Kategoriarkiv: Industri

Mann hardt skadet i arbeidsulykke på Goliat

En mann i 40-årene er fraktet til sykehus etter nok en alvorlig ulykke på oljeplattformen.  En mann i slutten av 40-årene er brakt til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø med alvorlige skader etter en arbeidsulykke på Goliat-plattformen. Tilstanden alvorlig, men stabil – Tilstanden er alvorlig, men stabil. Skadene er ikke livstruende, sier kommunikasjonsrådgiver Per-Christian Johansen ved sykehuset til Stavanger Aftenblad lørdag kveld. Ulykke ved lossing Mannen er ansatt hos en av Eni Norges underleverandører. Han er norsk og i slutten av 40-årene. Kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge bekrefter at selskapet hadde en ulykke i forbindelse med lossing på Goliat-plattformen i 11-tiden lørdag. – Vi er i ferd med å informere familien hans og vil tilby dem transport til sykehuset, opplyser Andres Wullf til Stavanger Aftenblad. En av flere alvorlige ulykker Dette er en av flere alvorlige ulykker som har inntruffet ved Goliat-prosjektet, som også har tre alvorlige dødsulykker bak seg. Den siste inntraff den 27. desember, 2014, hvor en 21-år gammel innleid arbeider som omkom i en klemulykke i forbindelse med arbeidet på en heis. Om Goliat Olje- og gassfelt i Barentshavet, 85 km nordvest for Hammerfest. Italienskeide Eni Norge AS (65 prosent) og StatoilHydro (35 prosent) er rettighetshavere på feltet. Foreløpig tror man feltet inneholder 27,5 millioner kubikkmeter olje og gass.

Full stopp i lønnsforhandling for oljetransport

Nattens meklinger endte i streik for Transportarbeiderforbundet og Parat.  Natt til lørdag ble det klart at det blir streik innen Oljeavtalen og Oljetransportavtalen. Streiken er et resultat av brudd i meklingen mellom Norsk Transportarbeiderforbund, Parat og Norsk Industri. Transportarbeiderforbundet og Parat tar dermed ut deler av sine medlemmer i streik fra lørdag morgen. Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, og de 21 streikende medlemmene jobber i Gardermoen Fuelling Services, Flytanking og Sisternedrift. Norsk Transportarbeiderforbund har på sin side tatt ut seks medlemmer i Smart Fuels avdelinger i Tromsø og Haugesund, og medlemmene i Flytanking i Stavanger og Bergen. – Forventer opptrapping innen onsdag Forhandlingsleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Ole Einar Adamsrød, sier han beklager at Norsk Industri og arbeidsgiverne ikke ville komme oss i møte og løfte minstelønnssatsene tilsvarende det som skjedde i frontfaget. Forhandlingsleder for Parat, Thomas Lilloe, forteller videre at partene har strukket seg langt for å komme til enighet. – Fra og med onsdag 29. juni vil konflikten bli trappet opp. Da vil vi også ta ut de ansatte på Værnes og Bodø i streik, sier han. Ved opptrappingen vil kapasiteten bli ytterligere redusert i Bergen, Stavanger og Tromsø. Frykter konsekvensene Streikeuttakene vil ikke gi direkte konsekvenser på Oslo Lufthavn Gardermoen, og driften vil gå som normalt gjennom helgen og kommende uke. Arbeidstakersiden beklager også at partene ikke lyktes med å komme til enighet. Organisasjonsdirektør Carla Botten-Verboven i Norsk Industri sier hun frykter streiken kan få store, negative konsekvenser for luftambulansen og flytrafikken. Avinor hevder derimot at det under streiken vil være beredskap for tanking av ambulanse- og redningsflyginger slik at disse ikke blir berørt.

Full stopp i lønnsforhandling for oljetransport

Nattens meklinger endte i streik for Transportarbeiderforbundet og Parat.  Natt til lørdag ble det klart at det blir streik innen Oljeavtalen og Oljetransportavtalen. Streiken er et resultat av brudd i meklingen mellom Norsk Transportarbeiderforbund, Parat og Norsk Industri. Transportarbeiderforbundet og Parat tar dermed ut deler av sine medlemmer i streik fra lørdag morgen. Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, og de 21 streikende medlemmene jobber i Gardermoen Fuelling Services, Flytanking og Sisternedrift. Norsk Transportarbeiderforbund har på sin side tatt ut seks medlemmer i Smart Fuels avdelinger i Tromsø og Haugesund, og medlemmene i Flytanking i Stavanger og Bergen. – Forventer opptrapping innen onsdag Forhandlingsleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Ole Einar Adamsrød, sier han beklager at Norsk Industri og arbeidsgiverne ikke ville komme oss i møte og løfte minstelønnssatsene tilsvarende det som skjedde i frontfaget. Forhandlingsleder for Parat, Thomas Lilloe, forteller videre at partene har strukket seg langt for å komme til enighet. – Fra og med onsdag 29. juni vil konflikten bli trappet opp. Da vil vi også ta ut de ansatte på Værnes og Bodø i streik, sier han. Ved opptrappingen vil kapasiteten bli ytterligere redusert i Bergen, Stavanger og Tromsø. Frykter konsekvensene Streikeuttakene vil ikke gi direkte konsekvenser på Oslo Lufthavn Gardermoen, og driften vil gå som normalt gjennom helgen og kommende uke. Arbeidstakersiden beklager også at partene ikke lyktes med å komme til enighet. Organisasjonsdirektør Carla Botten-Verboven i Norsk Industri sier hun frykter streiken kan få store, negative konsekvenser for luftambulansen og flytrafikken. Avinor hevder derimot at det under streiken vil være beredskap for tanking av ambulanse- og redningsflyginger slik at disse ikke blir berørt.

Spår gode tider for arbeidsledige oljefolk

Manpowers arbeidsmarkedsbarometer varsler om bemanningsvekst i nabobransjene. Manpowers ferske arbeidsmarkedsbarometer spår lysere tider for arbeidsledige ingeniører. Arbeidsgivere innen bygg- og anlegg estimerer en vekst på 12 prosent i kvartalet. – Vi forventer økt etterspørsel etter arbeidskraft til denne bransjen, blant annet på grunn av prosjekter innen infrastruktur og boligbygging. Dette er gode nyheter for arbeidsledige ingeniører, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath. Det skriver Vekst.Media. Jordbruk, skogbruk, jakt og fiske forutser stor bemanningsvekst Av de 751 arbeidsgiverne som deltok i undersøkelsen, forventer 11 prosent økt bemanning, syv prosent nedbemanning og 82 prosent ingen endring. Arbeidsgivere i syv av ni bransjer og i to av fem regioner sier de skal oppbemanne det neste kvartalet. De mest optimistiske arbeidsgiverne finner vi innen bransjene jordbruk, skogbruk, jakt og fiske. Disse spår en vekst i bemanningen på 14 prosent. Nye næringsklynger gir håp for arbeidsledige fra oljebransjen Denne uken mottok de tre bransjene skog, tunnelsikkerhet og solenergi status som næringsklynger fra Innovasjon Norges ARENA-prosjekt. Espen Warland, kunderådgiver i Klyngeteamet i Innovasjon Norge, meddelte i går enerWE at Innovasjon Norge i sin vurdering har prioritert klyngeprosjekter som vil gi ekstra verdiskapning. Han mener dette er gode nyheter for arbeidsledige med erfaring fra oljeindustrien. – Oljebransjen over tid har bygget opp verdifull kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet. Dette er kompetanse som har stor verdi. Spisskompetanse innenfor oppbygning av varslingssystemer og rømningssystemer vil bli verdifullt for arbeidsgiverne, forteller Warland.

Unngår riggstreik i siste liten

Partene i oppgjøret kom til enighet på overtid, natt til onsdag. Dermed unngås streik i riggsektoren. Norges Rederiforbund ble enige med fagforbundene Industri Energi, SAFE og De Samarbeidende Organisasjoner (DSO) i riggmeklingen. Partene i riggoppgjøret forhandlet på overtid natt til onsdag, hvor 283 arbeidere skulle tas ut i streik dersom partene ikke ble enige. – Det var helt vitalt for oss at rettighetene til våre medlemmer, som vi har jobbet hardt for over mange år, ikke har blitt forringet, sier forhandlingsleder Asle Reime i Industri Energi. Han sier arbeidsgiversiden har utfordret den norske modellen og frontfagsmodellen. – Avstanden under forhandlingen var så stor at vi trengte hjelp fra Riksmekleren til å komme i mål, og vi er meget fornøyd med at vi nå har en akseptabel avtale. Partene kom til enighet innenfor en «forsvarlig ramme på 0,5 prosent», opplyser forbundet, og forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund sier det var krevende forhandlinger. – Det var viktig at partene kom fram til en løsning i en næring i krise. Som ansvarlig arbeidsgiver kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Korsgaard. Rundt 7.000 arbeidstakere på faste og flyttbare innretninger i Nordsjøen er omfattet av riggoppgjøret.

Kværner homesourcer Sverdrup-jobb

Det er billigere å produsere i Norge enn Dubai.  Kværners produksjon av fire stålskjørt til en Johan Sverdrup-jacket, samt stålarbeid til et plattformdekk skal utføres i Norge, fremfor hos underleveandører i utlandet, melder TU.no. — Større grad av automatisering, bruk av sveiseroboter og kuttemaskiner og bedre produksjonsplanlegging er blant forbedringene som har gjort det mer lønnsomt å utføre arbeidet i Norge, opplyser Torbjørn Andersen, informasjonssjef i Kværner til TU. Informasjonssjefen sier til TU at hjemflaggingen av jobben ikke bare sørger for mer arbeid i egen organisasjon, men også for norske underleverandører. Andersen legger også til at en del av arbeidet kan utføres av lærlinger, og at bedriften dermed kan fortsette praksisen med å ta inn 120 lærlinger.

Elkem Salten får millioner i miljøstøtte

NOx-fondets største utdelning hittil.  Næringslivets NOx-fond skriver i en pressemelding torsdag at de har innvilget 107 millioner kroner i støtte til Elkem Salten Verk, øremerket tiltak som skal redusere NOx-utslippene med 490 tonn årlig. Elkem Saltens viktigste produkt, silisium, brukes blant annet i solceller. Les også: Spår strålende tider for solenergi i Norge Elkem Salten Verk er et av verdens største og mest moderne silisiumverk som har installert nye ovnshetter i smelteverket for å redusere utslipp. Totalkostnadene er 150 millioner kroner hvor NOx-fondet har gitt 80% av merkostnadene. – Det hadde vært vanskelig for oss å finansiere hele beløpet uten støtte fra NOx-fondet. Vi har tidligere fått 70 millioner kroner til tilsvarende tiltak og har i tillegg planer om å redusere NOx-utslippet ytterligere, sier teknologidirektør Håkon Delbeck i Elkem Silicon Materials i pressemeldingen. Les også: 1700 søknader på 70 jobber i solenergi  Daglig leder for Næringslivets NOx-fond, Tommy Johnsen legger til at dette er den største utslippsreduksjonen innen industri og bergverk fondet har gitt støtte til siden etableringen i 2008.

Nye krav for oppbevaring av kjemikalier

1. juli trer en ny storulykkeforskrift i kraft for bedrifter som oppbevarer kjemikalier. Allmennheten skal informeres, det blir bedriftenes ansvar.  Endringen kommer for å implementere EU-krav som allerede har vært gjeldene i 3 år. Formålet med storulykkeforskriften er å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår. De nye kravene er varierer i forhold til hvor mye kjemikalier som oppbevares. Bedrifter i oljebransjen havner kategorien for de som oppbevarer mye kjemikalier. Her er det hovedsakelig to store endringer i forskriften: Bedrifter med mye kjemikalier er pålagt å spre informasjon til allmennheten. Det skal sendes ut informasjon til de som bor i nærheten av kjemikaliene om sikkerhetsrutiner og hvordan bedriften forebygger ulykker. Denne informasjonen skal også være tilgjengelig på nett. Det kommet krav om en strategi i form av et dokument som skal sendes til kontrollmyndigheten. Der skal det stå hvordan det jobbes for å forhindre ulykker, detaljer om vedlikehold og hva som skal gjøres dersom noe skjer. DSB er koordinerende myndighet for storulykkeforskriften. Forskriften er Norges måte å implementere  EU-direktivet Seveso IIIs krav. En forskift har vært på plass i Norge siden 1990, dette er andre gang den revideres, det forteller Arne Johan Thorsen i Petroleumstilsynet. For mer informasjon om storulykkeforskriften se Petroleumstilsynets nettsider.

Høyesterett behandler riggarbeidernes nattillegg

Dommen kan få konsekvenser for andre arbeidstakere. Høyesterett behandler i dag saken om 7.500 riggarbeidere skal få nattillegg medregnet i sitt pensjonsgrunnlag.  Industri Energi og SAFE anla i 2011 et felles gruppesøksmål på vegne av 7.500 medlemmer i 18 bedrifter tilsluttet Norges Rederiforbund. De tapte saken i Stavanger tingrett, men vant fram etter å ha anket til Gulating lagmannsrett. Dersom fagforbundene Industri Energi og SAFE vinner i Høyesterett, får riggarbeiderne på bakgrunn av dommen et pensjonsgrunnlag som per år er 50.000 kroner høyere enn i dag, skriver Industrienergi. – Retten la avgjørende vekt på at den døgnkontinuerlige skiftordningen over tid framstår som svært fast, sier advokat Alexander Lindboe i Industri Energi. Norsk Rederiforbund anket dommen til Høyesterett, som skal behandle saken tirsdag. Det er satt av tre dager i Høyesterett.

Kebony satser knallhardt

I Skien gjør norsk teknologi og utvikling at bærekraftig furu kan forvandles til eksklusivt hardtre. Det gir norsk tre de samme egenskapene som tresorter man hittil har importert fra tropiske områder som regnskogen. Du har sikkert hørt om tropiske tresorter som mahogni og teak. De er kjent for sin hardhet og evne til å tåle store påkjenninger. Men mahogni og teak vokser i tropisk klima, og verdens etterspørsel etter denne typen tre går hardt ut over den sårbare og viktige regnskogen. Løsningen finnes i Skien, er norskutviklet og heter Kebony. – Her hos Kebony gjør vi «mykt» tre om til hardtre. Ideen er å tilby bærekraftige tresorter som erstatning for tropisk trevirke, forteller teknisk sjef på Kebonys produksjonsanlegg i Skien, Robert Monsen. Fordelen med Kebony-tre er at det blir veldig motstandsdyktig mot råte, vær og vind. Kebony gir god stabilitet, er slitesterkt, tåler sol, er kostnadsvennlig, miljøeffektivt og ikke minst enkelt å vedlikeholde. Robert Monsen er teknisk sjef hos Kebony i Skien og har ansvar for at alt går som det skal i produksjonen. Les også: Denne databrikken gir deg over løfteredskapen (TOOLS) Miljøbedriften gjør seg bemerket i utlandet I motsetning til mange lignende tresorter fra tropene er utviklingen av Kebony-tre både miljøvennlig og bærekraftig. For dette har Kebony fått mange priser og høstet mye internasjonal oppmerksomhet. – Vi er veldig opptatt av miljø. Kebony er blitt et anerkjent merke ute i verden, og i dag eksporterer vi rundt 30 prosent til utlandet, sier Monsen. Kebony har blant annet blitt kåret til en av verdens 100 beste miljøbedrifter av anerkjente Global Cleantech 100, og utnevnt til «Technology Pioneer 2014» av World Economic Forum, som i begrunnelsen framhevet Kebonys potensiale som et av verdens mest innovative og bærekraftige selskaper. – Vi er en miljøbedrift, og det er vi stolte av. Kebony er veldig god erstatning for tropisk trevirke, som tømmer fra regnskogen. Kebony er PEFC- og FSC-godkjent og sertifisert, noe som betyr vi kan spore alt tømmeret tilbake til opprinnelsen, og at det da selvsagt er bærekraftig og miljøvennlig framstilt, forteller Monsen. Det er her det skjer. I trykk-kokeren til høyre føres treet inn og Kebony-prosessen starter. Deretter tørker treet i 50-80 timer inn i en av tørkerne til venstre på bildet. Egenutviklet teknologi I prosessen med å «forvandle» vanlig furu til hardtre bruker Kebony en egenutviklet patentert teknologi. Kebony-prosessen gjør furu, som i utgangspunktet er et mykt treslag, om til hardtre og gir det samme hardhet som eksklusivt tropisk trevirke, sier Monsen. Noe enkelt forklart skjer prosessen ved at det puttes furfurylalkohol inn i treet. Furfurylalkohol kommer fra avfallsstoffer fra mais- og sukkerplantasjer, og blir dermed gjort nytte av på nytt. Trevirke som skal prosesseres kjøres inn i en autoklav, en slags spesialkonstruert trykk-koker. Her trekkes lufta rundt treet ut, før vann og furfurylalkohol presses inn og det legges på et trykk på 8-12 bar. Dette gjør at celleveggene blir mettet, og treet blir hardt. – Deretter skal treet tørke, og etter en tørkeperiode på 50-80 timer i en av de totalt fem store og spesialkonstruerte tørkerne vi har er i Skien, er produktet klart for salg, sier Monsen og viser fram produksjonshallen der prosessen foregår. Her inne skjer alt maskinelt, og kan styres automatisk fra et kontrollrom 3-4 meter over bakkeplan. Fra fabrikken i Skien leveres Kebony-tre til hele verden. I løpet av 2017 vil 22.000 kubikkmeter produseres i året. Viktig vedlikehold Inne på Kebonys mekaniske verksted er Glenn Storkås i full sving med å drive vedlikehold på deler av en av maskinene som kutter til og klargjør treet for kebony-prosessen. – Vi vil selvfølgelig ha mest mulig planlagt og minst mulig uforutsett stans på anlegget, sier Storkås. Hos Kebony i Skien er det hans oppgave å gå over anlegget og gjøre alt av vedlikehold og reparasjoner. – Men med harde materialer som tømmer og mange bevegelige deler i maskinene våre er det klart at slitasjen er stor, så det hender at det stopper opp. Da er det min jobb å rykke ut og reparere, og eventuelt erstatte ødelagte deler, forteller Glenn Storkås. Ut i verden Både i Norge og ute i resten av verden merker Kebony at etterspørselen etter deres miljøvennlige og bærekraftige tre blir stadig mer etterspurt. Derfor utvides også stadig produksjonsanlegget i Skien. – Vi har opplevd en veldig ekspansjon. Kebony har økt omsetningen med over 30 prosent hvert år siden vi åpnet fabrikken her i Skien i 2009, forteller Robert Monsen. – I 2014 måtte vi øke kapasiteten og produksjonen kraftig. Nå i 2016 kommer en ny tørkemaskin for kebony-prosessen, og vi regner med at vi da i 2017 kan produsere 22.000 kubikk meter med ferdig Kebony i året her i Skien, forteller Robert Monsen. Etterspørselen er så stor ute i verden at Kebony nå også er i ferd med å etablere en ny fabrikk – i Belgia. Den nye fabrikken skal etter planen stå ferdig i 2017. – Vi har fått mye internasjonal oppmerksomhet, og det er selvsagt moro å bli lagt merke til, forteller Monsen, som avslører at Kebony nylig fikk en stor bestilling fra det gigantiske Disney-konsernet i USA. Erik Fougner overvåker trevirke som skal bli til Kebony og siler ut materialer som ikke tilfredsstiller Kebonys krav til kvalitet. Arkitekter velger Kebony En av de viktigste årsakene til at Kebony har blitt så etterspurt er anvendeligheten i treet. – Hvem er det som bruker Kebony som materiale? – Det enkle svaret er «alle». Mange arkitekter er blitt veldig glad i dette treet, og det brukes mye i skoler, næringsbygg og hoteller, som ser behovet for mindre vedlikehold. Men også privatpersoner har fått opp øyene for Kebony. På fjellet er for eksempel Kebony veldig praktisk. På hytta vil du jo ha det vedlikeholdsfritt, og ha muligheten nyte hyttelivet i stedet for å stå og beise, sier Monsen, før han legger til: – Kebony brukes i alt fra store byggeprosjekter til bestikk og knivskaft. Det er mange muligheter, men vi produserer bare treet, og lar andre ta seg av det kreative. TOOLS som hoffleverandør Som industribedrift har Kebony stadig bruk for nytt utstyr. Når noe trengs er TOOLS Industri-fokus Grenland gode å ha. – TOOLS er vår hoffleverandør på verktøy, maskiner, klær og vern og alt annet av den type ting. Vi har et eget lager her som TOOLS kommer og fyller på og vedlikeholder, sier Robert Monsen. – Vi har hatt en god dialog og et godt samarbeid gjennom mange år. Jeg tror det har en stor verdi at vi etter hvert kjenner hverandre godt, sier Andreas Hauge hos TOOLS Industri-fokus Grenland. – Jeg har ikke tid til å sjekke opp alt, og da er Andreas og TOOLS veldig behjelpelig. Når jeg ringer Andreas, og så veit jeg at han kan skaffe det. Kritiske komponenter kan TOOLS lagre lokalt hos seg, slik at vi får det raskt levert når det er behov. Som industribedrift er vi avhengig av det. Vi vil ha så lite som mulig på lager, og at TOOLS kan levere raskt har veldig mye å si, sier teknisk sjef Monsen. Karakteristiske Onda restaurant på Aker brygge i Oslo er kledd i Kebony. (Foto: Onda restaurant) Fakta om Kebony Kebony AS er et norsk selskap med målsetning om å bli den ledende merkevaren og teknologibedriften innen treindustrien. Hovedkontor i Oslo og produksjonsanlegg i Skien. Kebony-tre eksporteres til hele verden og er en norskutviklet teknologi. Kebony endrer permanent bærekraftige tresorter som furu og gir det egenskaper tilsvarende som man finner i eksklusivt tropisk hardtre. Teknologien bak Kebony er en miljøvennlig, patentert trebehandlingsprosess, der en en bio-basert væske gir treets cellestruktur en permanent endring i hardhet og kvalitet. Alle tretyper fra Kebony får en naturlig sølvgrå patina når treet utsettes for vær og vind. Bedriften ble etablert i 1997 basert på forskning fra University of Brunswick i Canada om å modifisere treverk på en miljøvennlig måte. Startet pilotfabrikk i 2003 og åpnet første fullskala produksjonsanlegg i Skien i 2009. Kebony har fått internasjonal annerkjennelse både fra arkitekter og entreprenører, samt en rekke priser innen innovasjon, bærekraft og miljø. Utvider i disse dager kapasiteten i Skien, og planlegger også oppstart av et nytt produksjonsanlegg i Belgia i 2017.