Statoil og partnerne har besluttet å bygge ut gassfunnet Snefrid Nord ved Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet, det melder Statoil i en pressemelding. Snefrid Nord ble oppdaget i 2015 og inneholder omtrent 5 milliarder kubikkmeter gass.
Funnet, som etter planen skal starte produksjonen sent i 2019, blir knyttet opp til Aasta Hansteen. Myndighetene mottok derfor i dag et tillegg til plan for utbygging og drift (PUD) av Aasta Hansteen-feltet som beskriver Snefrid Nord-utbyggingen.
Norske underleverandører
Aker Solutions, som leverte havbunnsutstyr til Aasta Hansteen-utbyggingen, skal også levere havbunnsutstyr til Snefrid Nord-utbyggingen. Havbunnsrammen og sugeankeret som fester den til havbunnen skal leveres av Aker Solutions i Sandnessjøen. Kontrollkablene leveres fra Aker Solutions i Moss.
Subsea 7 er også leverandør til Aasta Hansteen, og skal nå levere rør og ekspansjonsrørssløyfer (spools), samt utføre alle installasjoner på havbunnen under utbyggingen av Snefrid Norrd.
Alle kontrakter tildeles under forutsetning av at tillegg til PUD for Aasta Hansteen godkjennes av myndighetene.
– Det er gledelig å se at Snefrid Nord gir ringvirkninger og aktivitet på Helgelandskysten, sier Torolf Christensen, prosjektdirektør for Snefrid Nord og Aasta Hansteen.
Prislapp på 1,2 milliarder
Snefrid Nord ble funnet i 2015, og bygges ut med én brønn som knyttes opp til Aasta Hansteen-plattformen via Luva-brønnrammen seks kilometer unna. På platå vil Snefrid Nord produsere om lag fire millioner kubikkmeter gass per dag og planlagt produksjonstid er 5-6 år.
De totale investeringene for Snefrid Nord-utbyggingen er på om lag 1,2 milliarder kroner.
– Aasta Hansteen er strategisk viktig utbygging fordi plattformen og rørledningen Polarled åpner et nytt område i Norskehavet for gasseksport til Europa. Prosjektene etablerer også ny infrastruktur, som vil skape muligheter for fremtidige feltutviklinger i området. Det er Snefrid Nord et godt eksempel på, sier Siri Espedal Kindem, direktør for utvikling og produksjon nord.
Statoil eier som operatør 51 prosent av Snefrid. Wintershall, OMV og ConocoPhillips eier henholdsvis 24, 15 og 10 prosent.
Martin Linge-feltet forsinkes som følge av den nylige dødsulykken ved Samsung Heavy Industries-verftet i Sør-Korea i mai måned, det melder Total i en pressemelding. Alt arbeid på verftet ble som et krav til etterforskningen nedstengt i flere dager etter ulykken. Martin Linge skulle startet produksjon i 2018, men oppstart forsinkes nå til 2019 fordi det ikke er mulig å frakte plattformmodulene til Norge i tide, innen denne sommeren. Total melder at modul-leveransen nå utsettes neste år.
-Vi er dypt berørt av ulykken som inntraff på vårt verft, første mai. Våre tanker går først og fremst til familier og kollegaer av ofre som mistetlivet eller ble skadet. Total har innsatt et team av eksperter for å bidra til den pågående etterforskningen for å identifisere årsaker til ulykken og implementere nødvendige forebyggende tiltak for å forhindre slike ulykker i fremtiden.Vi tilbyr nå psykologisk støtte til våre arbeidere og går over lekser vi har lært før produksjonen gjenopptas, sier Arnaud Breuillac, lete- og produksjonsdirektør i Total.
Kranulykke tok seks liv, fikk varsel om kranrelatert avvik måneder tidligere
Leksene som skal læres vil forhåpentligvis i fremtiden innebære større evne til utbedring av påviste feil og mangler. Seks arbeidere omkom og 25 ble skadd under ulykken. Ulykken inntraff da to kraner kolliderte ved verftet, noe som medførte at en 60 meter lang og 32 tonn tung del av den ene kranen ble revet av og landet på arbeidernes pauseområde nedenfor. Hendelsen fant sted under byggingen av oljeplattformen til Martin Linge-prosjektet, 1. mai, 2017. Allerede 17-20 januar førte Petroleumstilsynet (Ptil) tilsyn med verftet i Sør-Korea, og påpekte allerede her ett alvorlig avvik, tilknyttet tilrettelegging for offshorekran. Ptil avdekket under et videre tilsyn i mars at plattformen støvet ned på verftet, samt at teknisk utstyr ble utsatt for støv og vann.
Les Ptils rapport fra tilsyn med Martin Linge-bygging i Sør-Korea her.
Om Martin Linge
Martin Linge, som er et olje- og gassfelt nær grensen til britisk sektor i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Havdybden i området er om lag 115 meter. Feltet er driftet med elektrisitet fra land, og skal bestå av en fast plattform, samt et flytende lagrings- og lasteskip (FSO). På feltet skal det benyttes en mobil oppjekkbar rigg til å bore produksjonsbrønnene.
Total er hovedoperatør på feltet med en eierandel på 51 prosent. Petoro og Statoil er medoperatører og eier henholdsvis 30 og 19 prosent.
I dag vil Transocean Spitsbergen begynne på sin første brønn.
Statoil melder oppstart av sine leteboringer på britisk sokkel. I dag vil Transocean Spitsbergen, en halvt nedsenkbar rigg, begynne på den første brønnen.
Leteboringene vil teste tre forskjellige muligheter på britisk sokkel. Eventuelle funn vil på sikt bane vei for nye utbyggingsprosjekter på britisk sokkel, det annonseres i en pressemelding.
Boringen av den første brønnen, Mariner Segment 9, er forventet å vare i ca. 2-3 måneder og skal øke omfanget av Mariner-feltet.
Etter å ha fullført den første brønnen, planlagt til å ta mellom 15 og 25 dager, vil riggen seile til Jock Scott, et prospekt i marginen av Viking Graben som det har blitt lett lite i. Denne brønnen er forventet å fullføres på 20-40 dager.
Den siste brønnen i kampanjen vil være Verbier-brønnen i Moray Firth området. Denne brønnen er det forventet at det vil ta 30-70 dager å fullføre.
To dager etter produksjonsstart, måtte plattformens ansatte tilbringe kvelden ved livbåtene.
To dager etter at Statoil startet produksjonen på Gina Krog-feltet 30. juni, måtte de ansatte om bord møte ved livbåtene på grunn av en kondensatlekkasje, det melder NTB. Plattformen ba om assistanse søndag kveld etter at gassdetektorene hadde fanget opp en lekkasje, melder NRK. De omtrent 600 ansatte som var om bord, måtte mønstre ved livbåtene, klare til å evakuere.
Det skal ha dreid seg om en mindre lekkasje av kondensat, også kalt lett olje, og den var under kontroll etter 20 sekunder. Evakueringen ble derfor kansellert, og det var ikke behov for hjelp fra Hovedredningssentralen.
Det er Statoil som er operatør på Gina Krog-feltet. Selskapet opplyser at produksjonen på feltet var stengt av da lekkasjen skjedde.
– Selve hendelsen var udramatisk med tanke på at det var snakk om en halv desiliter lett olje. Men når det blir utslag på detektoren og alarmen går, så er det bare én instruks som gjelder, og det er å mønstre ved livbåtstasjonene, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil.
Statoil har gått gjennom systemene på plattformen, og produksjonen er nå tilbake i full drift.
Vi tok en prat med pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen, for å være på den sikre siden.
Et storslått syn møtte lokalbefolkningen i Stord da de ble vitne til en flere-hundre meters lang gul metallstruktur som lå og duppet i vannflaten. Heldigvis var det ikke den futuristiske versjonen av Lochness-monsteret som forsøkte å krabbe seg i land, det var bare Statoil som var i gang med sitt nyeste prosjekt.
Aasta Hansteen-skroget skal forvandles til plattform
Statoil satte nylig i gang prosessen med å løfte Aasta Hansteen-skroget midt i fjorden like utenfor Stord. Vi tok en prat med pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen for å høre hva som var i gjære.
– Ja, det er et fantastisk syn, men det er altså kun plattformunderstellet til Aasta Hansteen – eller skroget – som vi nå jobber med på Stord. Plattformdekket ankommer senere og skal sammenstilles med skroget på Stord i løpet av høsten. Aasta Hansteen-plattformen gjør det mulig for oss å produsere og eksportere gass fra Haklang og Snefrid Sør-funnene i Norskehavet. Gassen eksporteres til det europeiske markedet gjennom Polarled-rørledningen.
Hvorfor heves Aasta Hansteen-skroget?
-Aasta Hansteen-skroget bygges og transporteres liggende. I går tauet vi skroget til Klosterfjorden utenfor Stord, og startet prosessen med å snu det i stående stilling. Vi har nå fylt den nederste tanken i skroget med vann og skroget ligger da med en helning på 26 grader. Nå skal vi pumpe inn totalt 50 000 kubikkmeter vann, altså 50 millioner liter vann, inn i skroget, slik at det retter seg opp i stående stilling. Deretter tauer vi skroget inn til Digernessundet.
Hva er planen for Aasta Hansteen-plattformen videre?
– Når skroget er ferdig ballastert og fortøyd i Digernessundet, skal Kværner utføre en del arbeid på skroget på oppdrag fra Statoils leverandør for de marine operasjonene: Technip. Kværner skal eksempelvis teste at utstyr som er installert liggende også fungerer i stående stilling, samtidig som det gjøres forbedringer som ikke kan utføres når plattformen er i liggende posisjon. Senere skal vi sammenstille Aasta Hansteen-skroget og plattformdekket som nå ferdigstilles i Sør-Korea.
Hva er teknikken som brukes for å løfte skroget?
– Skrog-løftingen startet vi med i går, og løftingen skjer ved at skroget blir fylt med vann. Aasta Hansteen-skroget er et såkalt Spar-understell, og dette er standard metodikk for å snu denne typen plattformunderstell. Aasta Hansteen Spar er det første av denne type konsept på norsk sokkel, og vil være verdens største Spar-plattform.
Tiltrekker skroghevingen seg mye oppmerksomhet fra lokalmiljøet?
– Skroget er 200 meter langt og har en diameter på 50 meter. Det er klart at en slik storslagen struktur vekker oppsikt i lokalmiljøet. Akkurat nå har Statoil stor aktivitet på Stord generelt. På Kværner Stord bygger vi nemlig boligplattformen til Johan Sverdrup, samtidig som vi pusser opp Njord-plattformen for 20 nye år i produksjon. Pilotparken til Hywind er også under ferdigstillelse og snart ankommer de første rørledningene til Johan Sverdrup til Stord-basen.
*Gassproduksjonen fra Aasta Hansteen skal starte sent i 2018. Alle bilder i saken er tatt av Espen Rønnevik for Statoil.
Les mer om Aasta Hansteen-prosjektet på Statoils hjemmeside her.
I midten av april startet Aasta Hansteen-skroget turen fra Huyndai-verftet i Sør-Korea, der det er bygget.
Fakta
Aasta Hansteen-feltet skal driftast av Statoil frå Harstad, men gassen skal førast i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen setjast i drift i siste kvartal i 2018.
Dei utvinnbare ressursane er berekna til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass.
Om eit drygt år skal understell og plattformdekk og alt som høyrer til, vera installert og klar til å henta gass opp frå om lag 1300 meters djupn langt ute i Norskehavet. Botninstallasjonane er alt på plass.
Aasta Hansteen-feltet ligg i eit vêrutsett område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det krev difor installasjonar som ligg stabilt sjølv i det aller hardaste vêret ein kan tenkja seg.
Aasta Hansteen-plattforma er ein såkalla Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankra til havbotnen). Han blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verda.
Understellet ble fraktet på løftefartøyet Dockwise Vanguard, og to måneder senere var det framme i Sunnhordland. I dag ble skroget flyttet av løftefartøyet og flyter nå på egenhånd i Digernessundet.
Her kommer Aasta Hansteen på verdas største tunglasteskip
Neste steg er å snu understellet til stående posisjon.
– Vi drar rett og slett ut proppen i den nederste tanken, softtanken, og fyller denne med vann. Denne «proppen» er rigget med wire og blir dratt ut av en taubåt, forklarer Stig-Arne Witsø, prosjektleder for skroget på Aasta Hansteen, i en pressemelding.
Dermed vippes skroget og 50 millioner liter vann pumpes inn i tankene. Etter dette vil 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen være under vann.
De neste månedene skal det utføres flere tester før plattformdekket skal plasseres på understellet i høst. Plattformen skal etter planen være i drift på Aasta Hansteen-feltet mot slutten av 2018.
Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Mandag offentliggjorde operatør Statoil at forsyningbase og helikopterbase tilknyttet feltet skal ligge i Hammerfest.
Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber
– Dette befester vår posisjon som forsyningsbase for oljevirksomheten i Barentshavet, sier administrerende direktør Ketil Holmgren ved oljebasen Polarbase i Hammerfest.
Ifølge Statoil vil forsyningsbasen i Hammerfest gi mellom 30 og 45 årsverk. Holmgren tror effekten kan bli enda større.
Fakta
Polarbase
Forsyningsbase for oljevirksomheten i Barentshavet
Ligger i Rypefjord, fire kilometer utenfor Hammerfest sentrum
150 personer har sin arbeidsplass der
– Samlet sett tror jeg anslagene kan være litt beskjedne. Dette vil være positivt for hele leverandørindustrien her. Det blir mer å gjøre for alle, og det vil være mer stabil aktivitet enn vi har hatt til nå, sier han.
Når kritisk størrelse
Aller viktigst mener imidlertid Holmgren det er at volumet etter hvert begynner å bli så stort at det vil bli lønnsomt å etablere et subseamiljø i Hammerfest.
– Med Johan Castberg-utbyggingen tror jeg vi vil nå en kritisk masse som gjør at det vil lønne seg å etablere et slikt miljø her istedenfor å gjøre arbeidet lenger sør. Det vil kunne generere et betydelig antall arbeidsplasser, sier Holmgren.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Polarbase har opplevd sterk vekst etter at Statoil besluttet å bygge ut Snøhvit-funnet i 2001. Før den avgjørelsen var baseområdet 50 mål stort og ti personer jobbet der. I dag er området på 520 mål, og det er allerede satt av plass til å utvide mer.
150 personer har sin arbeidsplass der – en tredjedel ansatt i Polarbase AS og resten i andre selskaper, som Statoil og Eni.
Polarbase. Foto: Fredrik Refvem.
Inntektene falt
I 2016 bedriften for 187,3 millioner kroner. Det var en nedgang på drøyt 26 millioner kroner sammenlignet med året før, noe som ifølge Holmgren skyldtes at 2015 ga ekstraordinært høy aktivitet i forbindelse med Goliat-utbyggingen.
– I år ender vi trolig på nivå med fjoråret. Også neste år vil vi ha ganske stabil drift, sier Homgren.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Effektene fra Johan Castberg vil først komme fra 2019, når utbyggingen etter planen skal settes i gang.
Holmgren har ikke nøyaktige tall for hva Castberg vil bety økonomisk for Polarbase, men basert på erfaringene fra dagens virksomhet anslår han inntekter på 20 til 30 millioner kroner i et normalår.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Til tross for gode utsikter for basevirksomheten, var han mandag også skuffet over at Statoil velger å legge driftskontoret for Castberg-feltet til Harstad.
– Med tanke på at aktiviteten skjer i Barentshavet, er det skuffende at feltet ikke skal opereres herfra. Det er et signal som betyr noe framtiden, sier han.
– Uakseptabelt
Marianne Sivertsen Næss.
Varaordfører Marianne Sivertsen Næss legger ikke skjul på at hun er svært skuffet over Statoils avgjørelse.
– Vi mener det er uakseptabelt at et felt rett utenfor Hammerfest ikke skal blir driftet herfra. Vi går glipp av viktige kompetansearbeidsplasser, sier hun.
Bitter strid om Statoil-jobber i nord
Samtidig gleder hun seg over at de andre funksjonene legges til Hammerfest.
– Det er selvsagt positivt. Det vil også føre med seg arbeidsplasser og gjøre leverandørmiljøet vårt mer robust. Det er veldig bra at feltet nærmer seg realisering, sier Sivertsen Næss.
Siden 2013 er antall direkte sysselsatte i olje- og gassnæringen redusert med over 20 prosent, tilsvarende nesten 50.000 sysselsatte, som følge av kostnadskutt og effektivisering i selskapene, skriver Aftenbladet.
Nå er oljearbeidernes lønns- og arbeidsforhold truet, mener Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil.
– Vi tror det kommer forsøk på å knuse tariffavtalene, sier han.
Statoils makt
Statoil er operatør for 40 plattformer på 30 felt på norsk sokkel, som omfatter Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – og ansvarlig for nærmere 70 prosent av all produksjon av olje og gass på norsk sokkel.
Ifølge Teige går den daglige driften på olje- og gassfeltene sin gang, men med en lavere bemanning.
– De oppgavene man trenger ekstra hjelp til, driftsstøtte, småprosjekter og revisjonsstanser, kan en «shoppe» i markedet. Så når Aker Solutions og Aibel med flere kommer ned i knestående, så tar de jobben. Spørsmålet er til hvilken pris og marginer, sier Teige.
– Når folk er sultne nok, må de jobbe. De trenger penger til familien og livsopphold. Folk ringer selv å tilby seg å jobbe, sier Teige.
– Beintøft
Oljearbeidere som er sagt opp og innleid igjen lever fra hånd til munn.
– De blir som leilendinger å regne, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Det er nok beintøft for mange oljearbeidere, spesielt de som er sagt opp og så innleid igjen. De lever fra hånd til munn. De får ikke lån og kan ikke ta verv som tillitsvalgte. De blir som leilendinger å regne, sier Furre.
Oljearbeidernes rettigheter er klart svekker de siste tre årene, mener Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Korte kontrakter, harde kostnadskutt og tøffe, kontinuerlige omstillinger gjør noe med folk, sier Furre.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo).
Statoil kunngjorde i dag sin beslutning under Underwater Technology Conference (UTC) som startet i Bergen i går. Sysla er til stede på konferansen, og fra talerstolen fortalte selskapets prosjektdirektør Torger Rød, hvilket alternativ oljegiganten har falt ned på.
– Vi har bestemt oss for konseptvalg, sier prosjektdirektøren.
Statoil har sammen med partnerne i Troll dermed valgt undervannsutbygging som knyttes opp til Troll A-plattformen som konsept for Troll fase 3.
Saken oppdateres!
Drives med kraft fra land
Undervannskonseptet innebærer bygging av undervannsbrønnrammer, boring av produksjonsbrønner, legging av en 36 tommers rørledning og installasjon av en ny prosessmodul på Troll A-plattformen. Utbyggingen drives med kraft fra land.
Direktør for prosjektutvikling Statoil, Torger Rød UTC 2017 Foto: Chris Ronald Hermansen
?I arbeidet med gigantfeltets neste fase har flere alternativer vært vurdert. Et av disse innebar en flytende produksjonsplattform, et annet involverte en undervannsutbygging på Troll Vest.
Statoil og partnerne i Troll-lisensen har imidlertid kommet fram til at en undervannsutbygging er den beste løsningen. Dette begrunnes med at den utnytter ledig kapasitet i eksisterende infrastruktur på en måte som man anser som kostnadseffektiv.
Forventer beslutning i år
Selskapet jobber nå videre mot en beslutning om videreføring (DG2) senere i år.
Det ble i fjor kjent at Statoil skulle i gang med en tredje utbyggingsfase av Troll til minst ti milliarder kroner.
Fakta
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Statoil/Bergens Tidende
Det har siden knyttet seg stor spenning til hvilket av de aktuelle alternativene selskapet ville falle ned på. Selskapet valgte å offentliggjøre sin beslutning under årets UTC, hvor flere hundre aktører fra subsea-næringen er samlet.
Tidligere i dag ble det også kjent at Statoils planer for utbygging og drift av Njord og Bauge i Norskehavet er godkjent av myndighetene.
Gigant-feltet lever videre
Grovt sett kan man dele inn Troll-reservoaret i to deler. Den østlige delen har bestått av store mengder gass, mens den vestlige har bestått av både olje og gass.
Første fase i utbyttingen av Troll-feltet gjaldt gass fra de østlige områdene. Den andre fasen gjaldt oljen i vest, som produseres via plattformene Troll B og Troll C.
Den tredje fasen, som Statoil nå har gjort konseptvalg for, handler om å hente ut gass fra den vestlige delen av feltet.
Troll-feltet er det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Så langt har det blitt produsert 1,6 milliarder fat olje fra feltet. Alene, dekker feltet syv prosent av Europas daglige gassbehov.
Troll A-plattformen, med sine 472 meter, er den høyeste menneskeskapte konstruksjonen som noen gang er flyttet. Transporten fra Stavanger endte på feltet, 63 kilometer vest for Bergen, den 17. mai 1995.
Troll A Foto: Harald Pettersen/Statoil
Han er kommet til at statens samlede nettoinntekter blir 133 milliarder kroner over hele utvinningens levetid. Oljefondet får dermed 4 milliarder kroner mer i avkastning hvert år. Dette tilsvarer drøyt 750 kroner ekstra per innbygger, sier han til Aftenposten.
– Hvis en i tillegg tar hensyn til miljøeffekter, klimaeffekter og indirekte virkninger i norsk næringsliv, er det slett ikke opplagt at oljevirksomheten i disse områdene er lønnsomt for samfunnet, mener Mohn.
Han peker på at verdiene i oljevirksomheten i nord fra næringens side ofte blir illustrert med det største tallet, nemlig salgsverdien av oljen og gassen.
– Men dette tallet sier lite om lønnsomheten og hva nordmenn flest får igjen i form av varig økt pengebruk på statsbudsjettet, sier Mohn.
Nå er han professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Mohn viser til at Oljedirektoratets forventninger til ressurser i det såkalte LoVeSe- området og en oljepris på 60 dollar per fat gir en samlet salgsverdi av ressursene på i overkant av 500 milliarder kroner.
Men kostnadene ved leting og utvinning må trekkes fra, oljeselskapene skal ha sin fortjeneste og inntekter og utgifter på ulike tidspunkter må regnes om til dagens verdi.
– Samfunnet og Finansdepartementet vil sitte igjen med mye mindre enn salgsverdien av oljen og gassen, sier Mohn.
