Nordic Choice- sjef tror bunnen er nådd.
Hoteller i Stavanger har gått fra å være landets mest lønnsomme til en halvering av inntektene på et drøyt år.
– Ingen tjener penger der nå, sier konsernsjef Torgeir Silseth i Nordic Choice-kjeden til Dagens Næringsliv. Han legger til at de sannsynligvis er gjennom den verste perioden.
Les også: I desember i fjor sto tre av fire hotellrom tomme
– Jeg tror ikke vi får noen ny boom og får tilbake til de gode gamle tidene de neste 12 til 24 månedene, men vi tror bunnen er nådd.
Nye tall fra Benchmarking Alliance viser at alle byer i det såkalte oljebeltet har hatt en negativ utvikling det siste året. Oslo, Bodø og Lillehammer gjør det imidlertid bedre i år enn fjoråret, viser tallene.
– Hvorfor er det så «komplisert» å gi noen skattegoder til investorer og gründere som skal bygge «den nye økonomien»?
Kommentar av redaktør Per-Ivar Nikolaisen i Shifter.
Ute i havgapet omtrent like langt fra Stavanger som Bergen står en vaklevoren oljeplattform og ruster. Yme har kostet milliarder av kroner, men den vil aldri pumpe opp en eneste dråpe olje. Ingen tør å slippe produksjonsarbeidere om bord på den såkalte plattformen der ute i Nordsjøen. Fundamenteringen er så svak at ingeniørene rett og slett ikke er trygg på at den vil stå. I løpet av høsten skal den etter planen plukkes ned og kjøres til skroting.
Yme-plattformen er det beste eksempelet på at det norske samfunnet for lengst har blitt finansielt fartsblinde for overskridelser i oljesektoren. Det er ennå ikke helt sikkert hvor mye skandaleprosjektet vil koste den norske stat. Saken har fått sin oppmerksomhet, men spør du en gjennomsnittlig nordmann er Yme fortsatt mest kjent som et eller annet digert vesen fra norrøn mytologi. Mine tidligere i kollegaer i Teknisk Ukeblad har imidlertid fulgt saken tett, og de siste tallene antyder at Yme-partnerne har brukt minst 14,1 milliarder kroner. Vi skal ikke gå for detaljert til verks her, men det norske skattesystemet gjør at de kan trekke fra det meste av dette tapet på skatten.
Alt sammen hadde en slags fornuft den gangen skattesystemet for oljesektoren ble rigget til. Selskapene og privat kapital skulle lokkes til Nordsjøen ved hjelp av uimotståelige skatteincentiver. Risikoen ved å gå inn i et nytt og umodent marked skulle avlastes ved at selskapene skulle få rause fradrag hvis prosjektene feilet. Slik skulle utenlandsk kapital og kunnskap få fart på det norske oljeeventyret. Til gjengjeld skulle oljebransjen betale heftig med skatt når produksjonen først var i gang. Skattenivået ble lagt på hele 78 prosent. På denne måten skulle de enorme verdiene på den norske sokkelen komme nordmenn flest til gode. Slik var teorien, og som historien har vist, funket det til de grader i praksis også. Utenlandske selskaper flokket til norsk sokkel. Skattepolitikken har vært utrolig effektiv, og bidratt til at Norge antagelig har verdens mest effektive og vellykkede oljeindustri, og ikke minst verdens feteste statlige pensjonsfond på over 7000 milliarder kroner.
Norge står nå ved et veiskille, for å bruke ordene til nyutnevnt leder for FNs miljøfond, Erik Solheim. Den lave oljeprisen har sendt Norge ut i den verste arbeidsledigheten på 25 år. Ikke siden de norske bankene vaiet faretruende på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, har det sett mørkere ut for norsk økonomi. Norge som stat må gjenoppfinne sin forretningsmodell. Tidene da vi kunne sitte selvfornøyd og basere oss på at 56 prosent av eksportinntektene kom fra en eneste ekstremt ettertraktet vare, er over. «Oljesjokket har gjort at Norge har våknet,» sa banktopp Bent Eidem i Danske Bank i et intervju med Shifter for ikke lenge siden. Han viste til boomen av startups rundt i landet.
Mange nordmenn har kanskje våknet, og flere synes det er spennende å forfølge drømmer og skape noe eget. Det statlige støtteapparatet for startups er også relativt godt, og det er ikke altfor vanskelig å få penger fra Innovasjon Norge dersom du har en god idé. Men det er fortsatt slik at flertallet av norske investorer ikke helt har vendt seg til tanken på å sette pengene på andre ting enn olje og eiendom.
En av årsakene til at investorene vegrer seg, er den høye risikoen for at de små selskapene skal tryne. Så mange som ni av ti oppstartsselskaper feiler, ifølge den hardtarbeidende sjefen for investeringsfondet 500 Startups Nordic, Sean Percival.
? Den største utfordringen i Norge er at det er for lite kapital til tidligfaseinvesteringer. Det er kun to til tre fond som investerer. Det burde vært minst ti. Og de er redde for å feile, sa han nylig til Shifter.
I det siste har vi i Shifter skrevet om hvordan Australia og Storbritannia ønsker omstilling. De gjør for teknologigründerne det Norge gjorde for oljeselskapene da Philips og de andre skulle «gründe» den norske sokkelen. Riktignok er det ikke akkurat de samme prosentene og summene, og absolutt ikke den samme kraften. Men prinsippet er det samme. Skatteincentivene lokker til seg kapitalen, ved å avlaste risikoen:
Hver investor kan få 20 prosent skattefradrag på investeringer inntil 200.000 australske dollar (om lag 1,2 millioner norske kroner). Hvis man investerer 1,2 millioner, vil man få et skattefradrag på personlig inntekt på 240.000 kroner.
Videre betaler man ikke skatt på fortjeneste de neste 10 årene, så fremt man selger aksjer i selskapet etter minst tre år.
I Norge har skattedebatter en tendens til å bli polariserte og sterkt ideologiske. En debatt om skatteincentiver for de med noen penger til overs, kan raskt bringe høyre- og venstresiden ned i skyttergravene. Det er derfor gledelig å se at det på tvers av de politiske skillelinjene nærmer seg en enighet om at noe må gjøres for gründerne. Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg sa nylig til Shifter at han trodde skattesystemet som berører startups, snart vil bli mer likt det britiske. Det kan altså se ut som det er mulig å gjøre noen endringer til fordel for gründerne uten å rote seg for langt inn i det skattepolitiske «vepsebolet».
Hele det norske skattesystemet må «tunes» slik at de nye teknologiselskapene får det lettere, akkurat som oljesektoren i sin tid fikk det lettere da den fikk noen skattemessige særordninger. Fremskrittspartiet i regjering og med hånda på rattet i Finansdepartementet uttrykker en viss skepsis fordi de mener slike incentiver vil «komplisere» skattesystemet.
Regjeringen har rett. Det vil bli noe mer «komplisert», men det må vi tåle nå i inngangen til den store omstillingen alle snakker om. De fleste investorer og gründere som blir berørt av denne nye «kompleksiteten», vil ønske endringene velkommen. Så den diskusjonen kan raskt legges død. Det vil selvfølgelig være en del systemjusteringer for byråkratene i Finansdepartementet. For eksempel må de definere hvilke selskaper som kan defineres som «oppstartsselskaper». Alder på selskapet, antall ansatte, fase, bransje og omsetning vil være sentrale faktorer. Dette ser byråkratene ut til å ha klart i Storbritannia, der de har en langt rikere flora av «startups». Det vil antagelig være enkelte selskaper som «tweaker» seg til å være «oppstartsselskaper» på tynt grunnlag. Men noen slike hull vil det alltid være, og de tapte skatteinntektene fra de få som lurer seg inn i «gründer»-kategorien uten at de skulle vært der, vil være verdt samfunnsgevinsten ved at omstillingen til en ny økonomi vil gå raskere og lettere.
I oljeplattformen Ymes tilfelle tyder dekningen til Teknisk Ukeblad på at det ble gjort alvorlige feilgrep som førte til skandalen. Etter dette har Goliat-prosjektet utenfor Hammerfest fulgt etter med store forsinkelser og enorme overskridelser. Der har man nå startet produksjon, men også i dette tilfellet kan oljeselskapene føre enorme fradrag.
Vi skal ikke sparke de som ligger nede, altså oljebransjen. Akkurat nå er det liten grunn til å begynne å diskutere om oljeselskapene har «for gode betingelser», de har mer enn nok andre bekymringer å tenke på. En detaljfiksert diskusjon om at oljebransjen er spesiell, og at de høye fradragene rettferdiggjøres gjennom den høye skattesatsen og den store inntjeningen for staten når produksjonen først er i gang, vil bli for omfattende å gå inn på her.
Poenget er at når Norge har råd til å gi skattefradrag på tosifrede milliardbeløp når denne bransjen feiler grovt, bør det være mulig å bevilge en brøkdel av dette til skatteincentiver til fordel for nye teknologiselskaper, slik at Norge «får flere ben» å stå på. Ser vi til andre land som har kommet mye lenger enn råvarenasjonen Norge i «den nye økonomien», så kan det fort betale seg i statskassa til slutt. Norske politikere klarte å skape et oljeeventyr ved hjelp av en «villet politikk», da kan de også klare å skape et nytt teknologieventyr. Om de ønsker omstilling.
Hva mener leserne til Shifter? Diskuter dette og mye annet på vår Facebook-side og Twitter. Og husk også å like siden vår på Facebook, så er det større sjanse for at sakene våre dukker opp i strømmen din. Gå også inn på vår nettside og se om det er noe nytt, for i blant dukker ikke sakene opp i feeden din.
Denne kommentaren ble først publisert på Shifter.no.
Å involvere arbeidstakerne i beslutninger øker produktiviteten og letter omstillingen, men oljebransjen har fortsatt en vei å gå.
Ideen om å involvere arbeidstakere for å sikre en trygg arbeidsplass er forankret i lovverket og står sterkt i den norske modellen. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet arrangerte tidligere denne måneden en temadag om arbeidstakerinvolvering og petroleumsnæringens utfordringer på dette området.
—Arbeidstakere blir involvert i ulike prosesser både lokalt og på nasjonalt plan, for eksempel på møte i sikkerhetsforum og i trepartsarenaene. Det er viktig å involvere arbeidstakere da det er de som har førstehåndskompetanse om arbeidsplassen, sier 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE Roy Erling Furre til enerWE.
Furre mener det fortsatt er en lang vei til en god inkludering og at en slik omstilling bransjen nå står over vil være svært ressurskrevende og ta midler som primært skulle vært brukt til HMS- arbeid.
Tone Guldbrandsen i Petroleumstilsynet (Ptil) var en av bidragsyterne under temadagen og holdt foredrag om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. En av utfordringene hun fastslo var at involvering i saker som har betydning for HMS ikke alltid skjer tidlig nok til at arbeidstakernes innspill får bli en del av beslutningsgrunnlaget. Et annet punkt hun trakk fram var at arbeidstakere opplever lite gjennomslag for sine innspill.
Årsaker til slike utfordringer kan være de ytre rammebetingelsene som økonomi og kontraktsforhold for entreprenørene og manglende lederkunnskap om krav til medvirkning. En del beslutninger i bransjen fattes i utlandet og på den måten svekker også dette den lokale og nasjonale påvirkningen.
Økt produktivitet
Nina Berg, seniorkonsulent i Arbeidsmiljøsenteret fortalte i sin presentasjon under temadagen hvilken grunnleggende betydning arbeidstakerinvolvering har for bedriften. Medbestemmelse på arbeidsplassen er nødvendig for demokratiet, lurt for bedriften og er de to sporene norsk arbeidsliv er tuftet på.
Berg trekker i sitt foredrag fram et sitat fra den amerikanske statsviteren Robert Alan Dahl; ” Dersom demokrati er riktig for en stat, må det også være riktig for et økonomisk foretak. Og dessuten hvis det ikke kan forsvares innen en bedrift, forstår jeg ikke hvordan det kan forsvares innen en stat.”
Hun understreker at medbestemmelse fra arbeidstakere gir bedriften økt produktivitet og er nødvendig for å få til en effektiv og omstillingsdyktig produksjon og et forutsigbart, pålitelig, innovativt og utviklingsorientert arbeidsliv.
HMS og arbeidstaker hånd i hånd
Arbeidstakers medvirkning er fastsatt i grunnloven §110, avtalefestet i hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og i forskrift om helse, miljø og sikkerhet.
— Det holder ikke bare å ha lovpålagte tjenester som AMU og liknende, medvirkningen må være reel. Det er helt nødvendig at de som er utsatt for risiko får delta i beslutninger om prosesser som de selv er utsatt for, sier Eileen Brundtland i Ptil.
—Arbeidstaker har ofte konkrete forslag til tiltak. Det er viktig at en arbeidstakerne blir inkludert i tide og har innflytelse i hele prosessen. Innflytelse er viktig, understreker Brundtland overfor enerWE.
Det som er viktig for oss er at arbeidstakere virkelig blir inkludert i forhold som påvirker HMS, avslutter Brundtland.
Furre oppsummerer temadagen med at det hele var en god dag, men at det ble synliggjort flere utfordringer og problemer næringen står overfor.
Se Roy Erling Furre i SAFE snakke om viktigheten av å ikke la kostnadskuttene gå utover HMS under enerWE Communication Conference i mai:
I landet der man utvikler førerløse biler og de mest avanserte algoritmene, løses enkle oppgaver på svært komplekse måter. Det gir nye perspektiv på Norges digitale modenhet.
Skal man tro bransjeeksperter og ulike typer undersøkelser sover norske virksomheter i timen når det kommer til digitalisering. Jeg har selv berørt dette temaet nylig med innlegget digital treghet. Etter å ha vært en uke på ferie i USA har jeg fått noen nye perspektiv. USA er verdens viktigste teknologimarked og arnested til innovasjoner som preger verden. Min erfaring fra en kort ferieuke er at selv om amerikanerne er verdensledende på å utvikle ny teknologi, er de ikke like gode til å ta den i bruk.
Sjekkhefter i innovasjonens bakgård
For meg var det overraskende at man i USA fortsatt:
Har mange manuelle bomstasjoner der man betaler dollarsedler for å passere. Riktignok hadde de filer for de med abonnement, men det krevde flere typer avtaler med forskjellige tilbydere
Betaler med sjekkheftet for mat, strøm, internett, m.m.
Ikke har et utbredt og velfungerende system for bruk av chip på bankkort
Bruker mange mennesker for å utføre enkle manuelle oppgaver. Min venn som skulle ta amerikansk førerkort i midten av mai 2016 (enkel teoriprøve og ti minutters oppkjøring på bane) var i inngrep med enormt mange skjemaer og minst ti mennesker
Motsatsen er erfaringene fra Disney World der man kunne bruke smarte apper til å enkelt løse enormt mange behov, og jo flinkere man var med de, desto bedre ble parkopplevelsen.
Toppleder i front for digitalisering
Et grunnprinsipp for digitalisering er at keitete manuelle prosesser erstattes av smarte systemer. For å lykkes må mennesker sitte i førersetet. De store mulighetene gjør at det ikke overraskende er toppleder selv som styrer virksomhetens viktigste digitaliseringsprosjekt. Mange har innsett at det skal ikke mye til for å få gevinster fra treets lavest hengende frukter. I sin enkleste form behøver man en nettside som gjør det enklere å være kunde der selvbetjening brukes som virkemiddel for å forenkle prosesser. Besparelser og økt lønnsomhet kommer fordi man gjør det enklere internt og eksternt. Kunden blir mer happy fordi han/hun slipper å forholde seg til selgeren.
Endring med kommunikasjon
Siden mennesker styrer suksessen til digitaliseringsprosjektene, må virksomheter starte med å utdanne sine fagfolk før de tar i bruk avansert teknologi. I mange tilfeller kommer suksessene ved at man tenker enklere eller annerledes, og man må evne å forstå hvordan man kan gjøre tjenester og løsninger enda lettere for kundene. Digitalisering er en mental endring som ikke kan tas lett på. Det behøves en strategi og gjennomarbeidet plan for god endringshåndtering. Penger og tid må brukes på å skape aksept og forståelse for hvorfor det er viktig å ta grep. Jo flinkere man er til å samle virksomheten rundt et felles utgangspunkt, desto raskere og bedre går selve endringen. Kommunikasjon er og blir et lederansvar og et viktig styringsverktøy i denne prosessen, og jeg tror norske virksomheter har en kjempefordel i internasjonal målestokk fordi vi har:
En høyt utdannet arbeidsstyrke
Ledere som har innsett at verden er i enorm endring
En kultur for å søke ut av landets grenser
Tilgang til kapital og ressurser
Korte beslutningsveier
Media og publikum som heier frem de som satser
Politikere som har øret til bakken
Drevet av noe større
Virksomheter som vil lykkes med digitalisering må drives av noe mer enn kortsiktig profitt. De må forstå at de er en viktig del av samfunnet rundt seg, og lykkes med å engasjere sine ansatte i noe som har en mening. De må evne å kommunisere til hjertet hos både ansatte og kunder. Skal man vekke til liv dette engasjementet må man først fjerne motsatsen: Inngrodde prosesser og systemer som er unødvendige, tungrodde, keitete, kostbare og fordummende. Skal man lykkes å komme raskt ut av jungelen må hindringer fjernes med en skarp kniv.
Miljø for nytenkning
Fordelen med avanserte markeder som Norge er at ledere forstår at det er mennesker, ikke systemer, som driver innovasjon. Genial teknologi er null verdt uten smarte mennesker. Brukervennlighet er dermed blitt rettesnoren for løsninger som nå kommer til markedet. Disse er utviklet av geniale mennesker som er drevet av nysgjerrighet og som har ballene til å utfordre normen. De utfordrer og våger. Dette kan mange virksomheter lære av. Man kan ikke alltid høre på de som stritter i mot bare fordi ”ingen har gjort det før”. Suksess kommer ikke uten at man har gått kraftig på trynet, noe forretningskulturen i USA bærer kraftig preg av. Går man konk i Norge er man idiot. Tryner man i USA får man et klapp på ryggen og oppmuntringer om at man skal prøve seg igjen og igjen til man lykkes. Man lærer av å feile, som kollega Madeleine så klokt har påpekt.
Suksess med samhandling
Kollega Varg skrev nylig et flott innlegg om hvordan salg og markedsføring må jobbe tettere sammen((http://www.iteo.no/markedsfolk-venus-selgere-mars/)). Skal man lykkes med å skape den smarte digitaliserte virksomheten må samhandling utgjøre selve ryggraden i virksomheten. Det krever tett samarbeid fra første idé er på tegnebordet til den ferdige løsningen skal sikre betydelige markedsandeler. Når markedsførere inkluderes tidlig i utviklingen bringer de målgruppetenking til bordet – og ”P-ene”. Selgernes perspektiv er at produktet må levere høy verdi, som raske løsninger på utbredte problem. Begge roller er voldsomt viktige når man skal overbevise skeptiske kunden når løsningen er klar for markedet. Kulturen internt er derfor viktigste forutsetning for å lykkes. Utsagnet om ”happy wife, happy life” kan enkelt overføres til arbeidsplassen.
Løsninger for mennesker
Nyskapende teknologi kan løfte virksomheten til steder man aldri tidligere turte å drømme om. Stikkord er selvbetjeningsløsninger, analysedrevet salg, tingenes internett, m.m. Dermed må man bryte med normen der man først utvikler teknologien og så tenker på menneskene, men heller tenke på hva mennesker behøver og ønsker, og deretter komme opp med den beste løsningen. Det er ikke alltid det beste produktet som vinner, men nær alltid det som gir kunden de riktige følelsene. Dette er igjen nok et argument for å utdanne egne ansatte og trene opp deres digitale magefølelse. Kundene snakker med deg i alle mulige kanaler, du må være der kunden er og til rett tid. Og det er der så mange feiler, de tror den nye teknologiplattformen løser alle problemer, men glemmer å sikre at de rette menneskene med riktige ferdigheter står ved roret.
Ta gjerne kontakt om du ønsker en uforpliktende kreativ sesjon om hvordan vi i Iteo kan hjelpe deg digitalisere deler av din virksomhet
Det er billigere å produsere i Norge enn Dubai.
Kværners produksjon av fire stålskjørt til en Johan Sverdrup-jacket, samt stålarbeid til et plattformdekk skal utføres i Norge, fremfor hos underleveandører i utlandet, melder TU.no.
— Større grad av automatisering, bruk av sveiseroboter og kuttemaskiner og bedre produksjonsplanlegging er blant forbedringene som har gjort det mer lønnsomt å utføre arbeidet i Norge, opplyser Torbjørn Andersen, informasjonssjef i Kværner til TU.
Informasjonssjefen sier til TU at hjemflaggingen av jobben ikke bare sørger for mer arbeid i egen organisasjon, men også for norske underleverandører. Andersen legger også til at en del av arbeidet kan utføres av lærlinger, og at bedriften dermed kan fortsette praksisen med å ta inn 120 lærlinger.
Skal stå for leveranse og vedlikehold av fakkelgass-systemer.
Autek AS skriver i en pressemelding at de har blitt tildelt en rammeavtale for leveranse og installasjon av 20 SICK fakkelgass-systemer til Statoils eksisterende onshore og offshore installasjoner i Norge.
Avtalen har en varighet på tre år, med opsjon på ett + ett år.
I tillegg har Autek blitt en tildelt rammeavtale for service og vedlikehold av ultrasoniske fakkelgassmålere for Statoil. Avtalen gjelder for ti år med opsjon for to+to år.
I 2016 har Autek også blitt HMS kvalifisert av Statoil i henhold til Norsok S-006N og Statoils HMS krav.
— Avtalen og HMS-kvalifiseringen er en viktig del av Auteks ambisjon om å være en av de ledende leverandørene av ultralyd gassmengdemålere til norsk offshore. Felles forståelse for hvordan vi sammen med Statoil kan redusere kostnader, jobbe sikkert og få et bærekraftig samarbeid har vært viktig for å komme i mål med avtalen, skriver selskapet i meldingen.
NOx-fondets største utdelning hittil.
Næringslivets NOx-fond skriver i en pressemelding torsdag at de har innvilget 107 millioner kroner i støtte til Elkem Salten Verk, øremerket tiltak som skal redusere NOx-utslippene med 490 tonn årlig.
Elkem Saltens viktigste produkt, silisium, brukes blant annet i solceller.
Les også: Spår strålende tider for solenergi i Norge
Elkem Salten Verk er et av verdens største og mest moderne silisiumverk som har installert nye ovnshetter i smelteverket for å redusere utslipp. Totalkostnadene er 150 millioner kroner hvor NOx-fondet har gitt 80% av merkostnadene.
– Det hadde vært vanskelig for oss å finansiere hele beløpet uten støtte fra NOx-fondet. Vi har tidligere fått 70 millioner kroner til tilsvarende tiltak og har i tillegg planer om å redusere NOx-utslippet ytterligere, sier teknologidirektør Håkon Delbeck i Elkem Silicon Materials i pressemeldingen.
Les også: 1700 søknader på 70 jobber i solenergi
Daglig leder for Næringslivets NOx-fond, Tommy Johnsen legger til at dette er den største utslippsreduksjonen innen industri og bergverk fondet har gitt støtte til siden etableringen i 2008.
Skal undersøke lønnsomheten nærmere.
Under boringen av Brasse melder Faroe i en pressemelding om at de har påtruffet en gasskolonne på omkring 18 meter, og en oljekolonne på omkring 21 meter, og har besluttet å bore et sidesteg for å kartlegge omfanget av funnet.
— Vi er veldig glad for å kunne rapportere om funn av olje og gass i Brasse-prospektet, og ser frem til resultatet av sidesteget. Brønnen, som ligger i et av våre kjerneområder, blir boret til en lav kostnad, sier Helge Hammer, COO i Faroe Petroleum plc og sjef for Faroe Petroleums virksomhet i Norge i pressemeldingen.
— Hvis det viser seg at funnet i Brasse er kommersielt drivverdig, vil feltet kunne knyttes tilbake til produksjonsplattformen på Brage, som vi allerede er medeier i, eller benytte andre produksjonsinnretninger nær Brasse. Vi kommer tilbake med mer informasjon så snart sidesteget er ferdigboret, og vi vet mer, avslutter Hammer.
Statsminister Erna Solberg diskuterte hvordan Norge ruster seg for det grønne skiftet da hun møtte IMF-sjef Christine Lagarde i Oslo.
– Selv om oljeprisen har tatt seg noe opp, er fallet vi har sett et tydelig varsel om at ikke noe land, uansett hvor rikt det er, kan basere en bærekraftig utvikling på én ressurs som olje, sier Lagarde til NTB.
Onsdag møtte lederen for Det internasjonale pengefondet (IMF) Solberg i forsvarssjefens bolig på Akershus festning i Oslo. Tiden etter olje og gass ble et viktig tema for møtet.
Oljebuffer
– Både pengepolitikk og annen politikk preges for tiden av hva som skjer etter olje og gass, understreker IMF-sjefen.
Solberg forklarte Lagarde hvordan regjeringen jobber for det grønne skiftet i Norge. Hun sier Norges oljepenger også er en velsignelse i møte med oljekrisen.
– Vi har en mulighet i Norge, på grunn av oljeinntektene, til å ta den omstillingen over litt flere år enn det mange andre kan. En del andre oljeproduserende land opplever en større krise enn vi gjør, sier statsministeren til NTB.
