Forfatterarkiv: Ola Myrset

Statoil har mer penger og mindre gjeld

– Vi observerer at det går mye bedre enn på lenge. Det er veldig positivt, sier Bjørn Asle Teige, tillitsvalgt for YS i Statoil. Etter en periode med lav lønnsomhet og omfattende kostnadskutt tjener Statoil nå mer enn på mange år. Onsdag er det ventet at selskapet legger fram det beste resultatet siden 2014. Teige, som har sett mange kolleger forlate selskapet de siste årene, håper bedre tider gir mindre kutt framover. – Argumentet for å grisebanke egen organisasjon er borte. Statoil skal alltid drive fornuftig, men nå bør det ikke være behov for å snu på hver 50-øring. Men jeg føler at trykket på endring fortsatt er der, sier han. Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere Statoil ønsker ikke å gå i detalj om planene framover før kapitalmarkedsdagen onsdag, men konsernsjef Eldar Sætre advarte i høst mot å senke skuldrene. – Vi ser fremdeles en stor usikkerhet i markedet og må forberede oss på at oljeprisen igjen kan falle under 50 dollar per fat. Vi må fortsette å se oss om etter forbedringer, sa Sætre, og la til at det nå må samles opp penger som kan brukes ved dårligere tider. 2016 Stavanger. Bjørn Asle Teige, konserntilllitsvalgt for YS i Statoil. Her utenfor selskapets hovedkvarter på Forus. Utbyttekutt Det er ikke bare høyere oljepris og lavere kostnader som har økt Statoils økonomiske handlingsrom. På kapitalmarkedsdagen i 2016 lanserte selskapet et program som ga aksjonærene mulighet til å ta ut utbyttet i aksjer istedenfor kontanter. Slik skulle kontantbeholdningen bli bedre. – Dette har styrket vår finansielle robusthet og gitt større handlingsrom, sier pressekontakt Erik Haaland i Statoil. – Det mest krevende jeg har jobbet med Når ordningen nå etter all sannsynlighet avsluttes, vil den ifølge analytiker Teodor Sveen-Nilsen ha spart selskapet for om lag 22 milliarder kroner. – Ordningen har vært vellykket. Selskapet trengte mer fri kapital, og markedet godtok denne avtalen. Om lag halvparten av aksjonærene benyttet seg av den. Dermed har Statoil totalt spart omtrent ett års utbytte. Det er penger som kan brukes på andre ting, sier han. Christian Yggeseth i Arctic Securities er enig. – Med oljeprisen i 2016 og de økonomiske forpliktelsene selskapet hadde, var dette nesten en nødvendighet. Grepet har gitt mulighet til å kjøpe opp nye eiendeler, sier Yggeseth. Han peker blant annet på Carcará Nord-blokken i Brasil, som Statoil sammen med partnerne Exxon Mobil og Petrogal Brasil kjøpte i høst. Statoils andel var 364 millioner dollar, om lag 2,8 milliarder kroner med dagens kurs. – Selskapet hadde hatt problemer med å gjennomføre slike oppkjøp uten utbyttekuttet, sier Yggeseth. Kan investere mer Mer penger tilgjengelig har også bidratt til å redusere selskapets gjeld. Gjeldsgraden, gjeld som andel av egenkapitalen, var på 12,4 prosent i 2012 og økte gradvis til en topp på 35,6 prosent i 2016. Men nå har den falt igjen. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Statoil nok penger i kassen til å betale noe av gjelden tilbake. Da var gjeldsgraden på 27,8 prosent. – Dette skyldes både at det er betalt ut lavere kontantutbytter og at investeringene har falt betydelig. Med lavere gjeldsgrad har selskapet nå større handlingsrom, sier analytiker Sveen-Nilsen. – Spesielt for investeringene er dette viktig. Jeg tror de skal opp på sikt, noe som også vil påvirke leverandørbedriftene positivt, sier Sveen-Nilsen. Bjørn Asle Teige er klar på hva han mener pengene bør brukes på. – Det må settes av mer penger til leting. Jeg håper letebudsjettet på norsk sokkel vil øke vesentlig. Nye funn er viktig både for Statoil og hele resten av industrien, sier Teige.

Statoil-kursen tilbake på 2014-nivå

– Dette er en fjær i hatten til ledelsen og organisasjonen, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities. I juni 2014 startet oljeprisen et fall som sendte hele næringen ut i en alvorlig krise. Men allerede i februar samme år hadde Statoil lansert sitt såkalte Step-program, en omfattende plan for effektivisering av driften. – Det mest krevende jeg har jobbet med Selskapets kostnader var blitt altfor høye, og selv med en oljepris på over 100 dollar var profitten for lav. Det påfølgende oljeprisfallet forsterket behovet for å få ned kostnadene og drive smartere. Parallelt falt aksjekursen i takt med oljeprisen og nådde bunnen i januar 2016, da kursen ifølge DN falt under 100 kroner for første gang på mange år. Samtidig nådde oljeprisen sin bunn på drøyt 27 dollar per fat. Markedets hyllest Etter hvert begynte kostnadskuttene å virke og oljeprisen ble gradvis bedre. Samtidig startet aksjeoppturen. – Høyere kurs er aksjemarkedets måte å hylle det selskapet har fått til med kostnadskutt og effektivisering, sier Yggeseth. I dag er kursen nesten tilbake på samme nivå som før oljekrisen. Da Oslo Børs stengte fredag ettermiddag, var kursen 178,25. 24. januar slutten den på 187,30 kroner per aksje, det høyeste nivået siden sommeren 2014. – Aksjen har steget med oljeprisen. Samtidig har selskapet gjort en god jobb med å få ned kostnadene – minst like bra som snittet i industrien, sier oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets. Oljeprisen ligger i dag på om lag 70 dollar for et fat nordsjøolje. – Jeg tror det er viktigere for aksjekursen at oljeprisen har steget enn at selskapet har kuttet kostnader, sier han. Grønn glede Også sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank peker på kombinasjonen av kostnadskutt og høyere oljepris. – Det er skapt god lønnsomhet. Og jeg tror Statoil blir sett på som et framoverlent selskap, noe som blant annet vises gjennom stor satsing i Brasil og flere nye utbyggingsplaner på norsk sokkel. Og fornybarsatsingen. Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere De siste årene har Statoil sett stadig mer mot grønn energi, og har blant annet satset betydelige summer på havvind i Storbritannia. Knudsen tror også dette blir godt mottatt i aksjemarkedet. – Oljesektoren har innsett at fornybarsatsing er en vei å gå for å vise at selskapene har en framtid i det lange løp. Det betyr noe for investorene, sier han. Pressekontakt Erik Haaland ønsker ikke å kommentere aksjekursen før Statoil har presentert sine resultater for fjerde kvartal førstkommende onsdag. – Det ville vært feil å si noe om dette så kort tid før vår kapitalmarkedsdag, sier Haaland. Lite vesentlig Ifølge analytikerne Yggeseth og Sveen-Nilsen har det begrenset betydning for Statoil som selskap at aksjekursen stiger. – Det betyr egentlig ikke så mye. Skulle de hentet friske penger i markedet ved å utstede nye aksjer, ville forskjeller i kursen gitt store utslag. Men dette er ikke en aktuell problemstilling for Statoil, sier Sveen-Nilsen. – Dette er jo et signal om at markedet er fornøyd med grepene som er tatt, men utover det vil jeg ikke si at aksjekursen er særlig viktig for Statoil. For noen selskaper kan aksjekursen nærmest brukes som en valuta i oppkjøpsprosesser, men det gjør seg ikke gjeldende her, sier Yggeseth.

Statoil-tillitsvalgt varslet om kritikkverdige forhold – ble stemplet som illojal

Denne uken fikk Safe tillitsvalgt Idar Martin Herland i Statoil en skriftlig advarsel etter et debattinnlegg han skrev i Stavanger Aftenblad 7. desember i fjor. Statoils områdedirektør for drift nord, Siri Espedal Kindem, pekte på brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen, skriver Aftenbladet. Frykter storulykke I innlegget «Misnøyens beger renner over» illustrerte Herland, ved å bruke den såkalte røykesaken, at trepartssamarbeidet i Statoil ikke fungerer. Han fryktet også en storulykke på norsk sokkel som følge av manglende eller lite tilfredsstillende trepartssamarbeid. Statoil-tillitsvalgt Idar Martin Herland framstiller seg slik på sin egen Facebook-profil. Herland har en rekke tillitsverv i Statoil. Har er blant annet tillitsvalgt for Safe lokalt på Kristin-plattformen, representerer Safe i Statoil-styret for norsk sokkel og i samarbeidsutvalget område nord i Statoil. Aftenbladet har vært i kontakt med Idar Martin Herland om saken. I den situasjonen Herland nå er satt i, ønsker han ikke å uttale seg om saken. Statoil har avsluttet saken Pressekontakt Morten Eek i Statoil sier at alvorligere reaksjonsformer ikke er vurdert og saken anses som avsluttet fra Statoils side. -Bedriften har valgt å gi en advarsel. Vi har vurdert at innleggets form og innhold tilsier at ytringsfriheten i dette tilfellet ikke hindrer selskapet å gi en reaksjon i form av en advarsel grunnet brudd på lojalitetsplikten, sier Eek til Aftenbladet. -Er saken en indikasjon på at takhøyden når det gjelder å ytre seg om kritikkverdige forhold i Statoil er blitt lavere? -Ansattes ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som nyter et sterkt vern i Statoil. Men i dette i tilfellet har vi vurdert det til at innlegget har en form og innhold som bryter med lojalitetsplikten, svarer Eek. 2017. Statoils pressetalsmann Morten Eek om bord på flyteriggen «Songa Enabler» i Barentshavet. Borerigger, leteboring, oljeleting. Foto: Fredrik Refvem. Urimelig strengt Leder Terje Enes i Safe Sokkel i Statoil, sier at den strenge advarselen er begrunnet med brudd på lojalitetsplikten, noe han finner urimelig. -Bedriften la fram sitt syn og mener at innlegget ikke er vernet av ytringsfriheten og at innlegget utgjør et brudd på lojalitetsplikten i Statoil. Vår jurist og Statoils jurist er uenige om dette er et brudd eller ikke, sier Enes. -Skal ikke tillitsvalgte få si fra om kritikkverdige forhold i et konsern som Statoil? -Jeg mener det. Dette er en altfor streng vurdering. Jeg er overrasket over reaksjonen. Generelt opplever vi at ledelsen også bruker media i sammenhenger hvor vi opplever at bedriftsledelsen uttaler seg krenkende overfor arbeidstakere og vernetjenesten i Statoil, understreker Enes. Han viser blant annet til at Øystein Arvid Håland, Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel, tidligere har beskyldt tillitsvalgte for å trekke sikkerhetskortet for å redde arbeidsplasser.

Venter vekst i oljeservice for første gang siden 2014

I Aarbakkes verkstedhaller på Bryne er det mer aktivitet enn på lenge. Bedriften har som mange andre blitt hardt rammet av krisen oljeindustrien har gått gjennom de siste årene. Etter toppåret 2014, da omsetningen endte på drøyt 800 millioner kroner, har inntektene falt hvert år. I fjor stoppet de på 425 millioner. Fakta Aarbakke AS Dreier, freser og sveiser utstyr som brukes av oljebransjen på havbunnen eller nede i brønnene. Ligger på Bryne 270 ansatte Eid av Breimyra Invest, som igjen er eid av oppkjøpsfondet Hitec Vision og Inge Brigt Aarbakke. Men i år blir det vekst. – Vi tror på en økning på 25 prosent, og har budsjettert med en omsetning på 520 millioner. Anslaget er faktisk litt moderat – det kan gå enda bedre, forteller Inge Brigt Aarbakke, gründer og daglig leder i maskineringsbedriften. – Det er fantastisk. I fjor sommer doblet vi ordrereserven vår, og egentlig har vi hatt kontinuerlig oppgang siden da. Januar var en knallgod måned, sier han til Sysla. Også neste år regner Aarbakke med en økning på 25 prosent. Bunnen er nådd Dermed passer jærbedriften godt inn i bildet analyse- og revisjonsbyrået EY tegner i sin årlige vurdering av oljeservicenæringen på norsk sokkel, som blir offentliggjort torsdag. Statoil mot kjemperesultat 1200 selskaper er analysert, og konklusjonen er at det i år ventes vekst i de samlede inntektene for første gang siden 2014, da oljekrisen begynte. – Da vi startet arbeidet, trodde jeg ikke at 2018 ville bli bedre enn 2017. Det er veldig kjekt at den antagelsen ble motebevist, sier analytiker Espen Norheim, som har ledet arbeidet med rapporten. EY spår en samlet oppgang på 1 prosent i år, mens det i 2019 ventes en økning på 6 prosent. – Veksten i år blir beskjeden, men det er langt bedre enn det motsatte. Vi kan slå fast at bunnen ble nådd i fjor. Denne næringen har vært gjennom noen veldig tøffe år, og da er det fint å kunne si at det verste nå ligger bak oss, sier Norheim. Samtidig blir bedriftene mer lønnsomme. Omfattende kostnadskutt gjorde at profittbunnen ble nådd allerede i 2016, og overskuddene ventes å vokse med noe høyere takt enn inntektene framover. Inge Brigt Aarbakke. Foto: Pål Christensen. Mer i utlandet Ifølge Inge Brigt Aarbakke er det spesielt bedring i markedet for havbunnsutstyr som gjør at bedriften nå går lysere tider i møte. Det skyldes blant annet at store Statoil-prosjekter som Trestakk, Snorre og Johan Castberg er på gang. – I tillegg kommer store utbygginger i utlandet, sier han. Den internasjonale virksomheten har nemlig blitt viktigere for Aarbakke gjennom krisen. I dag er omtrent 50 prosent av leveransene relatert til prosjekter utenfor Norge. – Vi måtte se ut da det gikk nedover hjemme. Lav kronekurs har også gjort det enklere å selge til internasjonale kunder og hjulpet oss med å øke andelen i utlandet. På topp hadde bedriften 315 ansatte, men i dag er antallet 270. Aarbakke er glad han slapp å si opp flere. – Vi har vært heldige og beholdt mange folk. Dermed sto vi ikke ribbet tilbake da det begynte å vokse igjen, sier han. Ifølge den ferske rapporten forsvant totalt 31.000 leverandørjobber på norsk sokkel i årene fra 2014 til 2016. Kyrre Knudsen (t.v.) og Espen Norheim. Bidlet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Ola Myrset Tøft for rigg og rederi Funnene i EYs rapport samsvarer med det SR-Bank fant i en undersøkelse tidligere i år. – Tallene våre er egentlig enda bedre. Det skyldes blant annet at vi i større grad ser på hvorvidt selskapene har fått fotfeste i nye bransjer. 70 prosent av bedriftene med hovedvekt innen olje og gass sier nå de venter bedring det neste året, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank. – Våre vekstanslag ligger nok i det nedre sjiktet. Vi ser utelukkende på servicesektoren og inntektene som skapes der, utdyper Espen Norheim. Han understreker at de positive utsiktene handler om det overordnete bildet for hele leverandørnæringen. For enkelte segmenter vil det bli vanskelig en stund til. – Det gjelder for eksempel riggselskapene og offshorerederiene, sier Norheim. Administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Møkster Shipping bekrefter. – Det tar lang tid. Vi trenger flere rigger i arbeid for å ha mer å gjøre, og disse prosessene går sakte, sier hun.

Trur på oppsving for skipsverfta

Sjefsstrategen i Sparebank 1 Markets kom med mange optimistiske spådomar under eit møte i Fosnavaag Shippingklubb. For dei som er inne på verftssida, var han spesielt optimistisk, skriv nett.no. Han viste til at innanfor shipping har bestillingstakta av nye skip nesten stoppa opp. Medan det på det meste vart bestilt 30 prosent nye skip i forhold til eksisterande flåte, var nybyggingsraten siste åra nede på 1,5 prosent av flåten. – Dette er det lavaste nivået sidan vi starta slike målingar på 90-talet, fastslo han. – Eigentleg heilt vilt Samstundes viste han til at stålprisen hadde dobla seg siste to åra, utan at dette hadde ført til prisauke på nybyggingskontraktane. – Dette er eigentleg heilt vilt, sa han. Tror på shipping, rigg og oljeservice i 2018 No såg derimot Hermanrud fleire teikn på at nybyggingsaktiviteten var på veg opp att. – Med fleire kontraheringar, vil også prisen på nybygg stige, fastslo han. – Fantastisk kontantstraum Han meinte også at det nærma seg eit rally innanfor offshore og rigg, og viste spesielt til at oljeselskapa i fjor hadde den beste kontantstraumen sidan 2011, og no har pengar til å gjere store investeringar. – Sjølv med ein oljepris på 70 dollar fatet er det fantastisk god kontantstraum i oljeselskapa. – Eg kjenner minst 1000 menneske med peiling som alle meiner at vi no treng å finne meir olje, og at det no vil løne seg å investere i offshore og rigg. Riggopptur For rigg sin del, meinte han at den store oppturen ville kome rundt eit år etter at oljeprisen snudde oppover. – No har dette gått seks månader, og vi ser at aktiviteten gradvis er på veg oppover. – Akkurat no er 109 riggar i arbeid, mot 250 på det meste. Snart vil vi få stor etterspørsel etter riggar.

Statoil dropper Mosambik

Statoil skulle etter planen ha en eierandel på 25,5 prosent i feltet, skriver Aftenbladet. I 2015 fikk Statoil, sammen med ENI, Sasol (Sør-Afrika) og Mosambiks statsoljeselskap ENH utvinningstillatelse til A5-A-blokken i Zambesi-feltet utenfor Mosambik. Statoil forlenger ved In Amenas Årsaken til at Statoil trekker seg, er lange, resultatløse forhandlinger og ufordelaktige forretningsvilkår. Statoils pressetalsmann Erik Haaland sier til Reuters at det nå blir opp til de andre partnerne om de vil gå videre med prosjektet uten Statoil, noe lisensen åpner for. I 2015 vurderte ENI at blokk A5-A, som er på 5.145 kvadratkilometer, inneholdt store gassressurser. Mosambik har en svært vanskelig økonomi, men med store uutnyttede gassressurser. Etter dette har ikke Statoil noen virksomhet i Mosambik.

Over 100 millioner i støtte til mer miljøvennlige Songa-rigger

– Vi skal gjøre riggene mer energieffektive og redusere utslippene, forteller Ove Stavø, teknisk direktør i Songa Offshore. Selskapet har sammen med Statoil foreløpig foreløpig fått tilsagn om over 100 millioner kroner i støtte. Dette utgjør 80 prosent av de totale kostnadene. Resten betales av Statoil, som har spesialbestilt riggene og leid dem inn på lange kontrakter. Fakta Næringslivets NOx-fond Etablert i 2008 av 15 næringsorganisasjoner Fungerer som erstatning for en statlig avgift Gir støtte til tiltak som bidrar til reduserte utslipp av nitrogenoksider (NOx) Har delt ut totalt fire milliarder kroner og gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder Flere tiltak skal gjennomføres, blant annet skal eksosvarme brukes til å varme opp riggen. – Ved å bruke denne spillvarmen sparer vi mye elektrisitet, som produseres av dieselaggregater. Dermed reduseres utslippene betraktelig, sier Stavø. De fire riggene er alle spesialbygget for operasjoner i kalde, arktiske forhold. Dermed er elektrisitetsforbruket høyt. – Bedre enn avgift Næringslivets NOx-fond ble etablert i 2008 og skal bidra til lavere utslipp av nitrogenoksider (NOx). Dette er avgasser som fører til sur nedbør og kan skade miljø og natur, i tillegg til å gi helseplager for mennesker. Tommy Johnsen. Foto: NOx-fondet. Fondet ble etablert som et alternativ til en statlig avgift. Medlemmene av fondet er bedrifter som skulle ha betalt en slik avgift. De betaler for sitt medlemskap, og fondets styre bestemmer hvilke prosjekter som skal få støtte. Oljebransjens utslipp minker – men er fortsatt nesten på topp Rederier og oljeselskaper er blant de store bidragsyterne. – Vi velger de mest lavthengende fruktene og gir støtte til de prosjektene som gir mest for pengene, altså der det er enklest å gjennomføre tiltak, sier Tommy Johnsen, daglig leder i fondet. – Staten kunne strammet inn utslippstillatelsene og krevd tiltak, men en generell innstramning medfører store kostnader for bedriftene og gir ikke det mest kostnadseffektive resultatet. Over tid er dagens løsning den beste. Totalt er det delt ut fire milliarder kroner de ti årene fondet har eksistert. I tillegg er det gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder. Satser på rigger I år har fondet satt i gang en målrettet kampanje for redusere utslippene fra rigger på norsk sokkel. – Det har vært for få miljøtiltak på rigger. En slik kampanje bidrar til en vesentlig framskynding, og det trengs. Riggene står for betydelige utslipp, sier Johnsen. Songa Offshore og Statoil er blant de første som får støtte. Ove Stavø mener det er bra at riggnæringen nå får hjelp til å bli mer miljøvennlige. – Jeg håper vi nå kan være med på å sette en ny standard for å gjøre boreindustrien mer miljøvennlig, sier Stavø. – Må slike støtteordninger til for at riggselskapene skal tenke på miljøet? – Det skal ikke stikkes under en stol at dette er en viktig pådriver. Jeg tror disse riggene uansett ville blitt oppgradert med tiden, men det skjer raskere nå. Jeg håper NOx-fondet kan være med på å endre bransjen. Nybygg De fire riggene er nesten helt nye og ble satt i drift i 2016. – Hvorfor ble de ikke bygget mest mulig utslippseffektive i utgangspunktet? – Det har hele tiden vært intensjonen, og riggene er fra starten tilrettelagt for de tiltakene som nå gjennomføres. At det ikke ble gjort under byggingen, skyldes at det trengtes operasjonell erfaring, og dermed har vi nå flere konkrete tiltak for å spare energi. Samtidig er dette en stor investering, og støtteordningen er en viktig pådriver for at det lar seg gjennomføre, sier Stavø. Tommy Johnsen legger til: – Riggene er bygget på asiatiske verft med standardiserte løsninger. Samtidig ser man nye muligheter for effektivisering når de har vært i drift en stund, og man kan tilpasse riggene det området og klimaet de opererer i.

– Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen

– Det fantes ikke nye prosjekter vi kunne få inntekter fra. Vi måtte leve på gamle kontrakter. Høsten 2016 overtok Boye Christiansen (25) jobben som administrerende direktør for Scandinavian Fittings & Flanges (SFF) etter sin far Tore. Selskapet leverer rør og rørdeler til oljeindustrien, og har som mange andre blitt hardt rammet av krisen i næringen. Fra 2014 til 2015 ble inntektene nær halvert. Fakta Scandinavian Fittings & Flanges (SFF) Etablert i 1991 av Tore Christiansen Skandinavias største rørgrossist. Leverer i all hovedsak til oljebransjen. Har hovedkontor på Forus og kontor i Bergen. Kontorer i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Canada, Australia og Sør-Korea. 110 ansatte, hvorav 60 i Norge Christiansen-familien eier 46 prosent av aksjene. Italienske Galperti Group har vært med siden starten og har tilsvarende eierandel. Johan Fredrik Brandt og Karl Petter Aarthun eier fire prosent hver. Tore Christiansen er også kjent som største eier i ishockeyklubben Stavanger Oilers Midt i nedturen skulle generasjonsskiftet i familiebedriften gjennomføres. I 2017 hadde Boye for første gang ansvaret et fullt år. – Egentlig tror jeg timingen var ganske bra. At det har vært mindre travelt, har gitt meg bedre tid til å sette meg inn i driften og hva som kan gjøres bedre, sier Christiansen til Sysla. – Samtidig er det lærerikt å ha vært gjennom en nedtur. Det var like greit å ta det med en gang. Jeg kom ikke til dekket bord, men har lært meg å kjempe for og sette pris på hver ordre. Reddet av utlandet Foreløpige tall viser at omsetningen i fjor endte på 550 millioner kroner, en nedgang på 10 prosent fra året før. Resultatet før skatt ble 15 millioner kroner. – Målet har vært å gå i pluss og posisjonere oss for bedre tider. Jeg er stolt over at vi har klart det, det finnes nok av eksempler på bedrifter som har gått med underskudd. SFF får kontrakt verdt 70-80 millioner med Rosenberg Det er først og fremst det norske markedet som har trukket ned de siste årene. Hele fjorårets overskudd stammer fra virksomheten i utlandet. Spesielt har det gått bra i Sør-Korea, der flere norske plattformer og rigger er bygget de siste årene. – Jeg er veldig glad for at vi har hatt flere bein å stå på i utlandet. Det er det som har reddet oss, sier Christiansen. Den internasjonale satsingen startet i kjølvannet av den store oljekrisen på slutten av 90-tallet, da SFF gikk på en smell fordi selskapet var for avhengig av aktiviteten i Norge. Store prosjekter i Norge Etter flere tunge år går det nå mot en vesentlig forbedring. – Bunnen ble nådd i fjor. Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen, sier Christiansen med et smil. Spesielt på norsk sokkel er det ventet betydelig framgang i år. Bakgrunnen er økt aktivitet og flere store prosjekter på gang. Før jul ble det levert utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel. Brorparten av kontraktene går til norske leverandører, og SFF satser på å slå kloa i noen av dem. – Disse planene innebærer betydelige muligheter, og jeg regner med at det drypper litt på oss, sier Christiansen, som trekker fram Statoil-prosjektene Johan Castberg og Snorre som de to han har størst forhåpninger til. En julegave verdt 19 milliarder Som følge av nedturen de siste årene har om lag 20 medarbeidere forlatt SFF. Med lysere utsikter er det i år blitt ansatt fem nye på kontoret i Sandnes, men Christiansen varsler at det ikke vil bli en boom av nye stillinger. – Vi kommer til å basere oss mer på innleie for å håndtere aktivitetstopper framover. Det er et av virkemidlene vi har for å unngå å havne i en ny kostnadsspiral. Tore Christiansen er kjent for sitt engasjement i Stavanger Oilers. Foto: Lars Idar Waage. Håper på dobling Tore Christiansen er fortsatt styreleder og aktivt involvert i selskapet. – De tre siste årene har vært horrible. Men vi har unngått å tape penger og har dermed beholdt en solid egenkapital på om lag 200 millioner kroner. 2018 har imidlertid begynt bra, og vi håper på en dobling av omsetningen i år, sier Tore Christiansen. Les stor intervju med Tore Christiansen her – Det var riktig tidspunkt for å la Boye ta over. Han har vokst opp i bedriften og har alle forutsetninger for å drive den. Han tilfører nye måter å tenke på, og forhåpentligvis kan han også gjøre noe med snittalderen på 47 år.