Faroe Petroleum skriver i en pressemelding at nye seismiske data ser lovende ut. Derfor er det besluttet å bore en ny letebrønn øst for Brasse-feltet.
– Hvis vi lykkes med Brasse-øst brønnen, kan den gi en betydelig økning i reservene, og dermed øke verdien på prosjektet som allerede er et attraktivt utbyggingprosjekt, sier Helge Hammer, sjef for Faroe Petroleum i Norge, i pressemeldingen.
Faroe er operatør på Brasse, mens Point Resources er partner. Selskapene har en andel på 50 prosent hver.
Det er ventet at utbyggingsplanen for Brasse-feltet leveres i år eller begynnelsen av neste år.
Tidlegare i år har Vard offentleggjort to cruiseskipskontraktar med reiarlaget Ponant, ei ferje med Boreal og ein mindre fiskebåt med Hans Remøy, skriv nett.no.
Frå starten av april og fram til i dag har Vard offentleggjort avtalar om å byggje ein kabelleggar til 1,6 milliardar kroner og ein trålar til Havfisk til cirka 400 millionar kroner.
Kabelleggjaren skal utrustast på Vard-verftet i Brattvåg, trålaren hos Vard Søviknes.
Over 11 milliardar meir
4. april varsla Vard og cruise-reiarlaget Viking ein intensjonsavtale om å byggje to cruiseskip for til saman 4,5 milliardar kroner. Målet er å signere ein bindande avtale til sommaren.
Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft
I april ba regjeringa også Stortinget om ja til å bygge tre kystvaktskip. Der er Vard plukka ut som verftskonsernet det skal forhandlast med, og i beste fall kan oppdraget til 6,8 milliardar kroner vere kontraktsfesta i sommar.
Fell både intensjonsavtalen og kystvaktskip-oppdraget på plass utgjer det oppdrag for 11,3 milliardar, som kjem på toppen av kontraktene på rundt 4,1 milliardar kroner som alt er i boks.
Vard-sjef Roy Reite. Foto: Ogne Øyehaug
Auka inntekter
Driftssinntektene til Vard auka frå 1,8 til 2,3 milliardar kroner i første kvartal 2018 samanlikna med første kvartal 2017, men verftskonsernet går framleis i minus.
Så langt er det først og fremst skrogverfta i Romania som har merka at Vard har fått meir å gjere, men framover vil aktiviteten hos dei norske verfta gradvis ta seg opp etter kvart som skroga kjem til Noreg for utrustning.
Vard-aksjonærane får meir tid
Etter at eigarane av over 90 prosent av aksjane i Vard sa ja til å stryke Vard frå notering på Singapore-børsen var planen til majortitetseigaren Fincantieri å tilby seg å kjøpe ut minoritetsaksjonærane, med svarfrist 14. mai. No er fristen utsett til 20. juli. Fincantieri-konernet eig over 83 prosent av aksjane i Vard og ønskjer å gjere Vard til eit heileigd datterselskap.
Børsen i Singapore har innvendingar mellom anna mot informasjonen og vurderingane frå Vard i samband med søknaden om å ta selskapet av børs. Børsen i Singapore ber om at aksjonærane får oppdatert informasjon, før godkjenninga av søknaden om å ta selskapet av børs blir gjeldande.
Den informasjonen vil Vard gi, men konsekvensen er altså at fristen for å svare på Fincantieri sitt bod på alle aksjane i selskapet blir utsett.
I midten av mars ble det til manges overraskelse kjent at Statoil skulle bytte navn til Equinor.
Tirsdag kveld ble endringen formelt godkjent av selskapets generalforsamling, og allerede onsdag morgen satte konsernsjef Eldar Sætre seg i helikopteret for å reise til Troll-feltet i Nordsjøen.
Fakta
Navnebyttet
I midten av mars ble det kjent at Statoil bytter navn til Equinor
Selskapet har hatt sitt gamle navn i 46 år
Skiftet skal markere at konsernet er mer enn et oljeselskap
Det vil koste opptil 250 millioner kroner å bytte navn
Selv helikopterturen ble historisk denne dagen.
-Velkommen til den aller første turen til en Equinor-plattform, sa kapteinen før avreise.
På Troll A-plattformen fikk Sætre det symbolske oppdraget med å bytte ut de første Statoil-skiltene offshore.
– Det er mange følelser, men samtidig stor stolthet. I går var det litt vemod, i dag handler det mest om å se framover, sier han etter at det nye skiltet er avduket.
Havvind
Den viktigste årsaken bak navnebyttet var en markering av at selskapet ikke lenger bare driver med olje og gass, men også har begynt å investere i fornybar energi. Derfor måtte “oil” bort.
De siste årene har Equinor blant annet satset betydelige summer på havvindmøller. I fjor høst åpnet vindparken Dudgeon utenfor kysten av England. Utbyggingen kostet totalt på 1,25 milliarder pund, om lag 13,5 milliarder kroner med dagens kurs. Selskapet er også operatør og partner i flere andre vindparker.
– Burde du ikke dratt til en vindpark for å bytte skilt i dag, for å understreke endringen?
– Nei, vi er veldig stolte over det vi gjør innen olje og gass.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll-feltet
Ligger i Nordsjøen, 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland
Funnet i 1979
Produksjonen startet i 1995
Inneholder om lag 40 prosent av gassen på norsk sokkel, og er i tillegg et av de største oljefeltene
Equinor er operatør. Petoro, Shell, Total og Conoco Phillips er partnere.
Kilde: Equinor
Equinor har som mål at 15-20 prosent av de totale investeringene vil gå til fornybar energi i 2030.
– Hvorfor valgte du å dra til akkurat Troll?
– Feltet har en veldig stolt historie og er det jo den største maskinen vi har. Samtidig skal det være aktivitet her i mange tiår framover.
Totalt skal det skiftes skilt på 40 offshoreinstallasjoner og 60 kontorer. Ifølge selskapet vil navneendringen koste opptil 250 millioner kroner
Eldar Sætre (t.v) og Arne Sigve Nylund beundrer det nye skiltet. Foto: Jon Ingemundsen.
Lang horisont
Ellen Slupphaug (20) er automasjonslærling og har jobbet på Troll-feltet siden august.
– Det er litt rart og vemodig at selskapet skifter navn. Samtidig har vi et nytt perspektiv for framtiden, og sånn sett synes jeg endringen passer bra, sier Slupphaug.
– Hvordan har reaksjonene vært blant kollegene?
– Det er litt blandet. Statoil-navnet har stor betydning for mange. Samtidig tenker mange at dette er riktig for framtiden, sier hun.
Troll-feltet har over 40 år produksjon foran seg. Dermed kan Slupphaug i teorien trolig jobbe der hele sin karriere.
– Blir jeg tilbud fast jobb, har jeg absolutt lyst til å bli. Det er fantastiske dimensjoner her, sier hun om feltet som har gjenværende ressurser tre ganger så store som hele Johan Sverdrup.
Droppet Dong
Også andre selskaper har fått nye navn de siste årene. Den franske giganten GDF Suez (Gaz de France) skiftet for eksempel i 2015 navn til Engie. Selskapet solgte tidligere i år sin petroleumsaktivitet til britiske Neptune.
Danskenes svar på Statoil het inntil i fjor høst Dong Energy (Danish Oil and Natural Gas). I november ble navnet endret til Ørsted, oppkalt etter vitenskapsmannen Hans Christian Ørsted (1777-1851). Også der kom byttet som følge av satsing på nye forretningsområder.
Danskene har imidlertid gått betydelig lenger og kvittet seg med all petroleumsaktivitet. Selskapet er også i ferd med å bytte ut kull og gass med biomasse i kraftverkene sine. Målet er en grønn andel på 95 prosent i 2023.
– Vi har endret oss drastisk fra svart energiprodusent til grønn markedsleder innen havvind. Navneskiftet markerte avslutningen på denne omstillingen. Samtidig kommuniserte vi vår visjon om en verden som utelukkende bruker grønn energi, forklarer pressekontakt Ulrik Frøhlke i Ørsted.
– Hvordan er erfaringene med navneskiftet så langt?
– Vi har fått veldig god respons på endringen, både fra ansatte, kunder, samarbeidspartnere og investorer. Vi får god støtte for at Ørsted er et bra navn.
– Hva er de største utfordringene ved å bytte navn?
– Å finne et navn som kan brukes på tvers av markeder, som underbygger varemerket og som det samtidig er juridisk mulig å bruke, mener Frøhlke.
Like før jul var det et rush av selskaper som leverte planer for utbygginger på norsk sokkel til olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Bare i desember kom det inn syv planer verdt over 100 milliarder kroner.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Siden har det vært stille, men onsdag kom årets første plan. Da leverte Wintershall og partnerne sin PUD (Plan for utbygging og drift) for Nova-feltet, som tidligere het Skarfjell. Feltet ligger helt nord i Nordsjøen.
Fakta
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
– Dette understreker våre langsiktige forpliktelser i Norge. Vi har tro på vår norske virksomhet og vil fortsette å investere i kvalitetsprosjekter her. Derfor er dette en viktig milepæl for Wintershall, skriver norgessjef Hugo Dijkgraaf i en e-post til Sysla.
Rimeligere
Det tyske oljeselskapet skal investere 9,9 milliarder kroner i utbyggingen. Dermed er kostnadene redusert med 3,3 milliarder kroner fra estimatet i konsekvensutredningen.
Fakta
Nova
Olje- og gassfelt helt nord i Nordsjøen
Inneholder 80 millioner fat oljeekvivalenter
Skal produsere via Gjøa-plattformen
Wintershall er operatør
Capricorn, Spirit Energy, Edison og Dea er partnere
Nova skal bygges ut med to havbunnsrammer tilknyttet Gjøa-plattformen, som ligger i nærheten. De utvinnbare resursene er anslått til 80 millioner fat oljeekvivalenter, der det meste er olje. Til sammenligning har selskapets Maria-felt, som startet produksjonen i desember, 180 fat oljeekvivalenter.
Søviknes venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år
Også Maria er bygget ut med havbunnsinstallasjoner.
– Erfaringene derfra blir veldig viktige for Nova-utbyggingen. Maria kom i produksjon nesten ett år før planlagt og om lag 25 prosent rimeligere enn planlagt. Nå skal vi bruke det vi lærte der, mener Dijkgraaf.
Storfusjon
Om lag 90 prosent av kontraktene på Maria-prosjektet gikk til norske leverandører. Wintershall kan ikke garantere at andelen blir like høy for Nova.
– Foreløpig har vi tildelt to hovedkontrakter. Begge gikk til norske leverandører – Aker Solutions og Subsea 7. Utover det kan vi ikke si hva som skjer i pågående anbudsprosesser, forklarer Dijkgraaf.
– Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi
Aker Solutions skal lage produksjonsanlegget, mens Subsea 7 skal stå for rørledninger og havbunnsrammene. De to kontraktene har en samlet verdi på 1,8 milliarder kroner.
I fjor ble det kjent at Wintershall skal fusjonere med den tyske konkurrenten Dea. Den endelige avtalen skal etter planen skrives under i høst. Foreløpig er det for tidlig å si hva fusjonen konkret vil bety for de to selskapenes virksomheter i Norge.
Nova skal bygges ut via Gjøra-feltet. Illustrasjon: Wintershall
Det Stavangerske Dampskibsselskaps (DSD) historie går tilbake til 1855. I mange generasjoner har selskapet vært en sentral aktør i Stavangers næringsliv.
I fjor omsatte konsernet for 5,9 milliarder kroner. Det var en økning på 70 prosent fra 3,5 milliarder året før. Årsaken til veksten var at DSD i fjor ble eneeier i busselskapet Tide, som deretter ble gjort til et datterselskap i konsernet.
Fakta
DSD
Etablert 12.2.1855.
Hovedkontor i Stavanger
Eies av Folke Hermansen AS, der Yuhong Jin Hermansen, enke etter Folke Hermansen, er største aksjonær.
Konsernet består av selskapene Tide, Norled, DSD Shipping og DSD Cargo
Totalt 4800 ansatte, 3700 av dem i Tide
– Har selskapet noen gang vært større enn nå?
– Nei, det har det ikke, sier konsernsjef Ingvald Løyning til Sysla.
Vil tjene mer
DSD har lagt bak seg flere vanskelige år. Fra 2011 til 2015 ble det bokført et samlet underskudd på 770 millioner kroner. Men i 2016 ble det pluss for første gang på seks år, da resultatet før skatt endte på 71,8 millioner kroner. I fjor ble overskuddet nesten det samme, 68 millioner kroner.
– Vi er skuffet over at resultatet ikke er bedre. Med en omsetning på nesten seks milliarder er 68 millioner i pluss altfor lite, sier Løyning.
– Hvor høyt bør det være?
– Marginene burde ligger over 5 prosent.
Stavangerske i pluss for første gang på seks år
Med en omsetning på seks milliarder kroner tilsvarer det et overskudd på 300 millioner kroner.
– Det blir utfordrende på kort sikt. Men om vi når målet, vil nok ambisjonene økes ytterligere, sier Løyning.
Likevel legger ikke konsernsjefen skjul på at situasjonen er langt lystigere enn da blodrøde tall preget regnskapene for noen år siden.
– Det er veldig mye kjekkere å jobbe i et selskap som kan vurdere vekstmulighetene. Det er bra for de ansatte, eierne og samfunnet, sier han.
– Vi har gode eiere som ønsker at selskapet skal vokse. Det prioriteres framfor å ta ut utbytte, legger Løyning til.
Lar pengene bli i selskapet
Yuhong Jin Hermansen, enke etter Folke Hermansen, er største eier og styreleder i DSD. Hun bekrefter at vekst prioriteres foran utbytte.
– Det stemmer. Først og fremst fordi investeringer skaper mer verdi. Men for meg har det også et samfunnsmessig perspektiv ved at det skapes lokale arbeidsplasser, forklarer hun.
Ifølge Hermansen ble det sist tatt ut et marginalt utbytte i 2007.
Også hovedeieren er fornøyd med at konsernet går i pluss igjen.
– Det er gledelig. DSD er i en solid finansiell situasjon.
– Hvor involvert er du i selskapet?
– Som styreleder deltar jeg ikke i den daglige driften, men jeg er på tilbudssiden om administrasjonen ønsker innspill, sier Hermansen.
Ingvald Løyning og Yuhong Jin Hermansen i 2016. Foto: Jonas Haarr Friestad
Solgte problembarn
2017 var et år preget av store, strukturelle endringer for DSD. I januar la selskapet som nevnt 330 millioner kroner på bordet og fikk begge hendene på rattet i Tide, som det tidligere eide 49 prosent av.
– Vi vurderte om vi skulle kjøpe oss opp eller selge oss ut. Oppkjøpet var et betydelig økonomisk løft, men vi har stor tro på markedet for kollektivtrafikk framover, sier Løyning.
Ferjedriften ga bedre økonomi for Stavangerske i 2015
Årets andre milepæl var salget av godsrederiet Nor Lines. Datterselskapet har i mange år vært konsernets største problembarn og en viktig årsak til de svake resultatene. DSD var høsten 2016 enig med islandske Eimskip om et salg, men Konkurransetilsynet stoppet handelen. Dermed måtte DSD igjen ut på frierferd. Nederlandske Samskip kom etter hvert på banen, og i september ble oppkjøpet fullført.
– Det er veldig kostbart å kjøre to salgsprosesser. I tillegg tapte vi betydelige summer på driften, noe vi hadde unngått om det første salget gikk i boks. At Nor Lines er solgt, vil alene bedre resultatet i år, sier Løyning.
Gjennom selskapet DSD Cargo har konsernet fortsatt litt godsfrakt, men dette er en liten del av den totale virksomheten.
De øvrige døtrene er ferjeselskapet Norled og DSD Shipping, som driver med frakt av olje.
Norled er datterselskapet som de siste årene har gått best. I fjor ble det et overskudd på 110 millioner, det nest beste resultatet selskapet har levert noen gang. I år ventes ytterligere forbedring.
– Markedet for transport av olje er fortsatt dårlig, men vi tror det skal bli bedre Derfor har vi bestilt fem nye tankskip, som skal leveres i 2019 og 2020. Da tror vi markedet vil være betydelig bedre. Det er om lag ti år siden vi sist bestilte nye båter, så det er formidabelt, sier Løyning.
Lover bedring i 2018
Han vil ikke oppgi verdien, men trolig ligger prisen rundt 1,5 milliarder kroner for de fem skipene.
– Det er en veldig stor investering, men nå har vi finansiell trygghet til det.
DSD kjent skyldig i forurensing i USA
Dyre eiendeler gir høy gjeld. Selskapet har i dag en langsiktig gjeld på 3,5 milliarder kroner.
– Skip koster mye, og summene blir fort enorme. Men ut fra vårt aktivitetsnivå er nivået på gjelden helt greit, sier Løyning.
DSD eier 80 skip gjennom Norled og syv oljetankere, foruten de fem nye som er bestilt.
– Hvordan ser det ut framover?
– Alle datterselskapene tjener nå penger, og vi vet at 2018 blir vesentlig bedre enn fjoråret, sier Løyning, som håper bunnlinjen kan bli om lag tre ganger høyere i år.
– Framover vil vi vokse i utlandet, primært med Norled. Samtidig øker vi satsingen på turisme med selskapet Go Fjords. I framtiden håper vi dette kan bli et nytt bein å stå på. Turisme er veldig spennende og har store vekstmuligheter, utfordringen er bare at alle konkurrentene våre tenker det samme, sier Løyning.
DSD 2017
Infogram
I konsesjonsrunden TFO 2018 har Olje- og energidepartementet utvidet det forhåndsdefinerte området med 47 blokker i Norskehavet og 56 i Barentshavet.
– Sniktildeling
Mens bransjen gleder seg over at det fortsatt legges opp til en storstilt satsing på oljeleting på norsk sokkel i mange år framover, er miljøbevegelsen rødglødende i sin kritikk.
– Hele TFO-ordningen er problematisk fordi det i praksis ikke finnes noen grenser for den. I dag har Terje Søviknes definert områder som aldri har vært undersøkt, verken av miljømyndigheter eller oljeselskap, som modne. Dette er en skamfull måte å sniktildele verdifulle og kontroversielle blokker til oljeindustrien på, sier leder Silje Ask Lundberg i Norges Naturvernforbund.
Nye blokker i modne områder lyst ut
Lundberg viser til at departementet med TFO-utlysningen trosser viktige råd fra regjeringens miljøfaglige etater. Hun påpeker at Jeløy-erklæringen fastslår at miljøråd i forbindelse med 24. konsesjonsrunde skal følges, men at det ikke er lagt føringer for de øvrige tildelingsrundene.
– Det står også i Jeløy-erklæringen at 25. konsesjonsrunde skal vente til forvaltningsplanen for Barentshavet er klar i 2020. Det samme bør gjelde andre utlysninger i dette området – som denne TFO-runden, påpeker hun.
Utfordrer Elvestuen
Natur og Ungdom mener planene truer sårbar natur og saboterer Norges klimaforpliktelser, mens SVs Lars Haltbrekken – som tidligere var leder for Naturvernforbundet, påpeker at fire blokker i Barentshavet som Havforskningsinstituttet frarådet oljevirksomhet i, alle er med i denne utlysningen.
I tillegg ligger tre av blokkene rett vest for Lofotodden i nærheten av skreiens gyteområde, noe Nordland Fylkesfiskarlag frarådet, understreker han.
– Flere av de foreslåtte områdene hvor det nå skal bores etter olje ligger i sårbare områder hvor oljesøl kan gjøre stor skade på naturen. SV vil utfordre klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Stortinget på hvor han mener grensene går for norsk oljevirksomhet, sier Haltbrekken.
I konsesjonsrunden TFO 2018 har Olje- og energidepartementet utvidet det forhåndsdefinerte området med 47 blokker i Norskehavet og 56 i Barentshavet.
– I årets runde har vi gjort en betydelig utvidelse av TFO-området for best å legge til rette for en god, helhetlig utvikling av norsk sokkel, og da særlig av aktiviteten i Barentshavet der utvidelsen er størst, opplyser olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Utvider leteområdene på norsk sokkel med 103 nye blokker
– Dagens utlysning er en konkret oppfølging av Jeløya-erklæringens punkt om å videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk. En aktiv tildelingspolitikk med årlige konsesjonsrunder i våre best kjente leteområder er en viktig del av dette, sier Søviknes.
Søknadsfrist i september
Det er to likestilte konsesjonsrunder for utforskningen av norsk sokkel. TFO-runden omfatter såkalte forhåndsdefinerte leteområder som betegnes som modne, altså at det er kjent geologi, færre og mindre utfordringer, samt godt utbygd eller planlagt infrastruktur.
De nummererte konsesjonsrundene omfatter de umodne delene av sokkelen, der kunnskapen om geologien er mindre, infrastrukturen manglende og de tekniske utfordringene vurdert som potensielt større. Her er usikkerheten altså større, men samtidig er det mulig å gjøre nye, store funn.
Selskapene kan enten søke individuelt eller sammen som gruppe. Søknadsfristen er tirsdag 4. september, mens tildelingen blir klar i løpet av første kvartal neste år.
– Med TFO 2018 gir regjeringen viktig bidrag for arbeidsplasser og verdiskapning i Norge, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Den danske domstolen Sø- & Handelsretten har fredag frifunnet 24 forsikringsselskaper i en ankesak etter et søksmål fra oljemyggen Noreco, skriver E24.
Før jul i 2016 fikk selskapet medhold i en rettssak knyttet til et utestående forsikringskrav på dansk sokkel. Sø- og handelsretten i København tilkjente selskapet og partnerne 470 millioner dollar. Av dette utgjorde Norecos andel om lag 270 millioner dollar.
Bakgrunnen for saken har vært uenighet om hvorvidt selskapet hadde forsikringsdekning da Siri-plattformen fikk betydelige skader som ble påvist sommeren 2009.
I januar i fjor ble det kjent at forsikringsselskapene anket dommen, men anken ble i midten av februar forkastet av dansk høyesterett. I februar samme år ble det imidlertid kjent at Norecos motpart nok en gang anket dommen, og denne anken er nå altså tatt til følge.
Noreco har ingen petroleumsvirksomhet i Norge etter at Det norske, nå Aker BP, overtak selskapets norske avdeling våren 2016.
– Det blir helt kanon. Det er helt topp å få være med på utslepet.
53 år gamle Einar Landa fra Stord kan knapt vente. Det er torsdag formiddag, og noen timer senere skal han reise offshore for aller første gang. Og turen går ikke til hvilket som helst felt. Landa og om lag 160 andre er nemlig de første som stasjoneres på giganten Johan Sverdrup.
– Jeg håper å være med ute på feltet helt til det er produksjonsklart, sier Landa, som er ansatt i Kværner.
Einar Landa. Foto: Jon Ingemundsen
Lys i mørket
I 2014 startet oljekrisen som fikk dramatiske konsekvenser for bransjen. Gjennom hele nedturen har imidlertid et prosjekt skapt optimisme: Johan Sverdrup-feltet 160 kilometer vest for Stavanger. Feltet er blant de aller største på norsk sokkel, og nå kommer milepælene på rekke og rad.
For to uker siden ble den første plattformen installert i Nordsjøen, før kjempeskipet «Castorone» i forrige uke begynte å legge oljerørledninger fra Mongstad i Hordaland.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Og torsdag satte altså de første offshorearbeiderne kursen mot feltet, da 160 personer mønstret på boligriggen «Safe Zephyrus» i Mekjarvik. Statoil har leid riggen i 12 måneder av Prosafe, og avtalen er verdt 53 millioner dollar, om lag 430 millioner kroner med dagens kurs.
Senere vil også hotellriggen “Haven” ta plass på feltet og øke antallet sengeplasser til 900. På det meste vil 2400 personer fra Statoil og leverandører, fordelt på tre skift, ha sin arbeidsplass ute på Johan Sverdrup-feltet.
Boligriggen Safe Zephyr, her til kai i Mekjarvik. Foto: Jon Ingemundsen
I produksjon neste år
– Nå reiser de første ut til Johan Sverdrup. Heretter skal det være folk på feltet de neste 50 årene. Dette er en historisk dag, sier Jez Averty, som er nyutnevnt direktør for Statoils virksomhet på de sørligste delene av norsk sokkel.
Han overtar det øverste ansvaret for feltet når det etter planen kommer i produksjon mot slutten av 2019.
– Det blir veldig spennende, men også et stort ansvar. Jeg husker godt da feltet ble funnet i 2010. Da var det enorm jubel og spenning, sier Averty, som har mange års bakgrunn fra Statoils leteavdeling og kommer fra stillingen som letesjef for norsk og britisk sokkel.
Denne gangen gikk offshorearbeiderne om bord i buss istedenfor helikopter. Det første skiftet ble nemlig med på turen fra Mekjarvik til Nordsjøen. Foto: Jon Ingemundsen
Sjefen sluttet plutselig
Onsdag ble det kjent at prosjektdirektør Kjetel Digre har sagt opp jobben sin i Statoil. Ifølge Dagens Næringsliv skal Digre, som har ledet Sverdrup-utbyggingen i tre år, være på vei til en toppjobb i et annet oljeselskap.
Dermed fikk Trond Bokn brått ansvaret for å lose prosjektet fram til produksjon. Bokn har jobbet i Statoil siden 1994, men har ikke tidligere vært involvert i Sverdrup-prosjektet. På sin andre dag i jobben kunne han vinke av gårde de første som skal jobbe ute på feltet.
– Det er jo en artig milepæl på dag nummer to. Dette markerer framdrift, sier Bokn.
Trond Bokn. Foto: Jon Ingemundsen
– Hvordan er timingen for lederskiftet?
– Organisasjonen er stor og robust, og prosjektet har fått veldig mye oppmerksomhet i hele selskapet. Dette er mye mer enn en énmannsjobb.
– Samtidig går prosjektet nå inn i en ny fase. Fram til nå har vi bygget installasjoner ulike steder i Norge og verden, men nå begynner vi å sette alt sammen ute i Nordsjøen. Derfor er ikke dette det verste tidspunktet å ta over på, sier Bokn.
Han minner også om at prosjektet har en fase nummer to, som han vil ha ansvaret for fra begynnelse til slutt. Utbyggingsplanen for den andre fasen skal leveres senere i år og etter planen ferdigstilles i 2022.
– Hva har prosjektet betydd med den krisen næringen har vært gjennom?
– Sverdrup har vært utrolig viktig for norsk industri. Jeg snakker med leverandører som sier prosjektet har fått dem over kneika. Det hadde vært utrolig mørkt uten denne utbyggingen, sier Bokn.
Lugarene på Safe Zephyr. Foto: Jon Ingemundsen
440 millioner kroner daglig
Torsdag var også Sverdrups tre første plattformsjefer samlet på «Safe Zephyrus».
– Det blir spesielt og historisk, for dette er et unikt prosjekt. Jeg begynte min tid i Statoil med å bygge ut Oseberg feltsenter for 30 år siden. Det er veldig kjekt å bygge opp et annet stort prosjekt i andre enden av karrieren, sier Torkjell Stangeland, som ble med ut til feltet torsdag og dermed er den aller første plattformsjefen med ansvaret ute i Nordsjøen.
Også kollega Ann-Cathrine Holmen kjenner på den historiske dimensjonen når hun snart tar fatt på oppgavene ute i havet.
– Det gjør meg stolt og ydmyk. Jeg føler jeg er veldig heldig som får være med på dette. Det tror jeg gjelder alle som jobber her, sier Holmen, som avløser Stangeland 15. mai.
– Dermed får jeg æren av å holde den første 17. mai-talen på Sverdrup-feltet, sier hun.
– Hva skal du snakke om?
– Jeg kommer til å trekke opp historiske linjer og peke på feltets betydning. Johan Sverdrup er så viktig for hele det norske samfunnet. Derfor er det en stor oppgave for oss som skal forvalte det, sier Holmen.
Trolig blir det ikke veldig vanskelig for plattformsjefen å finne fram til de store ordene om Johan Sverdrup. Ifølge tidligere beregninger fra Statoil vil utbyggingen til sammen skape 51.000 årsverk i sin første fase, men tallet blir trolig oppjustert. Når Johan Sverdrup er i full drift, vil feltet produsere 660.000 fat olje daglig. I verdi tilsvarer det nesten 400 millioner kroner med dagens oljepris.
Anne Bergli er kabelgatemontør og håper å jobbe på Sverdrup lenge . Foto: Jon Ingemundsen
Torsdag mønstrer de 150 første offshorearbeiderne på boligriggen «Safe Zephyrus», som nå ligger til Kai i Mekjarvik utenfor Stavanger. Riggen skal så slepes ut i Nordsjøen og vil etter planen ankomme Sverdrup-feltet i løpet av helgen.
Første Sverdrup-plattform løftes på plass i Nordsjøen
-Dette er en stor dag for Statoil og Johan Sverdrup-partnerskapet, når vi for første gang sender folk ut i havet for å koble sammen det voksende Johan Sverdrup feltsenteret og gjøre feltet klart for produksjon sent neste år, sier prosjektdirektør Trond Bokn, som plutselig overtok ansvaret for Johan Sverdrup da Kjetel Digre sa opp sin jobb i forrige uke.
Når «Safe Zephyrus» ankommer feltet, starter arbeidet med å ferdigstille stigerørsplattformen. Den ble løftet på plass på feltet for to uker siden.
2400 personer
Senere vil også hotellriggen “Haven” ta plass på feltet og øke antallet sengeplasser til 900. På det meste vil 2400 personer fra Statoil og leverandører, fordelt på tre skift, ha sin arbeidsplass ute på Johan Sverdrup-feltet.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
-Sikkerhet er viktig for alt det vi gjør i Statoil og Johan Sverdrup. Når vi i tillegg sender flere tusen personer offshore er det naturlig å kjenne ekstra godt på dette ansvaret. Høy kvalitet i gjennomføringen har vært et av kjennetegnene til Johan Sverdrup prosjektet så langt. Å opprettholde et slikt fokus på kvalitet og sikkerhet i fasen fremover vil være spesielt viktig, sier Bokn.
Ifølge beregninger fra Statoil vil prosjektet i utbyggingen til sammen skape 51.000 årsverk i sin første fase. Feltet kommer etter planen i produksjon mot slutten av 2019. Prosjektets andre fase skal være ferdigstilt i 2022. Når Johan Sverdrup er i full drift, vil feltet produsere 660.000 fat olje daglig. I verdi tilsvarer det nesten 400 millioner kroner med dagens oljepris.
