Westcon Power & Automation skal levere batteripakke, står for installasjon og ombygging når subseaskipet Seven Viking bygges om til hybridfartøy, skriver selskapet i en pressemelding.
– Vi er utrolig stolte av å bidra til at nok et fartøy gjøres klar til å møte fremtidens krav til effektivitet og sikkerhet, sier Gunvald Mortvedt, leder for produkt og system ved Westcon Power & Automation, i meldingen.
Ombyggingen skal være ferdig før fartøyet går på kontrakt med Equinor på nyåret.
Westcon signerte nylig avtaler om tilsvarende ombygginger av SolstadFarstad-fartøyene «Normand Server» og «Normand Supporter» til hybridfartøy.
– Vi opplever en stor og økende interesse blant rederier som vil ta i bruk ny teknologi som gjør fartøyene tryggere og mer effektive. Ombygging til hybridfartøy har vist seg å gi fantastiske resultater i form av bedre driftsøkonomi og sikkerhet, sier Mortvedt i meldingen.
– Målet er å være med på å sette agendaen for hvordan den globale havbruksnæringen kan vokse framover, sier Eivind Helland i Blue Planet.
Fakta
Aquavision
Etablert i 1996
Arrangeres annenhvert år i Stavanger
Årets konferanse er nummer 13 i rekken
Beregnet for ledere i næringen
Eies av fôrprodusenten Skretting
I år arrangerer han konferansen Aquavision for femte gang. Konferansen eies av fôrgiganten Skretting og morselskapet Nutreco, men selskapet Blue Planet har ansvaret for gjennomføringen.
Toppledere
Konferansen har lenge vært fullbooket. Det betyr at om lag 440 deltagere fra 45 nasjoner er på plass i Stavanger for å snakke om næringens framtid. Og det er toppene i bransjen som er samlet.
– Dette er en lederkonferanse, sier Helland.
Spår eksplosjon i oppdrett
27 foredragsholdere har fått plass i programmet.
– Vi favner bredt. Her skal det snakkes om alt fra laks og reker til bransjens potensial i Afrika. I tillegg er dette en viktig møteplass. Mange ankom Stavanger allerede søndag, og utover uken skal det avholdes veldig mange møter, sier Helland.
Ban Ki-Moon. Foto: Scanpix
Kongelig besøk
Aquavision har tradisjon for å hente inn stornavn for å snakke på konferansen, gjerne personer som i utgangspunktet ikke forbindes med havbruk. Tidligere har blant andre Bob Geldof, Sebastian Coe og Kofi Annan stått på talerstolen. I år det tidligere FN-sjef Ban Ki-moon og kronprinsesse Victoria av Sverige som er de største trekkplastrene.
– Ban Ki-moon har spilt en viktig rolle gjennom sin posisjon. Mange av FNs 17 bærekraftsmål ble meislet ut mens han satt på toppen. Kronprinsesse Victoria har engasjert seg betydelig for rene hav, sier Helland.
– Ville heller gjort business i Afrika enn Tyskland
Kronprinsesse Victoria er beskytter for det svenske initiativet Seabos, med utspring fra Stocholms universitet, som samler forskning og næringsliv innen havbruk og fiskeri. Det er i kraft av dette engasjementet den svenske tronarvingen kommer til Stavanger.
– Det er lett å peke på disse toppnavnene når man skal trekke fram høydepunktene, men samtidig må jeg understreke at det er stor bredde og veldig mange andre spennende bidragsytere, sier Helland.
Aquavision arrangeres tirsdag og onsdag i Stavanger konserthus.
Equinor, tidligere Statoil, planlegger å starte oljeutvinning på feltet i 2022.
Da saken ble behandlet i olje- og energikomiteen på Stortinget, var det bare MDG og SV som motsatte seg utbyggingen. Med tilslutning fra flertallet av de folkevalgte i ryggen, kan nå Olje- og energidepartementet gi sin endelige godkjenning.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Johan Castberg øker de årlige norske utslippene av klimagasser med over 310.000 tonn CO?, tilsvarende de årlige utslippene fra over 100.000 privatbiler. Castberg-feltet er det hittil største norske oljefeltet i Barentshavet, og forventede utvinnbare oljereserver er 558 millioner fat olje.
– Det er gledelig at Stortinget nå gir grønt lys for Johan Castberg. Feltet vil bidra til stor verdiskapning nasjonalt, og i Nord-Norge spesielt, sier Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland.
Ringvirkninger i nord
Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for at oljen fra Barentshavet, innbefattet Castberg-feltet, skal føres i land i Finnmark.
– Realistisk med oppstart av Johan Castberg høsten 2022
– Vi er spesielt glade for at stortingsflertallet støtter opp om det kravet vi har kjørt hele veien: Vi må skape størst mulig ringvirkninger for befolkningen i nord og legge til rette for terminal på Veidnes, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Stortingsflertallet ber også om at utredningene fra Barents Sea Oil Infrastructure om ulike løsninger for ilandføring skal legges fram for Stortinget i løpet av 2018.
Ventet ikke på godkjenning
SV er kritisk til at Equinor allerede har inngått kontrakter til en verdi av 2,5 milliarder kroner før Stortinget fikk vurdert saken.
Statoil sparer opptil 50 milliarder – grønt lys for Johan Castberg
SV foreslo derfor at det ikke skal være lov å inngå slike kontrakter før saken er behandlet i Stortinget og Plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent.
– Oljeindustrien må vente til en skikkelig demokratisk behandling i Stortinget er ferdig, sa Lysbakken til NTB i forrige uke.
SVs forslag fikk imidlertid ikke flertall under behandlingen mandag kveld.
For en drøy uke siden ble boreplattformen til Sverdrup-feltet løftet om bord på løftefartøyet “Pioneering Spirit”.
Nå har Petroleumstilsynet (Ptil) gitt grønt lys til å ta i bruk deler av boreplattformen, skriver Aftenbladet.
Samtykket dreier seg om «ferdigstilling av utstyr og områder i installasjonsfasen og mekanisk komplettering «tieback 1», ifølge et brev signert tilsynsleder Kjell Marius Auflem og sjefingeniør Siv A. Eeg i Ptil.
Johan Sverdrup-feltet fotografert 11.juni 2018. Fra venstre boligplattformen Haven, boreplattformen som nylig er slept ut fra Haugesund, videre stigerørsplattformen. Helt til høyre flotellet Safe Zephyrus. Foto: Jon Ingemundsen
Senere vil det utarbeides egne søknader for å ta i bruk kraft fra land anlegget og for å ta i bruk DP for «tie-back 2» og boring av brønner, ifølge meldingen.
«Samtykket gis blant annet på bakgrunn av dokumentasjonen som er innsendt i forbindelse med søknaden. Vi forutsetter at dokumentasjon fra sertifisering, med eventuelle begrensninger for bruk, blir oversendt Ptil før kranene tas i bruk på feltet,» heter det i brevet.
Les også: Nå reiser de første offshorearbeiderne til Johan Sverdrup
Les også: Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt
Miljødirektoratet har også gitt tillatelse etter forurensningsloven til aktiviteter som kan medføre forurensning i installasjonsfasen. Tillatelsen omfatter aktiviteter på boreplattformen. Fylkesmannen i Rogaland har heller ingen kommentarer til at samtykke blir gitt, ifølge Petroleumstilsynet.
Løftefartøyet Pioneering Spirit. I bakgrunnen skimtes Sverdrup-feltet. Foto: Jon Ingemundsen
Rask installasjon
Det var torsdag 31. mai at seilte plattformdekket til boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet forlot Aibel i Haugesund til Bømlafjorden ved Stord. Her ble den 22.000 tonn tunge stålkonstruksjonen overført fra lekteren det stod på til verdens største tungløftfartøy, Pioneering Spirit.
Deretter begynte en elleve timer lang tur ut til det ventende stålunderstellet på Johan Sverdrup-feltet. Der ble selve installasjonsjobben unnagjort på tre timer.
«Installasjonen er sannsynligvis den raskeste i verden av et stort, ferdigbygget plattformdekk,» konkluderte Equinor selv etterpå.
Ifølge Equinor, tidligere Statoil, jobber oljeselskapet sammen med sine partnere med «mulighetene for å elektrifisere tre plattformer som i dag drives med gassturbiner», skriver Aftenbladet.
Plattformene som selskapene vurderer å kpble til landstrøm, er Troll C, Sleipner og Gudrun, alle i Nordsjøen. For de to sistnevnte er planen å hente strøm via den nye Johan Sverdup-plattformen, som er under montering. På Troll-feltet har gassplattformen Troll A vært elektrifisert siden oppstarten i 1996. Equinor vil se på muligheten til å knytte Troll C til samme type kraftløsning, en strømkabel fra Kollsnes-anlegget i Hordaland.
Rapport: Sokkelen må ha strøm fra land hvis klimamålene skal nås
Hvis elektrifiseringen av Troll C blir fullført, vil det redusere utslippene med 365.000 tonn i året. Utslippene fra Sleipner og Gudrun vil redusere utslippet med 250.000 tonn i året, ifølge Equinor.
– Hvis vi legger disse kuttene til de sparte utslippene vi allerede har fra Johan Sverdrup, Gina Krog og Martin Linge, ser vi et samlet potensial på over 1,3 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer utslipp fra 650.000 personbiler årlig, eller omkring hver fjerde personbil på norske veier, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor.
Trenger støtte
Målet til Equinor er innen 2030 å kutte CO2-utslippene sine med 3,2 millioner tonn sammenlignet med 2008.
– Så langt har vi levert 1,2 mill tonn, sier Nylund.
Krever elektrifisering av Johan Castberg
Da Nylund presenterte planene for ordførerne og inviterte pressefolk, understrekte han at arbeidet med å elektrifisere de tre nye plattformene, er komplisert og kan bli kostbart.
– Elektrifisering har et stort potensial, men det er dyrt og det er krevende å gjennomføre. Vi har behov for god støtte fra myndighetene på både løsning og finansiering. Det er noe vi jobber med, sier Nylund.
I dag koster det oljeselskapet 550 kroner å slippe ut ett tonn CO2. Og det er det regnskapet som skal gå opp.
– Det ser bra ut i forhold til det vi betaler i avgift. Vi har et regnskap som kan gå i pluss, men det gjenstår mye arbeid, sier Nylund.
Dyrt
Så hvor mye vil det koste å koble strøm til de tre plattformene? Nylund er forsiktig med si et konkret tall.
– Er det snakk om titalls milliarder?
– Vi snakker om noen nuller, ja.
– Det er snakk om tosifra antall milliarder?
– Det er et betydelig beløp, iallfall, svarer Nylund.
En elektrifisering av de tre plattformene vil også gi en reduksjon på rundt 2500 tonn årlig reduksjon av NOX, som bidrar til luftforurensing. Dermed har Equinor søkt om flere hundre millioner kroner i støtte fra NOX-fondet.
Når Equinor elektrifiserer plattformer, betyr det at selskapet ikke ønsker å benytte egen gass til å drive plattformene, gassen de selv produserer og selger videre.
– Fortrenger kull
Men hvor blir det av den gassen som Equinor da unnlater å bruke selv?
– Ja, den gassen vi ikke bruker selv, vil være tilgjengelig for salg, svarer Nylund.
– Så kuttene i CO2 blir bare et kutt i Norge og i Equinors regnskap?
– Hvis vi ikke hadde kuttet de utslippene vi planlegger, ville utslippene vært 3,2 millioner tonn større på norsk sokkel enn ellers. Vi har et mandat om å produsere olje og gass så klimavennlig som mulig. Hvis vi får elektrifisert de tre plattformene, vil vi få ned utslippene tilsvarende den gassen vi ellers ville brukt.
– Så den CO2-en dere sparer, vil da bli realisert et annet sted?
– Co2-nivået i gassen er bare halvparten av det som er i kull. Så når folk nedover i Europa, bruker gass, så kan det fortrenge bruken av kull, sier Nylund.
Riggselskapene er blant bedriftene som er blitt hardest rammet av oljekrisen som begynte for fire år siden.
Lavere aktivitet på sokkelen har gjort at oljeselskapene leier færre rigger enn tidligere. Dermed er mange lagt i opplag uten arbeid.
Det siste året er 11 rigger fra Nordsjøbassenget solgt for å bli skrotet. Det viser informasjon fra databasen til Sysla nye verktøy “Riggdata”. Foreløpig er ikke alle disse riggene skrotet.
Her kan du selv teste betaversjonen av “Riggdata”.
Borr Drilling har vært den store driveren. Etter oppkjøpet av Paragon tidligere i år har selskapet solgt fire rigger – den ene til ombygging.
Inntjeningen har falt kraftig
Analytikerne peker på at flere rigger må skrotes dersom leieprisene for rigger skal bli høyere.
– Det må skrotes mer. Det kreves for at markedet skal bli bedre, sier Anders Bergland i Arctic Securities.
Riggselskapene ser litt lysere på framtiden
Det samme mener Janne Kvernland i Nordea Markets.
– For markedet som helhet vil det på sikt være positivt om det blir skrotet flere rigger. Inntjeningen har falt veldig fordi det er langt flere rigger enn det er behov for, sier Kvernland.
Sammenslåinger kan få fart på skrotingen
– Hvorfor er ikke flere skrotet allerede?
– Selskapene klamrer seg til håpet om at de kan få kontrakter med nok inntjening til at det vil lønne seg å sette riggene i aktivitet igjen. Samtidig har noen selskaper tatt opp lån med sikkerhet i riggene. Det kan gjøre det mer komplisert å skrote dem, sier Kvernland.
Hun peker videre på at det for små aktører med få rigger vil sitte lenger inne å kvitte seg med rigger. Derfor kan sammenslåinger og oppkjøp få fart på skrotingen. Tidligere i år ble Songa Offshore kjøpt opp av giganten Transocean, og flere har spekulert i at det vil komme flere fusjoner.
Songa-riggen Trym har av mange lenge vært ansett som en potensiell skrotekandidat.
– Den er blant riggene også vi har trukket fram en stund. Oppkjøpet øker nok sannsynligheten for at den blir skrotet, sier Kvernland.
Songa Trym. Foto: Jon Ingemundsen
Bestiller nye
Ifølge Anders Bergland er det siden 2014 skrotet 104 flyterigger globalt. Han er sikker på tallet vil stige framover.
– Jeg tror ytterligere 40 vil skrotes de neste tre årene, sier Bergland.
Samtidig peker han på paradokset i at det framover sannsynligvis vil bestilles en rekke ny rigger, selv om det finnes mange ledige.
– Ifølge mine anslag blir det behov for om lag ti nye rigger det neste året. Det handler blant annet om at mange av dagens rigger ikke kan brukes der det er behov. Da tenker jeg for eksempel på Barentshavet, sier Bergland.
Mer aktivitet
Ifølge Rederiforbundet begynner det å lysne litt i riggmarkedet.
– Vår vurdering er at opplagstoppen ble nådd i 2017, og vi skulle gjerne sett at antallet rigger uten oppdrag var vesentlig lavere. Selv om vi fortsatt har en del rigger i opplag, har vi grunn til å tro at opplagstallene vil fortsette nedover i løpet av året, blant annet som følge av økt aktivitet på sokkelen, sier administrerende direktør Harald Solberg i en epost fra kommunikasjonsavdelingen.
– Må det skrotes mer for at markedet skal bli bedre?
– Det er flere måter å få balanse i markedet på. Dette kan skje gjennom økt aktivitet, økt skraping eller en kombinasjon av disse. Dette er kommersielle vurderinger og beslutninger som hvert enkelt selskap tar basert på en helhetsvurdering av markedet på kort og lang sikt, mener Solberg.
Like før jul leverte Aker BP tre utbyggingsplaner for prosjekter på norsk sokkel – Valhall Vestflanke, Ærfugl og Skogul.
I går ble det første stålet til Ærfugl kuttet ved Aker Solutions’ anlegg i Sandnessjøen.
– Vi ser fram til å få Ærfugl i produksjon. Nå kutter vi første stål, og dette er en stor dag for Aker BP, Aker Solutions og næringslivet på Helgeland. Utbyggingen styrker Skarv-feltet og gir store regionale ringvirkninger, sier Kyrre Sørensen i Aker BP i en pressemelding.
Ærfugl (tidligere Snadd) skal kobles opp mot Skarv-feltet i øst. Investeringen er på 8,5 milliarder kroner, en reduksjon på to milliarder fra den opprinnelige planen.
– Vi gleder oss over å være navet i Ærfugl-prosjektet. For Aker Solutions i Sandnessjøen betyr dette at vi sikrer arbeid og kompetanse på Helgeland, uttaler plassjef Annbjørg Skjerve ved Aker Solutions i Sandnessjøen.
Riggselskapene er blant bedriftene som er blitt hardest rammet av oljekrisen som begynte for fire år siden.
Lavere aktivitet på sokkelen har gjort at oljeselskapene leier færre rigger enn tidligere. Dermed er mange lagt i opplag uten arbeid.
Ifølge tall hentet fra Syslas nye tjeneste “Riggdata” ligger det i dag 37 rigger i opplag i Norge og Storbritannia, som ofte anses som ett riggmarked.
Her kan du selv teste betaversjonen av det nye verktøyet.
Koster for mye
Ifølge analytiker Anders Bergland i Arctic Securities vil flertallet av riggene aldri komme tilbake i aktivitet ute på sokkelen.
– Det meste som ligger i opplag, vil trolig aldri komme ut på jobb igjen, sier Bergland.
Riggselskapene ser litt lysere på framtiden
Han mener det vil være for dyrt å få riggene ut igjen.
– Jeg tror kostnadene ved å reaktivere riggene er for høye sammenlignet med kontraktverdiene det er mulig å få i dagens marked, sier Bergland.
Gamle rigger
Rigganalytiker Janne Kvernland i Nordea Markets er enig.
– En god del av disse riggene har ligget så lenge i opplag at de aldri vil komme tilbake. For hver dag som går, blir det trolig dyrere å sette dem tilbake i aktivitet, sier Kvernland.
Hun peker på at mange av riggene som ligger i opplag, er relativt gamle. Det reduserer muligheten for et comeback på sokkelen.
– Det er helt tydelig at oljeselskapene foretrekker nye rigger. Det viser seg også ved at ratene for nye rigger har doblet seg på ganske kort tid, sier Kvernland.
Bestiller nytt
I forrige uke skrev Sysla at Equinor, tidligere Statoil, har redusert riggenes snittalder fra 22 til 4,5 år de siste årene. Selskapet har fått inn seks nybygg og har samtidig avsluttet kontraktene med 12 eldre rigger siden 2013.
– Vi så at riggflåten vår ble stadig eldre, og at det ikke kom mange nye rigger inn på markedet. Derfor bestemte vi oss for å ta grep. Nå har vi en ung flåte skreddersydd for behovene våre på norsk sokkel. Nå er vi omtrent der vi vil være, sa Per Haaland, direktør for effektivitet og riggstyring i avdelingen boring og brønn i Equinor, da.
Også andre oljeselskaper vil framover ha behov rigger med andre egenskaper enn mange av de som nå ligger uten arbeid. Derfor tror Anders Bergland at det vil bestilles en rekke ny rigger, selv om det finnes mange ledige.
– Ifølge mine anslag blir det behov for om lag ti nye rigger det neste året. Det handler blant annet om at mange av dagens rigger ikke kan brukes der det er behov. Da tenker jeg for eksempel på Barentshavet, sier Bergland.
Johan Sverdrup er prosjektet som har skapt lys i mørket under oljekrisen de siste årene. Totalt skal Equinor, tidligere Statoil, og partnerne investere 88 milliarder kroner i prosjektets første fase.
Test betaversjonen av Sysla nye tjeneste “Riggdata” her.
Blant de største enkeltpostene er boringen av produksjonsbrønnene på feltet. Arbeidet startet i mars 2016 og ble avsluttet før jul i fjor. Gjennomføringen gikk bedre enn ventet.
– Det er en av de mest effektive borekampanjene vi har levert, sier Jakup Øregaard, boresjef for Sverdrup-prosjektet.
Halvert tidsbruk
Opprinnelig var det budsjettert med at boringen skulle koste drøyt 18 milliarder kroner, men nå ser summen ut til å ende på drøyt 11,5 milliarder. Det tilsvarer en besparelse på 6,5 milliarder kroner, eller drøyt 35 prosent.
Samtidig ble det boret flere brønner enn planlagt. I utbyggingsplanen ble det anslått 13 brønner i forboringskampanjen, men tallet endte til slutt på 23. Det inkluderer seks letebrønner.
Snart har 2400 personer sine arbeidsplass på Sverdrup-feltet
Opprinnelig var det ventet at hver brønn ville ta mellom 50 og 60 dager, men snittet ble 33 dager per brønn.
– Gapene sammenlignet med de opprinnelige tallene er store. Da beregningene ble gjort for fire-fem år siden, var imidlertid situasjonen slik. Hele industrien har bedret seg i denne perioden, sier Øregaard.
Kostnadskutt og effektivisering gjennom oljekrisen har gjort at mange bedrifter får mer ut av pengene i dag enn da industrien var på sitt heteste i 2014. Ifølge tall fra Eqionor reduserte selskapet som helhet borekostnadene med ti prosent fra 2016 til 2018.
Samtidig har flere advart om at mange leverandører har blitt skviset på veien mot lavere kostnader. Blant andre har Rederiforbundet vært tydelig på at det mener riggratene ikke er bærekraftige.
Simen Lieungh om bord på Deepsea Atlantic i 2012. Foto: Jon Ingemundsen
– Tjente bra med penger
Det er Odfjell Drilling som har boret brønnene på Johan Sverdrup med riggen Deepsea Atlantic.
– Vi ønsker å ha langsiktige partnere, og får å få det må vi ha kontrakter alle kan leve med. Det har alltid vært vårt mål. Samtidig må vi følge trendene i industrien, sier Øregaard.
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh er enig.
– Det var ikke lave rater som gjorde at dette ble billigere, sier Lieungh.
Han legger likevel ikke skjul på at Sverdrup-kontrakten, som ble signert sommeren 2015, ga langt dårligere betalt enn tilsvarende avtale ville gjort noen år tidligere.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Ifølge Lieungh lå leieprisen for Deepsea Atlantic på drøyt 300.000 dollar per døgn. På riggens forrige kontrakt var prisen over 500.000 dollar. Denne reduksjonen lå imidlertid allerede i budsjettet og var dermed ikke årsaken til at boringen ble billigere.
– Vi tjente bra med penger på denne kontrakten. Også vi har kuttet kostnadene kraftig de siste årene, og dermed trengs lavere rater for å gå i pluss. Men selvfølgelig kunne vi alltid ønske å tjene mer, sier Lieungh.
Henriette Strøm og Jakub Øregaard. Foto: Ola Myrset
Nytt samarbeid
Både han og Jakup Øregaard gir samarbeidet mellom Equinor, Odfjell Drilling og serviceselskapet Baker Hughes mye av æren for suksessen.
– Vi testet en ny måte å jobbe på, en integrert kontrakt. Istedenfor å fortelle leverandørene hva som skulle gjøres, jobbet vi sammen for å finne ut hvordan oppgavene best kunne løses. Dette var et av de første prosjektene der vi prøvde en slik modell, og det fungerte veldig godt, sier Øregaard.
– Vi fjernet unødvendige aktiviteter og fikk utnyttet riggen til fulle. Dette fikk vi til sammen, alene ville ingen av selskapene klart det. Jeg tror dette er framtidens måte å jobbe på, mener Lieungh.
Sparte 300 millioner på flytting
Boreingeniør Henriette Strøm deltok i et av teamene som jobbet med borekampanjen. Et enkelt grep fra gruppen gjorde at selskapet sparte 300 millioner kroner.
– Vi skulle plassere en havbunnsramme for å bore. Forholdene var imidlertid utfordrende, og vi så at brønnene derfor ville bli vanskelige. Gjennom nye beregninger så vi at det ville bli enklere om vi flyttet rammen to kilometer. Det var årsaken til den store besparelsen. Det var veldig spennende å være med på, sier Strøm.
