Svein Terje Imsland fra Finnøy mistet jobben i Aker Solutions i 2014. Etter det har han søkt på rundt 1500 jobber, før han i januar endelig fikk jobb på Rosenberg, skriver Aftenbladet.
Situasjonen han beskriver skjedde i desember 2017. Fire år etter han mistet jobben i oljen og 1500 jobbsøknader senere, ringte endelig telefonen. Han hadde fått ny jobb. På WorleyParsons Rosenberg. Oppstarten var i januar.
Gleder seg til hver dag
Plattformmodulen til Martin Linge, som Imsland jobber med, ruver på kaien utenfor kontorbygget.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Imsland, som hver morgen kjører den 45 minutter lange turen fra Finnøy til Buøy i Stavanger.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Han mistet jobben i Aker Solutions i 2014 etter å ha vært der i tre år. Før det hadde han jobbet ved Rosenberg siden han startet som lærling i 1998, med noen få avbrudd grunnet svingninger i markedet.
Etter å ha vært innom Aker Solutions sitt eget rekrutteringsbyrå, og jobbet som prosjektleder i Sveiseservice AS i fem måneder, registrerte han seg som 100 prosent arbeidsledig sommeren 2015.
Barnehageassistent og resepsjonist
I starten var ikke Imsland så urolig over å være arbeidsledig, og håpte ny jobb snart ville dukke opp. Men det ble verre og verre. Flere og flere søkte de samme jobbene, og avslagene kom på løpende bånd.
– Jeg har jobbet i resepsjon, som kontorassistent hos L. Rødne & Sønner, vikarlærer og til slutt et år i en deltidsstilling som barnehageassistent i en barnehage på Finnøy, sier Imsland, som har fagbrev som industrirørlegger.
Ville ikke bli i sofaen
Da Imsland mistet jobben, gikk han inn med en innstilling som innebar at han ikke skulle sitte arbeidsledig for lenge. Han skulle ikke gro fast i sofaen.
– Det er lett for å synke litt sammen når du mister jobben. Og det var tungt å oppleve avslag på avslag. Det var en tung periode, sier han.
Martin Linge gir unge håp
– Hvilke jobber søkte du på?
– Alt. Jeg søkte innen bilbransjen, bygningsbransjen, hotellbransjen, resepsjon og sekretærjobber. Alle jobber jeg kunne tenkt meg å jobbe i. Jeg har aldri følt meg bunden til oljejobbene. For meg er det like viktig å ha oppgaver som jeg er fortrolig med, forteller Imsland.
– Avslagene tærte på
– Du søkte på 1500 jobber. Var du forberedt på alle avslagene?
– Jeg hadde forståelse for at det ville komme en del avslag. Siden jeg gikk ut med et bredt søk var jeg forberedt på at det også ville bli en del avslag. Folk er skeptiske til å ansette personer som kommer fra olja. De ser at så fort markedet snur igjen, søker de seg over til oljebransjen igjen. Så alle avslagene var ikke like brutale, men det tærer naturligvis på i lengden, forteller han.
– Skulle ikke la meg knekke
– Tror du innstillingen du har hatt i din arbeidsledighetsperiode har gjort at du sitter her i dag, og nå har fått jobb igjen?
– Det vet jeg ikke. Min holdning er nok lik med andre som søker. Men holdningen min til at jeg ikke skulle la dette knekke meg. At jeg skulle søke og søke og ikke gi meg, har kanskje vært med på og hjelpe.
– Jeg føler jeg har spilt stigespillet og ramlet ned den lange stigen tilbake til start. Nå er jeg i gang igjen, smiler Imsland.
Fredag morgen meldte Statoil om flere forandringer i konsernledelsen.
Endringene i toppen av statsoljeselskapet, som snart heter Equinor, skal iverksettes i løpet av sommeren og tidlig høst.
Fakta
Etter endringene ser konsernledelsen i Statoil slik ut:
Eldar Sætre, konsernsjef.
Lars Christian Bacher, konserndirektør for finans og økonomi (CFO).
Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge (UPN).
Torgrim Reitan, konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI).
Margareth Øvrum, konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil (DPB).
Irene Rummelhoff, konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP).
Tim Dodson, konserndirektør for Leting (EXP).
Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD).
Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye energiløsninger (NES).
Al Cook, konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB).
Jannicke Nilsson, konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO).
Juridisk direktør Hans Henrik Klouman, direktør for Mennesker og ledelse Magne Hovden og kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærum fortsetter i sine roller og deltar i konsernledelsens arbeid og møter.
Blant de tillitsvalgte kom det ikke overraskende at det blir gjort omrokeringer.
– Egentlig hadde jeg trodd det skulle skje tidligere, sier Bjørn Asle Teige, som er konserntillitsvalgt i selskapet.
Bred erfaring
Teige mener endringene gir en pekepinn på hvem som er først i køen til å overta som toppsjef når Eldar Sætre (62) en dag trer til side.
– Lars Christian Bacher peker seg med dette ut som den sterkeste kandidaten til å ta over som konsernsjef, mener han.
Det aller siste Statoil-kvartalet ble godt
Bacher (54) har jobbet i Statoil siden 1991 og ble fredag utnevnt til ny finansdirektør. I dag er han konserndirektør for virksomheten i utlandet, en stilling han har hatt siden 2012.
– Han har bred erfaring fra ulike deler av selskapet. Han har vært på plattform og kjenner den daglige driften, han har hatt områdeansvar på norsk sokkel og har nå også fått betydelig internasjonal ballast, sier Teige, som peker på at Eldar Sætre også var finansdirektør i flere år.
Teige peker på at man gjennom omrokeringer får testet ut potensielle kandidater for jobben som toppsjef.
– På den måten finner man ut om personen duger eller må ta et steg ned senere, sier han.
Bjørn Asle Teige. FOTO: Fredrik Refvem
Etterlyser yngre kandidater
Teige peker på Torgrim Reitan (49) som en annen mulig konsernsjef i framtiden. Også Reitan har tidligere vært finansdirektør, før han i 2015 ble USA-sjef. Nå skal han ta over som konserndirektør for utlandet etter nettopp Lars Christian Bacher.
– I hvilken grad er de ansatte opptatt av rokeringer i toppledelsen?
Fakta
Tre personer trer nå ut av konsernledelsen i Statoil. Det er konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) John Knight – noe som er varslet tidligere. Også finansdirektør Hans Jakob Hegge og Jens Økland trer ut av toppledelsen. Hegge blir landsjef i USA mens Økland blir direktør for forretningsutvikling i Nye energiløsninger (NES).
– Vi som er hovedtillitsvalgte, forholder oss til disse personene i det daglige, så for oss betyr det noe hvem som har posisjonene. Lenger ute i organisasjonen tror jeg ikke det betyr så mye, men det er jo noe alle legger merke til, sier Teige.
Han er stort sett fornøyd med endringene som ble gjort fredag, men har én ting å utsette.
– Jeg skulle gjerne sett at det kom opp noen helt nye, yngre fjes, som kunne prøvd seg i toppstillingene. Det tror jeg hadde vært en god idé.
Torgrim Reitan på talerstolen under Statoils kapitalmarkedsdag i London. Foto: Jon Ingemundsen
Reitan den neste?
Også oljeanalytiker Teodor Sveen Nilsen Sparebank 1 Markets tror Statoil forbereder tronskiftet.
– Statoil vil ikke gjøre den samme feilen som sist, da de ikke hadde den neste konsernsjefen klar etter at Helge Lund sluttet. Derfor tror jeg dagens endringer i konsernledelsen skal forberede neste toppsjef, og jeg tror Torgrim Reitan er mannen, sier Nilsen.
Nå tjener Statoil endelig penger i USA
Ifølge Nilsen, som følger Statoil svært tett, har Statoil vært flinke til å rotere i ledergruppen. Flyttingen av folk er ganske omfattende denne gangen.
– Det andre som peker seg ut er jo Brasil. Vi visste fra før at Statoil satser sterkt på Brasil, og nå bekreftes det når det blir et eget forretningsområde, sier Sveen Nilsen.
Markedet reagerte lite på nyheten fra Statoil fredag, og aksjekursen sto praktisk talt stille.
Sætre: «Styrker oss»
– Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre i pressemeldingen fra selskapet.
Tidligere denne uken skrev Sysla at konsernet Norsea Group, som gjennom ulike datterselskaper driver forsyningsbaser fra Hammerfest i nord til Esbjerg i Danmark, er i ferd med å sluttføre en nedbemanning der 50 ansatte vil bli sagt opp.
Fakta
Norsea Group
Konsern som driver basevirksomhet
Etablert i 1965
Knapt 800 ansatte totalt
Hovedkontor i Risavika i Tananger
Datterselskaper i Norge: Norsea AS (baser i Risavika og Dusavik), Polarbase (Hammerfest), Vestbase (Kristiansund), Stordbase og Norbase (Harstad).
Har også baser i Danmark og Storbritannia, samt eierskap i ytterligere baser i Norge.
Samtidig må selskapet forberede seg på et oppgjør i retten. Bakgrunnen er at selskapet i høst la ned en prosjektavdeling på grunn av dårlige framtidsutsikter. To personer ble sagt opp da avdelingen ble lagt ned. Denne saken er ikke en del av den pågående nedbemanningen.
Møtes i retten
Oppsigelsene førte til at medarbeiderne saksøkte Norsea Group og datterselskapet Norsea AS, som driver baser i Risavika og Dusavik. De mente oppsigelsene var ugyldige og usaklige. Bakgrunnen for påstanden om ugyldighet var at de to var ansatt i Norsea AS, men fikk oppsigelsen fra morselskapet Norsea Group. Medarbeiderne ble altså sparket fra et selskap de ikke var ansatt i.
Det ene søksmålet er nå løst ved forlik, men den andre saken skal opp i Stavanger tingrett 23. og 24. mai. Advokat Karianne Rettedal i fagforbundet Industri Energi representerer medarbeideren.
– Som følge av at Norsea Group ikke er reell arbeidsgiver, har det heller ikke oppsigelsesadgang. På det grunnlaget er oppsigelsen ugyldig, sier Rettedal til Sysla.
– Ansettelsesavtale, lønnsutbetaling, skattetrekk, pensjonsberegninger, forsikringer og øvrige juridiske dokumenter angir Norsea AS som arbeidsgiver, sier Rettedal.
50 blir sagt opp i Norsea Group
Konsernsjef John E. Stangeland forklarer at avdelingen som ble lagt ned, rapporterte direkte til Norsea Group. Han mener selskapsstrukturen har historiske årsaker.
– Opprinnelig var Norsea AS morselskap, men etter hvert som det vokste og fikk nye døtre, ble det hensiktsmessig å etablere Group. Vi sa imidlertid ikke opp folk fra det gamle selskapet for så å ansette dem i det nye, sier Stangeland.
– Den nedlagte avdelingen lå i praksis under Norsea Group, og dette spørsmålet ønsker vi å teste i retten. Jeg må understreke at disse personene hadde gjort en kjempejobb for selskapet. Det var markedssvikten som førte til at de ble sagt opp, sier han.
Advokat Karianne Rettedal. Foto: Kristian Jacobsen
Unik sak
Ifølge advokat Rettedal er begge selskapene saksøkt fordi de fastholder at ansettelsesforholdet var i Norsea Group. I sitt tilsvar krevde selskapene derfor at søksmålet mot Norsea AS måtte avvises. I en kjennelse knyttet til saksforberedelsene slår imidlertid Stavanger tingrett fast at medarbeideren var ansatt i Norsea AS. Kravet om avvisning ble derfor ikke tatt til følge.
– Dette styrker vår påstand om at oppsigelsen er ugyldig fordi den er gitt av feil selskap, mener Rettedal.
– Har du tidligere sett eksempler på at folk sies opp fra et selskap de ikke er ansatt i?
– Nei.
– Etter min vurdering er det store svakheter ved prosessen. Allerede før oppsigelse ble gitt, påpekte min klient og tillitsvalgte at det var feil selskap, uten at det ble tillagt vekt. Framgangsmåten er uvanlig fra etablerte selskaper av denne størrelsen, sier Rettedal.
– Jeg vet ikke hva som er vanlig i en slik situasjon. Kanskje det hadde vært vanlig med en annen organisering. Vi må også huske at de siste årene har vært preget av en helt uvanlig svikt i markedet. Hele situasjonen er uvant for oss, svarer konsernsjef Stangeland.
Usikker
I tillegg til påstanden om ugyldighet hevder advokat Rettedal at oppsigelsen er usaklig fordi hele virksomheten ikke er vurdert som en helhet.
– Her er det bare sagt opp ansatte i én avdeling, uten å vurdere deres ansiennitet og kompetanse, sier Rettedal
Wilhelmsen kjøper seg opp i Norsea Group
Konsernsjef Stangeland bekrefter at det ikke ble gjort en slik vurdering.
– Siden denne avdelingen ble lagt ned, så vi utelukkende på den. Hadde vi vurdert medarbeidernes CV og ansiennitet bredt i Norsea AS, er det absolutt mulig de kunne gått inn i andre stillinger i selskapet, sier han.
– Har dere en sterk sak her?
– Jeg vet ikke, det må jeg bare innrømme. Derfor er det viktig for oss å få testet saken, også med tanke på framtiden, sier Stangeland.
Forlik
Av sakspapirene knyttet til det andre søksmålet kommer det fram at det også i den saken var tatt ut stevning der oppsigelsen ble bestridt, blant annet på grunn av at oppsigelsen var gitt av feil arbeidsgiver.
Saken var berammet til august, men partene har nå inngått forlik.
Advokat Odd-Arne Kleveland representerte den oppsagte medarbeideren. Kleveland bekrefter at det er inngått forlik, men ønsker ikke å kommentere saken utover det.
Konsernsjef John E. Stangeland bekrefter at om lag 50 medarbeidere blir sagt opp i forbindelse med en pågående nedbemanning i administrasjonen.
– Det er et nødvendig tiltak for å møte utfordringene vi står overfor i framtiden, blant annet knyttet til digitalisering. Det handler også om at vi må tilpasse oss et marked med lavere aktivitet, og der ting skjer raskere, sier Stangeland til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsea Group
Konsern som driver basevirksomhet
Etablert i 1965
Knapt 800 ansatte totalt
Hovedkontor i Risavika i Tananger
Datterselskaper i Norge: Norsea AS (baser i Risavika og Dusavik), Polarbase (Hammerfest), Vestbase (Kristiansund), Stordbase og Norbase (Harstad).
Har også baser i Danmark og Storbritannia, samt eierskap i ytterligere baser i Norge.
Norsea Group driver gjennom ulike datterselskaper forsyningsbaser fra Hammerfest i nord til Esbjerg i Danmark. Ifølge Stangeland vil nedskjæringene fordeles mellom flere av basene.
– Hovedvekten av kuttene vil imidlertid skje i Stavanger og Kristiansund, sier han.
I stavangerområdet driver datterselskapet Norsea AS baser i Risavika og Dusavik. Konsernet har også norske datterselskaper i Hammerfest, Harstad, Kristiansund og på Stord (se faktaboks).
Misnøye
Konsernets hovedkontor ligger i Risavika i Tananger. Norsea Group er i dag organisert som et eierselskap der datterselskapene i stor grad drives uavhengig. Omleggingen som nå pågår, skal føre til en mer ordinær konsernstruktur, med tettere samhandling mellom de ulike basene.
– Dette gjøres for å redusere kostnadene i administrasjonen, og for at vi skal jobbe bedre på tvers av selskapene, sier Stangeland.
Omorganiseringen ble satt i gang før jul. På de høyeste ledernivåene er avgjørelser allerede tatt. Nå står lavere nivåer for tur.
Sysla vet at nedbemanningsprosessen har skapt betydelig misnøye og uro blant ansatte i konsernet. Flere mener at “trynefaktor” blir lagt til grunn når det avgjøres hvem som skal fylle nye roller i konsernet og hvem som må gå.
Situasjonen ble til slutt så tilspisset at fagforbundet Industri Energi krevde såkalt organisatorisk behandling av prosessen. Det innebærer at saken tas opp et nivå fra de lokale forhandlingene. Onsdag i forrige uke ble det avholdt møte mellom Industri Energi sentralt og bransjeforeningen Norsk olje og gass, som er motpart.
Fryktet usaklige oppsigelser
Forbundssekretær Harald Hereid i Industri Energi bekrefter uenighet om vekting av kriteriene som blir lagt til grunn for hvem som mister jobben. Spesielt gjelder det bruken av ansiennitetsprinsippet. Frykten er at det mindre objektive kriteriet “personlig egnethet” skal vektlegges i for stor grad, og at ansiennitet i liten eller ingen grad blir vektlagt.
Han bekrefter også at det var derfor fagforbundet krevde organisatorisk behandling.
– Vi krevde et slikt møte fordi vi fryktet usaklige oppsigelser og at feil vekting av kriterier legges til grunn i utvelgelsen, sier Hereid.
Norsea bygger kaianlegg til 60 millioner i Hammerfest
I møtet forrige onsdag kom partene til enighet om hvordan prosessen videre skal foregå, og samtidig opptok de lokale partene dialog om kriterier for nedbemanningen.
– Det har vært en del støy i denne saken, men gjennom dette møtet har vi fått på plass noen vilkår for hvordan ting skal foregå framover. Vi opplevde dialogen som god og konstruktiv.
– Jeg er imidlertid fortsatt bekymret for at kriteriene vil vektlegges på feil måte. Nå er det opp til ledelsen å nedbemanne på en saklig og forsvarlig måte om de ønsker legitimitet og forankring hos de ansatte, avslutter Hereid.
Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere nedbemanningsprosessen eller møtet med Industri Energi.
Formell kompetanse
Konsernsjef Stangeland beskriver stemningen i organisasjonen som “spent”.
– Det vil alltid være diskusjoner om hvilke kriterier som skal legges til grunn. Fagforeningene er opptatt av ansiennitet, men for å ruste selskapet for framtidens behov må kompetanse vektlegges sterkt. Nå har vi kommet til enighet om veien videre, sier Stangeland med henvisning til møtet i forrige uke.
Høsten 2016: Inntil 100 må gå i Norsea Group
– Betyr dere at dere vil legge ansiennitet til grunn?
– Det vil være ett av kriteriene. Men vi har fått med at også kompetanse og personlige egenskaper skal vektlegges betydelig.
– Kan de kriteriene oppfattes som subjektive?
– Også formell kompetanse, som utdanning, vil være en veldig viktig faktor når beslutningene tas, sier Stangeland.
Ny storeier
Wilhelmsen-gruppen har i flere år hatt en betydelig eierpost i Norsea Group. I høst kjøpte rederiet seg ytterligere opp og ble klart største eier med 72 prosent av aksjene.
– Hva har Wilhelmsen betydd for denne omstruktureringen?
– Ikke noe annet enn at også de har sett at vi må skape en forretningsmodell som gjør oss konkurransedyktige i framtiden. Det er imidlertid klart at Wilhelmsen har bred erfaring med å jobbe med konsernmodeller av typen vi nå går over til, sier Stangeland.
Norsea vil investere 100 millioner i landstrøm
Det er ventet at selskapet om kort tid vil sende ut beskjed om hvem som blir oppsagt.
Så sent som i fjor høst måtte ytterligere 50 medarbeidere forlate Norsea AS. Dette var ifølge Stangeland utelukkende basert på lavere aktivitet, ulikt fra den strukturelle omleggingen som nå gjennomføres.
– Det stemmer ikke at de fem fagforeningene i Statoil stiller seg bak et navnebytte. Jeg ble ganske opprørt da olje- og energiministeren uttalte dette, sier Anne Kristi S. Horneland, klubbleder Industri Energi Statoil Stavanger, til Aftenbladet.
Hun reagerer på at Søviknes under høringen om navnebyttet på Stortinget torsdag sa dette:
– Når det gjelder de tillitsvalgte, er jeg blitt opplyst at alle de fem foreningene i Statoil, både Industri Energi, Safe, NITO, Tekna og Lederne støtter styrets forslag om å bytte navn fra Statoil til Equinor, sa Søviknes.
Opprinnelig viste også Statoil til støtte fra de fem nevnte foreningene, før dette ble korrigert til støtte fra alle de syv sentrale tillitsvalgte i foreninger som organiserer ansatte i Statoil – Industri Energi, SAFE, NITO, Tekna og Lederne.
– Fryktelig merkelig
Horneland mener saken splitter mer enn den samler.
– Det er veldig mange ansatte som synes dette navnevalget er fryktelig merkelig, sier hun.
– Statoil-navnet er solid og åpner dører internasjonalt. Så kastes det på båten for et intetsigende navn. Selv når mine britiske kolleger legger godviljen til, forbinder de «equi»-delen av navnet mest hester, sier Horneland.
Hun har oppfordret medlemmer til å bruke retten til å stemme over forslaget på generalforsamlingen 15. mai på Forus. Drøyt 5000 Statoil-ansatte er organisert i Industri Energi i Statoil.
– Det eneste håpet vårt er at dette utredes ordentlig før saken kommer opp for Stortinget 3. mai, men vi som er imot, kommer til å si fra om det under generalforsamlingen, sier hun.
– Etter krav fra oss, ble saken også løftet opp på bedriftsforsamlingen, sier hun.
– Selv opplever jeg at Søviknes er litt arrogant når han lener seg så totalt til Statoils styre og ledelse. Hvor er eierstyringen? Statoil forvalter jo ressurser på vegne av det norske folket, sier klubblederen.
Hun konstaterer at saken har skapt grobunn for frykt om at dette er første skritt på veien mot nedsalg, oppsplitting av selskapet «og det som verre er».
– Søviknes sier at dette ikke er noe mer enn et navnebytte, men folk tror ikke på ettersom ting har gått så fort og blitt bestemt i en veldig lukket prosess, sier hun.
Intern konflikt i Industri Energi
Per Steinar Stamnes, leder Industri Energi Statoil Sokkel, sier det er feil at Industri Energi støtter navnebyttet.
Han sier det er riktig at de konserntillitsvalgte ikke kom med motforestillinger mot et navnebytte på et eget møte kvelden før navnesaken ble offentlig kjent.
– Det er ikke behandlet internt hos Industri Energi Statoil, men er et personlig syn de har, sier han.
Han opplyser også at Industri Energi Statoil sine representanter i Bedriftsforsamlingen gikk imot navnebyttet i sist møte og fikk støtte fra de andre ansatterepresentantene og flere av de aksjonærvalgte representantene.
Han oppfatter Equinor som et ønske om å distansere seg fra både stat og olje.
Samme dag offentliggjorde Labråthen og Industri Energi Statoil at Equinor-forslaget kom som en stor overraskelse på ansatte og foreningens medlemmer og at Industri Energi i Statoil ikke har hatt noe ønske om å bytte ut Statoil-navnet.
Les hele saken på aftenbladet.no.
Noe stort er på gang ute i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Den første plattformen står snart på egne bein på Johan Sverdrup-feltet, skriver Aftenbladet.
Men først skal mange tusen tonn stål på plass. Da frakteskipet Dockwise White Marlin forlot Aibel-verftet i Haugesund torsdag, var det siste etappe på en ferd som startet i Sør-Korea 25. februar.
Da var Samsung Heavy Industries ferdig med to av tre moduler som skal utgjøre stigerørsplattformen på Johan Sverdrup – én av fire plattformer på oljefeltet i første fase av utbyggingen.
Løfter lørdag
Ute i Nordsjøen har understellet stått og ventet siden i fjor sommer. Nå er det bare overkroppen som venter. 400 personer er med på jobben som skal gjøres ute i havet.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
– I løpet av lørdag vil den første modulen være løftet på plass ute i Nordsjøen. Selvsagt må vi ta værforbehold med denne type operasjoner. Men går alt som planlagt, vil hele installasjonen være ferdig tidlig neste uke, sier talsperson Eskil Eriksen i Statoil.
I pluss
Johan Sverdrup-feltet er blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel. Plattformene skal drives med elektrisk kraft fra land. Utbyggingen av feltet er blitt karakterisert som selve redningen for norsk oljeindustri, som fikk seg en skikkelig trøkk da oljeprisen sank.
Etter de opprinnelige planene skulle første del av utbyggingen koste 123 milliarder kroner, men dette er nå redusert til 88 milliarder – en reduksjon på rundt 30 prosent. Dermed er også den såkalte balanseprisen – oljeprisen Statoil trenger for at driften av feltet skal gå i pluss – redusert til under 15 dollar per fat for første del av utbyggingen. Fredag lå oljeprisen rett i underkant av 74 dollar.
I Haugesund har plattformdelene fått montert to offshorekraner. Ute i Nordsjøen møtte de i morgentimene fredag den tredje modulen, som har ankommet direkte fra Sør-Korea på eget frakteskip. Ferdig montert vil stigerørsplattformen veie 22.000 tonn.
To av fire plattformer til første utbygging av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen lå denne uka ved Aibel-verfet i Haugesund. Boreplattformen, bak til venstre, skal ut i Nordsjøen i sommer. Stigerørsplattformen, her ved to av tre moduler, blir installert offshore i helga. Foto: JAN ARNE WOLD/STATOIL
– Hva gjør en stigerørsplattform?
– Den første utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet skjer med fire plattformer. En boligplattform skal huse de som skal jobbe der ute. På prosessplattformen behandles og skilles olje, gass og vann. Så er det boreplattformen, som borer brønnene. Stigerørsplattformen blir som et viktig veikryss på feltsenteret. Her får vi inn kraften fra land som skal drive alle plattformene, og store mengder olje og gass skal sendes til henholdsvis Mongstad og Kårstø, sier Eriksen.
På stigerørsplattformen har Statoil også satt av plass på dekk til nyvinninger.
– Vi forventer at teknologien vil utvikle seg, for å øke utvinningen fra feltet. Så da har vi satt av ledig plass på plattformdekket for fremtidig teknologi, sier Eriksen.
Boreplattformen ferdigstilles nå på Aibel-verftet i Haugesund. Den er neste plattform ut, og skal på plass i sommer.
Ny runde venter
At det nå lå to Johan Sverdrup-plattformer side ved side i Haugesund, er for Eriksen et klart tegn på at prosjektet snart er ferdig.
– Når vi nå installerer den første plattformen ute i Nordsjøen, går vi inn i den avsluttende fasen av prosjektet. Det er omfattende, krevende og spennende. Vi har lang erfaring med denne typen operasjoner og har planlagt den grundig. Men det er komplekst, så vi må være ekstra på tå hev.
Statoil begynte i vinter også med kontraktstildelinger for andre fase av utbyggingen. Her skal det investeres for 45 milliarder kroner.
Produksjonen fra første del av utbyggingen skal begynne i slutten av 2019, mens andre fase skal være i gang i 2022. Da vil produksjonen øke fra 440.000 til 660.000 fat hver dag.
I mars ble det kjent at det franske oljeselskapet Total skal kutte mellom 50 og 70 stillinger i Stavanger. Årsaken er fusjonen med Maersk Oil Norway og salget av Martin Linge-feltet til Statoil. Martin Linge-salget har allerede ført til at 121 medarbeidere er overført til Statoil.
– Tåken letter
De ansatte fryktet at det skulle komme til oppsigelser i forbindelse med nedbemanningen, men nå er det klart at selskapet når målet gjennom frivillige løsninger.
– Det er vi veldig glade for. Jeg tror tåken letter her nå, sier Roy Hoel, som er tillitsvalgt for Tekna i Total.
Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi, er også svært fornøyd.
– Det er dette vi har håpet på hele tiden. Jeg tror de som forlater selskapet, er fornøyde og er trygg på at Total framover blir en god arbeidsplass for oss som blir igjen.
Mange må skifte selskap når Statoil overtar Martin Linge
– Vi har gått gjennom lange tider med nedbemanninger, og det har utvilsomt preget de ansatte å ha dette hengende over oss i flere år. Jeg håper og tror at vi nå er ferdige og ser fram til en mer normal hverdag, sier hun.
De siste årene har Total gjennomført flere nedbemanninger i Norge. Senest i fjor vår fikk de ansatte beskjed om at opptil 140 måtte gå. Også den runden løste seg til slutt med frivillighet.
Deretter kom i høst meldingene om oppkjøpet av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet. En ny nedbemanning ble varslet.
Stor reduksjon
Før fjorårets kutt var det drøyt 400 ansatte i selskapets norske avdeling. Etter årets runde vil antallet være 108. Det inkluderer medarbeiderne som overføres fra Maersk Oil, som også vært en del av nedbemanningen.
– Vi er lei av nedbemanningsprosesser, det har vært tungt. Nå er vi motivert for å konsentrere oss om jobb igjen og går til oppgavene med ny giv, sier Hoel.
Medarbeidere som slutter, kan få med seg opptil tre års lønn i sluttpakke, avhengig av alder. Personer som fyller 57 år eller mer i 2018, kan få seniorpakker på inntil fem årslønner og 1,5 millioner kroner som kompensasjon for tap av afp-rettigheter (avtalefestet pensjon).
Skapte reaksjoner
Det var Dagens Næringsliv som i mars først omtalte nivået på sluttpakkene. Størrelsen skapte reaksjoner, ettersom 78 prosent indirekte betales av norske myndigheter. Det skyldes skattesystemet, der staten tar brorparten av inntektene, men dermed også tilsvarende andel av kostnadene. Overfor DN sa professor Klaus Mohn at motivasjonen for å spare en krone er høyere hvis man sitter igjen med en større del av gevinsten selv.
Roy Hoel sier følgende om sluttordningene:
– Vi er veldig fornøyd med de pakkene vi har klart å forhandle fram. Ordningene må også være gode dersom man skal lykkes i å komme i mål gjennom frivillighet.
Monica Paulsen Reisænen er enig.
– Pakkene er gode, men det måtte også til for at dette skulle løse seg som det har gjort, sier hun.
Etter det Sysla forstår, skal det være en håndfull medarbeidere som har takket ja til de beste seniorpakkene.
Stavanger-bedriften Roxel har vokst raskt etter etableringen i 2010. I fjor fortsatte framgangen. Inntektene passerte for første gang en halv milliard og endte på 502 millioner kroner. Det var en økning på drøyt 60 prosent fra 310 millioner i 2016.
– Totalt sett er jeg veldig fornøyd med fjoråret. Men resultatet skulle vært litt bedre, sier administrerende direktør Dag Øyvind Meling til Sysla.
Fakta
Roxel
Etablert i 2010 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling
Hovedkontor på Tasta i Stavanger
183 ansatte og om lag 70 innleide
Konsernet består av 10 datterselskaper: Roxel Tekniske, Roxel Infra, Roxel Hvac, Roxel Aqua, Roxel Energy, Roxel Products, Roxel Aanestad, Roxel Promech, Roxel Rigquip, Roxel Solutions
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer
Resultatet før skatt ble 9,7 millioner. Det var riktignok en vesentlig forbedring fra fire millioner året før, men overskuddet er altså fortsatt relativt beskjedent.
– Den viktigste årsaken er at vi har brukt 42 millioner på egenutvikling og vekst, forklarer Meling.
Kraftig omstilling
Roxel leverer tjenester innen elektronikk og automasjon. Da bedriften ble etablert i 2010, var oljenæringen den viktigste kunden. For tre år siden kom 90 prosent av inntektene fra oljebransjen, men blant annet som følge av krisen i næringen har situasjonen endret seg dramatisk. I dag kommer kun 10 prosent av omsetningen fra olje og gass.
Istedenfor har blant annet bygg & anlegg og veiprosjekter blitt viktige bærebjelker i konsernet, som består av ni datterselskaper.
– Vi skal ikke til Bryne, vi skal til Las Vegas
Roxel har fått ros for sin vellykkede omstilling, senest i statsminister Erna Solbergs nyttårstale tidligere i år.
– Aktivitet i vår oljerelaterte virksomhet begynner å ta seg litt opp, men jeg tror også 2018 blir et vanskelig år der, sier Meling.
Ansetter
Likevel tyder alt på at veksten fortsetter for selskapet. Kalkylene viser at inntektene vil passere 800 millioner i 2018.
For ett år siden uttalte Meling at målet var milliardomsetning i 2020. Det målet er for lengst oppjustert. Slik det ser ut nå, vil selskapet nærme seg to milliarder da.
Da bedriften hans ble solgt for 500 millioner, var det aldri aktuelt å trappe ned
Bedriften har i dag 200 fast ansatte og mellom 80 og 100 innleide. Også der blir det økning de neste månedene.
– Vi kommer trolig til å få om lag 40 flere fast ansatte i løpet av året, sier Meling.
Alle datterselskapene utenom ett leverte positivt resultat i fjor. I Roxel Tekniske, som står for satsingen på bygg & anlegg, ble det underskudd.
– Årsaken var at vi etablerte nye kontorer i Tromsø og Asker. Vi har begynt å få mange oppdrag utenfor egen region, sier Meling.
Satser på havbruk
For Roxel-sjefen er satsingen på havbruk blant det aller mest spennende som skjer i år. Selskapet har satset millioner på teknologi som skal gjøre om ledige oljerigger til oppdrettsanlegg langt til havs. I løpet av året ventes svar på om Fiskeridirektoratet godkjenner konseptet.
Når planene skal gjennomføres, vil det ifølge Meling kreve ytterligere investeringer på om lag en milliard kroner. Med på laget er blant andre fôrgiganten Nutreco.
– Vi bruker enormt mye tid på dette prosjektet for tiden, sier Meling.
Roxel 2017
Infogram
Denne uken ble to gule giganter slept inn Byfjorden og lagt til kai i Stavanger sentrum. De drøyt 80 meter høye stålkonstruksjonene ruver i landskapet og preger bybildet.
Det kommer de trolig til å gjøre en stund.
– De kan bli liggende helt til 17. mai, og kanskje enda litt lenger, sier havnedirektør Merete Eik i Stavangerregionen Havn.
Vindmøllebeinene ruver i Vågen. Foto: Jon Ingemundsen
Hun har imidlertid ingenting imot at de to vil dominere havnen hennes en stund.
– Jeg synes de er et artig innslag i bybildet, sier Eik.
Cruiseskip
Den ene konstruksjonen ligger på en lekter ved Konserthuskaien i Bjergsted, mens den andre ligger ved Skansekaien på motsatt side av Vågen.
Etter hvert kan det bli nødvendig å flytte lekteren i Bjergsted til en annen kai.
Når cruisetrafikken starter for fullt, kan det bli behov for å flytte den for å gjøre plass til skipene, sier Eik.
Utover det kommer ikke lekterne i konflikt med den øvrige aktiviteten i havnen.
– Vi har tilpasset oss de bestillingene vi har fått, sier havnedirektøren.
84 vindmøller
Mange har kanskje tenkt at de to gigantene tilhører oljeindustrien, men denne gangen er det snakk om fornybar energi. Etter oppholdet i Stavanger skal de nemlig videre til Skottland og havvindparken Beatrice.
Om lag 13 kilometer fra Caithness-kysten, helt nord i landet, skal stålkonstruksjonene plasseres på havbunnen. Deretter skal vindturbiner installeres på toppen.
Byggingen av vindparken startet i 2016, og arbeidet offshore ble satt i gang i 2017. Neste år skal parken være i full drift. Da skal den bestå av 84 vindmøller, noe som vil gjøre Beatrice til Skottlands største havvindpark.
I full drift vil vindmøllene produsere energi til 450.000 hjem. Den totale investeringen er på 2,7 milliarder pund – om lag 30 milliarder kroner med dagens kurs.
Vindparken eies av det britiske energiselskapet SSE, investeringsfondet Copenhagen Infrastructure Partners og kraftselskapet Red Rock Power.
Konserndirektør for økonomi og finans (CFO) Lars Christian Bacher fratrer sin stilling i Equinor ASA (OSE: EQNR, NYSE: EQNR) med virkning fra 1. november 2020. Bacher vil være ansatt i selskapet til 31. mai 2021.
