Over 500 boligeiere la solceller på taket i 2017. Det er en tredobling fra året før. Alt i alt ble det utbetalt 165 millioner kroner til 8123 energi- og klimatiltak i norske boliger gjennom Enovatilskuddet, forteller Enova i en pressemelding.
– Vi så en dobling allerede mellom 2015 og 2016, men det vi ser nå er mer enn en tredobling. Av de 765 solcelleanleggene vi har støttet de siste tre årene ble hele 544 støttet i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.
544 er kanskje ikke så mye i seg selv når man legger sammen strømmengden de produserer, men Enova sier at de er imponert over den kraftige veksten.
– Dette markedet var nærmest ikke-eksisterende da vi i 2015 begynte å støtte solceller, og har etablert seg i løpet av kort tid. Prisnedgang kombinert med profesjonelle og innovative leverandører og miljøengasjerte boligeiere som er nysgjerrig på ny teknologi skal ha mye æren for den kraftige veksten, sier Barnwell.
Hver femte solanlegg ble installer i Akershus, og Enova gir de derfor kallenavnet «solcellefylket». Av de var det Bærum kommune som dominerte med en tredjedel av installasjonene i fylket.
– Forklaringen på hvorfor noen områder skiller seg ut, er nok både demografiske forhold og hvordan det lokale leverandørmarkedet er. Kanskje ser vi også en «naboeffekt»? Vi vet at det har stor betydning for forbrukernes valg hva venner og bekjente gjør, sier Barnwell.
Geografi og solforhold naturligvis også en rolle. Så langt har ikke Enova støttet noen solceller på nordnorske boligtak
Populariteten til de fleste av de 14 andre tiltakene som Enova støtter økte også i 2017 viser Enovas årsrapport. Til sammen ble det utbetalt 165 millioner kroner i støtte til klimabevisste boligeiere. Det er 46 millioner kroner mer enn året før.
– Sammenlignet med 2015, da ordningen ble lansert, utbetalte vi i fjor 100 millioner kroner mer. Vi ser at ordningen blir mer og mer populær etter hvert som den blir kjent. Om utviklingen fortsetter vil vi ganske snart nå ambisjonen om å bruke 250 millioner kroner årlig på å gjøre norske boliger mer energieffektive og klimavennlige, sier Barnwell.
Etter en liten nedgang året før økte også andelen som avsluttet oljefyringen med Enovas hjelp. 1044 kvittet seg med oljekjelen mens 604 kastet ut oljekaminen. Enova skulle gjerne støttet enda flere oljeutfasinger før forbudet mot å fyre med fossil olje trer i kraft i 2020:
Kultur- og idrettsbygg skal etablere 1100 m2 solcellepaneler på tribunetakene på Bislett Stadion for å produsere strøm til eget forbruk. Det vil kunne gi en årlig produksjon på cirka 150 000 kWh/år, noe som tilsvare 15% av de årlige el-behovene med tilsvarende reduksjon i utgifter. Det forteller Oslo kommune i en pressemelding.
Som en del av Oslo kommunes satsning på miljø, blant annet gjennom energieffektivisering, så har Kultur- og idrettsbygg fått midler fra Klimafondet til å installere solcellepaneler på taket på Bislett stadion. Målet er å få på plass solcelleanlegget til Bislett Games 7. juni 2018.
– Vi er opptatt av å følge opp byrådets satsning på miljø. En måte å gjøre dette på er å få erfaring med bruk av solcellepaneler i våre anlegg, sier Eli Grimsby, administrerende direktør i Kultur og Idrettsbygg KF, i Oslo kommune.
Det valgte anlegget består av høyeffektive paneler som absorberer mest mulig sollys, og ergo produsere mest mulig strøm. Solcelle-modulene skal plasseres mellom takbjelkene på tribunetakene, og blir ikke synlige fra gateplan.
– Dette er ikke noe de besøkende vil legge merke til da solcellepanelene ikke vil være synlig fra gateplan. Samtidig er dette et anlegg for alle, som besøkes av både voksne og barn, og derfor vil vi inne på stadion installere en skjerm som vil vise hva solcelleanlegget vil produsere av strøm. Det er en fin måte å formidle et budskap om mulighetene som finnes for å spare klimaet, sier Grimsby.
Kultur- og idrettsbygg har hatt ute en åpen tilbudskonkurranse hvor syv leverandører har gitt tilbud.
– Vi er stolte over å bli valgt som leverandør på dette prosjektet, og gleder oss til å ta fatt på arbeidet. Vi takker Kultur- og idrettsbygg for tilliten og ser frem til et godt samarbeid sier Jan Erik Johansen, daglig leder i Abmas Elektro AS.
Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise og verdien på anskaffelsen er tre millioner kroner.
Veksten i installert solkraftkapasitet var i 2017 hele 59 prosent høyere enn året før – da veksten utgjorde formidable 366 prosent. De fire siste årene har installert kapasitet i Norge blitt firedoblet. Det viser rapporten «Solcellesystemer og sol i systemet» som ble lagt fram i dag.
Rapporten er utarbeidet av Multiconsult og Asplan Viak på oppdrag fra Solenergiklyngen. Rapporten inneholder en oppdatert situasjonsbeskrivelse av solbransjen i Norge.
Ifølge rapporten har den samlede solkraften i Norge nå en installert effekt på nær 45 MWp.
Det tilsvarer ca. 39 fotballbaner med solcelleareal.
– Den største veksten og lønnsomheten er på næringsbygg. Her har særlig større byggeiere som for eksempel Oslo kommune, OBOS og Asko banet vei for andre, og vist at solenergi kommer til å bli en viktig brikke i fremtidens miljøeffektive bygg. Solenergi er ikke lenger for spesielt interesserte, men en viktig del av Norges framtidige energimiks, sammen med vannkraft, sier Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen, i en pressemelding.
Prisene på solcelleanleggene har gått betydelig ned de siste årene.
– Men det er ikke bare et ønske om forutsigbare strømpriser som får folk til å velge solenergi. Mange velger sol som del av sitt samfunnsansvar. Økt etterspørsel gjør også at energiselskaper og entreprenører velger å ta sol inn i sin portefølje. På den måten kommer stadig flere virksomheter inn i verdikjeden.
Her kan du laste ned og lese hele rapporten.
Et gigantisk solcelleanlegg kan snart være en realitet på Skagerak Arena, hjemmebanen til fotballklubben Odd i Skien. Norges største batteri skal kobles til solcelleanlegget og dette gjør det mulig å utnytte overskuddsenergi fra idrettsarenaen. Det forteller Skagerak Energi i en pressemelding.
Pilotprosjektet Skagerak Energilab er et samarbeid mellom Skagerak Energi, Odds Ballklubb, og Kontorbygg AS. Enova støtter prosjektet med 14 millioner kroner.
– Når flomlysene skrus på en kampdag, tidobles strømforbruket sammenlignet med hva som er normalt. Gjennom dette prosjektet skal vi se på hvordan det er mulig å utnytte den ekstra energien vi får gjennom solcelleanlegget til å utjevne slike effekttopper, sier konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi, Kristian Norheim.
Skagerak Energi lever i utgangspunktet av å produsere og selge strøm fra egne vannkraftverk, og et anlegg med egne solpanel er således en ny tilnærming for kraftselskapet.
– Energikjeden er i endring, og det skjer innen både produksjon, lagring og distribusjon. Vi velger å se på endringene som muligheter, snarere enn mørke skyer som truer vår eksistens. Derfor jobber vi med endringene og ikke mot dem. Skagerak Energilab er et viktig prosjekt for oss, og med støtten fra Enova på plass er vi et stort skritt nærmere realisering, sier Norheim.
NVE må gi dispensasjon for at støtten fra Enova skal utøses. Styret må også gi sin endelige tilslutning før det første av de tre tusen solcellepanelene kan legges.
Strømnettet dimensjoneres normalt for de tidspunktene hvor belastningen er størst, men med smarte løsninger som bidrar til å ta ned disse såkalte effekttoppene, kan nettinvesteringene bli rimeligere.
– Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn. Det betyr en storstilt elektrifisering av samfunnet. Der ligger det store muligheter for oss som leverer grønn og fornybar energi, men også noen utfordringer. Mer bruk av strøm vil også kreve oppgraderinger av strømnettet. Da er det veldig interessant for oss å se hva vi kan oppnå gjennom alternative løsninger som dette, sier Norheim.
Ideen til solcelleanlegget var det Odds daglige leder Einar Håndlykken som fikk. Han koblet på Odds mangeårige samarbeidspartner Skagerak Energi og Kontorbygg AS, som eier deler av bygningsmassen.
– Det startet med en vill idé. Taket lå jo der. Det må kunne brukes til noe, tenkte jeg. Jeg håper dette kan inspirere andre fotballklubber, men lærdommene vil være nyttige for alle med store tak, og de som skal utvikle energisystemet vårt, sier Håndlykken.
Håndlykken har lang fartstid fra miljøbevegelsen og har blant annet vært leder i Miljøstiftelsen Zero. Miljøengasjementet har han tatt med seg inn i sin nye jobb. Siden 2013 har Odd hatt som ambisjon å være Norges mest miljøvennlige klubb og har også gjennomført en rekke andre energi- og klimatiltak.
Regningen for prosjektet deles mellom Skagerak Energi og Enova. Prosjektet har tidligere fått konseptutredningsstøtte fra Enova slik at aktørene sammen kunne se på mulighetene for og hvordan et slikt prosjekt best kunne rigges. Utredningen viste at dette ville bli et kostbart prosjekt så det var først da Enova nylig ga beskjed om at de ville støtte prosjektet med 14 millioner kroner at Skagerak Energi kunne gå videre med ideen.
– Enova skal bidra til å ta ned risikoen for de som tør å tenke nytt. Smart bruk av fornybar energi er helt avgjørende når vi skal bygge lavutslippssamfunnet. Her går energikonsernet Skagerak Energi gjennom sitt nettselskap Skagerak Nett og Odd sammen og kombinerer et stort solcelleanlegg med et stort energilager som gjør solenergien mer anvendbar. De erfaringene som høstes gjennom dette prosjektet vil være svært interessante for andre som ser på hvordan de kan nyttiggjøre seg av lokal kraftproduksjon. Med sin posisjon både i fotball-Norge og lokalmiljøet vil Odd forhåpentligvis inspirere andre til å tenke nytt og innovativt. Vi er avhengig av at slike aktører går foran på veien mot lavutslippssamfunnet, og stolt over å kunne å ta del i dette prosjektet, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad.
Les også:
– Vi skal bygge et storskala forsknings- og testanlegg for solceller og batteri
Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.
Thina Saltvedt, Seniorrådgiver Sustainable Finance i Nordea deltar på scenen, og enerWE tok en prat med henne i en pause.
– På konferansen prater de om et energisystem som skal gå mot nullutslipp. Er det troverdig?
– Ja, vi må jo i hvert fall håpe det. Det er målet. Vi har signert på Parisavtalen hvor vi må prøve å forhindre en temperaturøkning som vil ha store følger for befolkningen på jorda og naturen, så det er vi nødt til. Enten vi tror på det eller ikke.
Thina Saltvedt har jobbet med oljemarkedet i ti år som oljeanalytiker. Nå har hun en ny rolle innen grønn energi og bærekraft.
– Det er denne veien jeg ser at markedene går. Det er spennende å se den voldsomme oppblomstringen innen grønn energi, ikke minst innen sol og vind. Kostnadsfallet har vært enormt de senere årene. Snart er det jo mange prosjekter som begynner å bli konkurransedyktige uten subsidier. Da kan det virkelig ta en større plass i det store energibildet. Da vil det komme en stor vekst innen sol og vind, og dette er hva vi trenger for å redusere CO2-utslippet globalt.
– Er Statoils satsning på fornybart troverdig?
– Jeg tror virkelig Statoil mener noe med denne satsningen. Jeg tror de ønsker å gå forsiktig inn i markedene. De har ikke vært der tidligere, og ønsker å teste teknologi og kompetansen de har. De ønsker også å lære. Statoil har vært tydelige på at de skal bidra til det grønne skiftet. De ser dette som interessante markeder. Kostnadene har gått ned og profittmaringenen vil dermed begynne å gå opp. Jeg tror Statoil ser disse mulighetene fremover og de ønsker å ta en plass her ved å være tidlig ute.
enerWE tok også en prat med Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil.
– Statoil har etablert en strategi for å bygge opp fornybar energi. I 2030 forventer vi at 15-20 prosent av våre investeringer kommer til å være innen lavkarbonområdet, sier Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil, til enerWE.
Statoil bruker ordene lavkarbon-fremtid og lavkarbonløsninger om en fremtid med lavere utslipp, for eksempel ved større andel fornybar energi og løsninger som reduserer utslipp av CO2.
– Vi erkjenner at vi er en del av problemet. Derfor må vi også jobbe for å bli en del av løsningen, sa Irene Rummelhoff, EVP New Energy Solutions, Statoil fra scenen på Energy Transition.
Irene Rummelhoff understreker at Statoil er den største offshoreoperatøren i verden, og derfor var det naturlig for selskapet å gå inn i offshore vind.
– Vi har lang erfaring fra det å jobbe på dypt vann i tøffe omgivelser. Vi har også en stor forskningsavdeling. Dersom en tar med alle vindprosjektene vi er involvert i, så kan vi forsyne 5 millioner hjem med strøm. Dette er fornybar energi som vi skal jobbe mye med fremover.
Hun forteller at det er en vei å gå før all transport kan elektrifiseres.
– Et cruiseskip trenger 1000 Teslabatterier for å kunne kjøre en time. Det sier noe om utfordringene.
Thina Saltvedt forteller til enerWE at det fremover er viktig å ta hensyn til klimarisiko.
– Klimarisiko er både den fysiske risikoen. Klimaendringer påfører store kostnader. I tillegg har vi en risiko som oppstår fra det samfunnet vi har i dag og over til et grønnere samfunn. Overgangsperioden kan skape støy i markedet. Politiske beslutninger kan komme fort og uventet. Det kan gjøre at man er nødt til å ta i bruk ny grønn teknologi som medfører kostnader. Det kan også bety endringer i hvor investorer ønsker gå. Det kan være markedsendringer i seg selv. Vi ser jo at kostnadsfallet i sol og vind har kommet såpass fort at det har overrasket mange. Vi har også teknologiske endringer. Vi trenger ny teknologi for å klare dette skiftet. Og så har vi det som går på ryktet til selskapene. Det at vi som privatpersoner eller selskaper endrer sin etterspørsel, og at forbrukeratferden endrer seg. Det at vi blir mer miljøvennlige vil gjøre at vi ser et skifte i etterspørsel og behov.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
I fjor var planen å doble produksjonen og ansette 100 personer ved anlegget i Årdalstangen innerst i Sognefjorden. Nå har selskapet justert opp ambisjonene, skriver Bergens Tidende.
– Vi har sett på hva som er vårt potensial om vi tar i bruk det arealet vi har tilgjengelig. Vi snakker om en gradvis utbygging, der tredje fase innebærer produksjon i global skala med investeringer på opp mot tre milliarder kroner, sier direktør Svenn Ivar Fure. Det tredje byggetrinnet kan realiseres i 2022.
Fure mener veksten og utviklingen går så fort at det er viktig å være tidlig ute.
– Sol- og vindenergi øker for hver dag som går. Den fornybare revolusjonen som nå pågår, kan sammenlignes med de investeringene den kraftkrevende industrien opplevde på 1900-tallet på Vestlandet, sier han.
For å klare milliardinvesteringene må selskapet ut og hente mer kapital.
