Kategoriarkiv: Statoil

Grønt lys for Statoils navnebytte

Arbeiderpartiet og Senterpartiet får bare støtte fra Rødt når Stortinget torsdag behandler forslaget om å utsette Statoils navnebytte til Equinor. I midten av mars ble det kjent at Statoil ønsker å bytte navn til Equinor. Saken kommer opp på selskapets ordinære generalforsamling 15. mai. Senterpartiets Marit Arnstad og Arbeiderpartiets Espen Barth Eide foreslo at navnebyttet burde utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget». Slik blir det ikke. Ingen av de øvrige partiene i energi- og miljøkomiteen slutter opp om kravet fra de to partiene. I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen vises det dessuten til minimal interesse rundt høringen som ble avholdt om saken. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) var alene om å møte fram. – Flertallet merket seg at ingen andre aktører så det nødvendig å delta på høringen, står det i innstillingen. Ap og Sp kan imidlertid vente seg støtte fra Rødt, som på gruppemøtet onsdag sluttet opp om forslaget. (©NTB)

Tina Bru hardt ut mot Statoils kvinneandel

Høyres Tina Bru reagerer på at Statoil kun har tre kvinner i en ledelse med elleve personer. Vi er opptatt av å øke kvinneandelen, svarer selskapet. – Å tilstrebe å få et mangfold i ledelsen for det som er Norges største selskap, og som på mange måter er denne bransjen i Norge, er viktig om man mener alvor med de ordene man alltid kaster rundt seg om at man trenger flere kvinner, flere unge og mangfold og bla bla bla. Da må man vise det i praksis, sier Bru til Dagens Næringsliv. Hun er andre nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og leder av Høyres kvinneforum. Pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil peker på at selskapet opprettholder andelen kvinner i toppledelsen. – Det er et mål for oss å øke mangfoldet i selskapet på alle ledernivå. Det gjelder kvinneandel, nasjonalitet og utdannelsesbakgrunn og på andre områder, sier han. – Vi mener vi har gjort de rette utnevnelsene. Men vi er opptatt av å øke kvinneandelen og mangfoldet, legger han til. Bru sier hun er blant dem som mener at Stortinget og politikerne ikke skal blande seg inn. – Dette er et vennligsinnet råd, men jeg reagerer på en manglende evne til å gjøre det de sier de vil og vil være, sier hun. (©NTB) Les også: Kun tre kvinner i Statoils nye konsernledelse

Gassplattformen Aasta Hansteen forankret i Norskehavet

Etter elleve dager med slep og en uke med ankring er den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen endelig på plass i et gassfelt 320 kilometer vest for Bodø. Fem av verdens kraftigste slepebåter har vært med på å dra Aasta Hansteen drøye 500 nautiske mil i det som ifølge Syslaer det mest omfattende slepeoperasjonen som er gjort i Norge siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. 23. april, nøyaktig elleve dager etter at slepebåtene dro fra Stord, var plattformen på plass. Fortsatt gjensto imidlertid det omfattende arbeidet med å ankre den opp. Mandag, nøyaktig en uke senere, er plattformen festet med 17 anker og over 40.000 meter med ankerliner på 1.300 meters dyp. Med det er den godt nok forankret til å stå imot en hundreårsstorm. Helge Hagen, prosjektleder for marine og subsea i Statoil, er overrasket over hvor effektivt de drøyt 250 ansatte som har vært involvert i prosessen har jobbet så langt. – Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra. Det er en fremragende innsats som er gjort både av vårt team, Subsea 7 som har koordinert operasjonen og leverandørene. Det er fint å se at forberedelsene vi har gjort har vært riktige, sier Hagen. Operasjonen er imidlertid ikke helt ferdig, og Hagen vil ikke feire på forhånd. – Jeg er hele tiden opptatt av å si at operasjonen er veldig vellykket så langt. Alt kan snu seg i løpet av en brøkdel av et sekund. Gjør vi en feil og en person blir skadd, faller alt i grus, sier han. (©NTB)

Statoil selger seg ut av Alba-feltet på britisk sokkel

Statoil forteller på sin hjemmeside at de selger sin partneropererte andel på 17 prosent Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Alba er et oljefelt på britisk side, sentralt i Nordsjøen, hvor Statoil ble partner i 1995. Chevron er operatør på feltet, som hittil har produsert 420 millioner fat olje. Statoils egenproduksjon i 2017 var på om lag 2300 fat olje per dag. – Med denne transaksjonen fokuserer vi ytterligere på vår kjernevirksomhet, i henhold til vår strategi om høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Vi har opparbeidet oss en bred energiportefølje i Storbritannia, med olje- og gassvirksomhet på sokkelen og havvindprosjekter, et aktivt leteprogram på britisk sokkel, og sikker gassforsyning, sier Hedda Felin, direktør for Statoils offshore-virksomhet i Storbritannia og Irland. Salget betyr ikke at Statoil går helt ut av feltet. Som en del av avtalen vil Statoil beholde sin andel av fjerningsansvaret for dagens infrastruktur på feltet, mens Verus Petroleum vil overta fjerningsansvaret for eventuell ny infrastruktur. Statoil har totalt 450 ansatte i Storbritannia, og de vil fortsatt være tilstede på britisk sokkel. Selskapet er operatør for oljefeltet Mariner, og Utgard-feltet som krysser grensen mellom Norge og Storbritannia. Der starter produksjonen neste år. Statoil fortsetter også å lete på britisk sokkel, og skal bore tre brønner i en letekampanje i 2018.

Har begynt å legge 280 km langt oljerør til Johan Sverdrup-feltet

Statoil forteller på sin hjemmeside at arbeidet med å legge det 280 kilometer lange oljerøret til Johan Sverdrup-feltet ble påbegynt i slutten av forrige uke. Når den 36 tommer tykke rørledningen er ferdig og Johan Sverdup-feltet produserer for fullt, vil hele 660.000 fat olje strømme inn til Mongstad hver eneste dag. – Castorone setter nå i gang rørleggingen ut Fensfjorden fra Mongstad. Fartøyet skal legge til sammen 36.000 rørlengder – over 400 km med rør – til olje og gassrørledningene på Johan Sverdrup. Dersom alt går som planlagt vil oljerørledningen nå ut til Johan Sverdrup feltet i juli, sier Geir Bjaanes, ansvarlig for subsea, strøm og rørledninger i Johan Sverdrup-prosjektet. Oljerøret legges gjennom Fjensfjorden, og det har bidratt med 1,2 milliarder kroner i besparelser. Totalt har kostnadene med Johan Sverdrup-feltet blitt redusert med hele 35 milliarder kroner siden utbyggingsplanene ble godkjent av norske myndigheter. – Vi har planlagt rørleggingsoperasjonen i flere år sammen med Saipem. Allikevel er vi alle bevisst på størrelsen på oppgaven vi har foran oss, med flere måneder ute i havet med betydelige installasjonsoperasjoner før vi når fram til Johan Sverdrup-feltet. Så nå består jobben i å følge de grundige planene vi har lagt og opprettholde høyt fokus på HMS underveis, sier Lars Trodal, prosjektleder for eksportrør i Johan Sverdrup-prosjektet. Når røret er ferdig blir det Norges største rørledning. Total lengde blir på 440 kilometer, hvorav 283 kilometer oljerør og 153 kilometer gassrør. Tilsammen veier det 230.000 tonn, og det tilsvarer vekten av 33 Eiffeltårn.

– Statoil bør bedømmes på hvor stor andel av investeringene som går i fornybar energi og nullutslipp

På enerWE Communications Conference som ble arrangert hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo holdt Anders Bjartnes fra Norski klimastiftelse et innlegg om hvordan de hadde jobbet for å sette sine saker på samfunnsagendaen. Etter foredraget tok enerWE en prat med Bjartnes om hva han tenkte om Statoil og deres overgang fra å være et rent olje- og gasselskap til å bli energiselskapet Equinor. – Det har skjedd veldig mye med Statoil de siste årene. En kjempestor endring i måten å tenke fra 2012-utgaven av Helge Lund til Eldar Sætre, sier Bjartnes. Han er begeistret for det som har skjedd, men mener at jobben ikke er gjort og at vi fortsatt må se an hvor langt Statoil egentlig vil gå. Han tenker spesielt på hvor de gjør sine investeringer. – Det Statoil bør bedømmes på over tid er på hvor stor andel av investeringene som går i retning av fornybar energi og nullutslipp og hvor stor andel som går til olje og gass, sier Bjartnes. Statoil har tidligere sagt at de ser for seg omtrent 15 prosent av investeringene i fornybare energikilder, men at de i lang lang tid fremover fortsatt primært vil være et olje- og gasselskap. Det synes Bjartnes at ikke er ambisiøst nok. – Jeg synes det er altfor dafft, sier Bjartnes.

– Han peker seg ut som Statoils neste konsernsjef

Fredag morgen meldte Statoil om flere forandringer i konsernledelsen. Endringene i toppen av statsoljeselskapet, som snart heter Equinor, skal iverksettes i løpet av sommeren og tidlig høst. Fakta Etter endringene ser konsernledelsen i Statoil slik ut: Eldar Sætre, konsernsjef. Lars Christian Bacher, konserndirektør for finans og økonomi (CFO). Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge (UPN). Torgrim Reitan, konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI). Margareth Øvrum, konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil (DPB). Irene Rummelhoff, konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP). Tim Dodson, konserndirektør for Leting (EXP). Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD). Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye energiløsninger (NES). Al Cook, konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB). Jannicke Nilsson, konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO). Juridisk direktør Hans Henrik Klouman, direktør for Mennesker og ledelse Magne Hovden og kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærum fortsetter i sine roller og deltar i konsernledelsens arbeid og møter. Blant de tillitsvalgte kom det ikke overraskende at det blir gjort omrokeringer. – Egentlig hadde jeg trodd det skulle skje tidligere, sier Bjørn Asle Teige, som er konserntillitsvalgt i selskapet. Bred erfaring Teige mener endringene gir en pekepinn på hvem som er først i køen til å overta som toppsjef når Eldar Sætre (62) en dag trer til side. – Lars Christian Bacher peker seg med dette ut som den sterkeste kandidaten til å ta over som konsernsjef, mener han. Det aller siste Statoil-kvartalet ble godt Bacher (54) har jobbet i Statoil siden 1991 og ble fredag utnevnt til ny finansdirektør. I dag er han konserndirektør for virksomheten i utlandet, en stilling han har hatt siden 2012. – Han har bred erfaring fra ulike deler av selskapet. Han har vært på plattform og kjenner den daglige driften, han har hatt områdeansvar på norsk sokkel og har nå også fått betydelig internasjonal ballast, sier Teige, som peker på at Eldar Sætre også var finansdirektør i flere år. Teige peker på at man gjennom omrokeringer får testet ut potensielle kandidater for jobben som toppsjef. – På den måten finner man ut om personen duger eller må ta et steg ned senere, sier han. Bjørn Asle Teige. FOTO: Fredrik Refvem Etterlyser yngre kandidater Teige peker på Torgrim Reitan (49) som en annen mulig konsernsjef i framtiden. Også Reitan har tidligere vært finansdirektør, før han i 2015 ble USA-sjef. Nå skal han ta over som konserndirektør for utlandet etter nettopp Lars Christian Bacher. – I hvilken grad er de ansatte opptatt av rokeringer i toppledelsen? Fakta Tre personer trer nå ut av konsernledelsen i Statoil. Det er konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) John Knight – noe som er varslet tidligere. Også finansdirektør Hans Jakob Hegge og Jens Økland trer ut av toppledelsen. Hegge blir landsjef i USA mens Økland blir direktør for forretningsutvikling i Nye energiløsninger (NES). – Vi som er hovedtillitsvalgte, forholder oss til disse personene i det daglige, så for oss betyr det noe hvem som har posisjonene. Lenger ute i organisasjonen tror jeg ikke det betyr så mye, men det er jo noe alle legger merke til, sier Teige. Han er stort sett fornøyd med endringene som ble gjort fredag, men har én ting å utsette. – Jeg skulle gjerne sett at det kom opp noen helt nye, yngre fjes, som kunne prøvd seg i toppstillingene. Det tror jeg hadde vært en god idé. Torgrim Reitan på talerstolen under Statoils kapitalmarkedsdag i London. Foto: Jon Ingemundsen Reitan den neste? Også oljeanalytiker Teodor Sveen Nilsen Sparebank 1 Markets tror Statoil forbereder tronskiftet. – Statoil vil ikke gjøre den samme feilen som sist, da de ikke hadde den neste konsernsjefen klar etter at Helge Lund sluttet. Derfor tror jeg dagens endringer i konsernledelsen skal forberede neste toppsjef, og jeg tror Torgrim Reitan er mannen, sier Nilsen. Nå tjener Statoil endelig penger i USA Ifølge Nilsen, som følger Statoil svært tett, har Statoil vært flinke til å rotere i ledergruppen. Flyttingen av folk er ganske omfattende denne gangen. – Det andre som peker seg ut er jo Brasil. Vi visste fra før at Statoil satser sterkt på Brasil, og nå bekreftes det når det blir et eget forretningsområde, sier Sveen Nilsen. Markedet reagerte lite på nyheten fra Statoil fredag, og aksjekursen sto praktisk talt stille. Sætre: «Styrker oss» – Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre i pressemeldingen fra selskapet.

Ny finansdirektør i Statoil

Statoil gjør en rekke endringer i konsernledelsen og selskapets struktur. Lars Christian Bacher overtar som konserndirektør for økonomi og finans. Bacher har vært konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI) og overtar etter Hans Jakob Hegge, som på sin side blir direktør for Statoils globale landbaserte ukonvensjonelle virksomhet. Statoil opplyser at de mange endringene selskapet nå gjennomfører – både i ledelsen og i selskapsstrukturen, skjer for å sikre fornyelse og bredere erfaring i ledelsen, samt for å ytterligere styrke tilveksten av lederkandidater i selskapet. Alle endringene planlegges å tre i kraft mellom 1. mai og 15. oktober. – Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre. Nytt forretningsområde i Brasil Torgrim Reitan, som i dag er konserndirektør for Utvikling og produksjon USA – det såkalte DPUSA, blir konserndirektør for et omstrukturert DPI, som også vil omfatte virksomheten som i dag er organisert i DPUSA. Samtidig blir dagens konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD), Margareth Øvrum, ny konserndirektør for det nye forretningsområdet for virksomheten i Brasil – Utvikling og produksjon Brasil (DPB). – Brasil er et nytt kjerneområde for Statoil, med lovende olje- og gassområder og en betydelig ressursbase, og vi etablerer derfor Brasil som et eget forretningsområde. Dette gir oss anledningen til å følge opp Brasil enda tettere i en viktig oppbyggingsfase, sier Sætre. Nye fjes i konsernledelsen Konserndirektøren for Nye energiløsninger (NES), Irene Rummelhoff, etterfølger nå Jens Økland som konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering. Økland blir på sin side direktør for forretningsutvikling i NES. Anders Opedal trer inn i konsernledelsen og går fra nåværende stilling som landsjef og direktør i Brasil for å etterfølge Øvrum som konserndirektør for TPD. Direktøren for anskaffelser i TPD, Pål Eitrheim, overtar på sin side etter Rummelhoff som konserndirektør for NES, og blir dermed medlem av konsernledelsen. Direktøren for driftsteknologi og partneropererte lisenser i DPI, Al Cook, etterfølger John Knight som konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) i konsernledelsen. Cook har tidligere besluttet at han ikke forlenger sin kontrakt med Statoil og trer ut av konsernledelsen 1. mai. (©NTB) Les også: Kun tre kvinner i Statoils nye konsernledelse

Statoil kan få ekstraskatt på 4 milliarder kroner

Statoil har fått varsel fra norske skattemyndigheter om at selskapet kan få en ekstra skatteregning på opp mot 500 millioner dollar. I en fotnote til Statoils resultat for første kvartal opplyser selskapet at det 28. februar i år mottok en avviksmelding fra norske skattemyndigheter. Statoil og skattemyndighetene strides om hvor mye av kostnadene til forskning og utvikling som skal regnskapsføres under skattereglene for offshorevirksomheten. Selskapet opplyser at det maksimalt kan dreie seg om 500 millioner dollar, eller snaut 4 milliarder kroner. Ekstraregningen kommer i tillegg til en annen skattekrangel Statoil har med norske myndigheter, skriver Dagens Næringsliv. Fra før er det kjent at både Statoil og Statkraft har fått varsel fra Skattekontoret for storbedrifter om at de vil bli ilagt en skatteskjerpelse ettersom selskapene i flere år har spart flere milliarder kroner i skatt i Belgia. Begge selskapene har ifølge avisen betalt lite i skatt av sine overskudd i Belgia, der begge selskapene har opprettet internbanker. Ved hjelp av disse bankene har de to største statskontrollerte energiselskapene flyttet ut store deler av sin egenkapital og dermed kuttet skatteregningen med milliardbeløp, skrev Dagens Næringsliv i mars. Mens Statkraft har oppgitt i sitt siste resultatregnskap at det foreløpige varselet er på 4 milliarder kroner for årene 2008 til 2014, oppgir ikke Statoil noe beløp i sin omtale av forhåndsvarselet om skattesmell for årene 2012 til 2014. (©NTB) Les også: Statoil har allerede betalt 23,3 milliarder kroner i skatt

Statoil har allerede betalt 23,3 milliarder kroner i skatt

I dag har Statoil lagt frem resultatet for årets første kvartal, og det er gode tall. Som omtalt i en tidligere artikkel i dag leverte selskapet et resultat etter skatt på 1,5 milliarder kroner. Det er hele 1,1 milliarder kroner mer enn på samme tid i fjor. Resultatet etter skatt er kanskje det mest interessant for aksjonærene i Statoil, og den norske staten eier da også 70,21 prosent av aksjene direkte (67%) og gjennom Folketrygdfondet (3,21%). Statoils verdiskaping for Norge stopper likevel ikke med det. Selskapet betaler også skatt, og gjennom den norske ordningen med selskapsskatt og særskatt på petroleum blir det fort snakk om enorme beløp. Når Statoil nå rapporterte et resultat etter skatt på 1,5 milliarder dollar, så er det med utgangspunkt i et driftsresultat på hele 4,4 milliarder dollar. I løpet av årets første kvartal betalte Statoil hele 2.940 millioner dollar i skatt.Med dagens dollarkurs på 7,92 kroner tilsvarer det 23,3 milliarder norske kroner. For å sette det i perspektiv så har Statoil allerede betalt mer i skatt enn det Norge på et helt år bruker på ting som: Politi og påtalemyndighet (20 milliarder) Barnetrygd og kontantstøtte (16,8 milliarder) Jordbruksavtalen (15,1 milliarder) Og fortsatt gjenstår tre fjerdedeler av året.