I en pressemelding står det:
«For å styrke den nasjonale innsatsen på kunstig intelligens inviterer Telenor, NTNU og SINTEF norsk næringsliv og forskning inn som partnere i Norwegian Open AI Lab. I første omgang vil DNB, DNV GL, Equinor og Kongsberg Gruppen inngå som partnere,» skriver Aftenbladet.
Statoil legger datasenter til Bergen
Norwegian Open AI Lab skal bidra til at det utvikles løsninger som er spesielt rettet mot partnernes virksomhetsområder, og der hvor Norge ellers kan ta internasjonale posisjoner, ifølge meldingen.
Norge har nasjonale fortrinn med godt utbygget IKT-infrastruktur, høy kjøpekraft, kompetanse og teknologivillighet i befolkningen. En kraftsamling på kunstig intelligens er sentral for at Norge skal kunne konkurrere i det globale markedet. Gjennom utvidelsen av samarbeidet ved AI-laben underbygger vi tradisjonen vi har for samarbeid mellom næringsliv og akademia her i landet.
Statoil etablerer nytt operasjonstøttesenter på land
Norwegian Open AI Lab er en utvidelse av den tidligere Telenor-NTNU AI-Lab ved NTNU i Trondheim. Dette initiativet bygger videre på en flerårig satsing på forskning og innovasjon innen kunstig intelligens/maskinlæring og stordata.
Norwegian Open AI Lab skal ikke bare gi undervisning i og drive verdensledende forskning på kunstig intelligens og analyse av stordata. Laboratoriet skal også utvikle ny teknologi og nye tjenester innenfor de samme områdene. Partnerne i Norwegian Open AI Lab bidrar med midler, kompetanse og data, og vil dermed styrke samarbeidet på tvers av industrisektorer. Felles for alle partnerne er at de allerede bidrar med betydelige ressurser til forskning innen kunstig intelligens og stordata ved NTNU.
Tidligere i sommer la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel.
I rapporten ble det slått fast at funnene på norsk sokkel i snitt er betydelig mindre enn tidligere. Grafen over viser hvordan utviklingen har vært i tiårene det har vært petroleumsaktivitet i Norge.
Giganter skal erstattes
Letedirektør Torgeir Stordal i OD peker på at utviklingen er en naturlig konsekvens av at virksomheten på norsk sokkel har pågått i om lag 50 år. Det aller første funnet ble gjort sommeren 1967, på det som senere ble bygget ut som Balder-feltet. Det første feltet som kom i produksjon, var Ekofisk i 1971.
– I modne områder er det en naturlig utvikling at funnene blir mindre. De fleste storfunnene ble gjort allerede på 70-tallet, sier Stordal.
OD er bekymret over at selskapene ikke vil lete etter gass
Selv om utviklingen er ventet, skaper den utfordringer for norsk oljeindustri. Det skyldes at de store feltene produserer mindre etter hvert som de blir eldre. I dag er det ventet at produksjonen fra eksisterende felt og funn vil nå en topp midt på 2020-tallet, for deretter å falle.
– Det må gjøres store funn for å holde oppe produksjonen etter dette. Det er gigantiske felt som skal erstattes, sier Stordal.
Torgeir Stordal. Foto: Ola Myrset
Viktige småfunn
Som følge av at Nordsjøen og Norskehavet er relativt godt undersøkt, er det mest sannsynlig at nye storfunn ligger i Barentshavet. Ifølge ODs anslag er 47 prosent av de samlede ressursene på norsk sokkel fortsatt ikke funnet. Om lag 60 prosent av dette finnes i Barentshavet.
– Vi håper det snart blir gjort store funn i nye områder, sier Stordal.
OD skal jakte verdifulle mineraler
Letedirektøren peker samtidig på at også små funn blir viktigere framover. Nye teknologi gjøre det nemlig mer lønnsomt å bygge ut stadig mindre forekomster, blant annet ved at de knyttes opp mot felt som allerede er i produksjon.
Oljeanalytiker Tore Gulbrandsøy i Rystad Energy er enig, men er også klar på at stadig mindre funn kan bli et problem for oljeindustrien.
– Ja, det er en utfordring for norsk sokkel at funnene er blitt mindre. Det positive er at kostnadene er betydelig lavere og at mange småfunn kan knyttes opp mot eksisterende infrastruktur. Følgelig ser vi mange små utbygginger som vil bli godkjent for utbygging de kommende årene. Men det trengs store funn for å fylle opp produksjonen på lenger sikt. Derfor er det helt avgjørende å få suksess i mindre utforskede områder, som Barentshavet, sier Guldbrandsøy.
Nye aktører passer inn
I begynnelsen av juli ble det kjent at oljeselskapene Eni Norge og Point Resources skal slås sammen.
Klaus Mohn, professor i petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger, så den fusjonen som del av en pågående omorganisering på norsk sokkel.
– Dette er en del av omstillingen flere store, utenlandske selskaper har deltatt i. De velger å ha eierandeler i nye, sammenslåtte selskaper istedenfor egne virksomheter i Norge, sa Mohn etter at fusjonen var offentliggjort.
– Det heteste området i Barentshavet for tiden
Han mener det er positivt for norsk petroleumsnæring at en ny type selskaper etablerer seg, spesielt sett i lys av at norsk sokkel er inne i en mer moden fase, der funnene er mindre enn tidligere.
– De nye selskapene er bedre tilpasset utfordringene norsk sokkel står overfor. Et olje- eller gassfunn som oppfattes som veldig lite for de internasjonale gigantene, kan være langt mer interessant å bygge ut for disse nye aktørene, forklarer Mohn.
Test Riggdata her: Riggdata er Syslas nye verktøy som gir full oversikt over riggene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Her kan du sjekke hvilke rigger som borer ute på sokkelen og hvilke som ligger i opplag uten jobb. I tillegg finner du mye fakta og informasjon om de ulike riggene.
I ett og et halvt år har lasteskipet «Harrier» vært en kraftig hodepine for Stavanger-selskapet GMC Maritime. Innen fredag i forrige uke skulle rederiet Julia Shipping ha betalt de rundt 7 millioner kronene det skyldte GMC.
Og pengene kom til slutt som lovet.
Fakta
I ti år lå tidligere «Eide Carrier» i opplag hos Eide Marine i Kvinnherad. Skipet ble solgt til Julia Shipping, et postboksselskap i Karibia, og skiftet navn til «Tide Carrier».
Onsdag 22. februar 2017 fikk skipet motorhavari ved Feistein fyr på Jæren. Bergingsaksjon ble satt i gang. Dagen etter ble skipet slept til Gismarvik på Haugalandet. Skipet heter i dag «Harrier» og ligger nå på opplagsplass ved Farsund.
Havnen som først pliktet å ta imot skipet, Gismarvik eid av GMC, har lidd store tap i kjølvannet av den uavklarte situasjonen. Stavanger-selskapet har varslet søksmål mot staten.
Kystverket har slått fast at alle kostnader skal bæres av den som til enhver tid eier skipet.
Nå skal skipet hugges opp i Tyrkia.
– Pengene er på konto, så det er i orden. Det er veldig godt å ha fått oppgjøret vi har jobbet med i ett år, sier Sveinung Haugvaldstad, leder for maritime operasjoner i GMC Maritime.
På forhånd var han skeptisk. Løfter om betaling var nemlig kommet også tidligere, uten at en avtale hadde gått i boks.
Langvarig hodepine
GMCs befatning med lasteskipet startet 22. februar i fjor, da skipet, som den gang bar navnet «Tide Carrier», var nær å lage miljøkatastrofe langs jærstrendene. Ved Feistein fyr fikk skipet motorstopp og var nær å drive i land ved Sele havn. Etter en bergingsaksjon i regi av Kystverket ble skipet slept til GMCs kai i Gismarvik i Tysvær.
Der gikk inspektører fra Miljødirektoratet om bord og fant dokumenter som indikerte at skipet skulle smugles ut av Norge og hogges opp ulovlig på ei strand i Pakistan. Metoden kalles beaching og er ulovlig etter både norske og internasjonale regler.
Tide Carrier sendte ikke posisjon. Får en halv million i bot.
I tillegg avdekket inspektørene at tankene om bord inneholdt oljeholdig vann, definert som farlig avfall.
Fra februar til juli i fjor ble skipet liggende i Gismarvik. Da fikk GMC lov til å flytte «Harrier» til en opplagsplass i skjærgården utenfor Farsund, der skipet har ligget siden.
På vei bort
I april tok Norsk Gjenvinning AS på seg oppdraget med å besørge opphugging og resirkulering av skipet. Det skal skje ved verftet SÖK Denizcilik Ticaret Limited i Aliaga i Tyrkia.
Når GMC nå har pengene sine på bok, kan skipet flyttes fra Farsund til Tyrkia. GMC er ansvarlig kundekontakt for Havnevesenet i Farsund kommune, men har ellers ikke noe ansvar for selve flyttingen.
– Vi får håpe skipet snart kommer seg av gårde. Vi har ikke lenger noen forpliktelser når det forlater Farsund, sier Sveinung Haugvaldstad.
Nå har Økokrim tatt over ansvaret for denne unike saken
Før «Harrier» kan seile, skal klasseselskapet International Registry of Shipping gjennomgå og sertifisere skipet. Deretter skal Sjøfartsdirektoratet inspisere skipet.
– Våre inspektører vil da sjekke at både mannskapet og alle sertifikater og papirer er i orden. Vi kommer til å gjøre en visuell og teknisk inspeksjon av skipet, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Stautland.
Når alle godkjenninger er på plass, kan skipet dra.
– Det tar trolig litt tid å få sertifiseringen på plass, så vi anslår at skipet tidligst er klart til å forlate havn ved slutten av neste uke, sier Stautland.
Søksmål
For GMC har «Harrier» vært en dyrekjøpt lærdom.
– Vi ville ikke gjort det samme igjen. Vi er ikke fornøyd med hvordan myndighetene behandler de som stiller havn til disposisjon, sier Sveinung Haugvaldstad.
GMC har reagert sterkt på at Miljødirektoratet vedtok at «Harrier» skulle ligge i Gismarvik, uten at de fikk et ord med i laget. Selskapet ble heller ikke gjort til part i saken.
– Miljødirektoratet har svart på alle henvendelser og flere ganger tilbudt GMC møte. Vi har forståelse for at de kom i en vanskelig situasjon. Dette skyldes imidlertid brudd på en privatrettslig avtale mellom GMC og rederiet, og er ikke noe staten er ansvarlig for, svarer seksjonsleder Benedikte Strøm i Miljødirektoratet.
GMC mener vedtaket var lovstrid og har varslet søksmål mot staten for å kreve erstatning.
I sitt svarbrev bestrider Klima- og miljødepartementet at staten har et ansvar for kostnadene GMC har hatt som følge av uoppgjort havneleie. Departementet er også uenig i at det var statlige myndigheter som bestemte at skipet skulle til Gismarvik.
Torsdag ettermiddag var streiken på norsk sokkel over etter halvannen uke. 1550 arbeidere på 28 installasjoner var i streik.
Selv om partene, fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund, ble enige og signerte avtalen, er de fortsatt uenige om hvem som vant.
– Vi er veldig fornøyd. Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav knyttet til pensjon, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
Forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Rederiforbundet er ikke enig.
– Jeg kjenner meg ikke igjen. Denne konflikten var helt unødvendig og ødeleggende, og det har vi ment hele tiden. Safes aksjon var uforståelig, sier Korsgaard.
Andre forbund sa ja
Konflikten mellom partene sto om lønn og pensjon.
Alt du trenger å vite om riggstreiken
Safe mente Rederiforbundet ville svekke pensjonsrettighetene for eldre, nyansatte arbeidstakere. Dette er aktuelt fordi flere nå får ny jobb etter å ha blitt sagt opp under oljekrisen. Samtidig hevdet Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i oljeindustrien.
Bakteppet for det hele var at de andre fagforeningene i samme tariffområde, Industri Energi og DSO, allerede hadde akseptert avtalen Safe gikk til streik på.
Roy Aleksandersen. Foto: Jan Inge Haga
Ingen ekstra lønnsøkning
Løsningen partene kom fram til torsdag innebærer følgende:
Safe får ingen lønnsøkning utover det de andre forbundene fikk. Det er gitt et generelt lønnstillegg på 20.000 kroner.
Nyansatte arbeidstakere har fortsatt rett til førtidspensjon på 66 prosent av sluttlønn fra de er 60 til 67, uavhengig av opptjeningstid. Dette er en ordning personer som i dag er ansatt allerede har.
– Eldre får ikke jobb
Jakob Korsgaard mener dette vil gjøre det mye vanskeligere for eldre arbeidstakere å få ny jobb.
– En slik ansettelse vil innebære en stor ekstraregning for selskapene, fordi den aktuelle personen etter få år vil ha krav på høy pensjon. Det vil føre til at personer over 58 år ikke blir ansatt, sier Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Fagforbundet Industri Energi frykter nettopp den effekten.
– Jeg er redd det eneste Safe har oppnådd er en avtale som gjør det vanskeligere å ansette eldre arbeidstakere med kort pensjonsopptjening. Det er grunnen til at vi skrev under på vår avtale, sier forbundsleder Frode Alfheim.
Det har lenge pågått et arbeid for å endre hele sjømannspensjonsordningen, og den betente ordningen er dermed trolig bare aktiv til dette er på plass. Industri Energi vil nå legge press på regjeringen for å få fortgang i prosessen.
Alfheim erkjenner at problemstillingene knyttet til pensjon er komplisert.
– Vi har brukt mye tid på å forklare dette overfor våre medlemmer, sier han.
Frode Alfheim. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Berømmer partene
Nestleder Aleksandersen avviser alt.
– Jeg frykter overhodet ikke at eldre arbeidstakere ikke blir ansatt. Dette var ikke et problem før 1. juni, hvorfor ble det plutselig det nå? spør han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det sier seg selv at en ekstra prislapp i millionklassen gjør ansettelser av en eldre arbeidstaker uaktuell for bedriftene. Dette har de andre forbundene forstått, svarer Korsgaard.
Det var mekler Carl Petter Martinsen som mandag tok initiativ til at partene skulle tilbake til forhandlingsbordet. Da de tok opp dialogen torsdag, rullet ballen fort.
– Partene skal ha honnør for at de responderte da det kom et initiativ, sier Martinsen.
Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
Fakta
Equinor i Barentshavet
Selskapet skal bore fire letebrønner i år
Brønnene er Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep.
Brønnene skal bores av riggene Songa Enabler og West Hercules
Equinor har allerede produksjon på gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. I tillegg er Johan Castberg-feltet under utbygging.
Det er også i disse lite utforskede områdene det er størst mulighet for å gjøre store funn.
Tilbake etter nedtur
I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk.
Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene.
– Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Letebrønner i Barentshavet
2018: 10 (estimat)
2017:15
2016: 4
2015: 7
2014: 13
2013: 10
2012: 5
2011: 7
2010: 1
2009: 0
2008: 8
Kilde: Oljedirektoratet
Nå gjør Equinor seg klar for nye forsøk. I august starter boringen av den første av totalt fire letebrønner.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år.
– Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek.
Morten Eek om bord på Songa Enabler. Foto: Fredrik Refvem.
Planlegger neste år
I år er det brønnen Skruis det er knyttet størst forventning til.
– Det er et godt prospekt i et kjent område. Det er der sannsynligheten for funn er høyest, sier Eek.
Samtidig ligger Skruis nær Johan Castberg-feltet, som allerede er under utbygging og skal starte produksjonen i 2022. Nærheten gjør at et eventuelt funn lettere kan settes i produksjon, fordi det kan knyttes opp mot Castberg.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Selv om årets leting ikke ennå er i gang, er Equinor allerede i gang med planleggingen av mer leting neste år.
– Vi kommer til å lete uavhengig av hvordan det går i år og jobber med konkrete brønner, forteller Morten Eek.
– For oss er det viktig å avklare potensialet. Andre områder på norsk sokkel er kjente og modne. Men vi har en langsiktig tilnærming til dette, sier Eek.
– Viktig med store funn
I den årlige ressursrapporten som ble offentliggjort tidligere i sommer, understreker Oljedirektoratet Barentshavets betydning. “Nye funn i Barentshavet blir stadig viktigere etter hvert som produksjonen i sør begynner å falle fra rundt 2025.”
– Vi er spente. Årets brønner skal teste andre reservoarer og letemodeller enn fjorårets. Det er viktig for forståelsen av Barentshavet, sier Wenche Tjelta Johansen, underdirektør for leting i OD.
Oljeoptimisme i Barentshavet
Hun legger ikke skjul på at det som skjedde i fjor var en nedtur, både for Equinor og andre selskaper.
– Fjoråret var litt skuffende. Men siden helt nye letemål skal testes i år, har årets kampanje ingen sammenheng med fjorårets.
Ti brønner totalt
– Hvor avgjørende er det at det gjøres betydelige funn i år?
– Det er alltid viktig med store funn. Samtidig er det fortsatt store områder i Barentshavet som ikke er undersøkt. Derfor vil det være et stort, utestet potensial uavhengig av hvordan det går i år. Samtidig kan det jo ligge en psykologisk effekt her. Dersom det ikke gjøres funn, kan kanskje noen selskaper miste litt troen, og også derfor er det viktig med funn, sier Tjelta Johansen.
Ifølge ODs oversikt skal det bores ti letebrønner i Barentshavet i år.
Tidligere denne måneden kom Havarikommisjonen med sin endelige rapport for Turøy-ulykken. Her ble det rettet sterk kritikk både mot helikopterprodusenten Airbus og Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA).
Tolv menn og én kvinne omkom da et Super Puma-helikopter styrtet etter at rotoren løsnet ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland 29. april 2016.
Politiet har ventet på rapporten fra Havarikommisjonen, og de vil nå se på den før de tar en avgjørelse om hvorvidt noen skal stilles til ansvar.
– Vi må se om den endelige rapporten utløser behov for ytterligere etterforskning eller om vi stopper etterforskningen her, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Trygve Ritland ved Vest politidistrikt til TV 2.
– Nå har hovedetterforsker i saken ferie, men vi treffer en endelig beslutning senest i løpet av september, legger han til.
Det bekrefter Safe overfor Sysla.
Dermed avsluttes streiken som har pågått i halvannen uke.
Fakta
Forlenge
Lukke
Offshorestreiken
Natt til 10. juli ble 669 offshorearbeidere på ni installasjoner tatt ut i streik.
De streikende er organisert i fagforbundet Safe. Motpart er Norges Rederiforbund.
Konflikten sto om lønn og pensjon. Safe mente Rederiforbundet ville svekke en gavepensjonsordning, og at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Natt til mandag la ytterligere 881 ned arbeidet da streiken ble trappet opp.
Dermed var totalt 1550 offshorearbeidere på 28 installasjoner i streik.
1550 i streik
Streiken startet natt til 10. juli, da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. I første omgang la 669 arbeidere på ni installasjoner ned arbeidet.
Alt du trenger å vite om riggstreiken
Natt til mandag ble konflikten kraftig trappet opp. Etter eskaleringen var 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Tøff kamp
Frontene var steile under konflikten og ordbruken tøff. Det har ikke vært dialog mellom partene siden streiken brøt ut.
Safe mente Rederiforbundet måtte “ta til vett” og var forberedt på langvarig konflikt. Forhandlingsleder Korsgaard fra Rederiforbundet sa på sin side at han håpet Safe ville “komme til fornuft”. Han mente fagforbundet opptrådde uansvarlig, og viste til at bransjen har vært gjennom en alvorlig krise.
Onsdag denne uken varslet Safe at et fartøy på britisk sokkel skulle tas inn i streiken. Det ville eskalert streiken ytterligere.
Neste torsdag presenterer Equinor de økonomiske resultatene fra årets andre kvartal og første halvår. Som vanlig har selskapet på forhånd offentliggjort analytikernes forventninger til resultatene.Og de 22 analytikerne som har kommet med sin spådom, venter et betydelig resultathopp for selskapet.
50 prosent økning
Det er ventet at Equinor oppnår et justert resultat før skatt på 4,5 milliarder dollar, om lag 36,5 milliarder kroner med dagens kurs, i andre kvartal. Det vil være en oppgang på 50 prosent fra tre milliarder i samme periode i fjor.
Det er spesielt virksomheten på norsk sokkel som trekker opp.
Bedre priser
Høyere oljepris er den viktigste årsaken bak den ventede framgangen. Mens Equinor i snitt fikk 41,5 dollar per oljefat i andre kvartal i fjor, estimerer analytikerne at tilsvarende tall i år var 68,3 dollar.
Internasjonalt var tilsvarende tall 47,3 dollar i fjor og 65,5 dollar i år.
Stabil produksjon
Det er ventet at snittproduksjonen i årets andre kvartal var 2,04 millioner fat oljeekvivalenter daglig. Tilsvarende tall i samme periode i fjor var 1,99 millioner fat daglig.
I forrige uke ble det streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Offshorestreiken
Natt til 10. juli ble 669 offshorearbeidere på ni installasjoner tatt ut i streik.
De streikende er organisert i fagforbundet Safe. Motpart er Norges Rederiforbund.
Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Natt til mandag la ytterligere 881 ned arbeidet da streiken ble trappet opp.
Dermed er totalt 1550 offshorearbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
Helt uenige
Nå har konflikten tatt en ny vending, ettersom Safe har varslet at det vil ta ut sine ni medlemmer på brønnfartøyet Island Constructor i streik.
Det spesielle er at fartøyet jobber på britisk sokkel. Som følge av det må varselet sendes 14 dager på forhånd, mot fire dager som er regelen når konflikten trappes opp med installasjoner på norsk sokkel.
Varselet ble sendt tirsdag, og dermed kan fartøyet først tas inn i konflikten 31. juli.
– De aktuelle medlemmene går på norske avtaler, men arbeider for tiden i britisk sektor. Vi mener hovedavtalen gir oss rett til å ta ut disse i streik, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Dette avvises av Rederiforbundet.
– Enheter som opererer på britisk sokkel, altså utenfor virkeområdet for den aktuelle overenskomsten, anser vi ikke som omfattet av denne konflikten, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard.
Dermed er det grunn til å tro at denne opptrappingen vil eskalere den allerede tilspissede konflikten.
Taper 1,5 millioner daglig
Siden Rederiforbundet ikke anser seg som part når fartøyet jobber på britisk sokkel, henviser forhandlingsleder Korsgaard til selskapet Island Offshore for ytterligere kommentarer.
– Jeg bestrider at Safe har rett til å ta ut dette fartøyet når det jobber på britisk sokkel. Det kan de ikke gjøre, sier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore, som har hovedkontor i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Ulstein jobber Island Constructor omtrent halvparten av tiden på norsk sokkel, og resten på britisk.
– Vi kommer til å miste denne jobben hvis fartøyet blir tatt ut i streik. Det betyr inntekter på 1,5 millioner kroner daglig, sier Ulstein.
– Skammelig
Han mener selskapet blir svært hardt rammet av den pågående konflikten. Island Offshore driver tre enheter innen det aktuelle tariffområdet. De to andre er allerede inkludert i streiken.
– Dermed rammes alt vi har her. At vi skal påvirkes så mye, er bare trist, sier Ulstein.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Han er svært kritisk til den pågående konflikten.
– At en liten gruppe holder resten som gisler på denne måten, er skammelig og tarvelig, mener han.
– Hva betyr det for konfliktklimaet at britisk sektor inkluderes?
– Det er allerede så dårlig at det knapt kan bli verre, mener Ulstein.
– Følger spillereglene
– Hvis han mener det, kan han påvirke Rederiforbundet til å komme tilbake til forhandlingsbordet. Arbeidslivet har noen spilleregler, og det er de vi følger, svarer Roy Aleksandersen på Ulsteins utsagn.
– Det som er skammelig, er at Rederiforbundet vil svekke rettigheter vi har opparbeidet oss. Det kan vi ikke akseptere, legger han til.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Aleksandersen avviser også at de representerer en liten gruppe. Han viser til at om lag halvparten av de som er organisert i det aktuelle tariffområdet, er medlemmer av Safe.
– Vil dere ta ut flere enheter på britisk sokkel i streik?
– Det har jeg ingen kommentar til.
Aleksandersen erkjenner at de steile frontene gjør at streiken kan pågå lenge.
– Dette kan bli en lang konflikt, sier han.
Det er fantastisk. Du kan trygt si at det er mye kjekkere å lede bedriften nå enn det har vært de siste årene.
Inge Brigt Aarbakke kan endelig smile igjen etter noen brutale år.
Røde tall
Som mange andre ble Aarbakke AS hardt rammet av oljekrisen. Etter toppåret 2014, da omsetningen endte på drøyt 800 millioner kroner, har inntektene falt hvert år. I fjor stoppet de på 421 millioner kroner. Det viser 2017-regnskapet, som akkurat er ferdig behandlet av selskapets styre.
Fakta
Aarbakke AS
Driver med: Dreier, freser og sveiser utstyr som brukes av oljebransjen på havbunnen eller nede i brønnene.
Ligger på Bryne.
280 ansatte.
Forløperen ble etablert som hesteskofabrikk av Inge Brigt Aarbakkes bestefar i 1918. Dagens virksomhet ble etablert i 1981.
Eiere: Inge Brigt Aarbakke (50 prosent) og HitecVision-selskapet Breimyra Invest.
Samtidig har det blitt røde tall på bunnlinjen. De to siste årene er det bokført et samlet underskudd før skatt på drøyt 29 millioner kroner.
– Det har vært noen steintøffe år. Vi er ikke fornøyd med underskudd, men har hatt kontroll på situasjonen, sier Aarbakke til Sysla.
På få år ble egenkapitalen mer enn halvert, fra nær 100 millioner kroner i 2013 til 44 millioner i fjor.
Ansetter
Nedturen gjorde at mange medarbeidere måtte gå. Antallet fast ansatte gikk fra 315 til 263 da bunnen ble nådd. I tillegg kom innleid personale som ikke fikk bli værende.
– Man føler jo et ansvar. Butikken skal drives sunt, og samtidig skal de ansatte tas vare på. Vi snudde alle steiner for å spare penger, men til slutt var det ingen vei utenom nedbemanning. Det er ikke kjekt å si opp og permittere folk som har jobbet her lenge og er flinke, sier han.
Venter vekst i oljeservice for første gang siden 2014
Men nå blir det ikke mer nedbemanning.
– Nei, nå handler det om hvem vi kan få inn, sier Aarbakke.
Doblet ordreboken
Allerede har drøyt 20 nye medarbeidere kommet inn dørene i år, og etter planene skal ytterligere 10-15 ansettes framover. For nå har situasjonen snudd for bedriften som leverer brønn- og havbunnsutstyr til oljenæringen.
Allerede i fjor sommer begynte hjulene å gå litt raskere, og i år har trenden fortsatt. Inntektene i årets første halvår var på 278 millioner kroner, 70 millioner mer enn samme periode i fjor, og på bunnlinjen ble det 15 millioner i pluss.
Aarbakke kjøpte farens bedrift. Dagen etter la han den ned
– I andre halvår blir overskuddet enda større. Vi komme til å tjene inn det tapte fra de siste årene og vel så det, sier Aarbakke, som anslår en samlet omsetning på 550 millioner kroner i år – 30 prosent høyere enn i fjor.
Siden i fjor sommer er ordreboken doblet, fra om lag 100 til 200 millioner kroner. Det meste kommer fra oppdrag på store Equinor-prosjekter, som Snorre og Johan Sverdrup.
Ser mot utlandet
Mange oljebedrifter har etablert seg i nye markeder i løpet av krisen, for å ha flere bein å stå på. For Aarbakke er ikke det aktuelt.
– Vi holder oss til den bransjen vi kan. Vi satser heller internasjonalt enn å prøve å få innpass i nye bransjer.
Allerede kommer om lag 50 prosent av inntektene fra utlandet. USA, Russland og EU-landene er spesielt viktige markeder.
– Trolig blir det enda større satsing i utlandet framover, sier Aarbakke.
Han eier i dag halve virksomheten selv, mens oppkjøpsfondet HitecVision siden 2006 har eid resten. Den fordelingen er Inge Brigt Aarbakke fornøyd med.
– Hitec har vært en veldig god eier gjennom denne vanskelige perioden. Så får vi si hvordan eierstrukturen blir i framtiden, sier han, vel vitende om at Stavanger-selskapet allerede har vært med lenger enn de fem til syv årene det vanligvis har som perspektiv på sine investeringer.
Aarbakke AS
Infogram
