnet TechnipFMC og skal være børsnotert i New York og Paris. Basert på aksjekursene verdsettes det til 13 milliarder dollar – om lag 110 milliarder kroner.
Technip har ifølge selskapet selv over 700 ansatte i Norge, mens FMC Technologies har rundt 3.800 ansatte.
TGS benekter at de har bidratt til skatteunndragelse.
Staten krever inntil 326 millioner kroner i erstatning fra seismikkselskapet TGS-Nopec. Bakgrunnen er mistanke om at selskapet har medvirket til skatteunndragelse.
Ifølge E24 er det regjeringsadvokaten som har framsatt det sivilrettslige søksmålet.
– TGS benekter å ha gjort noe galt og står fast ved at selskapet ikke kan stilles til ansvar, heter det i en børsmelding torsdag.
TGS-Nopec ble i mai 2014 siktet for medvirkning til skatteunndragelse knyttet til salg av seismiske data til det daværende Skeie Energy – som senere har blitt til E&P Holding – i 2009. Det er ikke kjent hvordan status i denne etterforskningen er, og det er også flere andre siktede i saken.
– Det dreier seg om svært høye beløp, med fire siktede i saken. Det er for tidlig for oss å si når saken er klar for å avgjøre påtalespørsmålet, sier førstestatsadvokat Marianne Steensen Bender i Økokrim til E24.
Tre utvinningstillatelser i nyåpnet leteområde i Barentshavet.
For første gang på over 20 år åpnes det for oljeleting i helt nye leteområder. Tre av ti nye utvinningstillatelser gjelder det nyåpnede området i Barentshavet utenfor Øst-Finnmark.
I den 23. konsesjonsrunden tilbyr Olje- og energidepartementet 13 selskaper andeler i til sammen 40 blokker fordelt på ti nye utvinningstillatelser.
—I dag starter et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang på over 20 år skal vi utforske helt nye leteområder. Dette vil være med på å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge. Nå er det Nord-Norges tur til å skrive de neste kapitlene i det norske petroleumseventyret, sier olje- og energiminister Tord Lien.
Les også: Er oljeutvinning i Arktis i strid med Grunnloven?
Fem av de 13 selskapene som får tilbud om andeler, får også operatørskap. Dette er Statoil, Capricorn Norge AS, Centrica Resources (Norge) AS, Det norske oljeselskap ASA og Lundin Norway AS.
Norsk olje og gass mener tildelingene er helt avgjørende for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel.
– Tildelingen av letelisenser betyr tilgang til nye arealer. Olje- og gassnæringa er avhengig av å kunne gjøre nye funn for å opprettholde aktiviteten. Vi har en stor forpliktelse med å levere gass til Europa. Skal vil innfri denne forpliktelsen, må vi gjøre nye funn. Derfor er denne tildelingen av letelisenser helt avgjørende, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til NTB.
Ingen forskjell
Han avviser at det er her Norge må sette stopp og la ressursene ligge for å oppnå 1,5-gradersmålet som ble satt på klimatoppmøtet i Paris i desember i fjor.
– Klimaet påvirkes ikke av hvor aktiviteten finner sted. Vi skal drive i Barentshavet på samme måte som på sokkelen for øvrig – etter de høyeste miljøstandardene i verden. Det er heller ingen prinsipiell forskjell mellom å drive i Barentshavet og i Nordsjøen og Norskehavet. Men det er andre utfordringer med lange avstander og mørke. Derfor er næringa forberedt på å gå inn med de aller høyeste standardene, sier Schjøtt-Pedersen.
Merkedag
Han karakteriserer tildelingen som en stor dag både for Nord-Norge som kan få mange nye arbeidsplasser, og for nasjonen Norge som kan få store inntekter til å finansiere velferden med.
– Men det er også viktig i en klimasammenheng, fordi den norske gassen er helt avgjørende for å nå klimamålene, sier Schjøtt-Pedersen
Skal identifisere tiltak for å forbedre selskapets arbeid med helikoptersikkerhet.
Statoils egen gransking av helikopterulykken ved Turøy i Hordaland, der 13 personer mistet livet, har som mål å gjøre helikoptertransport sikrere.
– Havarikommisjonen skal arbeide med å finne svar på hvordan denne ulykken kunne skje. For oss er det avgjørende at alle de som drar på jobb offshore, har tillit til at vi gjør det vi kan for å ivareta sikkerheten. Vi gjennomfører derfor en egen gransking for å identifisere tiltak som kan forbedre Statoils arbeid med helikoptersikkerhet, sier konsernsjef Eldar Sætre.
Mandatet for Statoils gransking ble offentliggjort onsdag. Statoil opplyser at granskingen vil vurdere forhold som lar seg evaluere uavhengig av om Havarikommisjonens undersøkelsesrapport er ferdigstilt.
Gransker roller og ansvar
Granskingsteamet skal se nærmere på selskapets beredskapsmessige håndtering av ulykken, inkludert samhandling med myndigheter og samarbeidspartnere.
Granskerne skal også se nærmere på Statoils organisering og aktiviteter knyttet til helikoptertjenester, herunder roller og ansvar mellom Statoil, helikopteroperatører og andre aktører som er involvert i drift og vedlikehold av helikopteroperasjoner for Statoil på norsk sokkel.
Dessuten skal granskingen vurdere hvordan helikopterhendelser følges opp av Statoil og selskapets leverandører.
Tolv menn og en kvinne i alderen 32 til 60 år omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland klokken 12 fredag 29. april.
