Kommentar av Leif Sande, Forbundsleder Industri Energi
Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi har fått spørsmål om hvorfor forbundet ikke har samarbeidet mer med forbundet SAFE under årets oppgjør. Her forklarer han hvorfor et samarbeid i år verken har vært mulig eller til fordel for våre medlemmer.
Det er ikke få ganger i år SAFE har vært ute og beskyldt Industri Energi og meg for å ikke ville samarbeide. Jeg har vært med på oppgjør hvor vi og SAFE har hatt et svært tett samarbeid, og jeg har vært med på oppgjør der vi knapt har samsnakket. Forbundet Lederne har aldri vært med oss i et samarbeid.
Fruktbart samarbeid i 2000 og 2012
I 2000, da vi fikk innført 2-4-rotasjonen, hadde vi og SAFE godt samarbeid. Problemet var Lederne, som plent nektet å gå med på en løsning med 7,71 prosent redusert lønn samtidig som ny rotasjon ble innført. I 2012 sto vi og SAFE sammen under hele streiken. Det gjorde vi også i rikslønnsnemnda. Da kom også Lederne og argumenterte mot oss. De gikk så langt at nemnda brukte dette som et argument for å ikke ville innfri pensjonskravet vårt.
Vi har også hatt samarbeid i situasjoner hvor vi har komt i utakt i innspurten. Ingenting er verre enn å innlede et samarbeid som så sprekker. For oss det viktigste å få mest mulig gjennom av de kravene vi velger å stille. Spørsmålet blir da, hvordan får vi mest uttelling for kravene våre. I 2012 samarbeidet vi som sagt, tett. Da gikk forhandlingsutvalgene våre sammen til ett, på tross av at vi hadde ett større forhandlingsutvalg. Vi lagde da strenge regler som hindret begge forbundene å bryte ut av samarbeidet for å gå sin egen vei. Oppgjøret i 2012 var et godt oppgjør selv om vi ikke fikk uttelling på pensjon. Vi kjørte en flott streik sammen som holdt i 10 dager før lønnsnemnden kom.
I samarbeidsavtalen som vi la til grunn for 2012-samarbeidet, stod det at om vi var fornøyd med samarbeidet skulle vi lage en egen avtale etter oppgjøret var over. Vi hadde flere møter, men til slutt ville ikke SAFE ha en samarbeidsavtale likevel. De var tydelig presset av SAFE i Statoil, som heller vil le ha et samarbeid med Lederne. Da oppgjøret i 2013 startet fikk vi klar beskjed om at flertallet i deres delegasjon hadde besluttet at de ikke ville ha samarbeid med oss. SAFE-leder Hilde Marit Rysst beklaget det som hadde skjedd da hun kom og meddelte meg det.
Samarbeid var umulig under årets oppgjør
Denne utviklingen er bare trist, og brister mot forutsetningen som i sin tid lå til grunn for etableringen av blant annet Oljearbeidernes Felles Sammenslutning OFS. Da var melodien at vi skulle hjelpe hverandre til en sikker og trygg arbeidsplass, men gode lønns- og arbeidsvilkår
Oddleiv Tønnessen, tidligere leder av SAFE
I forkant av årets oppgjør slo Lederne og SAFE i Statoil seg sammen og kastet alle våre verneombud ut og erstattet dem med sine. Selv om vi er det største forbundet på sokkelen, kunne de kaste våre verneombud i Statoil fordi de to forbundene sammen er større enn oss i Statoil. Er dette en invitasjon til samarbeid? Nei, mener jeg. Da vi brøt forhandlingen og skulle gå til plassoppsigelse hadde vi kontakt med SAFE, men da vi skulle samarbeide om uttak, viste det seg at de og Lederne allerede hadde tatt sin beslutning. Det var helt uvesentlig hva vi mente. For oss er det helt bortkastet tid å diskutere samarbeid når vi vet at det ikke menes noe med det.
For oss er det viktigste et godt oppgjør. Om det oppnås gjennom samarbeid med andre, eller om vi kjører det på egen kjøl er ikke så viktig. Innen avtaleområdene operatør, boring- og forpleining har Industri Energi 52 prosent av medlemmene på sokkelen. Safe har 35 prosent og Lederne 13 prosent. Dette legges også til grunn av forhandlingsmotpartene i forhandlingene. I tillegg vektes LO tyngre enn YS og frittstående forbund som Lederne. Den eneste måten SAFE og Lederne i slike situasjoner kan få markert seg på, er å skynde seg å skrive under på en avtale før oss, eller vente til vi har skrevet under for å gå et hakk videre.
Vi trenger egentlig ikke noe samarbeid ut over at de andre organisasjonene bør la vær å skrive under dårlige tilbud. I år gjorde de innen operatør- boring- og forpleining hvor resultatet i alle fall er 11.000 under frontfaget. I oljeservice er det nærmere, men her har de løst oppgjøret slik at avstanden mellom oljeservice og de andre områdene har økt. Uansett hva frontfaget skulle tilsi, vi skal ikke ha økte avstander.
Entreprenøransatte undertrykkes i SAFE
Jeg tror mange som snakker om mer samarbeid med oss, gjør det fordi de føles utilpass i SAFE. SAFE tør snart ikke gjøre noe før de har fått godkjenning SAFE i Statoil, som igjen må ha godkjenning av Lederne i Statoil. Og dette er ikke rart når de har satt sammen et forbundsstyre i SAFE hvor de operatøransatte har 9 av 16 medlemmer til tross for at de er under halvparten av medlemmene i SAFE. Er det demokratisk når en gruppe på under halvparten av medlemmene skal sitte med flertallet av stemmene i det til daglige viktigste besluttende organet? Er medlemmene til SAFE egentlig klar over dette?
Misnøyen med de operatøransattes dominans i SAFE kom klart til uttrykk i Oddleiv Tønnesen sine refleksjoner på Facebook like etter lønnsoppgjøret der han beskriver den interne situasjonen i SAFEs’ forhandlingsutvalg:
«I drøftelsene ble det fra enkelte augmentet med at operatørselskapene har kuttet kostnader med mange titalls milliarder kroner, og at operatøransattes innsats i omstillingene, var en viktig forutsetning og en del av grunnlaget for å sikre denne verdiskapningen for oljeselskapene, og at det av den grunn ikke var grunnlag for å etterkomme arbeidsgivernes krav.
Joda, med Statoil, ConocoPhillips, Esso mf, som logo på kjeledressen, så kan man gjerne mene det, men de store tallene skyldes først og fremst at borerigger og annen leverandørindustri er tatt ut og tusenvis av oljearbeidere på land og sokkel er henvist til arbeidsledighet. I tillegg så er konkurransen om kontraktene hardnet voldsomt til, bemanning kuttes i anbudene og arbeidspresset øker for de aller fleste ansatte i entreprenørselskapene som leverer tjenester til oljeselskapene.
Forsøk på å levere inn nye kravmomenter som skal virke skjermende for dem som fortsatt arbeider i denne «kategori» oljearbeidere, og dem som er satt på porten, møtte dessverre liten sympati fra tillitsvalgte som arbeider i disse oljeselskapene.
At det i tillegg under mekling fremmes forslag fra samme hold, om å legge på et par lønnstrinn til for samtlige ansatte, ja da har man grunnleggende manglende forståelse for utfordringene vi møter i hverdagen.
Denne utviklingen er bare trist, og brister mot forutsetningen som i sin tid lå til grunn for etableringen av blant annet Oljearbeidernes Felles Sammenslutning OFS. Da var melodien at vi skulle hjelpe hverandre til en sikker og trygg arbeidsplass, men gold lønns og arbeidsvilkår. Dette ble en ubetinget suksesshistorie, som vi ennå bærer fruktene av, men det spørs jo hvor lenge dette varer.»
Alle medlemmer må ivaretas
Dette er en knusende kritikk av de operatøransatte i SAFE’s forhandlingsutvalg. Han er klinkende klar i sine påstander om at forpleining sine krav ikke får gjennomslag, mens de operatøransatte prioriterer sine. I tillegg til at de har flertallet i SAFEs sentralstyre har de også en felles tariffavtale som gjør at de forpleiningsansatte er helt avhengig hva de operatøransatte ønsker for å få gjennom sine tariffkrav. Dette i motsetning til oss som har egne avtaler for den enkelte gruppe. I et intervju med medlemsbladet vårt i NOPEF i 1987 sier jeg som en kritikk til at SAFE (da OFS) inngår en felles avtale for alle tre gruppene operatør- boring- og forpleining: «Vi må ikke frata medlemsgruppene den sikkerhetsventilen som ligger i at de selv har muligheten til å ta kampen opp, dersom de ikke skulle nå frem med sine krav innenfor fellesforhandlingene.» Det står jeg på fortsatt.
Det som Oddleiv Tønnesen sier i siste setning er svært viktig. Og slik føler jeg vi har det hos oss. Spiller på gruppenes gjensidige styrke. Ingen dominerer over andre, og alle bidrar til det felles beste. Slik oppnår vi også resultater og dette er nok årsaken til at vi har vokst til å bli den suverent største organisasjonen på norsk sokkel.
Alt dette sier meg at det ikke er oss SAFE er mest opptatt av å samarbeide med for tiden. Hva medlemmene deres innen forpleining for eksempel måtte mene om det er helt likegyldig for dem. SAFE lider av en stor mangel på demokrati, og det kan ikke være slik at det skal være humøret til SAFE i Statoil som skal bestemme om det skal samarbeides ikke.
Kommentar fra Hilde-Marit Rysst, leder i SAFE
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst er lettere oppgitt over den beske kritikken Leif Sande i Industri Energi retter mot SAFE etter meklingen på Brønnserviceavtalen mellom SAFE og Norsk olje og gass.
– Det er trist å måtte konstatere at fagforeningskamp åpenbart er viktigere enn å slåss for medlemmenes arbeidsvilkår, sier Rysst.
Uttalelsen kommer etter at Industri Energi torsdag sendte ut pressemelding med krass kritikk av SAFE for å ha meklet seg fram til enighet på Brønnserviceavtalen.
– Kritikken er like uforståelig som den er uriktig. SAFE har fått et oppgjør på brønnserviceområdet der rammen ligger over frontfaget. For SAFE framstår angrepet fra Industri Energi som et uttrykk for den frustrasjonen som må ha oppstått internt da det ble klart at Industri Energis strategi i dette oppgjøret gjorde at de spilte seg selv utover sidelinjen, sier Rysst.
Rysst minner om at dersom Industri Energi virkelig hadde medlemmenes lønnsutvikling for øye foran årets lønnsoppgjør, hadde det vært klokt å samarbeide.
– SAFE inviterte tidlig til et slikt samarbeid foran årets oppgjør, men Industri Energi ønsket intet samarbeid, noe som ble gjentatt også under meklingen på Sokkel-oppgjøret. Var det ett år der samarbeid ville vært naturlig, var det i år, med de massive angrepene på avtalene vi opplevde. Men SAFE står med løftet hode og rak rygg etter dette oppgjøret: Vi har slått tilbake alle angrep, sier Rysst.
Dette er faktaene som kler av kritikken fra Industri Energi:
Ansatte på Brønnserviceavtalen som går på lønnstabellen fikk i gjennomsnitt 10.544 kroner. Dette beløpet regnes inn i rammen for lønnsoppgjøret. Nå så rammer settes i tråd med frontfaget, så landet man i meklingen på 3.100 kroner i generelt tillegg, pluss 1 krone på nattillegget.
I NR-oppgjøret ble det kun et generelt tillegg på 0,5 %, og ikke noe økning på nattillegg. På Sokkeloverenskomsten var ansiennitetsutviklingen dårligere enn Brønnserviceavtalen. Derav fikk de medlemmer på Sokkeloverenskomsten et høyere generelt tillegg og 1,5 kroner på natttillegget.
– SAFE hadde i år første prioritert på å tilbakevise alle motkrav fra NOG som angrep tariffavtalen . Det lyktes vi med på alle tre avtalene. Når SAFE nå har egen Brønnserviceavtale, jobber vi iherdig med å utvikle avtalen i retning NR- og Sokkelavtalen. Rammene for årets oppgjør er høyest på Brønnsevice, framholder Rysst.
SAFE-lederen understreker videre at individuelt avlønnede som det forhandles for lokalt altså har 10544 + 3100 + I kr pr time på et eventuelt nattillegg som utgangspunkt for lokale forhandlinger. Dette er realiteten fra lønnsoppgjøret.
Hun stiller seg også undrende til Industri Energis forsøk på å stanse meklingen mellom SAFE og NOG – midt i meklingen.
– SAFE er på trygg juridisk grunn, og har støtte for dette synet i vår hovedorganisasjon, YS. At Industri Energi saksøker NOG i Arbeidsretten, tar jeg til etterretning. Nå er ikke SAFE part i en slik sak, men SAFE ser utfallet av den ubekymret i møte, sier Rysst.
Kommentar fra Leif Sande, Forbundsleder i Industri Energi.
Med SAFE sitt oppgjør vil avstanden mellom oljeservice og boring/forpleining øke til henholdsvis til 34.100 i gjennomsnittslønn og til 30.241 i topp fagarbeiderlønn.
Er du enig eller uenig? Diskuter saken i Facebook-gruppen “Oljebransjen”
Før oppgjøret ligger lønna til boring/forpleining på 618.216 og til oljeservice på 592.690 (begge basert på 1460 timer). En forskjell på 25.000.
Topplønnsatsen for en fagarbeider i oljeservice f.eks brønntekniker er før oppgjøret 619.558, mens den for en mekaniker eller kokk i innen boring/forpleining er 640.899 begge tallene basert på 1460 arbeidsår. Det vil si en forskjell på 21.341,-.
Med SAFE sitt oppgjør vil disse avstanden øke til henholdsvis til 34.100 i gjennomsnittslønn og til 30.241 i topp fagarbeiderlønn
I tillegg økes differansen i nattillegg som alltid har vært de samme. Og tillitsvalgtsbestemmelsen som vi forhandlet oss frem til i oppgjøret for operatør, boring og forpleining kom ikke med.
Oppå dette er de blitt enige om å sette ned et utvalg som «skal drøfte kostnadsdrivende elementer i tariffavtale med tanke på å øke bedriftens fleksibilitet» Jeg vet ikke om en eneste tariffavtale som har så mye fleksibilitet som oljeserviceavtalen og den vil de øke. Skjønner overhode ikke hvordan de tenker.
Bransjen tar HMS på alvor. Skal du på Høydekonferansen? (Reklame)
Det aller verste er at de prøver å bløffe om resultatet. De skriver på sine sider: “Safe-lederen understreker videre at individuelt avlønnede som det forhandles for lokalt altså har 10544 +3100 + 1 kr. pr time på et eventuelt nattillegg som utgangspunkt for lokale forhandlinger. Dette er realiteten i oppgjøret.»
Dette er jo bare tøys. Selvsagt kan man lokalt argumentere om at en annen gruppe fikk 10.544,- i ansiennitetsopprykk ved årsskiftet, men hvor forpliktende er det. Det eneste som har betydning for individuelt avlønnede er de 3.100 kroner for de øker minstelønnssatsen som er lik topplønnsatsen i tabellen, men dette er jo mye for lavt.
SAFE har også brukt mye tid og krefter på å skulle slå tilbake arbeidsgivernes beinharde krav, hevder de. De senere årene har arbeidsgiverne startet med å stille krav. I alle oppgjørene jeg har hatt i år har de komt med krav på samme måten som i offshoreforhandlingene. Jeg har enda ikke opplevd at noen av disse, verken i år eller tidligere, er blitt innfridd uten at vi har vært enig, og heller aldri opplevd at de har gått til lockout for å sloss for dem.
De vet at de vil få samme lønnsnemnda som oss om de skulle finne på noe slikt. Derfor: arbeidsgivernes krav er kun skremselspropaganda for å gjøre oss usikre.
Så til alle som mener at vi ikke skal påpeke SAFE sine tabber fordi det skaper et dårligere samarbeidsklima. Vel jeg gjør det og håper jeg vi skal kunne oppnå et bedre resultat enn dette.
Leif Sande, Forbundsleder i Industri Energi.
Mener Norsk olje og gass har inngått en avvikende avtale på oljeserviceområdet med Safe.
Innlegget Industri Energi saksøker Norsk olje og gass dukket først opp på Petro.no.
SAFE og Norsk olje og gass kom sent onsdag kveld til enighet i meklingen på Brønnserviceavtalen.
SAFE og Norsk olje og gass kom sent onsdag kveld til enighet i meklingen med Norsk olje og gass. Den varslede streiken for over 600 brønnarbeidere er dermed avverget.
Enighet om tillegg
Resultatet gir alle på lønnsmatrisen et tillegg på 3.100 kroner, inklusive sokkeltillegg og feriepenger. Samtidig økes skift- og nattillegget med en krone per time. Alle forsøk på uthuling av tariffavtalen som arbeidsgiverne krevde i forhandlingene er slått tilbake i meklingen.
Tøffe, men konstruktive forhandlinger
Forhandlingsleder Roy Aleksandersen sier at det var tøffe, men konstruktive forhandlinger.
– Resultatet avspeiler situasjonen i bransjen, og vi skulle gjerne sett et bedre økonomisk oppgjør. Men samtidig er vi løsningsorienterte, resultatet er til å leve med, og vi slapp å bruke streikevåpenet denne gangen også, sier Aleksandersen.
Beholdt tariffavtalen
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst er rimelig tilfreds med utfallet, både i denne meklingen og de to andre som nylig er gjennomført på andre tariffområder.
– På tre tariffområder har vi i dette lønnsoppgjøret blitt møtt med krav fra arbeidsgiverne som ville gitt våre medlemmer store inntektstap og uthulet rettigheter som er opparbeidet gjennom flere tiår. Denne strategien fra Norsk olje og gass har ført partene til mekling, og i meklingene har vi slått samtlige av disse angrepene tilbake. Det er jeg selvsagt svært tilfreds med, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst etter at mekling nummer tre er gjennomført.
– Jeg forventer at arbeidsgiverne har forstått at angrep på gjeldende tariffavtaler ikke er en farbar vei. Da bruker vi de midlene som må til for å forsvare de opparbeidede rettighetene våre, understreker Rysst.
Minstelønnssatser:
Fagarbeidere: 193,60 kroner
Øvrige arbeidere: 174,0 kroner
Øvrige arbeidere med minst 1 år bransjeerfaring: 181,5 kroner
Unge arbeidere (under 18 år):116,7 kroner
Satsen for matpenger ved overtid heves til 82,5 kroner
Satsene for forbundsvise midler heves til 600 kroner.
Partene er videre enige om at lærlinger som stryker til første gangs fag/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny prøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats.
Partene er enige om å sette ned et utvalg som i perioden fram til 31.mars 2017 skal drøfte kostnadsdrivende elementer i tariffavtalen med sikte på å øke bedriftenes fleksibilitet, herunder skift og arbeidstidsordninger.
I en undersøkelse blant oljearbeidere oppgir over halvparten at de mener kuttene i bransjen har påvirket helikoptertransporten negativt.
Innlegget Frykter oljekutt truer sikkerheten dukket først opp på Petro.no.
Over halvparten av oljearbeiderne mener kuttene i bransjen går utover helikoptertransporten.
En ny undersøkelse viser at mer enn halvparten av oljearbeiderne mener at kuttenen i bransjen har påvirket helikoptertransporten i en negativ retning.
56 prosent mener helikoptertransporten er svekket
Av dem som oppgir å ha fløyet helikopter minst én gang, svarer 56 prosent at kutt i løpet av det siste året har gitt negativt utslag. Videre mener 34 prosent at helikoptertransporten ikke er blitt påvirket, mens 1 prosent mener effekten har vært positiv, det skriver Bergens Tidende. Avisen har selv gjennomført undersøkelsen i samarbeid med fagforeningen Industri Energi.
Les også: Utmattingsbrudd utløste helikopterulykken på Turøy
Frykter for sikkerheten
Sammen med Safe advarer Industri Energi mot at nedskjæringene i oljebransjen etter hvert vil få følger for sikkerheten.
– Helikopterselskapene går med underskudd. Pengene de får inn går stort sett til drift. Det vet folk, og de tenker at det umulig kan gå upåvirket hen. Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil påvirke sikkerheten, sier Roy Erling Furre i fagforeningen Safe.
Tommy Hansen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass avviser at sikkerheten er blitt dårligere.
– Ikke noe selskap på norsk sokkel kommer til å prioritere kostnadskutt over sikkerhet. Sikkerhet vil alltid vinne, sier kommunikasjonsdirektøren. Også de største helikopteroperatørene forsikrer at sikkerheten prioriteres høyest og ikke er blitt kompromittert.
Les også: En rekke feilaktige opplysninger om helikopterulykken
Fagforbundet SAFE har varslet Riksmekleren at de tar ut 663 medlemmer i streik fra natt til torsdag, dersom man ikke kommer til enighet med Norsk olje og gass (NOG) om Brønnserviceavtalen.
SAFE brøt forhandlingene 7. juni. Ifølge fagforbundet skyldtes dette at NOG krevde endringer i tariffavtalen knyttet til arbeidstidsordninger, at satsene for skift- og helligdagsgodtgjørelse skulle reduseres, og at skifttillegg ved overtid skulle bort.
– Vårt utgangspunkt er at arbeidsgivernes angrep på gjeldende tariffavtale skal bort, og våre medlemmer skal opprettholde kjøpekraften, uttaler 1. nestleder og tariffansvarlig i SAFE, Roy Aleksandersen, i en pressemelding.
Det er varslet mulig streik for Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering, Schlumbergerm, Subsea 7, Vetco Gray og Weatherford.
Meklingen starter klokka 10 onsdag formiddag.
Klokken 4 natt til lørdag melder fagforbundene Lederne og Industri Energi at meklingen førte fram. Lederne, Industri Energi og SAFE har forhandlet
Innlegget Ingen streik på sokkelen dukket først opp på Petro.no.