Ptils team ankom i går Hammerfest for å iverksette full gransking av helgens Goliat-ulykke.
Ptil melder på sine nettsider at de har iverksatt gransking etter helgens Goliat-ulykke hvor en mann i 40-årene ble alvorlig skadet.
Ble truffet av ståltau
Skaden var en følge av at mannen ble truffet av et ståltau på Goliatfeltet i Barentshavet 25. juni 2016. Hendelsen skjedde i forbindelse med oppryddingsarbeid etter en avsluttet losseoperasjon om bord på Goliatinnretningen. Den skadde ble raskt fløyet til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
Operatør for Goliat er Eni Norge. Mannen er ansatt hos en av Enis underleverandører.
Iverksetter full gransking
Ptil har nå besluttet å iverksette full gransking av hendelsen. Et granskingslag fra Ptil ankom Hammerfest søndag 26. juni. På sine nettsider skriver Ptil at målet med granskingen blant annet er å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring.
Granskingen vil resultere i en rapport som blir publisert på ptil.no
Vi må ta godt vare på havområdene, og samtidig sikre at vi kan takle eventuelle ulykker i fremtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Regjeringen er nå et steg nærmere å etablere et miljø- og oljevernsenter i Lofoten og Vesterålen.
– Det må jobbes forebyggende. Vi må ta godt vare på våre havområder, og samtidig sikre at vi er i stand til å takle eventuelle ulykker i fremtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
Han fikk søndag overlevert en såkalt midtveisrapport om utredningen av et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. Sekretariatet startet sitt arbeid i januar 2016.
– Midtveisrapporten gir en oversikt over arbeidet til nå, og skal være et grunnlag for å vurdere hvilke oppgaver og tema som skal utredes videre neste halvår, sier Solvik-Olsen.
Samferdselsdepartementet har invitert til et åpent høringsmøte i Bodø 11. august 2016, der det er mulig å gi innspill i forkant av den politiske behandlingen.
Det har vært en bra uke for Solenergiklyngen. Vi tok en prat med teamet live fra Intersolar for å høre hvordan den siste tiden har vært.
Det har vært en bra uke for næringsklynger i Norge, og Solenergiklyngen har muligens hatt en av sine beste siden prosjektstart i 2013. På mandag mottok prosjektet status som næringsklynge gjennom Innovasjon Norges ARENA-prosjekt og ble dermed sikret finansiell støtte til arbeidet videre.
Vil gjøre sol mer populært i politikk
Solenergiklyngen samler 60 sentrale aktører innen solenergi på Østlandet og Sørlandet. Leder for klyngen, Trine Kopstad Berentsen, kan fortelle at den nyvunnede statusen som næringsklynge skal brukes til å gjøre sol mer populært blant politikere.
– Ja, vi skal bruke statusen til å sette sol på kartet i det norske energilandskapet. Dette er tross alt en stor mulighet til å synliggjøre oss mer blant politikere, byråkrater og næringslivsaktører.
Fokus på innovasjon og rekruttering
Klyngeprosjektet skal bidra til vekst for norsk solenerginæring og oppfordre til økt bruk av solenergi globalt. Berentsen forteller at midlene fra Innovasjon Norge skal rettes mot satsing på rekruttering og innvasjon i bransjen.
– Vi vil jobbe mer med business og økt innovasjon for klyngens partnere. I tillegg ønsker vi å rekruttere nye solbedrifter og andre aktører som enda ikke vet at de er en del av solbransjen. Vi skal kort sagt fortsette med å etablere møteplasser. Målet er å skape en “vi-kultur” hvor samarbeid er regelen snarere enn unntaket.
Live fra Intersolar
Like etter mandagens gode nyheter satte teamet bak Solenergiklyngen kursen mot Munchen for å delta på Intersolar – verdens ledende industrimesse for solenergi. Etter en faglig lunsj med firmaet Intpow, kan Berentsen melde at markedsutsiktene for solenergi globalt ser oppløftende ut.
– På den faglige lunsjen holdt analysefirmaet IHS et innlegg om prognosene for solbransjen fremover. Den største veksten vil vi i følge dem finne i emerging markets, som konkurrerer med tradisjonelle energikilder som diesel-aggregater og kull. På messen spås det at man innen 2020 vil se hele 640 gw installert totalt i verden, med andre ord en firedobling av dagens nivå.
Og hvordan er stemningen på Intersolar akkurat nå?
– Intersolar preges av en herlig optimisme. Masse folk har hørt om den skandinaviske standen, og det er generelt mer folk her enn ved store stands med skyhøye budsjetter. Det er også hele 80 påmeldte til skandinavisk aften i dag, med andre ord; fullt hus. Stemningen kunne ikke vært bedre, avslutter Berentsen.
Les også: Spår strålende tider for solenergi i Norge
En mann i 40-årene er fraktet til sykehus etter nok en alvorlig ulykke på oljeplattformen.
En mann i slutten av 40-årene er brakt til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø med alvorlige skader etter en arbeidsulykke på Goliat-plattformen.
Tilstanden alvorlig, men stabil
– Tilstanden er alvorlig, men stabil. Skadene er ikke livstruende, sier kommunikasjonsrådgiver Per-Christian Johansen ved sykehuset til Stavanger Aftenblad lørdag kveld.
Ulykke ved lossing
Mannen er ansatt hos en av Eni Norges underleverandører. Han er norsk og i slutten av 40-årene. Kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge bekrefter at selskapet hadde en ulykke i forbindelse med lossing på Goliat-plattformen i 11-tiden lørdag.
– Vi er i ferd med å informere familien hans og vil tilby dem transport til sykehuset, opplyser Andres Wullf til Stavanger Aftenblad.
En av flere alvorlige ulykker
Dette er en av flere alvorlige ulykker som har inntruffet ved Goliat-prosjektet, som også har tre alvorlige dødsulykker bak seg. Den siste inntraff den 27. desember, 2014, hvor en 21-år gammel innleid arbeider som omkom i en klemulykke i forbindelse med arbeidet på en heis.
Om Goliat
Olje- og gassfelt i Barentshavet, 85 km nordvest for Hammerfest.
Italienskeide Eni Norge AS (65 prosent) og StatoilHydro (35 prosent) er rettighetshavere på feltet.
Foreløpig tror man feltet inneholder 27,5 millioner kubikkmeter olje og gass.
Gassbrønner klarer seg lenger enn forventet før de må ha fordyrende hjelp mot alderdommen, det viser norske lab-forsøk.
*Saken ble først publisert på Gemini.no.
Gassfelt som settes i drift mister kreftene sine over tid, akkurat som du og jeg gjør når vi eldes. Derfor får mange aldrende gassbrønner assistanse av kompressorer; maskiner med sugekraft som hjelper gassen og den tilhørende lettoljen opp. På offshorefelt installeres disse på plattformen eller på havbunnen. Ferske lab-data fra SINTEF viser nå at slike maskiner kan settes inn seinere enn det dagens regneverktøy har gitt grunn til å tro.
– Når investeringer i kompressorer på gassfelt utsettes, bedres økonomien til feltet. Dermed vil funnene våre bidra til å øke avkastningen fra gassutvinning. Etter all sannsynlighet vil de dermed øke inntjeningen også fra flere norske felt, sier prosjektleder Maria Barrio ved SINTEF.
Petroleumsfelt er som ballonger
I alle petroleumsfelt synker trykket etterhvert som gassen og oljen hentes ut – som når lufta går ut av en ballong.
I gassbrønner vil gassens strømningshastighet derfor gå ned, jo lengre gassfeltet har vært brukt til utvinning. For nettopp trykket er gassens drivkraft. De fleste gassfelt rommer også noe kondensat (lett olje). Forsøkene i Trondheim har gitt ny viten om hvilken strømningshastighet naturgassen må ha i brønner og i stigerør for å få revet denne oljen med seg.
– Målingene våre viser at gassen ikke trenger så høy fart ved oppstigning som tidligere antatt for å få oljen med seg opp. Dermed drøyer det også lengre enn antatt før farten blir så lav at oljen danner væskeplugger som kveler brønnen. I sin tur betyr dette at operatørene kan vente lenger enn de har trodd med å ty til kompressorer for å holde strømningshastigheten til gassen oppe, forklarer prosjektleder Barrio.
Regneverktøy oppdateres
I de unike forsøkene lot SINTEF-forskerne gass, tilsatt små oljemengder, strømme oppover gjennom et femti meter høyt loddrett rør med fire tommers diameter.
– Bakteppet er at olje- og gassindustrien gjennomfører matematiske simuleringer når de planlegger utbygging og drift av petroleumsfelt. Og til nå har de brukt simuleringsverktøy som bare gir omtrentlige gjengivelser av observerte fenomen i vertikale gassrør, sier Barrio.
De vertikale strømningsforsøkene ble gjennomført i et eget, tungt instrumentert rør som ble reist i anledning prosjektet. Måleresultatene er brukt til å oppdatere simuleringsverktøy – en stor matematisk strømningsmodell – som SINTEF har utviklet sammen med ConocoPhillips, Total og Kongsberg Oil and Gas.
Økt tillit til matematiske simuleringer
Dominique Larrey arbeider i det franske oljeselskapet Total og er ekspert innenfor fagfeltet «strømning i petroleumsbrønner». Ifølge Larrey gir den nye og mer pålitelige datamodellen økt tillit internt i oljeselskaper til de strømningstekniske fremtidsbildene som spesialister henter ut av modellverktøyet.
– I sin tur vil disse fremtidsbildene få betydning for om og når et oljeselskap bestemmer seg for å investere i kompressorer. Dermed vil resultatene også påvirke hele økonomien knyttet til utbygging av gassfelter, sier Larrey.
Spleiselag
Forsøkene er gjennomført i SINTEFs flerfaselaboratorium, det største laboratoriet i verden for studier av hvordan olje, gass og vann strømmer sammen i en og samme rørledning. Målingene er gjort som ledd i et innovasjonsprosjekt for næringslivet (IPN), som finansieres av Norges forskningsråd og selskapet LedaFlow Technologies DA.
Nattens meklinger endte i streik for Transportarbeiderforbundet og Parat.
Natt til lørdag ble det klart at det blir streik innen Oljeavtalen og Oljetransportavtalen. Streiken er et resultat av brudd i meklingen mellom Norsk Transportarbeiderforbund, Parat og Norsk Industri. Transportarbeiderforbundet og Parat tar dermed ut deler av sine medlemmer i streik fra lørdag morgen.
Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, og de 21 streikende medlemmene jobber i Gardermoen Fuelling Services, Flytanking og Sisternedrift. Norsk Transportarbeiderforbund har på sin side tatt ut seks medlemmer i Smart Fuels avdelinger i Tromsø og Haugesund, og medlemmene i Flytanking i Stavanger og Bergen.
– Forventer opptrapping innen onsdag
Forhandlingsleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Ole Einar Adamsrød, sier han beklager at Norsk Industri og arbeidsgiverne ikke ville komme oss i møte og løfte minstelønnssatsene tilsvarende det som skjedde i frontfaget. Forhandlingsleder for Parat, Thomas Lilloe, forteller videre at partene har strukket seg langt for å komme til enighet.
– Fra og med onsdag 29. juni vil konflikten bli trappet opp. Da vil vi også ta ut de ansatte på Værnes og Bodø i streik, sier han. Ved opptrappingen vil kapasiteten bli ytterligere redusert i Bergen, Stavanger og Tromsø.
Frykter konsekvensene
Streikeuttakene vil ikke gi direkte konsekvenser på Oslo Lufthavn Gardermoen, og driften vil gå som normalt gjennom helgen og kommende uke. Arbeidstakersiden beklager også at partene ikke lyktes med å komme til enighet. Organisasjonsdirektør Carla Botten-Verboven i Norsk Industri sier hun frykter streiken kan få store, negative konsekvenser for luftambulansen og flytrafikken. Avinor hevder derimot at det under streiken vil være beredskap for tanking av ambulanse- og redningsflyginger slik at disse ikke blir berørt.
Nattens meklinger endte i streik for Transportarbeiderforbundet og Parat.
Natt til lørdag ble det klart at det blir streik innen Oljeavtalen og Oljetransportavtalen. Streiken er et resultat av brudd i meklingen mellom Norsk Transportarbeiderforbund, Parat og Norsk Industri. Transportarbeiderforbundet og Parat tar dermed ut deler av sine medlemmer i streik fra lørdag morgen.
Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, og de 21 streikende medlemmene jobber i Gardermoen Fuelling Services, Flytanking og Sisternedrift. Norsk Transportarbeiderforbund har på sin side tatt ut seks medlemmer i Smart Fuels avdelinger i Tromsø og Haugesund, og medlemmene i Flytanking i Stavanger og Bergen.
– Forventer opptrapping innen onsdag
Forhandlingsleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Ole Einar Adamsrød, sier han beklager at Norsk Industri og arbeidsgiverne ikke ville komme oss i møte og løfte minstelønnssatsene tilsvarende det som skjedde i frontfaget. Forhandlingsleder for Parat, Thomas Lilloe, forteller videre at partene har strukket seg langt for å komme til enighet.
– Fra og med onsdag 29. juni vil konflikten bli trappet opp. Da vil vi også ta ut de ansatte på Værnes og Bodø i streik, sier han. Ved opptrappingen vil kapasiteten bli ytterligere redusert i Bergen, Stavanger og Tromsø.
Frykter konsekvensene
Streikeuttakene vil ikke gi direkte konsekvenser på Oslo Lufthavn Gardermoen, og driften vil gå som normalt gjennom helgen og kommende uke. Arbeidstakersiden beklager også at partene ikke lyktes med å komme til enighet. Organisasjonsdirektør Carla Botten-Verboven i Norsk Industri sier hun frykter streiken kan få store, negative konsekvenser for luftambulansen og flytrafikken. Avinor hevder derimot at det under streiken vil være beredskap for tanking av ambulanse- og redningsflyginger slik at disse ikke blir berørt.
Statoil har besluttet å gjennomføre et stort prosjekt for å skrive selskapets historie til 50-årsjubileet i 2022, skriver selskapet i en pressemelding.
Universitetet i Oslo er valgt som hovedleverandør i et prosjekt som også vil trekke på øvrige norske forskningsinstitusjoner.
Statoils historie» vil være et historiefaglig forankret forskningsprosjekt, som skal være ferdig til selskapets 50-årsjubileum i 2022. Prosjektet tar sikte på å vinne ny kunnskap om Statoil og petroleumsvirksomhetens samfunnsmessige betydning gjennom femti år og formidle dette til et bredt publikum. Prosjektet vil også ha som hensikt å være et faglig opplæringsverktøy for kommende generasjoner.
Sluttproduktet blir etter planen en historie i to bind samt et omfattende nettsted som, integrert med bøkene, skal by på mer av bilder, filmer og lyd.
– Vi har høye ambisjoner for prosjektet. Dette dreier seg om noe langt mer enn selskapshistorie, det er Norges-historie som vil bli formidlet gjennom arbeidet, sier kommunikasjonsdirektør i Statoil, Reidar Gjærum, som vil lede styringsgruppen for historieprosjektet.
– Statoil har valgt Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo som ansvarlig for prosjektet. De har Nordens største historikermiljø, og god erfaring fra tidligere omfattende og relevante historieprosjekter, sier Gjærum.
Prosjektleder vil være professor Einar Lie. Statoil har også lagt inn en klar forpliktelse om å ta med andre viktige forskningsinstitusjoner i arbeidet.
– Som historiker er jeg glad for Statoils initiativ. Det vil bidra til økt kunnskap både for forskningsinstitusjonene og samfunnet. Det er et uttrykk for åpenhet og tillit at vi får tilgang til mye og ny dokumentasjon og anledning til å gå dypt inn også i kontroversielle sider ved selskapets etablering og utvikling, samt at vi får frihet til å skrive om dette på vår måte, sier professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo.
– Vi vil nå lyse ut midler og gjennomføre et phd-prosjekt og to postdok-prosjekter samt at studenter tilbys studentstipend for å skrive et større antall mastergradsoppgaver, fortsetter Lie.
Oljeprisen påvirkes av Storbritannias avgjørelse om å trekke seg ut av EU, men effekten vil ikke vare, tror oljeanalytiker Torbjørn Kjus.
Fredag raste børsene verden over etter at britene sa nei til videre EU-medlemskap. Konsekvensene for norsk næringsliv blir størst for olje- og gassnæringen, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til NTB.
– Nå treffer det oljeprisen, noe som er det viktigste for norsk oljenæring. Men vi ser det som en kortsiktig effekt. Det endrer ikke noe for våre prognoser tre, seks eller tolv måneder fram i tid. Det skyldes at det ikke er i Europa oljeetterspørselen har sitt tyngdepunkt, så det fundamentale forholdet mellom tilbud og etterspørsel endrer seg ikke mye, sier han.
Kjus ser større konsekvenser for norsk gass, som i hovedsak selges i Europa:
– Akkurat nå er det umulig å si hva som vil skje med resten av EU, det er veldig uoversiktlig. Svakere økonomisk vekst i EU vil nok treffe gassmarkedet, priser og etterspørsel, framover. Vi har ikke mulighet til å selge den gassen så mange andre steder, sier han.
– Vi liker ikke å snakke om det, men i Norge skjer det alvorlige arbeidsulykker hver eneste dag. En enkel redningsplan kan være forskjell på liv og død, sier sikkerhetsekspert Benny Uppstad (bildet).
I fjor omkom 43 mennesker på landbaserte arbeidsplasser i Norge. På grunn av manglende rapporteringsrutiner, finnes det ikke noe offisielt register som viser hvor mange som ble skadet på jobben i samme periode, men en rapport fra Folkehelseinstituttet anslår at så mange som 79.000 personer trolig rammes av arbeidsskader i Norge hvert år. Det betyr i praksis over 200 mennesker – om dagen!
– Det er helt avgjørende å ha en redningsplan som alle ansatte på arbeidsplassen kan ogskjønner, forklarer Benny Uppstad. Han er utdannet livredder fra Forsvaret og har i mange år jobbet med førstehjelp. I dag er han instruktør for verneustyrsleverandøren Skydda Norge.
– Når ulykker skjer – stor eller liten – har tiden alt å si. Vet alle på arbeidsplassen hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det og i hvilken rekkefølge, kan det være forskjell på liv og død, understreker Uppstad, som lister opp følgende punkter en hver redningsplan bør inneholde:
Hvordan sørge for egen sikkerhet
Hvem redder
Hvordan redder vi
Hvor finnes førstehjelpsutstyr
Rømnings-/evakueringsvei
Hvem har kontakt med/tar imot medisinsk personell
Industrisektoren er tradisjonelt svært utsatt for alvorlige personskader. Fellestrekket for ulykkene er som regel mangelfull bruk av verneutstyr eller at maskiner som benyttes ikke har god nok sikkerhet.
Det første var tilfelle da industriarbeider Kent Erik Thorvaldsen skadet seg stygt under en rutinemessig jobb ved sagen.
– Ser du på hendene mine, så sier det seg vel selv at jeg har fått lære på den tøffe måten. Det skjedde så utrolig fort. Jeg brukte ikke verneutstyret jeg skulle ha gjort, og resultatet er at jeg i dag mangler en tommel og har en følelsesløs pekefinger på høyre hånd, forteller Thorvaldsen fra Reinsvoll på Toten.
Industriarbeider Kent Erik Thorvaldsen fikk tommelen kuttet av og høyre hånd lemlestet under en sagulykke for noen år siden. – Jeg betalte dyrt fordi jeg slurvet med bruk av verneutstyr, sier Thorvaldsen i dag.
– Det aller viktigste med arbeidsutstyr bortsett fra at det beskytter skikkelig, er at det er enkelt og komfortabelt i bruk. Hvis utstyret er upraktisk og ubehagelig, så blir det ikke benyttet. Jeg har opp gjennom årene vært vitne til flere stygge arbeidsulykker, og det å slurve med påkledningen kan få leie konsekvenser, medgir totningen – som i dag er tilbake i full jobb som metallarbeider.
– Heldigvis ble jeg tatt godt vare på av kolleger da ulykken skjedde og fikk medisinsk behandling så kjapt det praktisk lot seg gjøre, forteller Thorvaldsen
Skyddas sikkerhetsekspert Uppstad forteller at det er noen redningprosedyrer som alltid gjelder. Uansett type arbeidsulykke.
– Varsling av helsepersonell er alltid det første som skal skje. Å ringe 113 skal være en ryggmargsrefleks. Deretter må man sørge for egen sikkerhet, og så sette i verk det som er mulig av førstehjelp. Her er det litt forskjellige ting som kreves alt ettersom hvilke skade personen er blitt utsatt for, men generelt skal man alltid forsøke å holde pasienten bevisst.
– Mister den skadde bevisstheten er situasjonen plutselig mye mer dramatisk. Er det blødinger, skal disse stoppes så godt det lar seg gjøre, og pasientens kroppsvarme må aldri synke for mye. Blir den for lav, er det fare for dårlig blodsirkulasjon og den skadde kan lett gå i sjokk, forklarer Benny Uppstad.
REDNINGSTIPS VED AVRIVINGSULYKKER
Dette er ulykker som ofte medfører større blødninger og skader på lemmer.
Be om hjelp – varsle AMK/nødetat
Stoppe blødning ved å klemme av skadeområdet
Forbinde sår/skadeområde
Hev skadestedet så høyt som mulig – over hjertenivå
Roe ned skadd person
Opprettholde pasientens kroppsvarme
REDNINGSTIPS VED KLEMULYKKER
Klemulykker fører ofte til innvendige skader på kroppen og er svært smertefulle.
Be om hjelp – varsle AMK/nødetat
Hev skadestedet så høyt som mulig – over hjertenivå
Roe ned skadd person
Hold pasienten ved bevissthet
Hold pasienten varm og sørg for god blodsirkulasjon. Smertene kan føre til blodtrykksfall og pasienten kan gå i sjokk.
Ikke flytt unødvendig på pasienten – den skadde kan ha brudd i kroppen som ikke synes.
REDNINGSTIPS VED BRANNSKADER
Denne type ulykker er også svært smertefull og skjer som regel ved at personer utsettes for skadelige kjemikalier eller blir forbrent av ild.
Be om hjelp – varsle AMK/nødetat
Roe ned skadd person
Vann er vår venn! Kjøl ned og skyll skadestedet med kaldt vann i 5 – 15 min.
Fortsett deretter å behandle skadestedet med vann som holder 20-30 grader. Dette har en god smertelindrende effekt og sørger dermed for å holde blodtrykket mer stabilt og gi pasienten en bedre allmenntilstand
Dekk til skadestedet med bobleplast eller plastikk. Dette hindrer væsketap i kroppen og gjør at pasienten unngår dehydrering.
Behov for førstehjelpskurs? Se hvilke kurs TOOLS tilbyr her!
